Vedlegg XIV Konkurranseregler

303 R 0001 Rådsforordning (EF) nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennomføring av konkurransereglene fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EF) nr. 1/2003 om håndheving av konkurransereglene i EF-traktatens artikkel 81 og 82 EF trer i kraft 1. mai 2004, og erstatter dagens ordning nedfelt i rådsforordning 17/62. Bakgrunnen for det nye regelverket er behovet for mer effektiv håndheving av konkurransereglene, Kommisjonens ønske om å prioritere de mest konkurranseskadelige sakene (karteller), og utvidelsesprosessen i EU. Rådsforordning 17/62 er inntatt i EØS-avtalen ved protokoll 21 og ODA-avtalens protokoll 4.

Konkurransereglene i EU/EØS inneholder et generelt forbud mot konkurransebegrensende avtaler (artikkel 81/ artikkel 53 EØS) samt forbud mot misbruk av dominerende stilling (artikkel 82 EF/ artikkel 54 EØS). Det nåværende system for håndheving av disse reglene er basert på at forbudet i artikkel 81 EF/53 EØS får direkte anvendelse og at alle avtaler som omfattes av forbudet, må forhåndsmeldes til Kommisjonen/EFTAs overvåkingsorgan for å få unntak etter artikkel 81 nr. 3 EF/53 nr. 3 EØS. Mens både Kommisjonen, nasjonale domstoler og også i en viss utstrekning nasjonale myndigheter kan håndheve forbudet, er det alene Kommisjonen/EFTAs overvåkingsorgan som kan gi unntak. Dette innebærer at håndhevingssystemet på konkurranserettens område er sterkt sentralisert.

Meldesystemet har også medført at Kommisjonens ressurser er blitt bundet til å håndtere alle de meldingene den har mottatt. Kommisjonen har derfor ikke kunnet prioritere sine oppgaver slik den ønsker.

Det nye regelverket inneholder fire hovedelementer. For det første oppheves meldeordningen og Kommisjonens enerett til å gi unntak fra forbudet. Videre innføres rett og plikt for nasjonale konkurransemyndigheter og domstoler til å håndheve artikkel 81 og 82 EF. I forlengelsen av dette innføres samarbeidsmekanismer og regler for saksfordeling mellom de nasjonale myndigheter og mellom nasjonale myndigheter og Kommisjonen, samt mekanismer for å sikre ensartet rettsanvendelse. For det tredje frigjør det nye regimet ressurser for Kommisjonen slik at den i større grad kan konsentrere sin virksomhet om kontroll med de mest skadelige konkurransereguleringene. I den forbindelse får Kommisjonen bl.a. styrkede etterforsknings- og kontrollfullmakter. For det fjerde innføres bestemmelser som regulerer forholdet mellom nasjonale konkurranseregler og artikkel 81 og 82 EF.

Merknader

Reformen innebærer en gjennomgripende endring i systemet for håndheving av konkurranseregelverket. Endringene er EØS-relevante og vil kunne få stor betydning for EFTAs overvåkingsorgan og konkurransemyndighetene/domstolene i EFTA-statene. Gjennomføring av forordning 1/2003 i norsk rett krever lovendringer. AAD har i Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) fremmet forslag til lovendringer som antas å ville oppfylle våre forpliktelser til gjennomføring av forordningen. Lovendringene vil blant annet gå ut på at EFTAs overvåkingsorgan gis innleggsrett ved norske domstoler i saker som reiser spørsmål etter EØS-avtalen artikkel 53 og 54. Videre vil norske domstolers prøving av begjæringer fra EFTAs overvåkingsorgan om bevissikringer i overtredelsessaker under artikkel 53 og 54, reguleres nærmere. Det vil bli fremmet to stortingsproposisjoner i denne forbindelse, en proposisjon om Stortingets samtykke som følge av gjennomføring av forpliktelser etter EØS-avtalen, og en om traktatendringer i Avtale om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol.

Sakkyndige instansers merknader

Norske myndigheter er i det vesentlige er positive til endringene. Det er ikke på alle punkter avklart hvordan den nye forordningen skal inkorporeres i EØS-avtalen, og EFTA-statene og Kommisjonen er inne i en prosess for å få avklart disse spørsmål.

Med hensyn til desentralisert håndheving av EØS-avtalen artikkel 53 og 54, er Kommisjonens posisjon at EØS-avtalen er til hinder for at disse bestemmelser kan håndheves av nasjonale konkurransemyndigheter innenfor rammen av EØS-avtalen. EFTA-landene aksepterer Kommisjonens posisjon på dette tidspunkt, men vil forbeholde seg retten til å ta opp spørsmålet på nytt når man har vunnet erfaring med det nye regelverket. For øvrig tar EFTA-landene sikte på å etablere et eget system for desentralisert håndheving av EØS-avtalen artikkel 53 og 54 innenfor EFTA-pillaren, og utenfor EØS-avtalens rammer. Dette systemet vil speile systemet innenfor EU.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.