Vedlegg II Tekniske forskrifter,...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Underside |

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

301 L 0027 Kommisjonsdirektiv 2001/27/EF av 10. april 2001 om tilpasning til den tekniske utviklingen av rådsdirektiv 88/77/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende gasser og partikler fra motorer med kompresjonstenning til fremdrift av kjøretøy og emisjon av forurensende luftarter fra kjøretøymotorer med styrt tenning, som benytter naturgass eller LPG som drivstoff

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/27/EF endrer rådsdirektiv 88/77/EØF, som gir avgasskrav for motorer i biler over 3500 kg, og som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 1133). Direktiv 88/77/EØF er et av særdirektivene under typegodkjenningsdirektivet 70/156/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 3. Siste store endring var ved direktiv 1999/96/EF, som innførte nye avgasskravnivå A og B (kalt Euro 3 og 4).

Direktivet inneholder fire endringer:

For det første innføres egne statistiske kriterier for gassmotorer som gyldigheten bedømmes ut fra. Dette gjelder frem til 1. oktober 2005, og faller sammen med Euro-4’s ikrafttreden for typegodkjenning. For det andre innføres skjerpede bestemmelser i forbindelse med "cycle bypass". Dette blir innført for å prøve å unngå godkjenning av motorer som ble konstruert for å tilfredsstille kravene under typegodkjenning for så å bruke et annet styringsprogram under normal kjøring for å optimalisere forbruket, noe som dessverre skjer på bekostning av NOx-utslipp. For det tredje er direktivet tilpasset prøving av motorer for drift på etanol. For det fjerde er referanseprøvegassene for både naturgass og LPG endret.

Merknader

Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) av 4. oktober 1994 kap. 25, gir regler for avgasskrav. Her er direktiv 1999/96/EF implementert, med ikrafttreden for registrering 1. oktober 2001. Nevnte forskrift må endres for å implementere det nye direktivet. Da Norge ikke har produksjon av motorvogner med forbrenningsmotor, og heller ingen produksjon av understell (ramme med drivverk) til slike motorvogner, innebærer dette direktivet ingen større realitetsendringer, og påvirker for øvrig i svært liten grad norske interesser ut over dagens situasjon. Direktivet vil for øvrig ikke få nevneverdige budsjettmessige, økonomiske eller administrative konsekvenser. Forslag til regler som gjennomfører direktivet ble sendt på høring 19. september 2001.

Sakkyndige instansers merknader

Vegdirektoratet har som faginstans vurdert direktivet, og finner det uproblematisk.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0043 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/43/EF av 27. juni 2001 om endring av rådsdirektiv 92/23/EF om dekk for motorvogner og deres tilhengere og montering av dekk

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/23/EF er innlemmet i EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind lA s. 413).

Direktivet tar sikte på å begrense støy som forårsakes av dekkenes rullekontakt med veibanen, og angir bl.a. prosedyrer for måling av rullestøy hvor støykilden er dekk som er montert på et testkjøretøy i fart.

Etter forliksforhandlinger ble det vedtatt en endring av rådsdirektiv 92/23/EF, som vil inneholde støykrav og målemetode for typegodkjenning av bildekk.

Direktivet innebærer at støykravene skal gjøres gjeldende 2 år etter direktivets ikrafttreden for typegodkjenning av nye dekk. Fra 1. oktober 2009-2011 avhengig av dekkbredde må alle typer dekk som selges og tas i bruk, tilfredsstille støydirektivet.

Det skilles mellom dekk for personbiler (støykrav fra 72 til 76 dB(A) og dekk for tunge kjøretøy (støykrav fra 75 til 79 dB(A).

Merknader

Kjøretøyforskriften kap. 13 inneholder krav til dekk. Forskriften må endres for å gjennomføre endringene. Direktivet vil få konsekvenser for norske produsenter av regummierte dekk ved at det i visse tilfeller vil kunne medføre økte kostnader til testing av dekkenes støyegenskaper. For øvrig får direktivet ingen nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er til behandling i spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget vurderer rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0056 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/56/EF om endring av rådsdirektiv 78/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varmeanlegg for kupeen i motorvogner (foreløpig upublisert)

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer rådsdirektiv 70/156/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 3), og opphever rådsdirektiv 78/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varmeanlegg for kupeen i motorvogner, som også er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 1039).
Endringene gjelder en utvidelse av anvendelsesområdet for rådsdirektiv 78/548/EØF til også å omfatte krav til varmeanlegg av forbrenningstypen samt montering av disse. Rådsdirektiv 78/548/EØF vil bli opphevet og erstattes av dette direktivet.

Merknader

Kjøretøyforskriften kap. 20 inneholder en henvisning til kravene i rådsdirektiv 78/548/EØF. Forskriften må endres for å gjennomføre direktivet. Direktivet får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Direktivet er under behandling i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XII Næringsmidler

300 D 0195 Kommisjonsbeslutning av 22. februar 2000 vedrørende godkjenning av markedsføring av fosfolipider fra eggeplomme som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Dette er den første godkjenningen av et nytt næringsmiddel i EU etter at "Novel-Foods"-forordningen trådte i kraft.

Søknaden om godkjenning av produkter som ny mat i henhold til Novel foodsforordningen ble sendt EU v/belgiske myndigheter i januar 1998. Søknaden gjelder godkjenning av bruk av nye prosesser på EUs marked til fremstilling av fosfolipider fra eggeplomme. Produktet er ikke genmodifisert. Da noen medlemsland hadde begrunnede innvendinger til prosessene, ble saken oversendt til EUs vitenskapskomité for næringsmidler for vurdering. Komiteen avga sin uttalelse i juni 1999, hvor de konkluderte med at det ikke var noen grunn til å tro at markedsføring av en del av de aktuelle produktene vil medføre noen skadelig effekt på folkehelsa og at produktet er trygt for menneskelig inntak.

Merknader

Norge har pr. i dag ikke implementert "Novel-Foods"-forordningen som beslutningen er knyttet til.

Norge har nasjonale godkjenningskrav for ny mat i Generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler. Ingen har pr dato søkt Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) om godkjenning av den aktuelle ingrediensen i EUs beslutning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har sammenheng med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 (se omtale nedenfor), som må avklares politisk for eventuell innlemming i EØS-avtalen. Rettsakten vurderes i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 D 0196 Kommisjonsbeslutning av 22. februar 2000 vedrørende avslag om godkjenning av markedsføring av Stevia rebauduana Bertoni: planter og tørkede blader som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Dette er det første avslaget om godkjenning av et nytt næringsmiddel etter at "Novel-Foods"-forordningen (258/97) trådte i kraft. Produktet er en plante som har vært i bruk som søtningsmiddel i ulike deler av verden, men ikke i utstrakt grad i Europa. Produktet er tenkt benyttet som friske blader eller pulver som et "alternativt" søtningsmiddel.

Søknaden om godkjenning av produktet som ny mat i henhold til Novel foods-forordningen ble sendt EU v/belgiske myndigheter i november 1997. Produktet er ikke genmodifisert, men er karakterisert som et nytt næringsmiddel på EUs marked. Belgia produserte en første vurderingsrapport i august 1998, som ble sendt medlemslandene for kommentarer. Rapporten konkluderte med at produktet ikke bør godkjennes. Søkerfirmaet responderte på rapporten med å sende inn tilleggsdokumentasjon til Kommisjonen, som sendte denne videre til medlemslandene og til EUs vitenskapskomité for næringsmidler. Vitenskapskomiteen konkluderte i juni 1999 med lignende konklusjon som Belgia.

Merknader

Norge har pr. i dag ikke implementert "Novel-Foods"-forordningen som beslutningen er knyttet til.

Norge har nasjonale godkjenningskrav for ny mat i Generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler, §16a.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 D 0500 Kommisjonsbeslutning 2000/500/EF av 24. juli 2000 vedrørende godkjenning av markedsføring av "yellow fat spread with added phytosterolesters" (gult smørbart fett tilsatt fytosterolestere) som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under parlaments og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Dette er den andre godkjenningen av et nytt næringsmiddel etter at "Novel-Foods"-forordningen (EF) nr. 258/97 trådte i kraft.

Produktet er et margarinlignende produkt som er tilsatt fytosterolestere (en type plantekomponenter) for å redusere kolesterolnivået hos forbrukere.

Det aktuelle produktet godkjennes solgt i EU som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens, forutsatt at en del krav oppfylles.

De tilsatte fytosterolestere skal ikke overstige 8%, og det er gitt ytterligere tekniske spesifikasjonskrav til sammensetningen av fytosterolene.

Hvorvidt dette innebærer at andre produsenter kan framby lignende produkter som oppfyller kravene i denne beslutningen, er ikke omtalt i selve beslutningen. Kommisjonen uttrykte imidlertid på møtet i EUs faste komité for næringsmidler 26. juni 2000 at godkjenningen er eksklusiv for dette produktet og at det ikke omfatter fytosterolestere i andre produkter.

Merknader

Norge har nasjonale godkjenningskrav for ny mat i §16a i Generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler. Ingen har per dato søkt SNT om godkjenning av det aktuelle produktet.

Det er ikke tillatt i Norge å merke eller markedsføre næringsmidler med medisinske påstander (kolesterolnedsettende), jf forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv av næringsmidler § 5 annet ledd pkt 3.

Det er ikke tillatt å tilsette vitaminer, mineraler og lignende til næringsmidler med mindre det foreligger særskilt tillatelse fra SNT, jf generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud mv av næringsmidler § 10.2.

Beslutning 2000/500/EF er knyttet til EUs Novel foods-forordning 258/97, et regelverk som Norge pr. dato ikke har implementert, jf. omtalene ovenfor.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten og har følgende kommentarer:

Produktet hører inn under en gruppe matvarer som omtales som "functional food", som er sterkt økende i markedet. Godkjenningen innebærer krav om advarselsmerking av produkter i vanlig salg. I tillegg er et av kravene at produktet skal merkes "kolesterolreduserende", en påstand som i dag vurderes som en medisinsk påstand i Norge. Medisinske påstander er ikke tillatt i merking og markedsføring av matvarer, jf. merkeforskriftens §5 punkt 3. Den pålagte merkingen vil derfor bli et problem for norske myndigheter

SNT kjenner ikke til om det aktuelle produktet allerede finnes på det norske markedet og har ikke foretatt noen helserisikovurdering av produktet.

Når det gjelder vurdering av fytosterolestere i forhold til generell forskrift § 10.2 om tilsetning av næringsstoffer til næringsmidler, vil det være aktuelt å vurdere denne type tilsetning som berikning selv om dette ikke er gjort så langt. EU legger i kommende direktiv om tilsetning av næringsstoffer til næringsmidler i første omgang opp til at direktivet kun skal omfatte tilsetning av vitaminer og mineraler.

Rettsakten vurderes i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert. Beslutningen er knyttet til Novel Foods-forordningen som pr. dato ikke er innlemmet i EØS-avtalen (se egen omtale). Det vil derfor ikke være aktuelt å innlemme 2000/500/EF i EØS-avtalen før det er tatt endelig stilling til hvorvidt Novel Foods-forordningen skal innlemmes i avtalen.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

396 L 0005 Kommisjonsdirektiv 96/5/EF av 16. februar 1996 om bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn

Sammendrag av innholdet

Direktivet er et særdirektiv under rådsdirektiv 89/398/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om næringsmidler beregnet på spesielle ernæringsmessige behov, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4, s. 576). Direktivet regulerer mat beregnet på barn mellom fire måneder og tre år, og omfatter kornbaserte produkter (grøter, pasta, kavringer og kjeks), alle typer middagsmat, desserter, puddinger, fruktkompotter, juicer, safter m.m.

Det gis detaljerte bestemmelser om sammensetning av ulike typer produkter, bl.a. krav til råvareinnhold. For visse produkttyper er det krav om minsteinnhold av enkelte næringsstoffer. Kornbaserte produkter med andre proteinrike ingredienser skal inneholde bestemte mengder vitamin A og D. Utover minimumskravene, og i visse tilfeller maksimumskrav, er det opp til produsentene å tilsette de næringsstoffer de ønsker. En liste over tillatte vitamin - og mineralforbindelser gis i direktivet. Øvrige maksimumsgrenser er fastsatt i kommisjonsdirektiv 98/36/EF, se omtale under.

Merknader

Direktivet vil kreve ny forskrift om barnemat med hjemmel i næringsmiddelloven. Denne forskriften vil bli en særforskrift til forskrift 21. desember 1993 nr. 1382 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov.

Sakkyndige instansers merknader

Statens ernæringsråd, nå Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF), utarbeidet en rapport om de helsemessige konsekvenser av direktiv 96/5/EF og direktiv 98/36/EF om barnemat som ble overlevert Kommisjonen i 1998 med anmodning om vurdering i EUs vitenskapskomité for næringsmidler. En tilleggsrapport ble overlevert Kommisjonen i 2000. Rapportene konkluderer med at Norge på bakgrunn av muligheten for et høyt inntak av bl.a. vitamin A og D ikke bør gjennomføre direktivet.

Status

På bakgrunn av rapportene referert til over overleverte EØS/EFTA-statene Kommisjonen et utkast til EØS-komitébeslutning i mars d.å. Det ble anmodet om å få opprettholde norsk og islandsk praksis inntil EUs vitenskapskomité for næringsmidler har vurdert øvre trygge grenser for daglig inntak av næringsstoffer, og Kommisjonen på bakgrunn av dette har vurdert behovet for endringer av direktivet som følge av ny kunnskap. Kommisjonen har imidlertid gitt EØS/EFTA-statene en negativ tilbakemelding på utkastet til EØS-komitébeslutning. Signaler fra Kommisjonen tyder ikke på at EU-siden vil endre standpunkt i denne saken. I lys av ovennevnte arbeider norske myndigheter med å finne en mulig løsning i saken. Rettsakten er m.a.o. fortsatt til vurdering i EFTA-/EØS-landene.

398 L 0036 Kommisjonsdirektiv 98/36/EF av 2. juni 1998 om endring av direktiv 96/5/EF om bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 98/36/EF fastsetter minimumsgrenser for tilsetting av proteiner i enkelte produkttyper, og maksimumsgrenser for innhold av vitaminer og mineraler i alle typer produkter som omfattes av direktivet. Maksimumsgrensene for innhold av vitaminer og mineraler bygger på utredninger fra EUs vitenskapskomité for næringsmidler.

Merknader

Se merknader til kommisjonsdirektiv 96/5/EF over.

Sakkyndige instansers merknader

Se merknader til kommisjonsdirektiv 96/5/EF over.

Status

Utkast til EØS-komitebeslutning er overlevert Kommisjonen, jf. omtalen over. Rettsakten er imidlertid til ny vurdering i EØS/EFTA-statene grunnet Kommisjonens negative tilbakemelding på ovennevnte utkast til beslutning.

399 L 0039 Kommisjonsdirektiv 1999/39/EF av 6. mai 1999 om endring av direktiv 96/5/EF om bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn

Sammendrag av innhold

Kommisjonsdirektiv 96/5/EF er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen (jf. omtale ovenfor). Direktiv 1999/39/EF innfører bestemmelser om grenseverdier for rester av plantevernmidler i barnemat. Som hovedregel skal det gjelde en generell grenseverdi på 0,01 mg/kg for rester av ethvert plantevernmiddel. Det restnivået anses i dag å ligge ved stoffenes laveste analytiske påvisningsgrense. Unntak skal fastsettes i form av spesifikke grenseverdier i direktivets vedlegg VII. Rester av plantevernmidler som ikke skal forekomme, skal oppføres i direktivets vedlegg VIII.

Merknader

Det foreslås implementering i forskrift 21.desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler m.v i næringsmidler. Forskriften fastsetter grenser i frukt, grønnsaker, korn, melk kjøtt med mer. Dagens praksis i Norge, som innebærer at innholdet av plantevernmidler i barnemat skal være så lavt som mulig, vil dermed bli fastlagt i forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalg for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til EØS-komitébeslutning er overlevert Kommisjonen.

300 L 0036 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/36/EF av 23. juni 2000 om kakao- og sjokoladeprodukter som næringsmiddel

Sammendrag av innholdet

Direktivet omhandler tilsetning av andre vegetabilske fettstoffer enn kakaosmør til kakao- og sjokoladeprodukter. Produktene er omtalt i vedlegg I. De vegetabilske fettstoffer er omtalt i vedlegg II. Tilsetningen skal ikke utgjøre mer enn 5% av den ferdige varen og skal kun omfatte de stoffene som vedlegg II angir. Kakao- og sjokolade produkter som inneholder andre vegetabilske fettstoffer, kan markedsføres i alle medlemsland under forutsetning av at merkingen tilføyes opplysningen "innholder også andre vegetabilske fettstoffer enn kakaosmør". Denne angivelsen skal stå i samme synsfelt som ingredienslisten og samtidig i nærheten av varebetegnelsen.

Merknader

Direktivet trer i kraft i EU ikke senere enn 3. august 2003.

Det betyr at markedsføring av produkter som er definert i vedlegg I er tillatt fra den datoen. Samtidig forbys markedsføring av de produktene som ikke er i samsvar med direktivet.

Forskrift om kakao- og sjokoladeprodukter, 20. desember 1993, nr. 1374, med hjemmel i landbrukskvalitetsloven, jf. EØS-avtalens vedlegg 1 del 12 nr. 6 (rådsdirektiv 73/241/EØF) med senere endringer vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til EØS-komitébeslutning er overlevert Kommisjonen.

301 L 0015 Kommisjonsdirektiv 2001/15/EF av 15. februar 2001 om stoffer som kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov

Sammendrag av innholdet

Formålet med direktivet er å lage en liste over stoffer som kan anvendes ved fremstilling av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov. Det gjelder f.eks. næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon, dietetiske næringsmidler til spesielle medisinske formål og næringsmidler til bruk ved krevende muskelaktivitet, særlig for idrettsfolk.

Merknader

Rene aminosyrer er i Norge klassifisert som legemidler bortsett fra brukt i morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger til spedbarn og småbarn, dietetiske næringsmidler til spesielle medisinske formål og i næringsmidler beregnet til bruk i energiberegnet kost for vektreduksjon der hvor det er nødvendig for å sikre proteinkvaliteten.

Sakkyndige instansers merknader

Direkivet vurderes av legemiddelverket samt av Statens næringsmiddeltilsyn (SNT). Det er SNTs faglige vurdering at det ikke er ønskelig å bruke frie aminosyrer i næringsmiddelprodukter hvor hensikten er en annen enn å forbedre proteinkvaliteten i produktet.

Rettsakten er derfor vurdert som ikke akseptabel av SNT. Saken er ennå ikke behandlet i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert. Dette vil skje i nærmeste framtid.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0030 Kommisjonsdirektiv 2001/30/EF av 2. mai 2001 om endring av kommisjonsdirektiv 96/77/EF om spesifikke renhetskriterier for andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/30/EF er tredje endring av direktiv 96/77/EF om renhetskriterier for andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer, som er en del av EØS- avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 71/98 av 31. juli 1998). En del tilsetningsstoffer i direktiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer enn fargstoffer og søtstoffer, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 105/2001 av 26. oktober 2001), mangler renhetskriterier. Gjennom direktiv 2001/30/EF er det utarbeidet renhetskriterier for de tilsetningsstoffer dette gjelder: tartrater E353-354, adipater E356-357, konjac E425, magnesiumkarbonat E504, talkum E553b, silikater E554-556, E559, bentonit E558, glutaminsyre og glutamater E620-625, guanylsyre og guanylater E626-629, inosinater E630-635, mikrokrystallinsk voks E905, montansyreestere E905 og oksidert polyetylenvoks E914.

Merknader

Gjennomføring av direktiv 2001/30/EF vil kreve endring av forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler 21. desember 1993.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0035 Kommisjonsdirektiv 2001/35/EF av 11. mai 2001 om endring av vedlegg II til direktiv 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/35/EF er et endringsdirektiv til rammedirektiv 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) og St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 4 og 4A). 2001/35/EF kan betraktes som en oppdatering av direktiv 2000/42/EF – som også endret direktiv 90/642/EØF (se omtale ovenfor). 2001/35/EF endrer noen grenseverdier for endosulfan, dikofol, klormekvat og klortalonil som, i direktiv 2000/42/EF, fikk fastsatt EU-harmoniserte grenseverdier for matvarer med såkalte ’åpne posisjoner’. De nye grenseverdiene som fastsettes i 2001/35/EF skal tre i kraft fra samme dato, 1. juli 2001, og erstatte grenseverdiene som ble vedtatt i direktiv 2000/42/EF.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil kreve endring av forskrift av 23. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0039 Kommisjonsdirektiv 2001/39/EF av 23. mai 2001 om endring av vedleggene til direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/39/EF endrer vedleggene til direktivene 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) og St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 4 og 4A) ved å fastsette grenseverdier for to nye stoffer: azimsulfuron og proheksadion. For azimsulfuron fastsettes grenseverdien for alle matvarer ved stoffets analytiske bestemmelsesgrense. Med unntak av korn gjelder dette også for proheksadion. Direktivet fastsetter ikke grenseverdi for azimsulfuron i animalske produkter.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil kreve endring av forskrift av 23. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0048 Kommisjonsdirektiv 2001/48/EF av 28. juni 2001 om endring av vedleggene til direktiv 86/362/EØF og 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/48/EF endrer vedleggene til direktivene 86/362/EØF og 90/642/EØF, som er en del av EØS avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) og St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 4 og 4A), ved å fastsette høyere, midlertidige grenseverdier for azoksystrobin i aubergine, paprika, havre, humle og ert; for kresoksim-metyl i asparges, jordbær og andre små frukter og bær. Samtidig blir fristen for ikrafttreden av den lave grenseverdien for rester av acefat i fersken, fastsatt i direktiv 2000/42/EF (se omtale ovenfor), utsatt til 1. desember 2001.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil kreve endring av forskrift av 23. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0050 Kommisjonsdirektiv 2001/50/EF av 3. juli 2001 om spesifikke renthetskriterier for fargestoffer for bruk i næringsmidler og om endring av direktiv 94/45/EF om spesifikke renhetskriterier for fargestoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/50/EF endrer direktiv 94/45/EF om spesifikke renhetskriterier for fargestoffer ved å gi spesifikasjoner for fargestoffene karoten (E160a(ii)) og betakaroten (E160a(ii)) som følge av produksjonsteknisk utvikling. Direktiv 2001/50/EF gir renhetskriterier for karotener og betakaroten produsert fra alger i tillegg til karotener og betakaroten fra planter.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil kreve endring av forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler 21. desember 1993.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0052 Kommisjonsdirektiv 2001/52/EF av 3. juli 2001 om spesifikke renthetskriterier for søtstoff for bruk i næringsmidler og om endring av kommisjonsdirektiv 95/31/EF om renhetskriterier for søtstoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/52/EF endrer direktiv 95/31/EF om renhetskriterier for søtstoffer, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 17/96 av 26. mars 1996). 2001/53/EF omhandler en modifisering av spesifikasjonene for søtstoffene mannitol (E421) og acesulfam K (E950). Ny spesifikasjon for mannitol tar hensyn til at mannitol også kan fremstilles ved hjelp av fermentering. Spesifikasjonen for Acesulfam K er endret slik at den ikke lenger identifiseres via søtsmak, da det kan medføre helseskade å innta stoffet i pulverform. I stedet er stoffet gitt tester for identifikasjon.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil kreve endring av forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler 21. desember 1993.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0057 Kommisjonsdirektiv 2001/57/EF av 25. juli 2001 om endring av vedleggene til direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/57/EF endrer vedleggene til direktivene 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF, som alle er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) og St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 4 og 4A). ved å fastsette grenseverdier for ugrasmidlet fluroksypyr. Med unntak av korn fastsettes alle grenseverdier ved stoffets analytiske bestemmelsesgrense.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil kreve endring av forskrift av 23. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

397 R 0258 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 av 27. januar 1997 om nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser

Sammendrag av innholdet

Nye næringsmidler skal være underlagt en godkjenningsordning før de markedsføres. Godkjenningen skal gis etter søknad i de enkelte medlemsstater, og godkjenningen skal meddeles Kommisjonen.

Godkjenningsordningen skal omfatte:

næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder eller består av genetisk modifiserte organismer som definert i rådsdirektiv 90/220/EØF om utsetting i miljøet av genetisk modifiserte organismer, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 12, s. 425)

næringsmidler og næringsmiddelingredienser som er produsert fra, men som ikke inneholder genetisk modifiserte organismer

næringsmidler og næringsmiddelingredienser med en ny eller tilsiktet modifisert struktur

næringsmidler og næringsmiddelingredienser som består av eller er isolert fra mikroorganismer, fungi (sopp) eller alger

næringsmidler og ingredienser som består av eller er isolert fra planter eller dyr med unntak av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som er framstilt ved tradisjonell formering eller avlingspraksis, og som har vært trygt anvendt tidligere

næringsmidler eller næringsmiddelingredienser som er blitt produsert ved en framstillingsprosess som hittil ikke har vært brukt og hvor prosessen medfører betydelig endring i sammensetning, struktur eller nærings-middelingredienser som har betydning for næringsinnhold, metabolisme eller mengde uønskede stoffer.

Produktet skal merkes dersom det nye næringsmiddelet eller den nye næringsmiddelingrediensen etter en vitenskapelig vurdering anses forskjellig fra et tilsvarende eksisterende produkt med hensyn til næringsinnhold, sammensetning eller tilsiktet bruk av produktet.

Merknader

Endring av generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud mv. av næringsmidler fastsatt 18. juni 1998 med ikrafttredelse 1. januar 1999, fastlegger at genmodifiserte og nye næringsmidler skal godkjennes før frambud. Reglene om godkjenning er i hovedsak i samsvar med godkjenningsreglene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 bortsett fra at Norge bare har en omfattende godkjenningsordning mens EU i tillegg har en forenklet godkjenningsordning.

Stortinget har bedt Regjeringen sørge for obligatorisk merking av genmodifiserte matvarer, både råvarer og foredlede varer, som omsettes i Norge. Det er gitt midlertidige retningslinjer for merking av genmodifiserte næringsmidler. Rundskriv nr. 4039 til forskrift om merking mv. av næringsmidler - midlertidige retningslinjer vedr. merking av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser, trådte i kraft 1. oktober 1997. Disse fastlegger at genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser skal merkes dersom genmodifisering er benyttet i produksjonsprosessen. Retningslinjene innebærer pr. dato en mer omfattende merking enn rådsforordning (EF) nr. 258/97, og vil dermed måtte endres ved en eventuell innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen.

I Kommisjonens nye forslag til forordning om GMO i mat og fõr (KOM(01) 425, se omtale i heftet Antatt EØS-relevante forslag til rettsakter), foreslås det å utvide merkekravene i tråd med de norske merkereglene, samt at den forenklede godkjenningsprosedyren referert til over foreslås fjernet. Det foreslåtte EU-regelverket på området er derfor i stor grad i tråd med norsk politikk på området. Norske myndigheter er i kontakt med Kommisjonen for å finne en løsning i ovennevnte sak.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten vurderes i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert. Norsk posisjon i saken må avklares politisk.

Status

EFTA/EØS-statene overleverte i juni d.å. et utkast til EØS-komitébeslutning for Novel Foods-forordningen der man anmodet om å få videreføre nasjonalt regelverk i påvente av at EUs nye regelverk er på plass. Dette regelverket ventes som nevnt å være mer i overensstemmelse med norske synspunkter. Kommisjonen har gitt signaler om at de ikke kan akseptere ovennevnte posisjon. Det foregår en uformell dialog mellom norske myndigheter og Kommisjonen for å forsøke å finne en løsning i saken.

398 R 1139 Rådsforordning (EF) nr. 1139/98 av 26. mai 1998 om obligatorisk angivelse på etiketten til visse næringsmidler, produsert av genmodifiserte organismer, av andre opplysninger enn dem som er fastsatt i rådsdirektiv 79/112/EØF

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 79/112/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklame for næringsmidler beregnet på salg til den endelige forbruker, er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind, 4, s. 272). Rådsforordning (EF) nr. 1139/98, som fastsetter regler for merking av genmodifisert mais og soya, opphever kommisjonsforordning (EF) nr. 1813/97. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1813/97 inneholdt regler om merking av genmodifisert mais og soya, identiske med reglene om merking i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 om nye næringsmidler og nye nærings-middelingredienser (jf. omtale ovenfor). Rådsforordning (EF) nr. 1139/98 fastsetter at genmodifisert mais og soya skal merkes dersom det kan påvises at sluttproduktets innhold av protein eller arvestoffet DNA er endret som følge av genmodifiseringen.

Merknader

Rundskriv nr. 4039 til forskrift om merking mv. av næringsmidler- midlertidige retningslinjer vedrørende merking av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser - trådte i kraft 1. oktober 1997. Disse fastlegger at genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser skal merkes dersom genmodifisering er benyttet i produksjonsprosessen, og omfatter følgelig også næringsmidler der det ikke kan påvises at innhold av protein eller DNA er endret som følge av genmodifiseringen. Forskriften vil måtte endres ved en eventuell innlemmelse av rådsforordning (EF) nr. 1139/98 i EØS-avtalen, men som nevnt under omtalen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 om nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser, er EU i ferd med å endre merkereglene på området.

Sakkyndige instansers merknader

Status

300 R 0049 Kommisjonsforordning (EF) nr. 49/2000 av 10. januar 2000 som endrer rådsforordning (EF) nr. 1139/98 vedrørende obligatorisk angivelse av merking av visse næringsmidler fra genmodifiserte organismer, spesielt andre enn de som er omfattet i merkedirektiv 79/112/EØF

Sammendrag av innholdet

Det er lagt inn en nedre terskelverdi på 1% for utløsning av merkekravene. Terskelverdien beregnes på ingrediensnivå og beregnes som andel genmodifisert materiale i ingrediensen.

Hvis et produkt inneholder genmodifisert materiale under 1%, er forutsetningen for å la være å merke at tilstedeværelsen av det genmodifiserte materialet skyldes utilsiktet innblanding. Frambyder må bevise («supply evidence») overfor myndighetene at de har truffet passende tiltak («appropriate steps») for å unngå genmodifisert materiale hvis de vil unngå merking av sine produkter.

Omfanget utvides til å gjelde også for produkter benyttet i storhusholdninger i tillegg til produkter frambudt til forbrukere.

Merknader

Forordningen er forankret i merkedirektivet 79/112 som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 272). Ved en eventuell implementering må SNTs rundskriv 4039 vedr. merking av genmodifisert mat endres. I forordningen står det at frambyder må bevise («supply evidence») overfor myndighetene samt at de har truffet passende tiltak («appropriate steps») for å unngå genmodifisert materiale hvis de vil unngå merking av sine produkter. Hjemmelsgrunnlag for krav til dokumentasjon i næringsmiddelloven må i denne sammenheng vurderes.

Norge har pr. i dag ikke implementert noe av EUs regelverk om genmodifisert mat på næringsmiddelområdet, jf. omtalene ovenfor, men har etablert et nasjonalt regelverk for godkjenning og merking av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som består av, inneholder eller er fremstilt på grunnlag av genmodifiserte organismer. Norske merkekrav er basert på at det skal merkes dersom genmodifisering er benyttet i prosessen. EUs merkerkrav er om det kan påvises forskjeller i sluttføringen på protein- og DNA-nivå.

Forordning (EF) nr. 49/2000 innebærer en presisering av EUs merkekrav og stiller strenge krav til frambydere, da de må bevise at produkter med genmodifisert materiale under 1% skyldes utilsiktet innblanding hvis de ikke vil merke sine produkter. Norske merkekrav har en terskelverdi på 2%. Det vil i nærmeste fremtid bli sendt på høring en forskriftsendring som foreslår å senke terskelverdien fra 2 % til 1 %. Sosial- og helsedepartementet vil videre foreslå en lovendring i lov om næringsmidler for å kunne stille spesielle krav til dokumentasjon.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten vurderes i spesialutvalg for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert. Forordning 49/2000 er nært knyttet til EUs øvrige regelverk om genmodifiserte næringsmidler, som Norge pr. i dag ikke har gjennomført. Norsk posisjon i saken må avklares politisk.

Status

300 R 0050 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2000/50 av 10. januar 2000 om merking av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder tilsetningsstoffer og aromastoffer som er genmodifiserte eller er fremstilt fra genmodifiserte organismer

Sammendrag av innholdet

Forordningen inneholder spesifikke merkekrav til næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder aroma- og tilsetningsstoffer som består av, inneholder eller er fremstilt fra genmodifiserte organismer. De genmodifiserte organismene er ikke nærmere spesifisert, noe som medfører at alle genmodifiserte organismer er inkludert. Målgruppen for merkingen er endelig forbruker og storhusholdninger. Det er for øvrig enkelte uklarheter som må avklares rundt storhusholdninger, noe som kan resultere i at storhusholdninger foreløpig blir tatt ut av forordningen for nærmere utredning.

Aroma- og tilsetningsstoffer som blir solgt direkte til forbrukeren som sådan, er ikke omfattet, men det skal lages egne bestemmelser for slike.

Det skal kun merkes hvis aroma- og tilsetningsstoffene er forskjellige fra det tradisjonelle motstykket, dvs. tilsvarende stoffer som ikke er genmodifiserte. Med forskjeller menes forskjeller i DNA eller protein. Tilstedeværelse av genetisk modifiserte organismer skal alltid angis.

Merknader

Denne forordningen er nært knyttet til EUs øvrige regelverk om genmodifiserte næringsmidler, som Norge pr. i dag ikke har gjennomført.

Sakkyndige instansers merknader

Ettersom rettsakten har sammenheng med EUs øvrige regelverk om genmodifiserte næringsmidler, se omtalene ovenfor, avventes vurderingen av en eventuell gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 (se omtale ovenfor). Rettsakten vurderes i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 0331 Kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2000 av 17. desember 1999 om tilføyelse av vedlegg V til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2000 omhandler detaljerte krav til form, farge, skrift og størrelse på logo som kan brukes i merking av økologiske produkter. Logoen kan kun brukes i merkingen av produkter produsert i EU, og produktene kan ikke inneholde ingredienser fra tredjeland. Dette gjelder innenfor de 95% av ingrediensene som må være økologisk produsert. Innenfor de 5% av ingrediensene som kan være fra konvensjonell produksjon kan opprinnelseslandet være et tredjeland.

Logoen kan kun brukes til merking av produkter som er pakket i lukkede pakninger. Det er ikke tillatt å benytte logoen i markedsføring. Logoen er utformet som et kornaks i midten av en ring av stjerner, og rundt disse stjernene skal det stå «Økologisk landbruk».

Merknader

Det er foreløpig liten foredling av økologiske næringsmidler i Norge. Videre antas det at det vil være mest aktuelt å benytte logoen på varer til eksport. Da det er få virksomheter som eksporterer økologiske produkter, vil bruken av logoen antageligvis være begrenset. Det må imidlertid påregnes noe ekstrakostnader knyttet til administrasjon av merket.

Forskrift for produksjon og merking av økologiske landbruksvarer, fastsatt 5. mai 1998, er utarbeidet som en henvisningsforskrift. Det vil bli utarbeidet en henvisning til kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2000 i forskriften.

Utkastet har vært på 3 måneders høring i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der bl.a. Fiskerdepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

300 R 0645 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2000/645 av 28. mars 2000 om nødvendige regler for implementering av visse bestemmelser i artikkel 7 i rådsdirektiv 86/362/EØF og artikkel 4 i rådsdirektiv 90/642/EØF vedrørende ordninger for overvåkning av maksimumsnivåer for pesticidrester i og på korn og produkter fra planter inkludert frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir Kommisjonen fullmakter til å bidra finansielt for å sikre at alle medlemsland blir i stand til å iverksette de tiltak som kreves for at nasjonal overvåking av rester av plantevernmidler i planteprodukter skjer i samsvar med intensjonene i ovennevnte direktiver, spesielt fokusert er de krav som stilles til gjennomføringen av EUs koordinerte overvåkingsprogram.

Tiltakene omfatter bl.a. krav til kvalitetssikring og akkreditering av laboratorier og analysemetoder, samt deltaking i ringtester som EU initierer hvert annet år. Kommisjonen gis adgang til fysisk inspeksjon hos ansvarlige myndigheter for å påse at de rutiner som praktiseres i alle ledd i kontrollkjeden fungerer etter forutsetningene, dette kan bl.a. gjelde rutiner for prøvetaking, datahåndtering og oppbevaring. Kravet er at alle analyseresultater som medlemsstatene rapporterer til kommisjonen skal være pålitelige og sammenlignbare slik at de kan legges til grunn ved beregning av det virkelige inntaket av rester av plantevernmidler.

Merknader

Forskrift av 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres. Det må utarbeides en tilpasningstekst til direktivet da Norge ikke får finansielle bidrag fra Kommisjonen til å gjennomføre overvåkningen.

Sakkyndige instansers merknader

Norge har implementert direktivene som hjemler forordningen, og har etablert et nasjonalt overvåkingsprogram for plantevernmiddelrester i vegetabilske næringsmidler. Som eneste EØS-land, deltar Norge i EUs koordinerte overvåkingsprogram for pesticidrester, og bidrar med analyseresultater både fra nasjonal overvåking og fra undersøkelser av restinnhold i bestemte vegetabilske produkter etter en rullerende plan fastsatt av EU og som senere stadfestes som gjeldende for EFTA-land. Indirekte forplikter denne anbefalingen Norge, som er bidragsyter til EUs koordinerte overvåkingsprogram, til å oppfylle de kvalitetskrav som gjelder i EU.

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er til vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 1760 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om innføring av en ordning for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97, avdeling II og III

Sammendrag av innholdet

Forordningen er delt i tre avdelinger. Avdeling I gjelder identifikasjon og registrering av storfe, avdeling II gjelder merking av storfekjøtt og -produkter, og avdeling III gir generelle bestemmelser.

Bak forordningen ligger betraktningen om at det for å bevare og øke forbrukernes tillit til storfekjøtt, og for å unngå å villede forbrukerne, er nødvendig med regler om merking med forbrukeropplysninger. Det er lagt vekt på å innføre en mer effektiv ordning for identifikasjon og registrering av storfe på produksjonsstadiet, og en ordning for merking av storfekjøtt basert på objektive kriterier. Det er vist til at dette har betydning for beskyttelse av folke- og dyrehelse, og at det vil øke forbrukernes tillit til kvaliteten av storfekjøtt, samt styrke stabiliteten på markedet.

Rådsforordning (EF) nr. 820/97, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999), innførte en ordning for identifikasjon og registrering av storfe, og regulerte merking av stofekjøtt og storfekjøttprodukter. Denne forordningen forutsatte at det skulle innføres en obligatorisk merkeordning fra 1. januar 2000. I rådsforordning (EF) nr. 2772/1999 ble fastsatt generelle regler for en obligatorisk merkeordning som skulle gjelde fra 1. januar til 31. august 2000, og at reglene om frivillig merking i rådsforordning (EF) nr. 820/97 skulle anvendes i samme tidsrom. Parlaments- og rådsforordning 1760/2000 erstatter rådsforordning (EF) nr. 820/97.

Avdeling II fastsetter krav til obligatorisk og frivillig merking av storfekjøtt. Storfekjøtt som faller inn under forordningen er definert gjennom henvisning til nummer i EUs tolltariff, og omfatter ferskt storfekjøtt, kjølt eller frosset, herunder kvernet kjøtt, nyretapp og mellomgulv. Kjøttprodukter som for eksempel saltet, tørket varmebehandlet eller konservert kjøtt, omfattes ikke. Ved siden av å merke kjøttstykker eller emballasje, omfatter definisjonen av merking skriftlig forbrukerinformasjon på salgsstedet.

Det gjøres obligatorisk å merke storfekjøtt med referansekode som kan fastslå sammenhengen mellom kjøttet og dyret eller dyrene, land og virksomhet for slakting og land og virksomhet for nedskjæring. Fra 1. januar 2002 skal kjøttet i tillegg merkes med hvilket land dyret er født i, og hvilket land det er oppdrettet i. Dersom dyret er født, oppdrettet og slaktet i samme land, kan opprinnelsen angis med landets navn.

Frem til 31. desember 2001 kan en medlemsstat beslutte at kjøtt fra dyr født, oppdrettet og slaktet i medlemsstaten, skal merkes med ytterligere opplysninger, forutsatt at registreringsordningen gir tilstrekkelige opplysninger.

For kvernet eller hakket storfekjøtt er gjort unntak, slik at den som fremstiller dette skal merke det med navn på land for fremstilling, og navn på land for opprinnelse når dette ikke er fremstillingslandet. Korrekt merking vil omfatte referansenummer, slakteland og land hvor kjøttet er kvernet. Virksomhetsnummer er ikke obligatorisk å angi for denne varegruppen. Fra 1. januar 2002 skal kvernet kjøtt også merkes med land der dyret er født og oppdrettet.

Kjøtt importert fra tredjestater, hvor de nødvendige opplysninger ikke foreligger, skal merkes med "opprinnelse i tredjestater" og navn på slakteland.

Det er mulig å merke med andre opplysninger enn de obligatoriske, f.eks om hvordan dyret er fôret, eller andre spesifikke opplysninger om kjøttet. Dette skal i så fall skje i henhold til en spesifikasjon som må være godkjent eller utarbeidet av medlemsstatens myndigheter. Spesifikasjonen skal angi hvilke opplysninger det skal merkes med, opplysninger om kontrollordningen og opplysninger om bruk av sanksjoner mot virksomheter som er tilknyttet en merkeordning. Både enkeltvirksomheter og sammenslutninger av aktører kan søke om godkjenning av spesifikasjon. Kontrollordningene kan utøves av et uavhengig organ med tilstrekkelig kvalifisert personell og tilstrekkelige ressurser, eller hvis medlemsstaten bestemmer det, av et myndighetsorgan.

Godkjenning av spesifikasjonen forutsetter at merkeordningen og kontrollen er pålitelig. Spesifikasjoner som ikke gjør det mulig å fastslå sammenhengen mellom kjøttet og det eller de enkelte dyr, eller som gir mulighet for merking med misvisende eller uklare opplysninger, skal avvises. Dersom produksjon og salg skjer i flere medlemsstater, skal de godkjennende myndigheter i berørte stater undersøke de elementer som angår tiltak innenfor de respektive territorier. Kommisjonen kan i særlige tilfelle fastsette en forenklet godkjenningsprosedyre.

Anvendelse av frivillig merking skal notifiseres.

For frivillig merking av storfekjøtt fra tredjestater må spesifikasjonene i tillegg godkjennes av tredjestatens myndigheter. Gyldigheten av godkjenninger utstedt av en myndighet i tredjestater forutsetter blant annet at tredjestaten har gitt Kommisjonen meddelelse om prosedyrer og kriterier for myndighetens undersøkelse av spesifikasjonen. Kommisjonen kan etter samråd med tredjelandet beslutte at landets godkjennelser ikke er gyldige.

Dersom en virksomhet eller sammenslutning av aktører ikke overholder en godkjent spesifikasjon, kan medlemsstaten trekke retten til å merke kjøttet med opplysningene, eller stille ytterligere krav for at godkjennelsen skal opprettholdes.

Forordningens avdeling III gir felles bestemmelser, blant annet om medlemsstatenes tiltak for å sikre at forordningen overholdes.

Merknader

Gjennomføring av hoveddelene i forordningen (avd. II og III) ligger under Sosial- og helsedepartementet. Avdeling I hører under Landbruksdepartementet.

Forordningen kan gjennomføres i norsk rett med hjemmel i næringsmiddelloven og kjøttproduksjonsloven. Definisjonen av merking er en annen enn i merkingsdirektivet (rådsdirektiv 79/112/EØF), og merkeforskriften påvirkes ikke. Storfekjøtt som omfattes av forordningen er definert ved henvisning til varenummer og posisjoner i EUs tolltariff. Disse er ikke identiske med varenummer og posisjoner i norsk tolltariff, og inkorporasjon uten tilpasning på dette punkt har derfor konsekvenser av prinsipiell art.

Formålet om å sikre forbrukeren pålitelig informasjon om storfekjøtts opprinnelse er sammenfallende med norske holdninger.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsaktens avd. I har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Statens næringsmiddeltilsyn har også vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning tilrettsakten avd. II og III.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 1825 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1825/2000 av 25. august 2000 om gjennomføringsbestemmelser til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 for så vidt angår merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir gjennomføringsbestemmelser til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen (se omtale ovenfor).

Forordning (EF) nr. 1825/2000 gir bestemmelser om en identifikasjonsordning og registreringsordning, godkjenningsprosedyrer, kontroll og sanksjoner, herunder om at medlemsstatene skal fastsette en sanksjonsordning for overtredelse av bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1760/2000.

Det er videre bestemmelser om hvordan opprinnelsesmerking skal skje der slakteriet verken har autorisasjonsnummer eller nasjonalt registreringsnummer, og der opplysninger om fødested og oppdrettssted mangler.

Merknader

Forordning (EF) nr. 1825/2000 opphever forordning (EF) nr. 1141/97 som gav gjennomføringsbestemmelser for forordning (EF) nr. 820/97. Ettersom forordning 820/97/EF ikke ble gjennomført i norsk rett (da forordningen ble opphevet før den ble del av EØS-avtalen), ble heller ikke forordning (EF) nr. 1141/97/EF innlemmet i EØS-avtalen.

Forordning (EF) nr. 1825/2000 kan gjennomføres i norsk rett ved forskrift med hjemmel i næringsmiddelloven og kjøttproduksjonsloven.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 2908 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2908/2000 av 29. desember 2000 om endring av vedleggene I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I og II til rammeforordning 90/2377/EØF som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning. Rammeforordningen er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 509).

Antiinfeksjonsmidlet difloxacin, antiparasittmidlene toltrazuril og halofuginon og det antiinflammatoriske midlet flunixin er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt maksimumsgrenser (maximum residue limit – MRL).

Det uorganiske stoffet kalsium glycerofosfat er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer det ikke er nødvendig å fastsette MRL-verdier for.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsverdier for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, som har implementert rammeforordning 2377/90/EØF og senere endringer til denne, må endres.

Difloxacin, toltrazuril og halofuginon er ikke registrert til noen dyrearter i Norge. Flunixin er registrert til hest og storfe. Kalsium glycerofosfat er ikke registrert som virkestoff, men det kan ikke utelukkes at stoffet finnes som hjelpestoff i registrerte preparater.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 0466 Kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 av 8. mars 2001 som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Dette er en konsolidert forordning som har til formål å gi en bedre oversikt over de bestemmelser som gjelder for forurensende stoffer i næringsmidler, henholdsvis nitrat, aflatoksin og tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv og 3-MCPD. Forordningen skal tre inn i stedet for, og erstatte, kommisjonsforordning (EF) nr. 194/97/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 47/98 av 29. mai 1998), som vil bli opphevet med virkning fra 5. april 2002. Forordningen erstatter også grenseverdiene for kvikksølv i fisk fra kommisjonsvedtak 93/351/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 8A s. 486).

Merknader

Forordningen endrer ingen av de bestemmelser som er fastsatt iht kommisjonsforordning (EF) nr. 194/97/EF som angår tiltak for å senke nivået av nitrat i salat og spinat samt aflatoksin i visse næringsmidler.

Forordningen har nye bestemmelser for tungmetallene bly og kadmium, erstatter og endrer kommisjonsvedtak 93/351/EØF med hensyn til hvilke fiskearter som kan inneholde 1 mg kvikksølv per kilo og innfører grenseverdi for 3-MCPD i soyasaus og i hydrolyserte vegetabilske produkter.

Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift 30. juni 1994 nr. 829 om forurensende stoffer i næringsmidler og forskrift om maksimumsgrenser for innhold av aflatoksin i næringsmidler. Forskrift 7. juli 2000 nr. 763 om omsetningsforbud for visse typer soyasaus oppheves.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Rettsakten er ennå ikke behandlet i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert. Det tas sikte på behandling av saken i nær framtid.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 0749 Kommisjonsforordning (EF) nr. 749/2001 av 18. april 2001 om endring av vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg II til rammeforordning 90/2377/EØF som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning. Rammeforordningen er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 509).

De organiske forbindelsene tiamylal og tiopentalnatrium er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer det ikke er nødvendig å fastsette MRL-verdier for.

Merknader

Tiamylal og tiopentalnatrium er ikke registrert til noen dyrearter i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 0750 Kommisjonsforordning (EF) nr. 750/2001 av 18. april 2001 om endring av vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

De organiske forbindelsene acetylsalisylsyre, acetylsalisylsyre DL-lysin, kalsiumkarbasalat, natriumacetylsalisylat er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer det ikke er nødvendig å fastsette MRL-verdier for.

Merknader

Acetylsalisylsyre, acetylsalisylsyre DL-lysin, kalsiumkarbasalat og natriumacetylsalisylat er ikke registrert til noen dyrearter i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 0807 Kommisjonsforordning (EF) nr. 807/2001 av 25. april 2001 om endring av vedleggene I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I, II og III til rammeforordning 90/2377/EØF som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning. Rammeforordningen er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 509).

Antiinfeksjonsmidlene nafcillin, cefoperazon, tiamulin, lincomycin og antiparasittmidlene netobimin, phoxim, cyhalotrin og cyflutrin

er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL.

Lineære alkylbenzensulfonsyrer med alkylkjedelengder fra C ₉ til C ₁₃, hvor innholdet av kjeder lengre enn C ₁₃ er mindre enn 2,5 % er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer det ikke er nødvendig å fastsette MRL-verdier for.

Antiinfeksjonsmidlene cefacetril, oxolinsyre og antiparasittmidlet permetrin er tilført vedlegg III, som omfatter liste over stoffer med midlertidig fastsatt MRL

Merknader

Nafcillin, cefoperazon, netobimin, cyhalotrin, cefacetril og lineære alkylbenzensulfonsyrer med alkylkjedelengder fra C ₉ til C ₁₃, hvor innholdet av kjeder lengre enn C ₁₃ er mindre enn 2,5 % er ikke godkjent til noe dyreslag i Norge.

Tiamulin og phoxim er godkjent til gris , lincomycin til hund og katt, cyflutrin til storfe, oxolinsyre til laksefisk og permetrin til hund.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 1274 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1274/2001 av 27. juni 2001 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I til rammeforordning 90/2377/EØF som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning. Rammeforordningen er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 509).

Antiinfeksjonsmidlet tilmicosin (utvidelse til kalkun) og det anti-inflammatoriske midlet meloxicam er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL.

Merknader

Meloxicam er godkjent til hund og storfe (kalv) (Metacam) i Norge. Tilmicosin er ikke godkjent til noe dyreslag i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 1322 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1322/2001 av 29. juni 2001 om endring av vedleggene I og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I og III til rammeforordning 90/2377/EØF som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning. Rammeforordningen er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 509).

Antiinfeksjonsmidlet florfenikol er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL.

Antiinfeksjonsmidlet cefalonium, antiparasittmidlet morantel og det anti-inflammatoriske midlet metamizol er tilført vedlegg III, som omfatter liste over stoffer med midlertidig fastsatt MRL.

Merknader

Florfenikol er godkjent til fisk (Floraqpharma), morantel er godkjent til sau og gris (Exhelm og Paratect) og metamizol er godkjent til hest, storfe, sau, gris og hund (Novalgin) i Norge. Cefalonium er ikke godkjent til noe dyreslag i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 1478 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1478/2001 av 18. juli 2001 om endring av vedleggene I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Antiinfeksjonsmidlet bacitracin, antiparasittmidlene rafoxanid, coumafos, cyromazin og doramektin er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL. De organiske forbindelsene amprolium og dinatriumtiludronsyre er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer det ikke er nødvendig å fastsette MRL-verdier for. Antiparasittmidlet piperazin er tilført vedlegg III, som omfatter liste over stoffer med midlertidig fastsatt MRL

Merknader

Bacitracin er godkjent som pudder og salve, blant annet til spenebehandling i Norge. Doramektin er godkjent til rein. Coumafos brukes på spesielt godkjenningsfritak til bier, og amprolium brukes på spesielt godkjenningsfritak til fjørfe.

Rafoxanid, cyromazin, dinatriumtiludronsyre og piperazin er ikke godkjent til noe dyreslag i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 1553 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1553/2001 av 30. juli 2001 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Antiinfeksjonsmidlene cefapirin og klavulansyre, og antiparasittmidlet moxidektin er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL.

Merknader

Klavulansyre er godkjent til storfe og gris i Norge. Cefapirin og moxidektin er ikke godkjent til noe dyreslag i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 1680 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1680/2001 av 27. juni 2001 om endring av vedleggene I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Antiparasittmidlet mebendazol er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL. Den organiske forbindelsen natriumtosylkloramid er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer det ikke er nødvendig å fastsette MRL-verdier for.

Merknader

Mebendazol er godkjent til katt i Norge. Natriumtosylkloramid (Kloramin T) er ikke registrert til noe dyreslag i Norge, men er et gammelt desinfeksjonsmiddel som fortsatt kan kjøpes. Det brukes til badbehandling av fiskeyngel.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

397 X 0618 Kommisjonsrekommandasjon 97/618/EF av 29. juli 1997 om de vitenskapelige aspektene ved og de nødvendige opplysninger som skal vedlegges søknader om markedsføring av nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser, og om utarbeiding av førstegangsvurderinger iht. europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen (se omtale ovenfor). Kommisjonsrekommandasjon 97/618/EF gir retningslinjer for hvilke opplysninger som skal vedlegges en søknad om markedsføring og for utarbeiding av førstegangsvurdering av produkter som søkes godkjent under forordning 258/97/EF.

Merknader

Endring av generell forskrift av 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud mv. av næringsmidler, fastsatt 18. juni 1998 med ikrafttredelse 1. oktober 1998, fastlegger at genmodifiserte og nye næringsmidler skal godkjennes før frambud. Retningslinjer som i hovedtrekk er i samsvar med kommisjonsrekommandasjon 97/618/EF, er utarbeidet (Statens næringsmiddeltilsyns (SNT) retningslinjer for helserisikovurdering av ny mat, mai 1998).

Sakkyndige instansers merknader

Spesialutvalget for næringsmidler har så langt ikke vurdert rettsakten i påvente av at regelverket på ny mat avklares politisk, jf omtalene over om Novel Foods-forordningen og tilhørende rettsakter.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XIII Legemidler

300 L 0037 Kommisjonsdirektiv 2000/37/EF av 5. juni 2000 om endring av kapittel VIa "Legemiddelovervåkning" i rådsdirektiv 81/851/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om veterinærmedisinske preparater

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer kapittelet om legemiddelovervåkning i direktiv 81/851/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 421), ved å sørge for oppdatert sikkerhet ved bruk av veterinærmedisinske preparater. Ved endringen tas det hensyn til vitenskapelige og tekniske fremskritt på området. Det sentrale ved endringen er forbedrede rutiner for innsamling, evaluering og utveksling av informasjon om bivirkninger ved bruk av veterinærpreparater. Det innføres bestemmelser om opprettelse av et EDB-nettverk for å lette utveksling av opplysninger vedrørende legemiddelovervåkning slik at alle kompetente myndigheter kan få opplysningene på samme tid. Videre pålegges innehavere av markedsføringstillatelse et mer aktivt ansvar for den løpende overvåkning av de legemidler de markedsfører. Dette innebærer utvidet informasjonsplikt om enhver opplysning som er relevant for vurderingen av fordeler og ulemper ved legemidler og utvidet plikt til registrering av bivirkninger.

Merknader

Legemiddelovervåkning er regulert i forskrift om legemidler kapittel 11, med hjemmel i legemiddelloven. Direktivet vil kunne medføre behov for å foreta enkelte mindre endringer i forskrift om legemidler. Det kan også bli nødvendig å endre veiledninger utgitt av Statens legemiddelverk for markedsføring av legemidler. Direktivet antas ikke å ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0020 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/20/EF av 4. april 2001 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning og administrative bestemmelser om gjennomføring av God Klinisk Praksis (GCP) ved gjennomføring av kliniske forsøk av legemidler til human bruk

Sammendrag av innholdet

Direktivet gjelder kliniske forsøk av legemidler på mennesker, og har som formål å sikre ensartet regelverk for at slike forsøk foregår etter standarden God Klinisk Praksis (GCP). GCP er i direktivet definert som en internasjonal etisk og vitenskapelig kvalitetsstandard for utforming, gjennomføring, registrering og rapportering av forsøk som innebærer deltakelse av forsøkspersoner. Overholdelse av standarden sikrer det offentlige at forsøkspersonenes rettigheter, sikkerhet og velferd beskyttes i henhold til de prinsipper som bygger på Helsinki-erklæringen (erklæringen om gjennomføring av kliniske forsøk på mennesker), og at data fra de kliniske forsøkene er troverdige. Direktivet kvalitetssikrer data, opplysninger og dokumenter, slik at hensynet til forsøkspersonenes sikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt. Det stilles krav til at deltakerne i forsøk skal orienteres om, og gi tillatelse til, at deres personlige opplysninger blir gjennomgått ved kompetente myndigheters og behørig bemyndigede personers inspeksjon. Det er en forutsetning i direktivet at de personlige opplysninger behandles som strengt fortrolige, og ikke gjøres offentlig tilgjengelige.

Merknader

Direktivet bidrar til trygghet for kvalitetssikring av klinisk utprøving og legger vekt på hensynet til forsøkspersonene. Forskrift 18. juni 1999 nr. 742 om klinisk utprøving av legemidler til mennesker regulerer dette i Norge. Et utkast av direktivet har dannet grunnlag for denne forskriften, og det er kun foretatt mindre endringer i den endelige versjonen av direktivet i forhold til utkastet. Det vil være behov for å foreta noen mindre justeringer i forskriften.. Direktivet antas ikke å ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning

Sakkyndige instansers merknader

Statens legemiddelverks merknader til direktivet er at den reguleringen det legges opp til i direktivet i det store og hele har vært gjeldende praksis i Norge siden 1999. Gjennomføringen vil kun kreve mindre forskriftsendringer. Det forutsettes ellers ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XV Farlige stoffer

300 D 0233 Kommisjonsbeslutning 2000/233/EF av 9. mars 2000 om avvisning av å inkludere pyrazofos i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF og om tilbaketrekking av godkjenning av plantevernmidler som inneholder dette virksomme stoffet

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsbeslutning 2000/233/EF omhandler vedtak om å ikke inkludere det virksomme stoffet pyrazofos i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575). Pyrazofos er et av de 90 stoffene som vurderes i første fase av EUs revurderingsprogram. Det konkluderes med at den innleverte dokumentasjonen for pyrazofos ikke er tilstrekkelig til å vise at plantevernmidler som inneholder dette virksomme stoffet tilfredsstiller kravene i 91/414/EØF. I tillegg har tilvirker ikke lengre ønske om å opprettholde søknaden. Stoffet har betenkelige helse- og miljømessige egenskaper.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen, men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Det virksomme stoffet pyrazofos har tidligere vært godkjent for bruk i plantevernmiddel i Norge, men er erstattet av preparater som inneholder virksomme stoffer med mindre betenkelige egenskaper. Preparatet som inneholdt pyrazofos ble trukket fra det norske markedet i 1989.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 D 0626 Kommisjonsbeslutning 2000/626/EF av 13. oktober 2000 om avvisning av å inkludere klozolinat i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF og om tilbaketrekking av godkjenning av plantevernmidler som inneholder dette virksomme stoffet

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsbeslutning 2000/626/EF går ut på å ikke inkludere det virksomme stoffet klozolinat i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575). Klozolinat er et av de 90 stoffene som vurderes i første fase av EUs revurderingsprogram. Det konkluderes med at den innleverte dokumentasjonen for klozolinat ikke er tilstrekkelig til å vise at plantevernmidler som inneholder dette virksomme stoffet tilfredsstiller kravene i 91/414/EØF. I tillegg har tilvirker ikke lengre ønske om å opprettholde søknaden.

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 D 0725 Kommisjonsbeslutning 2000/725/EF av 20. november 2000 om avvisning av å inkludere teknazen i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF og om tilbaketrekking av godkjenning av plantevernmidler som inneholder dette virksomme stoffet

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsbeslutning 2000/725/EF omhandler beslutning om å ikke inkludere det virksomme stoffet teknazen i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575). Teknazen er et av de 90 stoffene som vurderes i første fase av EUs revurderingsprogram. Det konkluderes med at den innleverte dokumentasjonen for teknazen ikke er tilstrekkelig. I tillegg ønsker ikke tilvirker lengre å opprettholde søknaden. Teknazen har uheldige helse- og miljømessige egenskaper.

Merknader

Det virksomme stoffet teknazen har tidligere vært godkjent for bruk i plantevernmiddel i Norge. Preparatet som inneholdt teknazen ble trukket fra det norske markedet i 1977 grunnet mangelfull dokumentasjon.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 D 0801 Kommisjonsbeslutning 2000/801/EF av 20. desember 2000 om avvisning av å inkludere lindan i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF og om tilbaketrekking av godkjenning av plantevernmidler som inneholder dette virksomme stoffet

Sammendrag av innholdet

Kommisjonslutning 2000/801/EF omhandler beslutning om å ikke inkludere det virksomme stoffet lindan i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575). Lindan er et av de 90 stoffene som vurderes i første fase av EUs revurderingsprogram. Det konkluderes med at lindan har betenkelige helse- og miljømessige egenskaper.

Merknader

Det virksomme stoffet lindan har tidligere vært godkjent for bruk i plantevernmiddel i Norge. Bruken ble sterkt begrenset i 1965. Begrenset bruk som beisemiddel tillatt til 1992.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 D 0816 Kommisjonsbeslutning 2000/816/EF av 27. desember 2000 om avvisning av å inkludere kvintozen i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF og om tilbaketrekking av godkjenning av plantevernmidler som inneholder dette virksomme stoffet

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsbeslutning 2000/816/EF omhandler vedtak om å ikke inkludere det virksomme stoffet kvintozen i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575). Kvintozen er et av de 90 stoffene som vurderes i første fase av EUs revurderingsprogram. Det konkluderes med at kvintozen ikke har akseptable egenskaper, spesielt med hensyn til sikkerhet for brukerne og konsumenter som kan eksponeres for stoffet, samt høy persistens i miljøet og mulighet for uheldige effekter på ikke-målorganismer.

Merknader

Det virksomme stoffet kvintozen har tidligere vært godkjent for bruk i plantevernmiddel i Norge. Bruken opphørte i 1974.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 D 0817 Kommisjonsbeslutning 2000/817/EF av 27. desember 2000 om avvisning av å inkludere permetrin i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF og om tilbaketrekking av godkjenning av plantevernmidler som inneholder dette virksomme stoffet

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsbeslutning 2000/817/EF omhandler vedtak om å ikke inkludere det virksomme stoffet permetrin i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575). Permetrin er et av de 90 stoffene som vurderes i første fase av EUs revurderingsprogram. Det konkluderes med at den innleverte dokumentasjonen for permetrin ikke er tilstrekkelig. Tilvirkerne ønsker ikke lengre å delta i EUs revurderingsprogram, slik at dokumentasjon som eventuelt kunne vise at permetrin har akseptable egenskaper ikke vil bli innlevert. Det er imidlertid framskaffet tekniske bevis for at begrenset bruk i skogbruk fortsatt kan tillates inntil effektive alternativer foreligger. Dette forutsetter at tilstrekkelige risikoreduserende tiltak iverksettes. Denne teksten er inkludert i direktivet etter innspill fra Sverige som har problemer med snutebiller i skogbruk. Forskning pågår i Sverige for å finne mekaniske alternativer til permetrin slik at stoffet kan fases ut .

Merknader

Norge har i likhet med Sverige problemer med snutebiller i skogbruk.

Det virksomme stoffet permetrin er kun godkjent for bruk i nåletreplanter før utplanting og tømmervelter med ubarket tømmer i Norge. Annen bruk av permetrin opphørte i 1995. Stoffet skal vurderes på nytt i 2003. Permetrin er eneste bekjempningsalternativ mot snutebille. Stoffet er giftig for bier og vannlevende organismer, det er derfor restriksjoner påbruk av midler på dagtid og bruk nær åpent vann er ikke tillatt. Når alternative behandlingsformer foreligger, vil disse også tas i bruk i Norge,og permetrin kan fjernes fra markedet.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

398 L 0008 Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF av 16. februar 1998 om markedsføring av biocidholdige produkter

Sammendrag av innholdet

Biocider er midler som skal bekjempe uønskede organismer. Anvendelsesområdet for direktivet er avgrenset mot visse bekjempningsmidler som det finnes særlige regler for, f.eks. plantevernmidler og legemidler. Direktivet stiller krav til gjensidig godkjenning av biocidholdige produkter, dvs. at produkter som er godkjent i ett medlemsland skal godkjennes i andre medlemsland dersom ikke spesielle hensyn til resistens, klima o.l. tilsier en annen vurdering. Videre innebærer direktivet etablering av en felles positivliste over aktive stoffer som tillates brukt i biocidholdige produkter.

Direktivets målsetting er å harmonisere regelverket på dette området innen EU for å unngå handelshindringer for denne type produkter. Siktemålet er også å sikre en helse- og miljømessig forsvarlig behandling av til dels meget farlige stoffer og produkter.

Merknader

Norge har i dag ingen godkjenningsordning for de produkter direktivet omfatter. De fleste biocidholdige produkter som er på det norske markedet, dekkes imidlertid av produktkontrolloven eller regler som gjelder spesielt for kjemikalier, f.eks. forskrift om merking, omsetning mv. av kjemikalier som kan medføre helsefare.

Direktivet vil kunne gjennomføres i Norge ved en eller flere forskrifter med hjemmel i produktkontrolloven.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til biociddirektiv ble sendt på bred høring i 1994. Det framkom den gang ingen vesentlige innvendinger til direktivforslaget. Endringer kom inn i rådsfasen, disse ble løpende diskutert med berørte interesser.

Miljøverndepartementet har underveis avholdt jevnlige møter med de berørte sektordepartementene (Sosial- og helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruksdepartementet). Det har vært full enighet om norske synspunkter som har blitt fremmet for EU på vanlig måte gjennom EFTA. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er til vurdering i EFTA/EØS-landene.

398 L 0073 Kommisjonsdirektiv 98/73/EF av 18. september 1998 om 24. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 8 s. 3). Direktiv 98/73/EF endrer i hovedsak direktivets vedlegg I og V. Vedlegg I inneholder en liste over farlige stoffer og fastsetter bestemte klassifiserings- og merkeprosedyrer for de enkelte stoffene. Direktiv 98/73/EF omfatter bestemmelser om ca. 130 stoffer som enten tilføyes på listen eller som klassifiseringen eller merkingen endres for. Mange av stoffene har vært problematiske for Sverige og Østerrike. Direktiv 98/73/EF innebærer at disse problemene er løst, dvs. at EUs bestemmelser er blitt tilnærmet Sveriges og Østerrikes. Vedlegg V omhandler retningslinjer for hvilke tester som skal benyttes. Ved direktiv 98/73/EF tilføyes fire nye testmetoder som tidligere er godkjent av OECD.

Merknader

Direktivet vil måtte gjennomføres i norsk regelverk ved en endring av forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Norge har siden EØS-avtalens ikrafttredelse hatt enkelte unntak på kjemikalieområdet. For en rekke stoffer har EUs regelverk utviklet seg slik at det ikke lenger er behov for unntak. Norske myndigheter mener imidlertid at to av de stoffene som omfattes av direktiv 98/73/EF (metyl-2-cyanoakrylat og etyl-2-cyanoakrylat) bør klassifiseres og merkes som allergifremkallende. Unntaket for disse stoffene er derfor videreført i den Felleserklæring som ble avgitt i EØS-komitéen 26. mars 1999 etter gjennomgangen av saksområdet i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til endringer av norsk forskrift for klassifisering og merking av farlige kjemikalier, hvor bestemmelser i direktiv 98/73/EF er innarbeidet er sendt på bred høring. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

398 L 0098 Kommisjonsdirektiv 98/98/EF av 15. desember 1998 om 25. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 8 s. 3). Direktiv 98/98/EF endrer flere av direktivets vedlegg. Viktige endringer er bl.a. at 450-500 reviderte eller nye stoffer tilføyes på listen over farlige stoffer i direktivets vedlegg I. Videre tilføyes ca. 200 forhåndsmeldte stoffer på listen. Det fastsettes nye sikkerhetssetninger med hensyn til førstehjelp samt kriterier for bruk av disse. Videre er stoffene på listen oppdatert mht. klassifisering og merking av miljøfare.

Merknader

Direktivet vil måtte gjennomføres i norsk regelverk ved en endring av forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Norge har siden EØS-avtalens ikrafttredelse hatt enkelte unntak på kjemikalieområdet. For en rekke stoffer har EF-reglene utviklet seg slik at det ikke lenger er behov for unntak. Norske myndigheter mener imidlertid at ett av de stoffene som omfattes av direktiv 98/98/EF (heksan) bør klassifiseres som "reproduksjonsskadelig kategori 2", mens stoffet i henhold til direktiv 98/98/EF skal klassifiseres som "reproduksjonsskadelig kategori 3". Unntaket for heksan er derfor videreført i den Felleserklæring som ble avgitt i EØS-komitéen 26. mars 1999 etter gjennomgangen av saksområdet i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til endringer i norsk forskrift for klassifisering og merking av farlige kjemikalier, hvor bestemmelser i direktiv 98/98/EF er innarbeidet er sendt på bred høring. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

399 L 0045 Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige produkter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 1999/45/EF er en omfattende revisjon av direktiv 88/379/EØF som gir regler for klassifisering, emballering og merking av farlige kjemiske produkter, og som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 5 s. 420). Direktivet inkorporerer, i tillegg til regler vedrørende klassifisering og merking av helseskadelige produkter, bl.a. nye bestemmelser vedrørende miljøfaremerking, plantevernmidler og produktdatablad.

Direktivet legger bl.a. til grunn at klassifiseringen av plantevernmidler baseres på prinsippene i direktivet om klassifisering, emballering og merking av produkter, men at det ved merking av plantevernmidler tas hensyn til både klassifiseringen og vurderingen foretatt i forbindelse med godkjenning av plantevernmidler.

Direktivet vil forbedre muligheten til å innhente opplysninger i form av produktdatablad, siden det innføres plikt til å utarbeide slike datablad for plantevernmidler.

Videre har man nå tatt med regler for miljøfaremerking av produkter. Slike regler eksisterte allerede for stoffer.

Merknader

Direktivet vil måtte gjennomføres i norsk regelverk ved en endring av forskrift om klassifisering, merking m.m. av farlige kjemikalier.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til endringer i norsk forskrift for klassifisering og merking av

farlige kjemikalier, hvor deler av bestemmelser i direktiv 99/45/EF er innarbeidet, er sendt på bred høring. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 L 0032/33 Direktiv 2000/32/EF av 19. mai 2000 og direktiv 2000/33/EF av 25. april 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 5 s. 3), gir regler for klassifisering, merking og emballering av farlige kjemiske stoffer. I direktivene 2000/32/EF (26. tekniske tilpasning) og direktiv 2000/33/EF (27. tekniske tilpasning) foretas det endringer i vedleggene til direktivet bl.a. ved at nye stoffer inkluderes, noen stoffer er reklassifisert grunnet senere vitenskapelig kunnskap og oppdaterte testmetoder innføres.

Merknader

Direktivene kan gjennomføres i norsk regelverk ved mindre endringer av forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier.

Sakkyndige instanses merknader

Utkast til endringer i norsk forskrift for klassifisering og merking av

farlige kjemikalier, hvor bestemmelsene i direktiv 2000/32/EF og 2000/33/EF er innarbeidet, er sendt på bred høring. Rettsaktene har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsaktene relevante og akseptable.

Status

Rettsaktene er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 L 0080 Kommisjonsdirektiv 2000/80/EF av 4. desember 2000 om endring av vedlegg I til rådsdirektiv 91/414 med hensikt å konsolidere dette vedlegget og inkludere enda et virksomt stoff (lambdacyhalotrin)

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2000/80/EF omhandler konsolidering av vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten), samt beslutning om å inkludere ytterligere et "eksisterende" virksomt stoff, lamdacyhalotrin, i denne listen. Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575).

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler blir for tiden vurdert av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland iht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Kommisjonsdirektiv 2000/80/EF erstatter tidligere publiserte direktiver vedrørende de øvrige virksomme stoffene som hittil er oppført på positivlisten.

Ved vurdering av skadedyrmidler som inneholder lamdacyhalotrin for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til brukereksponering, potensiell effekt på vannlevende organismer og bier og andre nyttedyr (inkludert risikoredusende tiltak), samt rester i mat og fare for akutte effekter av dette.

Merknader

Det virksomme stoffet lamdacyhalotrin er godkjent i plantevernmiddel på markedet i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 L 0041 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/41/EF av 19. juni 2001 om 21. endring av rådsdirektiv 76/769/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om begrensning av markedsføring og bruk av visse farlige stoffer og preparater

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF gir regler om begrensninger på markedsføring og bruk av visse farlige stoffer og produkter og er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 5 s. 327).

Den 21. endring innebærer at flere stoffer som er klassifisert som arvestoffskadelige, reproduksjonsskadelige og/eller kreftframkallende i henhold til direktiv 67/548/EØF om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer skal legges til lister i vedlegg til direktiv 76/769/EØF. Dette betyr at disse stoffene ikke kan omsettes til vanlige forbrukere.

Merknader

Paragraf 25 i forskriften om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier av 21. august 1997 fastsetter forbud mot omsetning til vanlige forbrukere av de aktuelle stoffene i henhold til direktiv 2001/41/EF. Det vil derfor ikke være nødvendig med noen forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er til vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel XVI Kosmetikk

300 L 0006 Kommisjonsdirektiv 2000/6/EF av 29. februar 2000 om tilpasning til vedlegg II av rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter

Sammendrag av innholdet

Grunndirektiv 76/768/EØF innen kroppspleieprodukter, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 216), angir betinget tillatte stoffer som kan brukes med bestemte funksjoner (vedlegg III-VII) - samt hvilke stoffer som ikke kan brukes med noen funksjon (vedlegg II). Stofflistene revideres jevnlig på grunnlag av nye forskningsresultater og brukserfaring.

Forliggende ferdigbehandlende direktiv i EU medfører endelig godkjenning av bl.a. konserveringsmiddelet P91. På grunnlag av toksikologiske vurderinger og hensyn har Norge på teknisk nivå i Kommisjonenes arbeidsgruppe gått i mot å godkjenne konserveringsmiddelet P91. Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) mener P91 hører hjemme på forbudtlisten i regelverket for kroppspleieprodukter.

Merknader

Forskrift 25. oktober 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk og kroppspleieprodukter med endringer vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant. SNT har anbefalt at det anmodes om en tidsbegrenset særnorsk strengere regulering (forbud) av P91.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

Kapittel XIX Generelle bestemmelser innen området tekniske handelshindringer

Forløpig upublisert og uten nr. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/..../EF av 4. oktober 2001 om endring av rådsdirektiv 92/59/EØF om generell produktsikkerhet

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/59/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 85). Målsettingen med direktivet er å sørge for at forbrukerprodukter som er gjort tilgjengelige for salg skal være sikre, å fremme en likeartet vurdering av sikkerhet ved produkter, og etablere systemer for varsling av og tiltak mot farlige produkter over landegrensene. Direktivet gjelder generelt for alle forbrukerprodukter som ikke er regulert gjennom egne direktiv, men kan også anvendes for sikkerhetsaspekter som ikke omfattes av særdirektiv.

Sentrale punkter i direktivet omfatter:

En klarere definisjon av direktivets formål og virkeområde. Det understrekes at det også omfatter produkter som i utgangspunktet ikke er tiltenkt vanlige forbrukere, men som likevel med rimelig sannsynlighet kan bli brukt av forbrukere. Det samme gjelder produkter som tilbys forbrukere i tilknytning til en tjeneste.

En sterkere vektlegging av europeiske standarder, og prosedyrer for utvikling av slike standarder, i tilknytning til at produkter som opplyses å være produsert i henhold til europeisk standard skal antas å oppfylle kravene i direktivet.

Utvidede krav til og hjemler for håndhevingsmyndigheter, blant annet til å beordre tilbakekallelse av farlige produkter som allerede er kommet i forbrukeres besittelse og til å forby eksport av farlige produkter til tredjeland

Nye krav til produsent/distributør. Dette gjelder særlig forpliktelser til å gi informasjon til og samarbeide med nasjonale myndigheter, til å gi informasjon til forbrukerne om farlige produkter, ha beredskap for effektivt å kunne tilbakekalle produkter og ha systemer for å oppspore hvilket vareparti et produkt kommer fra.

Endring av prosedyrene for notifikasjon og utveksling av informasjon samt av RAPEX-systemet (hastemeldinger om farlige produkter), og etablering av et nettverk for tilsynsmyndigheter.

Merknader

Revisjonen anses tilfredsstillende fra norsk side, og innebærer i visse henseender at direktivet tar inn nye elementer som allerede finnes i norsk lov. Dersom direktivet innlemmes i EØS-avtalen vil det likevel medføre behov for enkelte endringer i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester av 11. juni 1976 nr. 79.

Det reviderte direktivet vil i enkelte henseende forsterke kravene til nasjonal markedsovervåking og kontroll. Dette vil medføre enkelte administrative, økonomiske og budsjettmessige konsekvenser for norske tilsynsmyndigheter. Nye krav til produsenter, importører og distributører vil i noen henseende kunne gå lenger enn dagens lov og ha visse administrative og økonomiske konsekvenser for næringsdrivende.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel XXI Byggevarer

300 D 0447 Kommisjonsvedtak 2000/447/EF av 13. juni 2000 om prosedyrer for attestering av samsvar med produktkrav for byggevarer - her for trebaserte elementer med bærende tynne plater limt på flenser og selvbærende lettvektskomposittelementer

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for byggevarer og er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art 23 (a). Særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, "Byggevaredirektivet" som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 6, s. 505).

Bestemmelsene vil bli nedfelt i kommende harmoniserte EOTA-retningslinjer for den aktuelle varegruppen. Den reelle gjennomføringen vil skje ved den norske overtakelsen av europeiske godkjenninger (ETA) etter hvert som de foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for vurdering av samsvar for de enkelte produkter/produktgrupper.

Merknader

Vedtaket antas ikke å ville kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Regler om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) kap. V.

Konsekvensene for norske byggevareprodusenter blir at de må underlegge sine produkter de felles europeiske reglene. Fra norsk side ses dette som en fordel.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

300 D 0553 Kommisjonsvedtak 2000/553/EF av 6. september 2000 om prosedyrer for attestering av samsvar med produktkrav for byggevarer - her for taktekking som kan utsettes for en ekstern brannkilde

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for byggevarer og er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art 23 (a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, "Byggevaredirektivet" som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 6, s. 505).

Bestemmelsene vil bli nedfelt i de kommende harmoniserte CEN-standardene for den aktuelle varegruppen. Når standarden følges, og produktet er CE-merket, er myndighetene forpliktet til å gå ut fra at direktivets krav – og dermed nasjonale krav – er oppfylt. I motsatt fall har produsenten bevisbyrden for at produktet deres oppfyller direktivets krav.

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

300 D 0605 Kommisjonsvedtak 2000/605/EF av 26. september 2000 om endring av listen over produkter som tilhører klasse A "intet bidrag til brannutvikling"

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder korrigering av liste etablert ved kommisjonsvedtak 96/603/EØF over produkter som tilhører klasse A "intet bidrag til brannutvikling". Listen beskriver det europeiske klassifikasjonssystemet for karakterisering av byggeprodukters oppførsel under brann. Vedtaket er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art 23 (a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, "Byggevaredirektivet" som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 6, s. 505).

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene

300 D 0606 Kommisjonsvedtak 2000/606/EF av 26. september 2000 om prosedyrer for attestering av samsvar med produktkrav for byggevarer - her for 6 produkter med europeisk teknisk godkjenning uten retningslinjer: koplinger m.m. for armeringsstenger, korrugerte armeringsplater av stål for innendørs bruk, peleskjøter for prefabrikerte betongpeler, pelesko, gipsfiberplater for innvendige delevegger og prefabrikerte bakker for bruk i murvegger

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for byggevarer og er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art 23 (a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, "Byggevaredirektivet" som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 6, s. 505).

Endringene vil bli nedfelt i den europeiske tekniske godkjenning (ETA) for de enkelte produkter etter direktivets § 9,2-prosedyre. Det innebærer at dette er spesialprodukter som det ikke er eller vil bli laget harmoniserte standarder for eller retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning.

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

301 D 0019 Kommisjonsvedtak 2001/19/EF av 20. desember 2000 om prosedyrer for attestering av samsvar med produktkrav for byggevarer - her for ekspansjonsfuger for veibroer

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for byggevarer og er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art 23 (a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, "Byggevaredirektivet" som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 6, s. 505).

Bestemmelsene vil bli nedfelt i de kommende harmoniserte EOTA-retningslinjer for den aktuelle varegruppen. Den reelle gjennomføringen vil skje ved den norske overtakelsen av europeiske godkjenninger (ETA) etter hvert som de foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for vurdering av samsvar for de enkelte produkter/produktgrupper.

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 D 0308 Kommisjonsvedtak 2001/308/EF av 31. januar 2001 om prosedyrer for attestering av samsvar med produktkrav for byggevarer - her for mekanisk fastgjorte prefabrikert panel til utvendig fasadeisolering, "vetures"

Sammendrag av innholdet

Bestemmelsene vil bli nedfelt i kommende harmoniserte CEN-standarder for den aktuelle varegruppen og innføring av europeiske tekniske godkjenninger (ETA) etter hvert som de foreligger. Disse (ETAs) vil konkretisere grunnlaget for vurdering av samsvar for de enkelte produkter/ produktgrupper. Når standarden følges, og produktet er CE-merket, er myndighetene forpliktet til å gå ut fra at direktivets krav – og dermed nasjonale krav – er oppfylt. I motsatt fall har produsenten bevisbyrden for at produktet deres oppfyller direktivets krav.

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjons-departementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 D 0598 Kommisjonsvedtak 2001/598/EF den 8. januar om endring av kommisjonsvedtak 2000/447/EF av 13. juni 2000 om prosedyrer for attestering av samsvar med produktkrav for byggevarer - her for trebaserte elementer med bærende tynne plater limt på flenser og selvbærende lettvektskomposittelementer.

Sammendrag av innholdet

Merknader

Endringene i vedtaket av 8. januar 2001 gjelder oppdatering av tabeller og henvisninger i vedleggene til vedtaket og berører ikke forhold av betydning for Norges gjennomføring av beslutningen.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel XXIV Maskiner

300 L 0014 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/14/EF av 8. mai 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om støyutslipp i miljøet fra utstyr til utendørs bruk

Sammendrag av innholdet

Direktivet erstatter EUs eksisterende direktiver på området og omfatter 55 forskjellige maskintyper som normalt anvendes utendørs til bygge-, anleggs- eller hagearbeid. Direktivet utvider virkeområdet med hensyn til hvilke maskiner som skal støymerkes, og innebærer at produsenten eller dennes representant ikke bare er forpliktet til å CE-merke men også må støymerke maskinene. For en del maskiner som avgir spesielt mye støy fastsetter direktivet en øvre grense for støynivået. Produsenten må garantere at maskinen holder seg innenfor et bestemt lydnivå. Gjennomføringsdatoen i EU var 3. juni 2001.

Merknader

Direktivets krav vil føre til forbedringer både på det ytre miljø (mht. støy) og for arbeidstakerne som arbeider med slike maskiner. Bestemmelsene i direktivet vil bli innarbeidet i den norske maskinforskriften og er utformet i samarbeid mellom Arbeidstilsynet og SFT. Direktivet får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser i og med at norske maskinprodusenter, som ønsker å tilby varene sine i Europa, uansett må følge merkekravene.

Direktivet vil bli innarbeidet i den norske maskinforskriften som eget vedlegg innen 31. desember 2001.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

301 L 0063 Kommisjonsdirektiv 2001/63/EF av 17. august 2001 om tilpasning til den tekniske utvikling av europaparlaments- og rådsdirektiv 97/68/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende gasser og partikler fra forbrenningsmotorer som skal monteres i ikke-veigående mobile maskiner

Sammendrag av innholdet

Direktivets formål er å bedre luftkvaliteten ved å innarbeide grenseverdier for utslipp av kullmonoksid, kvelstoffer, kullbrinter og partikler, også bensinmotorer. Kommisjonen har benyttet data fra omfattende undersøkelser av hva kravene innebærer av miljøfordeler, virkningen av utslippene og kostnader.

Merknader
Direktivet vil bli innarbeidet i den norske maskinforskriften. Siden direktivet også omfatter bensinmotorer, vil en rekke nye maskintyper bli omfattet av maskinforskriftens regler om støy.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten vil snarlig bli behandlet i spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel XXV Tobakk

301 L 0037 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/37/EF av 5. juni 2001 om tilnærming av medlemslandenes lover og administrative bestemmelser om produksjon, frambud og salg av tobakksprodukter

Sammendrag av innholdet

Direktivet erstatter direktiv 89/622/EØF, 92/41/EØF og 90/239/EØF, som er innlemmet i EØS-avtalen (jf. henholdsvis Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 593, Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 166 og Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 597).

Direktivet omhandler i hovedsak regulering av innhold i og merking av tobakksprodukter.

Direktivet inneholder nye og noe lavere maksimumsgrenser for innholdet av tjære, nikotin og kullos i sigaretter.

Direktivet inneholder nye krav til helseadvarsler og innholdsdeklarasjon på tobakksvarepakninger. Kravene til størrelse og utforming for øvrig skjerpes vesentlig i forhold til tidligere direktiv. Advarslene for snus endres fra "tobakk gir alvorlig helseskade" og "kreftfremkallende" til "denne tobakksvare kan være helseskadelig og er avhengighetsskapende."

Direktivet innebærer en plikt for medlemslandene til å kreve oversikt over ingredienser og bestandeler i tobakksprodukter med begrunnelse for bruken. Forslaget oppstiller forbud mot bruk av uttrykk som kan gi inntrykk av at et tobakksprodukt er mindre helseskadelig enn andre, for eksempel ved å betegne et produkt som "light" eller "mild."

Merknader

Lov om vern mot tobakksskader har bestemmelser om salg og frambud av tobakksprodukter. Bestemmelsene i loven suppleres av forskrift om merking av tobakksvarer og om tjære- og nikotininnholdet i sigaretter.

Det er behov for endringer i lov og forskrift for å oppfylle de strengere bestemmelser som forslaget inneholder. Sosial- og helsedepartementet sendte i august 2001 ut et høringsnotat med forslag til endringer i tobakksskadeloven som følger opp de deler av direktivet som krever endringer i loven.

Direktivet medfører ingen vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser. Det innebærer enkelte overgangskostnader for industrien, særlig i forbindelse med endring av merkekravene.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XXVII Alkoholsterke drikker

300 L 2870 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2870/2000 av 19. desember 2000 om fastsettelse av felles analysemetoder for alkoholsterke drikker

Sammendrag av innholdet

Felles referanseanalysemetoder av alkoholsterke drikker, som i tilfelle offisiell kontroll eller uenighet, benyttes til å kontrollere at bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1576/89 og forordning (EØF) nr. 1014/90 er overholdt. Begge forordningene er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 600 og s. 618). Metodene skal være de som er gitt i vedlegget til forordning 2870/2000, men andre metoder kan brukes dersom de minst er likeverdige med de gitt i vedlegget. Der det ikke er gitt felles referanseanalysemetoder er det en opplisting av hva som kan brukes, jfr. art. 3 i 2870/2000. Ved en uenighet kan ikke andre metoder erstatte referansemetodene.

Merknader

Forskrift 31. august 1998 nr 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v. må endres.

Sakkyndinge instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler har gitt sin tilslutning til SNTs vurdering.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.