Historisk arkiv

Vedlegg II Tekniske forskrifter,...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

KOM(97) 0276 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om typegodkjenning av busser og turvogner mht. stabilitet og sikkerhet

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget er særdirektiv nr. 52 til rådsdirektiv 70/156/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 1, s. 3). Forslaget inneholder bl.a. bestemmelser om innvendig utforming av busser, karosseristyrke, stabilitetskrav, forskrifter for toetasjes busser, krav til adkomst for funksjonshemmede (annex VII skal gjelde for kl. 1 buss) , styrkekrav til innfesting av rullestol og typegodkjenning av busser. Størstedelen av forslaget gjelder busser med mer enn 22 sitteplasser.

Merknader

Forslaget vil føre til økt sikkerhet i busser. Det vil også medføre økte kostnader ettersom det blir krav om veltetest. Videre er det i Europaparlamentet enighet om at krav om innstigningsforhold for funksjonshemmede skal gjøres obligatorisk for klasse 1 busser (bybusser). Administrativt vil det måtte gjøres noen få endringer i kjøretøyforskriftenes kapittel 8.

Status

Europaparlamentet har avgitt andre uttalelse i tråd med Rådets felles holdning.

KOM(00) 0815 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 91/671/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning vedrørende obligatorisk bruk av bilbelte i kjøretøyer under 3,5 tonn

Sammendrag av innholdet

Forslaget gjelder obligatorisk bruk av bilbelter og barnesikringsutstyr i biler. I forhold til rådsdirektiv 91/671/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 205 ), utvides virkeområdet til å gjelde alle biler av gruppe M og N for bruk på vei, med minst fire hjul og med høyeste konstruksjonshastighet over 25 km/h. I slike biler skal fører og passasjerer bruke bilbelter der slike finnes. Krav til bruk av barnesikringsutstyr skjerpes ved at barn under 12 år i M1- og N1-biler skal bruke godkjent barnesikringsutstyr, at barn under 3 år ikke skal transportertes i M1-biler, bortsett fra i drosjer, hvis disse ikke er utstyrt med passende barnesikringsutstyr, og at barn ikke skal transporteres i bakovervendt barnesete i forsete i bil med virksom (ikke utkoblet) kollisjonspute. I det opprinnelige forslaget var grensen for krav til bruk av barnesikringsutstyr satt til 12 år eller 36 kg, i komitébehandling er dette senere endret til 12 år eller 150 cm.

Merknader

Forslagets hensikt er øket sikkerhet for barn og voksne i biler, og innebærer ubetydelige økonomiske konsekvenser. Direktivet innføres i Norge ved endring av Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

OTA 43/Secr.1 Forslag til kommisjonsdirektiv om tilpasning til den tekniske utviklingen av rådsdirektiv 76/114/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om lovfestede kjennemerker og preging på motorvogner og deres tilhengere og om oppdatering av rådsdirektiv 70/156/EØF

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 76/114/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100(191-92), bind 1 s. 567). Direktivet er et særdirektiv til typegodkjenningsdirektiv 70/156/EØF, som også er er en del av EØS-avtalen (jf. Særdirektiv vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind1 s.3) og inneholder krav til utforming og plassering av fabrikasjonsplaten når det gjelder understellsnummer og tekniske tillatte vekter. Forslaget utvider kravet om merking til å omfatte lengde, bredde og avstand fra forkant (bakkant når det gjelder tilhengere) til sentralt tilhengerfeste. Dimensjoner kan angis sammen med vekt eller på egen plate. Forslaget er en følge av at rådsdirektiv 96/53/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 24/97 av 30. april 1997), som angir tillatte bruksvekter og dimensjoner på veg, krever at kjøretøyene i tillegg til de tillatte bruksvektene, også skal være merket med dimensjonene.

Forslaget utvider grunndirektivet (70/156/EØF) til å bli komplett med opplegg for EF-godkjenning, godkjenningsformular, informasjonsformular mv. Unntaket for kjøretøyer i offentlig tjeneste foreslåes fjernet. Forslaget inneholder også en oppdatering av grunndirektivet når det gjelder henvisning til rådsdirektiv 76/114/EØF. Rådsdirektiv 76/114/EØF er et "kan"-direktiv, hvilket innebærer at ordningen med typegodkjenning er frivillig.

Merknader

I kjøretøyforskriftens §6-4 er det ikke krav om at teknisk tillatte vekter skal være angitt på kjøretøyet. Kjøretøyforskriften er nå oppdatert på dette. Som følge av innføring av maksimale dimensjoner etter Rådsdirektiv 96/53/EF, er kravet om merking av dimensjonene allerede innført i tillegg til de tillatte bruksvektene

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen

Kapittel IX Måleinstrumenter

KOM(00) 0566 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om måleinstrumenter

Sammendrag av innholdet

Forslaget harmoniserer de tekniske kravene til elleve ulike instrumentkategorier. Forslaget regulerer kun de tekniske kravene som skal stilles til ulike instrumenter når det er innført krav om godkjennings-/kontrollordninger for den aktuelle instrumenttypen, dvs. i de tilfeller der medlemslandene har bestemmelser om lovbestemt kontroll. Forslaget innebærer dermed ikke påbud om at det skal stilles krav til slike instrumenter og i tilfelle til hvilke bruksområder.

Merknader

Endringer i lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt er trolig ikke nødvendig basert på direktivforslaget, unntatt med hensyn til enkelte henvisninger til det nye direktivet. Videre er endring i forskrift om justering trolig heller ikke nødvendig, med mindre det vurderes å oppheve enkelte av de unntakene som i dag er gjort fra justerplikten. Forslaget inneholder også krav til to instrumenttyper som i dag ikke omfattes av lov om mål og vekt, nemlig pustegassanalysator for alkohol og gassanalyse av eksosutslipp. Politiets materielltjeneste og Vegdirektoratet er her fagansvarlige, og disse må vurdere om det er nødvendig med endringer i deres regelverk. Forslaget antas ikke å få spesielle administrative eller økonomiske konsekvenser.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 0568 Europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 80/232 for så vidt angår verdiskalaen for nominelle vektmengder for kaffe- og sikoriekstrakter

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer endringer i rådsdirektiv 80/232/EØF om nominelle mengder og rominnhold tillatt for visse ferdigpakkede produkter (jf. Særskilt vedlegg 2 til st.prp. nr. 100 (1991-92) bind 2 s. 1200) ved at det foreslås obligatoriske vektmengder for ferdigpakninger av kaffe- og sikoriekstrakter. De foreslåtte reglene om obligatoriske nominelle vektmengder for ferdigpakninger av kaffe- og sikoriekstrakter har tidligere vært en del av direktiv 77/436 /EØF om kaffe- og sikoriekstrakter. I forbindelse med en omskriving av dette direktivet i 1999 (99/4/EF) ble bestemmelsene om obligatoriske nominelle vektmengder for ferdigpakninger av kaffe- og sikoriekstrakter ikke tatt med i det nye direktivet om kaffe- og sikoriekstrakter. Det ble i stedet forutsatt at disse reglene skulle foreslås tatt inn i rådsdirektiv 80/232/EØF som nå foreslått.

Merknader

Endringene i direktivet må implementeres i forskrift av 8. juni 1995 nr. 553 om obligatoriske vekt- og volumstørrelser for visse produkter. Dette får ingen substansielle konsekvenser da man kun viderefører den rettstilstand som var gjeldende før 13. september 2000.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Parlamentet.

Kapittel XII Næringsmidler

KOM(95) 0722 Forslag til rådsdirektiv om visse typer sukker beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet om visse typer sukker, rådsdirektiv 73/437/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om visse typer sukker beregnet på konsum, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4 s. 125). EUs regelverk skal generelt gjelde for produktene, særlig reglene om merking, fargestoffer og andre tilsetningsstoffer, ekstraksjonsløsningsmidler og analysemetoder. Det er ingen vesentlige endringer i innhold, bortsett fra at det ikke lenger kreves angivelse av nettovekt på pakninger på under 50 gr. Produktdefinisjoner og analysemetoder er tatt ut av direktivet, og inntatt som eget vedlegg.

Merknader

Dersom forslaget blir vedtatt, må forskrift om sukker og lignende produkter av 20. desember 1993 endres ved at kravet om angivelse av nettovekt på pakninger på under 50 gr. vil måtte fjernes.

Forslaget har vært sendt på høring, og ble behandlet i høringsmøte med bransjen 4. oktober 1996. Det framkom da ingen spesielle kommentarer.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(95) 0722 Forslag til rådsdirektiv om honning

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet om honning, rådsdirektiv 74/409/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 154). EUs regelverk skal generelt gjelde for produktene, særlig reglene om merking, kontaminanter og analysemetoder. Produktdefinisjoner, beskrivelser og bestemmelser om sammensetning er tatt ut av direktivet og inntatt som eget vedlegg.

Merknader

Forskrift om honning 20. desember 1993 nr. 1371, hjemlet i landbrukskvalitetsloven, jf EØS-avtalens vedlegg 2 del 12 nr. 9 (Rådsdirektivdir 74/409/EØF), vil måtte endres.

Forslaget har vært sendt på høring, og ble behandlet i høringsmøte med bransjen 4. oktober 1996. Det framkom da ingen spesielle kommentarer

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(95) 0722 Forslag til rådsdirektiv om fruktjuice og enkelte lignende produkter beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet om fruktjuice og lignende produkter, rådsdirektiv 93/77/EF om fruktjuice og lignende produkter for konsum og kommisjonsdirektiv 93/45/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 4A s. 166). EUs regelverk skal generelt gjelde for produktene, særlig reglene om merking, tilsetningsstoffer, søtstoffer og fargestoffer. Dette innebærer at de tre tilsetningsstoff-direktivene (94/35/EF, 94/36/EF og 95/2/EF), som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitébeslutning 105/2001 av 26. oktober 2001), vil få anvendelse også for fruktjuice o.l. Det er fortsatt opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme om vitamintilsetting skal være tillatt, men dersom et produkt er tillatt med vitamintilsetting i et land, skal det kunne omsettes i hele EØS-området. Produktdefinisjoner og bestemmelser vedr. tillatte tilsetningsstoffer og bearbeidingsprosesser er tatt ut av direktivet, og inntatt som eget vedlegg.

Merknader

Forslaget vil kreve en endring i forskriften om fruktjuice og lignende produkter av 20. desember 1993 nr. 1371.

Fri omsetning av produkter med vitamintilsetning er i strid med norsk praksis mht. berikede produkter.

Forslaget har vært sendt til høring, og ble behandlet i høringsmøte med bransjen 4. oktober 1996. Det framkom da ingen spesielle kommentarer.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet

KOM(95) 0722 Forslag til rådsdirektiv om visse typer helt eller delvis inndampet konservert melk beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet rådsdirektiv 76/118/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om visse typer helt eller delvis inndampet konservert melk beregnet på konsum, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 181). Forslaget innebærer ingen endringer mht. krav til de produktene som omfattes av direktivet. Det angir varebetegnelser som de enkelte medlemsstater kan bruke på spesielle melkeprodukter på sitt territorium. Forslaget tillater hvert enkelt land å ha nasjonale bestemmelser om vitamintilsetting i melkeprodukter, men dersom et produkt er tillatt med vitamintilsetting i et land, skal det kunne omsettes i hele EØS-området.

Merknader

Den gjeldende norske forskriften av 20. desember 1993 nr. 1376 om konservert, helt eller delvis dehydrert melk, stemmer i stor grad overens med direktivforslaget. Det vil derfor eventuelt kun være behov for små justeringer i teksten.

Fri omsetning av produkter med vitamintilsetting er i strid med norsk praksis mht. berikede produkter.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(95) 0722 Forslag til rådsdirektiv om syltetøy, fruktgelé, marmelade og kastanjepuré beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet, rådsdirektiv 79/693/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om syltetøy, fruktgelé, marmelade og kastanjepuré beregnet på konsum, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 296). EUs regelverk skal generelt gjelde for produktene, særlig reglene om merking, tilsetningsstoffer, søtstoffer og fargestoffer. Dette innebærer at de tre tilsetningsstoffdirektivene (94/35/EF, 94/36/EF og 95/2/EF), som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitébeslutning 105/2001 av 26. oktober 2001) vil bli gjort gjeldende også for disse produktene. Produktbeskrivelser og produktdefinisjoner, samt bestemmelser om behandling av råvarene er tatt ut av direktivet og inntatt som eget vedlegg.

Merknader

Forslaget vil medføre behov for endring i forskrift om syltetøy og lignende produkter av 20. desember 1993 nr. 1370.

Forslaget har vært sendt til høring, og ble behandlet i høringsmøte med bransjen 4. oktober 1996. Det framkom ingen spesielle kommentarer.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(99) 0339 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 79/112/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklame for næringsmidler beregnet på salg til den endelige forbruker

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 79/112/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 272). I henhold til direktivets art. 6 nr. 3 skal det innen fire år fastsettes regler for angivelse av ingredienser og eventuelt av alkoholinnhold for drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol. I rådsdirektiv 86/197/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 287), fastsettes det at faktisk alkoholinnhold uttrykt i volumprosent skal angis for drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol. I forslaget foreslås regler for angivelse av ingredienser i slike drikkevarer. Reglene skal fastsettes i perioden 1. juli 1998 - 1. juli 2001.

Merknader

Alkoholholdige drikkevarer som utelukkende ble solgt via Vinmonopolet, var unntatt fra den første merkeforskriften som ble vedtatt i Norge i 1975, og det ble gitt en generell dispensasjon for øl. Unntakene ble opphevet ved endringen av merkeforskriften i 1986. Økt import, økende antall importører og til dels helt nye produkttyper tilsier imidlertid at det er behov for lett tilgjengelige opplysninger om produktenes sammensetning. Merkeforskriften vil eventuelt måtte endres.

Direktivet gir kun retningslinjer til myndighetene. Disse skal ikke implementeres i noen forskrift.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(00) 0222 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv for tilsetning av næringsstoffer til næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Forslaget omfatter tilsetning av vitaminer og mineraler til næringsmidler. I hovedsak gjelder dette gjenoppretting ("restoration"), dvs tilbakeføring av næringsstoffer som har gått tapt under produksjonsprosessen, tilsetning av vitaminer og mineraler til erstatningsprodukter slik at disse blir ernæringsmessig ekvivalente med matvarene de er ment å erstatte, og berikning, som i forslaget er definert som tilsetning av vitaminer og mineraler til næringsmidler.

Det er foreslått innføring av maksimumsgrenser for tilsetning. Det er foreslått at det minst skal tilsettes i de mengder som er angitt som referanseverdier i forskrift 21. desember 1993 nr. 1386 om deklarasjon av næringsinnhold, Vedlegg 1.

Faktisk fastsettelse av maksimums- og minimumsgrenser skal gjøres i henhold til prosedyrer beskrevet i forslagets artikkel 10, som innebærer at dette legges til Kommisjonen. Det er foreslått en uttømmende positivliste for hvilke vitaminer/ mineraler og forbindelser av disse som kan benyttes ved tilsetning.

Forslaget omfatter ikke næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, dvs barnemat, slankeprodukter etc.

Den faste komité for næringsmidler skal konsulteres før vedtakelse av bestemmelser som kan ha helsemessige konsekvenser.

Merknader

Generell forskrift 8. juli 1983 nr 1252 for produksjon og frambud av næringsmidler § 10 pkt 2 vil måtte endres ved en gjennomføring av direktivet. Implementering av direktivet krever at det utarbeides en ny nasjonal forskrift for beriking. Lovendringer anses ikke for påkrevet.

I Norge er det i dag bare tillatt å tilsette vitaminer og mineraler til næringsmidler etter særskilt tillatelse fra SNT. Eksisterende praksis er i samsvar med FNs matvarestandardiseringsorgan Codex Alimentarius standard. Når det gjelder å vurdere hvilke næringsstoffer det kan bli mangel på i befolkningen eller i grupper av befolkningen, støtter SNT seg til vurderinger fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF).

Forslag til nasjonal forskrift som kodifiserer eksisterende praksis ligger til vedtakelse i Sosial- og helsedepartementet.

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert forslaget til rettsakt og har følgende kommentarer:

Forslaget, slik det fremstår, innebærer at det vil kunne bli flere berikede produkter på det norske markedet. For høyt inntak av vitaminer og mineraler kan representere en helserisiko. Den vitenskapelige kunnskapen omkring positive og negative helsemessige effekter av vitaminer og mineraler er i utvikling. Metoder for å fange opp potensielle negative helsemessige effekter fra vitaminer og mineraler er begrensede. I Norge har man i dag valgt et høyt beskyttelsesnivå med bakgrunn i den oppfatning at føre-var-prinsippet bør komme til anvendelse når det gjelder regulering av berikning.

I henhold til forslag til direktiv skal det fastsettes maksimumsgrenser for tilsetning basert på såkalt "upper safe levels" for en rekke av de ulike vitaminene og mineralene. Per i dag finnes ingen enighet internasjonalt om metode for fastsettelse av "upper safe levels" for vitaminer og mineraler. Forslag til direktiv gir heller ingen beskrivelse av om maksimumsgrenser skal fastsettes per energienhet eller per vektenhet. Det er derfor ikke mulig å si, ut fra tilgjengelige opplysninger, hvilke konsekvenser en slik regulering vil ha. Generelt kan sies at en tilsetning som tar utgangspunkt i anbefalt inntak for næringsstoffer vil gi et mer balansert inntak av næringsstoffer, og gi mindre risiko for negative helseeffekter.

Berikning inngår som et virkemiddel i norsk ernæringspolitikk for å opprettholde god ernæringsstatus i befolkningen. Norske myndigheter er av den oppfatning at berikning bare bør tillates for å rette opp en dokumentert mangel i befolkningen eller grupper av befolkningen, jfr Kelloggssaken som omhandler berikning av frokostcerealier som ble behandlet i EFTA domstolen i april 2001.

Det må videre tas stilling til hvorledes Norge skal forholde seg til art. 7 og bestemmelsene om forhåndsgodkjenning av merking.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(00) 0716 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning som fastsetter prinsippene for en næringsmiddellov, etablering av en europeisk matmyndighet og krav i matvarelovgivning.

Sammendrag av innholdet

Forslaget til forordning fastsetter prinsipper for en ny europeisk matlov, kravene i denne og foreslår å opprette en egen matmyndighet i Europa, European Food Agency (EFA).

Med matlov menes alle lover, forordninger og administrative provisjoner som regulerer næringsmidler generelt og mattrygghet spesielt i EU. Matloven er ment å dekke alle stadier av næringsmiddel- og fôrproduksjonen.

I tillegg er hensynet til kontroll og tilsyn med næringsmidler ivaretatt.

Forslaget legger også ned prinsipper for opprettelsen av en europeisk matmyndighet og vitenskaplige råd og komiteer under denne.

Merknader

EFTA/EØS-landene overleverte i mars 2001 kommentarer til ovennevnte forslag. I kommentarene ble det lagt spesiell vekt på ønsket om og nødvendigheten av EFTA-deltakelse i styringsgrupper og komiteer under EFA.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Parlamentet.

KOM(01) 0425 Forslag til råds- og parlamentsforordning om genmodifisert næringsmidler og fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Forslaget skal danne grunnlag for å sikre et høyt beskyttelsesnivå for menneskers liv og helse, dyrehelse, dyrevelferd, miljø og forbrukerinteresser i forhold til genmodifisert mat og genmodifiserte fôrvarer. Det skal samtidig sikre en velfungerende handel innen EU. For å oppnå disse målene inneholder forslaget retningslinjer og prosedyrer for vurdering, godkjenning og overvåking av genmodifisert mat og fôrvarer, samt regler for merking.

Forordningens virkeområde omfatter alle typer næringsmidler og fôrvarer. Bestemmelsene omfatter også tilsetningsstoffer til næringsmidler og fôr / fôrvarer produsert fra GMO. Fôrvarer har ikke tidligere vært omfattet av lovgivningen på GMO-området.

Forslaget utvider de nåværende merkebestemmelsene på mat til å omfatte all genmodifisert mat uavhengig av om man kan finne DNA eller proteiner i varen. Det er også foreslått at de samme prinsippene skal gjelde for fôrvarer. Alle produkter som skal godkjennes skal med dette også merkes. Intensjonen med merkeforslagene er å gi harmoniserte og forståelige krav og regler for merking av genmodifisert mat og fôrvarer.

Produkter som kan tenkes å brukes som både mat og fôr skal vurderes og godkjennes til begge bruksområder. European Food Authority (EFA) skal gjennomføre risikovurderinger ved bruk som både fôr og mat.

Den første godkjenningen skal gis for 10 år. Godkjenningen kan fornyes dersom ny søknad sendes inn innen 1 år før godkjenningen utløper. En godkjenning forutsetter at ny kunnskap skal deles med EFA når den måtte foreligge . Allerede eksisterende godkjenninger etter direktiv 90/220/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 12, s. 425), opprettholdes dersom man innen 6 måneder etter ikrafttredelse av dette forslaget sender inn spesifisert tilleggsdokumentasjon. Godkjente produkter skal føres opp i et register over genmodifisert mat og fôrvarer.

En nedre grenseverdi for utilsiktet innblanding av GMO er foreslått til 1 %. Under denne grenseverdien vil merkebestemmelsene være unntatt. Grensen gjelder også for GMO som ikke er godkjent i EU.

Merknader

Norge har per dato ikke innlemmet noe av EUs regelverk om genmodifisert næringsmidler . Norsk posisjon i forhold til dette regelverket (Novel Foods-forordningen med tilhørende rettsakter, se omtale under vedtatte rettsakter) må avklares politisk.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XVII Miljøvern

KOM(96) 0191 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om merking av emballasje

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 94/62/EF (emballasjedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning 67/95 av 22. november 1995), forutsetter i art. 8 nr. 1 at det innføres et system for merking av emballasje. Forslaget tar sikte på å innføre symboler for hhv. ombruks-emballasje og emballasje som kan gjenvinnes. I tillegg inneholder forslaget regler om bruken av symbolene. Kommisjonen har valgt å innføre to helt nye symboler for å unngå konflikt med etablerte systemer. Forslaget tar sikte på frivillig merking, men andre tilsvarende symboler vil ikke være tillatt.

Merknader

Det finnes ikke norske lover eller forskrifter som direkte angir merking av emballasje. Imidlertid finnes det en rekke frivillige merkingssystemer i markedet. Det pågår også internasjonalt et arbeid for utvikling av merkingssystemer. Gjennomføring av et direktiv iht. det foreliggende forslaget vil kreve forskriftsregulering.

Innføringen av merkesystemet vil få økonomiske konsekvenser for produsenter av emballasje. Det må også påregnes visse økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene. Det vurderes som positivt for både forbrukere og produsenter at det blir et felles merkesystem for alle EØS-landene.

Forslagets moderdirektiv (emballasjedirektivet 94/62/EF) ble diskutert med de mest berørte departementer, samt LO og NHO. Berørte instansers synspunkter vil bli innhentet i den videre behandling av forslaget om merking av emballasje.

Status

Forslaget har vært til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Europaparlamentet har besluttet å utsette forslaget inntil videre for å se dette i sammenheng med andre merkeordninger.

KOM(00) 0468 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om vurdering og styring av ekstern støy

Sammendrag av innholdet

Forslaget til direktiv fra Kommisjonen av 26. juli 2000 har som formål å fastlegge en felles EU-ramme for vurdering og styring av støyeksponering fra utendørskilder ("eksterne kilder"). Det fokuseres spesielt på støy fra vei, jernbane, sivile flyplasser og industri. Støyen vurderes i forhold til boligområder, inkludert parker, skoler, sykehus og lignende. Direktivforslaget fastsetter ingen felles støymål som skal oppnås i denne fasen. Forslaget innebærer en harmonisering av måleenheter og vurderingsmetoder for den eksterne støyen. Opplysninger om støyeksponering skal sammenstilles i støykart, og det skal utarbeides handlingsplaner for å redusere støyen og skjerme stille områder. Støyopplysningene skal stilles til rådighet for offentligheten og skal danne grunnlaget for fastsettelse av eventuelle senere EU-mål og -tiltak for å redusere støyen og støyplagen.

Direktivforslaget er foreslått hjemlet i art. 175 paragraf 1 i Romatraktaten. Det legges opp til at direktivet skal følge medbestemmelsesprosedyrene i forhold til Parlamentet og Rådet. Kommisjonen foreslår 30. juni 2003 som implementeringsfrist for direktivet. De første støykartene med opplysninger er foreslått innsendt til EU innen 1. januar 2005.

Merknader

Direktivforslaget setter krav til de nasjonale metodene for støymåling og støyberegning, og til måleenhetene som skal benyttes. Dette vil være forholdsvis enkelt å etterkomme for Norges del. De foreslåtte rapporteringskravene er imidlertid relativt omfattende, og vil innebære økt behov for kartleggings- og rapporteringsressurser. Blant annet vil det være nødvendig med kartlegging ved lavere støynivåer enn det som er vanlig for en del støykilder i dag.

Direktivet vil ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning utover noe økte ressurser til å oppfylle kravene om kartlegging, informasjon og rapportering.

Direktivforslaget er blitt sendt på høring. De fleste av høringsinstansene er rimelig positive til direktivforslaget. Flere av høringsinstansene har imidlertid faglige synspunkter og innspill knyttet til implementering av direktivet, samordning med dagens norske regelverk og videreutvikling av dette. Det pekes også på behovet på å videreutvikle dagens kartleggingsmetoder.

Status

Direktivforslaget har vært til annengangsbehandling i Europaparlamentet, som avga sin uttalelse 3. oktober 2001. Denne siste parlamentsuttalelsen er blitt behandlet i Kommisjonen og saken skal opp i Rådet før jul.

Europaparlamentet fastholder i stor grad sine uttalelser fra førstegangsbehandlingen. EP ønsker å høyne ambisjonsnivået i direktivet og foreslår bl.a. å stramme inn tidsfrister og å utarbeide datterdirektiver for alle støyemisjoner. EP ønsker felles støygrenser rundt flyplasser og felles EU-grenseverdier for støyutslippene fra "commercial vehicles", jernbane, motorsykler og fly.

Rådet behandlet direktivforslaget og Europaparlamentes første uttalelse på rådsmøtet 18-19. desember 2000. Felles holdning ble formelt vedtatt 7. juni 2001. Rådets felles holdning imøtekom da i liten grad Parlamentets konkrete forslag om et høyere ambisjonsnivå og strammere tidsfrister. Rådet skal behandle saken igjen før jul og det forventes at direktivet vil bli vedtatt i løpet av vinteren 2001/2002.

Kapittel XIX Generelle bestemmelser innen området tekniske handelshindringer

KOM(93) 0472 Forslag til rådsdirektiv om edle metaller

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget omfatter gjenstander av edle metaller som gull, sølv, platina, og palladium. Forslaget går i hovedsak ut på å skille mellom varer fremstilt under tredjeparts overvåkning og varer stemplet av produsenten.

Direktivforslaget tillater følgende finheter:

For gull: 375, 585, 750, 916 og 999

For sølv: 800, 925 og 999

For platina: 850, 900, 950 og 999

For palladium: 500, 950 og 999

Merknader

Lov om Guld-, Sølv- og Platinavarers Finhed og Stempling m.v. av 6. juni 1891 har regler om stempling av slike varer som omfattes av direktivforslaget. I henhold til loven er det opprettet en Edelmetallkontroll. I henhold til forskrift om hvordan finheten av varer av edelt metall skal bestemmes, om bruk av loddemetall, om stempling m.v., om varer pålagt edelt metall tillates følgende finhetsstandarder påstemplet:

Gull: 750 og 585

Sølv: 925 og 830

Platina: 950

Et eventuelt direktiv om gjenstander av edle metaller i tråd med forslaget vil medføre endringer i ovennevnte lov med tilhørende forskrifter. Fra norsk side har en arbeidet for at finhetsstandarden på 830 for sølv skal medtas på listen. Finhetsstandarden på 830 for sølvvarer benyttes i dag på norske sølvvarer som f. eks. bunadssølv og bestikk, og er således en del av norsk tradisjon og kultur.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og ble sist drøftet i desember 1998 uten ny utvikling. Saken forventes heller ikke tatt opp igjen under det belgiske formannskapet.

Kapittel XXIV Maskiner

KOM(00) 0899 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om maskiner og om endring av direktiv 95/16/EF

Sammendrag av innholdet

Direktivet vil medføre opphevelse av det någjeldende maskindirektiv 98/37/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning 94/99 av 16. juli 1999). Den vesentlige endringen som foreslås er at byggeplassheiser inntas i maskindirektivet. Dette innebærer ikke store materielle endringer, men en strukturell forandring når det gjelder reglenes tilgjengelighet.

Merknader

Direktivet vil kreve endringer i den norske maskinforskriften.

Status

Direktivet er til behandling i Parlamentet og Rådet, og felles holdning er ventet i november d.å.

Kapittel XXXI Lystfartøyer

KOM(00) 0639 Forslag til endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 94/25/EF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om lystfartøyer

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/25/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 44/94 av 15. desember 1994). Direktivet stiller krav til konstruksjon, produksjon, import og omsetning av fritidsfartøyer med skroglengde fra 2,5 til 24 meter samt deler. Bestemmelsene skal sikre at fritidsfartøyer konstrueres, produseres og monteres slik at skade på helse og miljø forebygges.

Forslaget til endringsdirektiv introduserer krav til avgassutslipp og støy fra motorer ment til fremdrift av fartøy opp til 24 meter, med enkelte unntak. Kravene omfatter kun motorer som blir montert etter at overgangsperioden i endringsdirektivet er utløpt.

Motorprodusenten skal være ansvarlig for å påse at produktene oppfyller kravene til avgassutslipp, mens både båtbygger og motorprodusent skal være ansvarlig for å påse at kravene til støy overholdes.

Merknader

Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, vil det nødvendiggjøre endringer i forskrift om produksjon og omsetning mv. av fritidsfartøy av 14. juni 1996 nr. 580, hjemlet i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) av 11. juni 1976 nr. 79. Norge har i dag ingen regler der det stilles krav til avgassutslipp fra motorer i fritidsfartøyer. For støykrav finnes i gjeldende forskrift forbud mot motorer uten effektiv lyddemping, mens direktivforslaget vil innebære mer omfattende regler om støy fra slike motorer. Norge har liten produksjon av fremdriftsmotorer til fritidsflåten. Motorer som bygges eller settes sammen i Norge, brukes for det meste i yrkesbåter og livbåter. Forslaget vil derfor ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser i Norge.

Status

Forslaget har vært til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.