Likestillingen i Europa går sakte

15.oktober lanserte Det europeiske instituttet for likestilling (EIGE) 2019-utgaven av Gender Equality Index. Indeksen måler utvikling på likestillingsfeltet i EU og viser hvor det er behov for forbedringer i EUs medlemsland.

-  EU sett under ett beveger seg mot likestilling, men utviklingen går sakte og er ujevn. I enkelte land går det dessverre også feil vei, sier Joachim Nilsen Frislid, råd for ikke-diskriminering, forbrukere og familie- og oppvekstpolitikk ved Norges delegasjon til EU.

Ifølge indeksen har EU samlet sett en likestillingsscore på 67.4 av 100 mulige poeng, der 100 tilsvarer full likestilling. Dette er 5.4 poeng bedre enn i 2005, og bare ett poeng bedre enn ved forrige indeks fra 2017.

Indeksen omfatter områder som arbeidsliv, økonomi, kunnskap, tid, makt, helse og vold mot kvinner.

Mest likestilling i nordiske land

Likestillingsindeksen omfatter ikke Norge, men blant EUs medlemsland kommer våre naboer best ut. Sverige scorer høyest av EU-landene med 83.6 poeng, etterfulgt av Danmark med 77.5 poeng.

Mens Portugal, Estland og Kroatia går mest fram i årets indeks, går Polen, Litauen og Nederland mest tilbake. Åtte land som tidligere lå over gjennomsnittet i EU går tilbake på indeksen, og åtte land som har ligget under snittet fra før faller ytterligere tilbake.

- Norsk likestilling og ikke-diskrimineringspolitikk er blant Europas mest progressive og ambisiøse. Vi jobber for å påvirke EU så godt vi kan på dette området. Ett eksempel er at Norge gjennom EØS-midlene jobber for å øke bevisstheten i flere EU-land om hvor viktig det er å bekjempe vold mot kvinner, sier Frislid.

Ubetalt arbeid faller på kvinner

Likestillingsindeksen viser at de største utfordringene i EU er kjønnsdelt yrkesliv, kjønnsroller knyttet til omsorgsoppgaver og kjønnsbaserte forskjeller i lønn og pensjon.

Et annet funn er at innsatsen for å ta vare på miljøet er kjønnsdelt, fremhever Frislid: 

- Tallene viser at i europeiske familier tar kvinner mer ansvar for praktiske ting som resirkulering og søppelsortering enn menn. Dette er ett eksempel blant mange på at byrden for ikke-betalt arbeid i større grad hviler på kvinner enn menn. 

På den positive siden øker likestilling blant beslutningstagere raskere enn på andre områder, selv om man er langt unna full likestilling på dette området. Ifølge EIGE har denne utviklingen klar sammenheng med at flere land har innført lovgivning om kjønnsrepresentasjon i bedrifter og offentlige organer.

I juni 2019 fastsatte EU et nytt direktiv om balanse mellom arbeids- og familieliv, «Work-Life Balance», som også skal gjennomføres i Norge. Direktivet har som formål å fremme likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet ved å gjøre det enklere å kombinere arbeid og familieliv.

Prioritet for ny Europakommisjon

Påtroppende president for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, er tidenes første kvinne i dette vervet. Hun har satt opp likestilling og ikke-diskriminering blant hovedprioritetene i sitt politiske program. Det er også for første gang opprettet en egen kommisærportefølje for likestilling, og kjønnsbalanse er et uttalt kriterium for sammensettingen av den nye kommisjonen.

Den påtroppende kommisjonen skal utarbeide en EU-strategi for likestilling for de neste fem årene.

- Sett med norske øyne er det positivt at den påtroppende Europakommisjonen ønsker å sette likestilling og ikke-diskriminering høyt på dagsorden. Der har Kommisjonen også sterk støtte i Europaparlamentet. Men det blir spennende å følge med på hvor langt medlemslandene er villige til å strekke seg, for uten dem er det vanskelig for EU å komme nærmere full likestilling, sier Frislid.