Vedlegg IV Energi

302 L 0031 Kommisjonsdirektiv 2002/31/EF av 22. mars 2002 om energimerking av klimaanlegg

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/75/EØF (energimerkedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 3A), fastlegger krav om obligatoriske vareopplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk og støynivå. I henhold til direktiv 92/75/EØF skal det også utarbeides teknisk dokumentasjonsmateriale som gjør det mulig å bedømme nøyaktigheten av de gitte opplysninger.

Energimerkedirektivet omfatter husholdningsapparater som kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketromler og kombinasjoner av slike, oppvaskmaskiner, komfyrer, varmtvannsberedere, lyspærer, lysrør og klimaanlegg. Listen over apparater kan utvides.

Energimerkedirektivet er et rammedirektiv, og nærmere detaljer for hver apparattype vil bli fastsatt i såkalte gjennomføringsdirektiv.

En forskriftskomité satt opp under direktiv 92/75/EØF har utarbeidet et forslag til gjennomføringsdirektiv for klimaanlegg som ble vedtatt av komitéen 13. november 2001. Forslaget ble deretter oversendt Kommisjonen som vedtok direktivet 22. mars 2002.

Merknader

Gjennomføringsdirektivet åpner for merking av klimaanlegg.

Direktivet vil gi felles regler for merking av produkter som omsettes i EØS-området og således bidra til å tilrettelegge for fri flyt av varer. Det er også i Norges interesse å gjennomføre direktivet for å unngå å bli dumpingplass for mindre effektive produkter.

En innlemmelse av direktivet vil bidra til å fremme større energieffektivitet i hele EØS-området og sikre økt informasjon til forbrukerne.

Gjennomføringsdirektivet for klimaanlegg vil bli gjennomført i norsk rett ved forskrift gitt i medhold av lov om merking av forbruksvarer (lov av 18. desember 1991 nr. 90).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for energi der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 L 0040 Kommisjonsdirektiv 2002/40/EF av 8. mai 2002 om energimerking av elektriske stekeovner

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/75/EØF (energimerkedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 3A), fastlegger krav om obligatoriske vareopplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk og støynivå. I henhold til direktiv 92/75/EØF skal det også utarbeides teknisk dokumentasjonsmateriale som gjør det mulig å bedømme nøyaktigheten av de gitte opplysninger.

Energimerkedirektivet omfatter husholdningsapparater som kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketromler og kombinasjoner av slike, oppvaskmaskiner, komfyrer, varmtvannsberedere, lyspærer, lysrør og klimaanlegg. Listen over apparater kan utvides.

Energimerkedirektivet er et rammedirektiv, og nærmere detaljer for hver apparattype vil bli fastsatt i såkalte gjennomføringsdirektiv.

En forskriftskomité satt opp under direktiv 92/75/EØF har utarbeidet et forslag til gjennomføringsdirektiv for elektriske stekeovner. Forslaget ble vedtatt av komitéen 13. november 2001 og ble deretter oversendt Kommisjonen og vedtatt der 8. mai 2002.

Merknader

Gjennomføringsdirektivet åpner for merking av elektriske stekeovner.

Direktivet vil gi felles regler for merking av produkter som omsettes i EØS-området og således bidra til å tilrettelegge for fri flyt av varer. Det er også i Norges interesse å gjennomføre direktivet for å unngå å bli dumpingplass for mindre effektive produkter. En innlemmelse av direktivet vil bidra til å fremme større energieffektivitet i hele EØS-området og sikre økt informasjon til forbrukerne.

Direktivet vil bli gjennomført i norsk rett ved forskrift gitt i medhold av lov om merking av forbruksvarer (lov av 18. desember 1991 nr. 90).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for energi der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 L 0091 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/91/EF av 16. desember 2002 om bygningers energieffektivitet

Sammendrag av innholdet

Direktivet, som er hjemlet i artikkel 175 i EU-traktaten, har som formål å forbedre bygningers energibruk. Bakgrunnen for direktivet er at det finnes et betydelig potensial for energieffektivisering i bygningssektoren som kan bidra til både redusert utslipp av klimagasser og økt forsyningssikkerhet.

Direktivet gir et felles rammeverk for å fremme mer energieffektive bygninger innen EU, og tar høyde for klimatiske og nasjonale (lokale) variasjoner. Direktivet består av følgende fire hovedelementer:

• Felles metode for kalkulasjon av bygningers energibruk.

• Definerte nasjonale energikrav for nye bygg og bygninger som renoveres, gitt visse unntak

• Innføring av energisertifikat for nye og eksisterende bygg som viser hvor energieffektive bygg er, sett i forhold til energikravene nevnt over. Energisertifikatet skal inneholde anbefalte tiltak. For offentlige bygninger og bygg i offentlig bruk skal energisertifikatene synliggjøres.

• Periodisk inspeksjon av kjøleanlegg over 12 kW og fyringsanlegg over 20 kW med hensyn på energieffektivitet. For fyringsanlegg kan det innføres alternative tiltak med tilsvarende effekt.

Merknader

Direktivet overlater i stor grad til det enkelte land å etablere metoder og prosedyrer i henhold til direktivet. På enkelte punkter gis det relativt detaljerte føringer blant annet for størrelsen på bygg og rehabiliteringer, størrelsen på kjøle- og fyringsanlegg som omfattes, hvilke forhold som skal inngå i metoden for kalkulasjon av energibruk, gjennomføring av energisertifiseringen, hva energisertifiseringen skal omfatte, varigheten på energisertifikatene og krav om at sertifisering og inspeksjon blir foretatt av uavhengige eksperter. Direktivet inneholder også bestemmelser om oppdatering i henhold til teknologisk utvikling. Det stilles videre krav om at brukere av bygg skal informeres om bestemmelsene i direktivet. Det skal opprettes en komité bestående av representanter fra medlemslandene for å bistå Kommisjonen i dens arbeid med å oppdatere direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under drøftelse i Spesialutvalget for energi, der Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartemenet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Direktiv for å fremme bruk av biodrivstoff i transportsektoren(vedtatt, men ikke publisert – tidligere forslag KOM(01) 05)

Sammendrag av innholdet

Hensikten med direktivet er å stimulere til økt bruk av biodrivstoff i transportsektoren for å redusere utslippene av farlige klimagasser fra transportsektoren, samt å forbedre energiforsyningssikkerheten i Europa på mellomlang og lang sikt. Videre vil økt bruk av biodrivstoff bidra til nye muligheter for en bærekraftig utvikling av landdistriktene.

Det grunnleggende målet for direktivet er å skape en felles ramme i EU som kan fremme bruken av biodrivstoff til transport. De indikative målene er satt til en minimumsandel på 2 prosent biodrivstoff av det totale drivstoffet (bensin og diesel) som selges i hvert land senest fra 31. desember 2005. Denne andelen skal deretter økes med 0,75 prosent pr. år til 5,75 prosent innen utgangen av 2010. Det er overlatt til medlemslandene selv å treffe beslutninger om hvordan målene enklest kan oppfylles.

Merknader

Konsekvensene for Norge hvis direktivet gjøres gjeldende i norsk rett, samt direktivets EØS-relevans, vurderes p.t.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under drøftelse i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

396 R 0736 Rådsforordning (EF) nr. 736/96 av 22. april 1996 om notifisering av investeringsprosjekter av interesse for Fellesskapet i petroleums-, naturgass- og elektrisitetssektorene

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningen endrer rådsforordning (EØF) nr. 1056/72 som endret ved rådsforordning (EØF) nr. 1215/76, som begge er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 7, side ll). Forordningen krever at medlemsstatene i EU notifiserer investeringsprosjekter i petroleums-, naturgass og elektrisitetssektorene. Informasjonen skal være grunnlag for Kommisjonens prognoser for energiforsyningssikkerhet og arbeid med å utforme virkemidler for å sikre energiforsyninger. Endringene forenkler prosedyrene for notifisering av de prosjekter som omfattes, men innebærer også at det skal rapporteres mer fra petroleumsvirksomheten enn før. Forordningen inneholder bestemmelser om at prosjekter foreslått under ordningen med transeuropeiske energinettverk skal rapporteres.

Merknader

Forordningen har referanser til regelverk som ikke inngår i EØS-avtalen. Det vil, ved en innlemmelse i EØS-avtalen, være behov for tilpasninger med hensyn til rapporteringen om norske prosjekter. Rapportering av investeringsprosjekter vil skje til EFTAs overvåkingsorgan. Forordningen krever endringer i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Sentralt i denne rådsforordningen er en forenkling av tidligere rådsforordninger, som er en del av EØS-avtalen. Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for energi der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel med foreslåtte tilpasninger.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

396 R 2386 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2386/96 av 16. desember 1996 om gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF) nr. 736/96 av om notifisering av investeringsprosjekter av interesse for Fellesskapet i petroleums-, naturgass- og elektrisitetssektorene

Sammendrag av innholdet

Artikkel 2 i rådsforordning (EF) nr. 736/96 (se omtale ovenfor) fastsetter at Kommisjonen kan utstede gjennomføringsbestemmelser vedr. bl.a. form og innhold på de rapporter som medlemslandene plikter å sende Kommisjonen. Siktemålet er å standardisere rapporteringen mest mulig for å forenkle behandlingen og gjøre rapportene lettere å sammenlikne. De veiledende kriteriene for rapportering er oppført i vedlegg til forordningen.

Merknader

Forordningen vil, sammen med rådsforordning (EF) nr. 736/96, måtte innarbeides i norske forskrifter, men har i seg selv ingen nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for energi der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

301 R 2422 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2422/01 av 6. november 2001 om et EU-program for energimerking av kontor- og kommunikasjonsteknologiutstyr (Energy Star)

Sammendrag av innholdet

Energy Star er en merkeordning som tilbys produsenter av energieffektivt elektrisk kontorutstyr som PC monitorer, kopimaskiner, printere etc. Formålet med merkeordningen er at produsentene ved å ta merket i bruk viser konsumentene at produktet tilfredsstiller gitte energieffektivitetskrav og dermed er miljøvennlig. Merket ble patentert og tatt i bruk i USA i 1993. EU undertegnet 19. desember 2000 en avtale med USA om å ta merket i bruk i EU. I henhold til avtalen vil EU være en jevnbyrdig partner med USA og styre utviklingen av bruken av Energy Star. I tillegg til avtalen mellom EU/USA er det vedtatt en forordning for bruken av merket internt i EU. Denne forordningen er sannsynligvis EØS-relevant.

Hovedtrekkene i avtaleverket mellom USA og EU er som følger:

Begge parter skal opprette en styringsenhet som er ansvarlig for gjennomføringen av programmet.

USA og EU oppretter i fellesskap en teknisk kommisjon hvis mål er å gjennomgå driften og administreringen av Energy Star. Den tekniske kommisjonen vurderer kravene til bruk av Energy Star-merket, innlemmelsen av nye produktgrupper etc. Observatører fra ikke-medlemsland kan delta.

I EU skal hvert medlemsland utpeke et nasjonalt organ bestående av ulike eksperter på området som skal bistå Kommisjonen i dens arbeid med å revurdere og utvikle avtalen. Representanter/eksperter fra disse nasjonale organene skal sammen danne European Union Energy Star Board (EUESB). EUESB ledes av en representant fra Kommisjonen, og er det utøvende organ i den daglige driften av programmet.

Når det gjelder den interne EU-forordningen inneholder den bl.a. følgende elementer.

• Etableringen av Kommisjonen som styringsenhet.

• Etableringen av effektive virkemidler for å informere forbrukerne om Energy Star og stimulere til etterspørsel av energieffektive produkter.

• Effektiv beskyttelse av logoen, samt håndhevelse av kravene bruken av Energy Star medfører for industrien.

• Revisjon av tekniske spesifikasjoner, samt innlemmelse av nye produktgrupper i avtalen.

Merknader

Fra amerikansk side er det gitt signaler om at det kan inngås en avtale om bruken av Energy Star for EØS-landene i EFTA, som deretter må forhandle med EU om den interne organiseringen i EU/EØS-området. Fra EUs side er det gitt signaler om at Norge får samme rettigheter som EU-landene.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget er sendt på høring til bransjeorganisasjonen IKT-Norge som er positiv både til merkeordningen og til deltagelse i en nasjonal ekspertgruppe. Rettsakten er under drøftelse i spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Vedlegg V Fri bevegelighet for arbeidstakere

KOM(2002) 5236 endelig Kommisjonsvedtak av 23. desember 2002 om gjennomføring av rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 om arbeidsformidling og oppheving av kommisjonsvedtak 93/569/EØF

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtak 93/569/EØF av 22. oktober 1993 om iverksetting av forordning (EØF) nr. 1612/68 om fri bevegelse av arbeidstakere har bestemmelser om det europeiske arbeidsformidlingsnettverket EURES ( European Employment Services). Den er tatt inn som vedlegg V til EØS-avtalen ved beslutning nr. 7/94 21. mars 1994 i EØS-komiteen, jf St.prp. nr. 40 for 1993-94.

EURES bygger først og fremst på et menneskelig nettverk av EURES-konsulenter som per i dag arbeider med en felles database for ledige stillinger fra hele EØS-området og en database med opplysninger om leve- og arbeidsvilkår i hvert enkelt land. Databasene er under utvikling. Dette gjør at EURES er et effektivt instrument for å bidra til å fremme og muliggjøre mobilitet i EØS-området og formidle jobber på tvers av landegrensene.

Formålet med det nye kommisjonsvedtak er en oppdatering av regelverket for EURES, bygget på erfaringer som er gjort. EURES skal integreres bedre i arbeidsformidlingen i medlemslandene, og ansvars- og beslutningssystemene skal omformes. Det skal styrke EURES som arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel og ta høyde for mulighetene som IT-utviklingen gir.

Kommisjonsvedtaket definerer nøkkelaktørene og de viktigste planleggings- og oppfølgingsverktøy i EURES-nettverket. Den trekker også opp rammene for styring gjennom innføring av elementer som EURES- erklæringen (EURES Charter), retningslinjer og handlingsplaner.

Merknader

Kommisjonsvedtaket endrer ikke de generelle rammene for EURES-samarbeidet. Norge deltar fullt ut i EURES-nettverket, jf EØS-komitébeslutning 56/96 av 28.oktober 1996 og St.prp. nr. 30 for 1996-97. Det innebærer at Norge deltar i finansieringen av EURES og kan ta del i organer som gir Kommisjonen råd om hvordan virksomheten skal gjennomføres. Finansieringen dekkes over statsbudsjettets kap.1590 Aetat.

Kommisjonsvedtaket medfører ikke noen endringer på dette punkt. Det krever heller ingen endringer i lov eller forskrifter.

Norge har klar interesse av fortsatt å delta i et slikt arbeidsformidlingsnettverk som EURES representerer, jf vårt behov for arbeidskraft. EURES gir også nyttig informasjon og bistand til norske arbeidssøkere som ønsker å jobbe i andre EØS-land.

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonsvedtaket har vært til behandling i Spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsrett og arbeidsmiljø. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Den har også vært forelagt Aetat Arbeidsdirektoratet som ikke har hatt merknader.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Vedlegg VI Trygd

301 Y 0210.02 Den administrative kommisjon for vandrearbeideres resolusjon av 29. juni 2000 vedrørende kriterier for oppføring av ytelser som ”særlige ikke-avgiftsbaserte ytelser” i vedlegg II del III eller vedlegg IIa i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Sammendrag av innholdet

Resolusjonen angir visse standardiserte kriterier for ytelser som kan føres opp i vedleggene II.III og IIa i forordning (EØF) nr. 1408/71, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 11 s. 25).Oppføring av en ytelse i disse vedleggene innebærer at ytelsen skal gis fra bostedslandet og ikke eksporteres. Formålet er å gi en definisjon av begrepene ”ikke-avgiftsbaserte” og ”særlige” ytelser (dvs. ytelser som er skattefinansiert og som har trekk både av trygdeytelser og sosialhjelpsytelser som gis på skjønnsmessig basis), samt hva som menes med at en ytelse er et tillegg til eller erstatning for ”ordinære” ytelser.

Det er også tatt med en presisering av hva som ligger i denne typen ytelser spesielt beregnet på funksjonshemmede.

Siktemålet med resolusjonen er å lette behandlingen av denne type spørsmål i Den administrative kommisjon for trygd, før den gir sin tilrådning til Kommisjonen.

Merknader

Rettsakten krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Sosialdepartemenet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 D 0148 Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeideres beslutning nr. 185 av 27. juni 2002 om endring av beslutning nr. 153/93 (blankett E 108) og beslutning nr. 170/98 (utarbeidelse av oversikter som nevnt i artiklene 94 nr. 4 og 95 nr. 4 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72

Sammendrag av innholdet

Beslutningen endrer blankett E 108 som skal benyttes ved underretning om opphør av rett til ytelser ved sykdom, graviditet eller fødsel. Endringen åpner for at også bostedsinstitusjonen via blankett E108 kan gi melding om opphørsbegivenheter der det gjelder forhold som inntrer i bostedslandet, og som derfor bostedsinstitusjonen er nærmest til å kjenne til. Øvrige endringer er vesentlig av teknisk karakter (endring av beslutning nr. 170 om oversikter til bruk som grunnlag for beregning av rundsumsbeløp i forbindelse med refusjonsoppgjør).

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. De aktuelle tilpasninger for EØS-land er allerede innarbeidet i de felles blanketter. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Rikstrygdeverket og Sosialdepartementet uten at det har fremkommet merknader. Den er uproblematisk. Gode, klare og greie blanketter er nødvendige for å sikre at den enkelte mottar rett ytelse til rett tid.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0149 Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeideres beslutning nr. 186 av 27. juni 2002 om blanketter som er nødvendige for gjennomføringen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og 574/72 (E 101)

Sammendrag av innholdet

Beslutningen endrer blankett E 101 som benyttes ved dokumentasjon av lovvalg. Endringen består i at det tas inn en rute for markering av lovvalg for de som arbeider i internasjonale transportforetak i henhold til forordning (EF) nr. 1408/71 artikkel 14 nr.2 a). Dette lovvalg kan således attesteres av den kompetente institusjon på blankett E 101.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. De aktuelle tilpasninger for EØS-land er allerede innarbeidet i de felles blanketter. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Rikstrygdeverket og Sosialdepartementet uten at det har fremkommet merknader. Den er uproblematisk. Gode, klare og greie blanketter er nødvendige for å sikre at den enkelte mottar rett ytelse til rett tid.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.