Rettsakten endrer vedtak 92/216/EØF slik at navn og adresse på koordinerende myndighet (i Norge:Norsk Rikstoto) formidles til Kommisjonen som publiserer listen på websiden http://forum.europa.eu.int/Public/irc/sanco/vets/information

Vedtak 92/216/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0159 Kommisjonsvedtak 2004/159/EF av 16. februar 2004 om annen endring av vedtak 2002/975/EF om å ta i bruk vaksinasjon som supplement til tiltakene for å kontrollere infeksjon med lavpatogen aviær influensa i Italia og om spesifikke kontrolltiltak med flytting av dyr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten forlenger varigheten av det vaksinasjonsprogrammet Italia har satt i verk i forbindelse med bekjempelse av lavpatogen aviær influensa. Selve gjennomføringen av programmet endres noe. Det gis mulighet for å vaksinere avlsfjørfe. Videre oppheves en del rettsakter som ble fastsatt i forbindelse med høypatogen aviær influensa i Italia i 2000 og i Nederland og Belgia i 2003. Det gjelder vedtakene 2000/149/EF, 2003/153/EF, 2003/359/EF og 2003/428/EF. De kommer inn under forenklet prosedyre og er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men gjennomført i Norge samtidig med at de trådte i kraft i EU.

Vedtak 2002/975/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 100/2003 av 26. september 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 3. mai 2001 nr. 458 om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel av levende fjørfe og rugeegg fra Italia.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0199 Kommisjonsvedtak 2004/199/EF av 27. februar 2004 om endring av vedtak 93/52/EØF angående godkjenning av visse italienske provinser som offisielt fri for brucellose

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer listen over regioner i medlemsstatene med status som offisielt fri for brucellose hos småfe. Endringen gjelder tilføyelse av visse provinser i Italia. Vedtak 93/52/EØF er del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0203 Kommisjonsvedtak 2004/203/EF av18. februar 2004 om en modell for helseattest til bruk ved ikke-kommersiell transport av hund, katt og ilder fra tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler attesten som skal ledsage hund, katt og ilder som innføres fra alle tredjestater til alle andre medlemsstater enn Irland, Sverige og Storbritannia og hund, katt og ilder som innføres til Irland, Sverige og Storbritannia fra tredjestater som er oppført i del B, punkt 2 og del C i vedlegg II til forordning (EF) nr. 998/2003.

En modell for attestformular følger som vedlegg til rettsakten.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0216 Kommisjonsvedtak 2004/216/EF av 1. mars 2004 om endring av rådsdirektiv 82/894/EØF om rapportering av dyresykdommer innen Fellesskapet for å inkludere visse hestesykdommer og visse sykdommer hos bier på listen over rapporteringspliktige sykdommer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten føyer en del hestesykdommer til listen over meldepliktige sykdommer i den hensikt å ha tilsvarende liste innen EU som den OIE (Det internasjonale kontor for epizootier) har. I tillegg føres bisykdommene liten kubebille og Tropilaelaps-midd opp på listen.

Direktiv 82/894/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 19. mars 1965 nr. 9941 om fortegnelse over sykdommer som omfattes av matloven for så vidt gjelder bisykdommene. De hestesykdommene som rettsakten omfatter, er allerede tatt inn i forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0226 Kommisjonsvedtak 2004/226/EF av 4. mars 2004 om godkjenning av diagnostiske metoder for påvisning av antistoffer mot bovin brucellose innenfor rammen av rådsdirektiv 64/432/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bruk av komplementbindingstest, bufret brucellaantigen-tester og ELISA-tester, utført i henhold til krav i direktiv 64/432/EØF, i forbindelse med sertifisering for brucellose-status ved handel. Når en av de ovennevnte diagnostiske metodene benyttes, skal metoden spesifiseres i helsesertifikat. Rettsakten opphever samtidig vedtak 2000/330/EF som godkjenner diagnostiske metoder for påvisning av antistoffer mot bovin brucellose innenfor rammen av rådsdirektiv 64/432/EØF.

Rådsdirektiv 64/432/EØF er del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er vedtak 2000/330/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 125/2001 av 23. november 2001).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0230 Kommisjonsvedtak 2004/230/EF av 5. mars 2004 om endring av vedtak 2003/467/EF om godkjenning av visse provinser i Italia som offisielt fri for bovin tuberkulose og bovin brucellose

Sammendrag av innholdet

Rettsakten tilføyer visse provinser i Italia på listen over regioner offisielt fri for bovin tuberkulose og listen over regioner offisielt fri for bovin brucellose. Vedtak 2003/467/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 93/2004 av 9. juli 2004).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0233 Kommisjonsvedtak 2004/233/EF av 4. mars 2004 om godkjenning av laboratorier for å kontrollere effekten av vaksinering av kjøttetere mot rabies

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner laboratorier i medlemsstater for å analysere blodprøver av kjøttetere for å kontrollere om vaksinering mot rabies har vært effektiv. Vedtak 2001/296/EF med endringer i vedtakene 2001/808/EF og 2002/341/EF oppheves. Alle tre vedtakene er en del av EØS-avtalen, jf. EØS-komiteens beslutninger nr. 75/2002 av 25. juni 2002, nr. 118/2002 av 27. september 2002 og nr. 30/2003 av 14. mars 2003.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0235 Kommisjonsvedtak 2004/235/EF av 1. mars 2004 om tilleggsgarantier med hensyn til salmonella for forsendelser av verpehøns til Finland og Sverige

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter tilleggskrav for salmonella ved innførsel av verpehøns til Finland og Sverige som skal settes inn i overvåkede flokker. Vedtak 95/161/EF med samme navn og innhold, oppheves. Vedtak 95/161/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 28. desember 2001 nr. 1616 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av fjørfe og rugeegg.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0252 Kommisjonsvedtak 2004/252/EF av 10. mars 2004 om endring av vedtak 2001/106/EF når det gjelder lager for storfesæd

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegget i vedtak 2001/106/EF, slik at lager for storfesæd også inkluderes i modellen over hvordan lister over godkjente enheter skal utformes, og hvordan slike lister skal formidles til Kommisjonen. Medlemsstatene skal sende Kommisjonen liste over godkjente enheter i henhold til direktiv 88/407/EF som endret ved direktiv 2003/43/EF. Vedtak 2001/106/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 75/2002 av 25. juni 2002).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0253 Kommisjonsvedtak 2004/253/EF av 10. mars 2004 om fastsettelse av overgangsordninger for Ungarns kontroll med levende dyr som kommer til Ungarn fra Romania

Sammendrag av innholdet

I rettsakten er Ungarn, i lys av de pågående forhandlinger vedrørende Romanias mulige inntreden i EU, gitt aksept for en treårig overgangsperiode. Overgangsperioden innebærer at Ungarn i treårsperioden ikke behøver å bygge grensekontrollstasjoner i henhold til gjeldende krav til grensekontrollstasjoner der det innføres levende dyr fra tredjeland. Ordningen forutsetter at Romania i fremtiden vil utgjøre EUs yttergrense i dette området. Rettsakten fastsetter tilpasninger til rådsdirektiv 91/496/EØF om prinsipper for organisering av veterinær grensekontroll av levende dyr fra tredjeland. Rettsakten tillater at dyrene tas inn over et såkalt ”crossing point” og deretter føres direkte til et ”inspection site”. Begge steder, samt transporten imellom, skal være underlagt myndighet av tilsynet som har ansvaret for den veterinære grensekontrollen. Vedtaket pålegger ungarske myndigheter å implementere bestemmelsene i vedtaket, samt særskilte sanksjonsbestemmelser ved overtredelser.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0273 Kommisjonsvedtak 2004/273/EF av 18. mars 2004 om tilpasning av kommisjonsvedtak 2001/881/EF med hensyn til tillegg og strykninger på listen over grensekontrollstasjoner i forbindelse med utvidelsen av EU

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er gitt i forbindelse med utvidelsen av EU. Fra 1. mai 2004 endres grensene til tredjestater. Kystgrensen utvides ved Østersjøen og Middelhavet. I tillegg kommer også flere internasjonale flyplasser. Østerrike, Tyskland og Italia vil ikke lenger representere EUs østgrense, og flere av grensekontrollstasjonene i disse medlemsstatene vil være uten funksjon. Ved Den tjekkiske republikks, Estlands, Kypros’, Latvias, Litauens, Ungarns, Maltas, Polens, Slovenias og Slovakias tiltredelse til EU er det derfor nødvendig å endre listen over grensekontrollstasjoner godkjent for import av varer fra tredjestater.

I rettsaktens vedlegg I oppføres godkjente grensekontrollstasjoner i de nye medlemsstatene. Disse kommer som tillegg til grensekontrollstasjonene i nåværende EU, oppført i vedtak 2001/881/EF.

I rettsaktens vedlegg II oppføres de grensekontrollstasjonene i Tyskland, Italia og Østerrike som strykes fra listen i vedtak 2001/881/EF.

Vedtak 2001/881/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 157/2002 av 6. desember 2002).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Norske grensekontrollstasjoner orienteres om EUs gjeldende liste over godkjente grensekontrollstasjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0280 Kommisjonsvedtak 2004/280/EF av 19. mars 2004 om overgangsordninger for omsetning av visse animalske produkter produsert i Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia

Sammendrag av innholdet

Rettsakten har utgangspunkt i at fra 1. mai 2004 skal animalske produkter produsert i EUs nye medlemsstater markedsføres i overensstemmelse med relevante EU-bestemmelser. Produkter som er produsert før 1. mai 2004, men enda ikke omsatt, bare kan omsettes i opprinnelseslandet og bare frem til 31. desember 2004. Det er et vilkår at produktene er påført nasjonalt merke. Virksomheter som oppfylte kravene for eksport til EU før 1. mai 2004, kan fortsatt omsette sine produkter i Fellesskapet forutsatt at produktene merkes med virksomhetsnummer og følges av et dokument som attesterer produksjon før 1. mai 2004.

Merknader

Rettsakten gjelder overgangsordninger for de nye medlemsstatene og er allerede gjennomført i norsk rett ved forskrift 20. mai 2004 nr. 756 om tekniske tilpasninger og overgangsordninger på matområdet i forbindelse med EØS-utvidelsen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0288 Kommisjonsvedtak 2004/288/EF av 26. mars 2004 som gir Australia og New Zealand midlertidig tilgang til Fellesskapets lager av munn- og klovsyke-antigener

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir Australia og New Zealand midlertidig tilgang til Fellesskapets lager av munn- og klovsyke-antigener på visse vilkår, herunder: Hvert av de to landene kan ta ut høyst 500.000 vaksiner ekvivalent til storfedoser, for begge land til sammen ikke mer enn 50% av eksisterende beholdning av de enkelte antigener i Fellesskapets beredskapslager. Tilgangen gjelder til 31. desember 2004.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0292 Kommisjonsvedtak 2004/292/EF av 30. mars 2004 om innføring av Traces-systemet og endring av vedtak 92/486/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten bestemmer at det integrerte databaserte veterinærinformasjonssystemet, Traces, skal tas i bruk fra 1. april 2004, og at ingen informasjon lenger skal formidles via ANIMO (system for melding om forflytning av dyr). Medlemsstatene må sørge for at sertifikater og felles veterinærdokumenter registreres i Traces fra 1. april 2004. Forpliktelsene utvides fra 31. desember 2004.

Medlemsstatene kan, om de ønsker det, vente med å innføre Traces til 31. desember 2004 (overgangsordning). De må da i tilfelle fornye kontrakten med ANIMO-datasenteret.

Vedtak 92/486/EØF endres slik at prisen for å delta i Traces settes til 290 Euro per enhet (sentralenhet, lokal enhet og grensekontrollstasjon). I tillegg må det betales 32 Euro per kontrollsted.

Vedtak 92/486/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Norge har vært med i ANIMO-nettverket og vil gå over til å bruke Traces senest 31. desember 2004.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0321 Kommisjonsvedtak 2004/321/EF av 30. mars 2004 om unntak fra vedtakene 2003/803/EF og 2004/203/EF når det gjelder formatet på de attester og pass som skal benyttes ved ikke-kommersiell transport av hund, katt og ilder og om endring av vedtak 2004/203/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten inneholder bestemmelser om at rabiesattestasjoner for hund, katt og ilder, utstedt før den 3. juli 2004, hvis gyldighetsperiode ikke er utløpt og som godtgjør at bestemmelsene i forordning (EF) nr. 998/2003 er oppfylt, skal være gyldige for ikke-kommersiell transport mellom medlemsstatene og fra tredjestater selv om ikke attesten er i samsvar med kravene i kommisjonsvedtak 2003/803/EF og 2004/203/EF.

Irland, Sverige og Storbritannia kan opprettholde sine nasjonale krav til rabies-antistofftesting som gjaldt før 3. juli 2004.

Det blir også stadfestet at antistofftesting foretatt i henhold til nasjonale bestemmelser, utført før vedtak 2001/296/EF (med oppstilling av liste overgodkjente laboratorier) trådte i kraft, skal anses for gyldige.

Endringen av vedtak 2004/203/EF går ut på at medlemsstatene vil tillate ikke-kommersiell transport av hund, katt og ilder fra land som er oppført i seksjon 2, del B i vedlegg II til forordning (EF) nr. 998/2003 hvis de ledsages av et pass (slik det er beskrevet i kommisjonsvedtak 2003/809/EF) i stedet for en tredjestatsattest, såfremt landet har meddelt Kommisjonen og medlemsstatene at det akter å bruke pass i stedet for attester.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0315 Kommisjonsvedtak 2004/315/EF av 26. mars 2004 om godkjenning av systemet for overvåkingsnettverk for storfebesetninger opprettet i medlemsstater eller regioner av medlemsstater i henhold til direktiv 64/432/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppretter en liste over medlemsstater og regioner i medlemsstater som har godkjent individdatabase for storfebesetninger i henholdt til direktiv 64/432/EØF. Frankrike og Belgia er oppført på listen. Vedtak 2002/907/EF med midlertidig godkjenning av Frankrikes individdatabase, samt vedtak 2002/544/EF som tidligere godkjente Belgias individdatabase, oppheves. Direktiv 64/432/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er vedtak 2002/907/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 101/2003 av 26. september 2003) og vedtak 2002/544/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 30/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0320 Kommisjonsvedtak 2004/320/EF av 31. mars 2004 om endring av vedtakene 93/52/EØF, 2001/618/EF og 2003/467/EF angående tiltredelseslandenes status med hensyn til brucellose (B. melitensis), Aujeszky’s disease, enzootisk bovin leukose, bovin brucellose og tuberkulose, og Frankrikes status med hensyn til Aujeszky’s disease

Sammendrag av innholdet

Rettsakten nedfeller de nye medlemsstatenes status mhp. brucellose (B. melitensis) hos småfe, Aujeszky’s disease, enzootisk bovin leukose, bovin brucellose og tuberkulose:

• Den tsjekkiske republikk, Ungarn og Slovakia erklæres fri for brucellose hos småfe (B. melitensis) og føres opp i fristatus-listen i vedtak 93/52/EF
• Den tsjekkiske republikk og Republikken Kypros erklæres fri for Aujeszky’s disease hos svin og føres opp i listen i vedtak 2001/618/EF over land og regioner fri for og som ikke vaksinerer mot sykdommen, og gis dermed tilleggsgarantier med hensyn til Aujeszky’s disease
• Den tsjekkiske republikk erklæres offisielt fri for tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose i storfebesetninger og Republikken Kypros offisielt fri for enzootisk bovin leukose, og føres opp i de respektive fristatus-lister i vedtak 2003/467/EF

I tillegg erklæres regionen Pas-de-Calais i Frankrike som fri for Aujeszky’s disease og føres opp i fristatus-listen i vedtak 2001/618/EF, slik at tilleggsgarantier gjøres gjeldende for denne regionen.

Vedtak 93/52/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94). Det samme er vedtak 2001/618/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 112/2002 av 27. september 2002) og vedtak 2003/467/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 93/2004 av 9. juli 2004)

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0328 Kommisjonsvedtak 2004/328/EF av 5. april 2004 om endring av vedlegg I og II til vedtak 2003/634/EF om godkjenning av programmer med den målsetting å oppnå status som godkjente soner og som godkjente oppdrettsanlegg i ikke-godkjente soner, med hensyn til hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) hos fisk

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer lister over godkjente programmer i vedlegg I og II til vedtak 2003/634/EF. Det tidligere vedtaket godkjenner programmer med hensyn til hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) på fisk med den målsetting å:

1. oppnå status som godkjente soner og
2. oppnå status som godkjente oppdrettsanlegg i ikke-godkjente soner

I rettsakten godkjennes:

1. undersøkelsesprogrammer etter søknad fra Italia med den målsetting å godkjenne en navngitt sone
2. undersøkelsesprogrammer etter søknad fra Italia med den målsetting å godkjenne et navngitt oppdrettsanlegg i ikke godkjent sone
3. bortfall av undersøkelsesprogram for navngitt sone i Spania etter fullført program. Sonen er godkjent og inkluderes i kommisjonsvedtak 2002/308/EF

Rettsakten innebærer at vedlegg I og II med lister over godkjente programmer etter tidligere vedtak blir erstattet av nye lister.

Vedtak 2003/634/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 94/2004 av 9. juli 2004).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Gjeldende norsk regelverk henviser til gjeldende EU-direktiv med tilhørende lister.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0373 Kommisjonsvedtak 2004/373/EF av 13. april 2004 om endring av vedlegg I og II til vedtak 2002/308/EF som fastsetter lister over godkjente soner og godkjente anlegg med hensyn til en eller flere av fiskesykdommene hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten erstatter listene i vedlegg I og II til vedtak 2002/308/EF med nye lister. Det tidligere vedtaket oppdaterte lister over godkjente soner og godkjente oppdrettsanlegg i ikke godkjente soner med hensyn til VHS og IHN.

Endringene betyr at Tyskland får godkjent fem nye soner definert som navngitte elver med sideelver foruten et samlet nedslagsområde for ett vassdrag. Frankrike får godkjent nye soner definert som åtte ulike nedslagsområder for navngitte vassdrag og en avgrenset kontinentalsone. Østerrike får godkjent en rekke navngitte oppdrettsanlegg i ikke godkjente soner som tillegg på tidligere liste. For Italia innebærer endringene at:

1. en rekke navngitte oppdrettsanlegg i ikke godkjente soner blir godkjent i tillegg til anlegg på tidligere liste
2. 2. tidligere godkjent status for navngitt kontinentalsone og navngitt anlegg etter påvisning av VHS på gjedde (Esox lucius), blir opphevet. Endringen gjelder bare for VHS, og sonen beholder sin fristatus med hensyn til IHN

Vedtak 2002/308/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 29/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Gjeldende norsk regelverk henviser til gjeldende EU-direktiv med tilhørende lister.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0379 Kommisjonsvedtak 2004/379/EF av 26. april 2004 om endring av vedtak 2001/471/EF når det gjelder bakteriologisk undersøkelser i visse kjøttproduksjonsbedrifter

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder endring av vedtak 2001/471/EF om innføring av HACCP (Hazard Analysis Critical Control Points, prosedyre for risikoanalyse og kritiske kontrollpunkter) som prinsipp for egenkontroll. Endringsvedtaket omfatter en klargjøring av hvordan virksomhetseier og tilsynet skal forhold seg til resultater av mikrobiologisk kontroll av slakt.

Ved gjennomføring av kommisjonsvedtak 2001/471/EF valgte Norge å benytte aritmetiske tallverdier i tabellen med krav til tilfredsstillende, akseptable eller uakseptable resultater av hygienekontrollen av slakt. Vedtak 2001/471/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 77/2002 av 25. juni 2002).

I vedtak 2004/379/EF presiserer Kommisjonen at det nå skal benyttes logaritmiske tallverdier i tabellen og ved vurdering av resultatene av de hygieniske kontrollene. Dette vil håndtere resultater med ekstremverdier på en bedre måte (legge mindre vekt på disse), og det vil være viktig for å harmonisere praktiseringen av disse bestemmelsene i EØS.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 18. februar 1994 nr. 137 om hygiene mv. i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0402 Kommisjonsvedtak 2004/402/EF av 26. april 2004 om godkjenning av beredskapsplaner for bekjempelse av aviær influensa og Newcastle disease

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner de beredskapsplaner for bekjempelse av aviær influensa (AI) og Newcastle disease (ND) som de ti nye medlemsstatene har lagt fram. Samtidig godkjennes beredskapsplanene som de tidligere medlemsstatene har lagt fram. Vedtak 2004/102/EF oppheves.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0407 Kommisjonsvedtak 2004/407/EF av 26. april 2004 om midlertidige hygiene- og attestasjonsregler i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til import fra visse tredjestater av fotografisk gelatin

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjør unntak fra forordning (EF) nr. 1774/2002 for import av gelatin, produsert av kategori 1-materiale, til fremstilling av fotografisk materiale i godkjente bedrifter i Frankrike, Nederland og Storbritannia. Gelatinet kan, etter direkte import til bestemmelseslandet, ikke markedsføres til andre medlemsstater, men utelukkende benyttes til fremstilling av fotografisk materiale ved de godkjente bedrifter som er oppført i rettsaktens vedlegg I.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0408 Kommisjonsvedtak 2004/408/EF av 26.april 2004 om endring av vedtakene 2001/881/EF og 2002/459/EF mht. endringer og tilføyelser på listen over grensekontrollstasjoner

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer listen over grensekontrollstasjoner for veterinærkontroll av levende dyr og animalske produkter. Dette gjøres på bakgrunn av utviklingen i visse medlemsstater og inspeksjoner utført av FVO (”Food and Veterinary Office” i Dublin). Det gjelder nye godkjente grensekontrollstasjoner som skal tilføyes på listen, grensekontrollstasjoner og kontrollsentra som skal strykes fra listen og videre endringer i produktkategori for flere allerede godkjente grensekontrollstasjoner og kontrollsentra. Listen over ANIMO-nummer for de enkelte grensekontrollstasjoner i EU blir også oppdatert på bakgrunn av disse endringene og for å opprettholde en liste identisk til den i kommisjonsvedtak 2001/881/EF.

Vedtak 2001/881/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 157/2002 av 6. desember 2002). Det samme er vedtak 2002/459/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 23/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring da norske grensekontrollstasjoner orienteres om medlemsstatenes gjeldende liste over godkjente grensekontrollstasjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0430 Kommisjonsvedtak 2004/430/EF av 29. april 2004 om endring av vedtak 2003/828/EF om beskyttelses- og overvåkingssoner i forbindelse med bluetongue når det gjelder Kypros og Malta

Sammendrag av innholdet

Rettsakten tilføyer medlemsstatene Malta og Kypros til listen i vedlegg 1 til kommisjonsvedtak 2003/828/EF. Epidemiologiske data på Malta og Kypros er i ferd med å bli samlet inn med sikte på. en definitiv konklusjon vedrørende status. Inntil denne konklusjon er klar, plasseres disse to nye medlemsstatene midlertidig likt med de medlemsstaters områder som, sett fra et geografisk og epidemiologisk synspunkt, ligger nærmest. Situasjonen på Malta sammenlignes med den som foreligger sør på Sicilia og, når det gjelder Kypros, situasjonen på Dodikanisi i Hellas. Vedtak 2003/828/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 119/2004 av 24. september 2004).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. januar 2002 nr. 57 om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Italia, Frankrike, Hellas og Spania. Kypros og Malta må tilføyes til vedlegget.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0431 Kommisjonsvedtak 2004/431/EF av 29. april 2004 om godkjenning av visse beredskapsplaner for kontroll av klassisk svinepest

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bekjempelsesplaner for klassisk svinepest fra de nye medlemsstatene Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0433 Kommisjonsvedtak 2004/433/EF av 29. april 2004 om overgangsbestemmelser for Latvia med unntak fra rådsdirektiv 1999/74/EF når det gjelder høyden i bur for verpehøns

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir Latvia unntak fra bestemmelsene i direktiv 1999/74/EF når det gjelder høyden i bur for eggleggende høner fram til 1. mai 2007 for to listeførte eggproduksjonsvirksomheter. Tradisjonelle bur kan brukes selv om de ikke tilfredsstiller direktivets krav til høyde, forutsatt at høyden er minimum 35 cm over minst 65% av arealet og ikke noe sted er mindre enn 29 cm. Egg som produseres i slike bur, kan ikke markedsføres i noen annen medlemsstat.

Fem andre av de nye medlemsstatene i EU har fått tilsvarende unntak i tiltredelsesavtalen, og de virksomheter det gjelder, er listet der.

Direktiv 1999/74/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 27/2001 av 30. mars 2001).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0434 Kommisjonsvedtak 2004/434/EF av 29. april 2004 om tilpasning av vedtak 2003/324/EF når det gjelder unntak fra forbudet mot artsresirkulering hos pelsdyr etter europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 på grunn av Estlands tiltredelse til EU

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler unntak for Estland angående biproduktsforordningens krav til antikannibalisme hos pelsdyr (rev og mårhund). Vedtaket er en utvidelse av listen over medlemsstater som tillates å fôre pelsdyr med bearbeidet animalsk protein fra samme dyreart. Gjennom vedtak 2003/324/EF er Finland tidligere innvilget unntak fra forbudet om artsresirkulering hos pelsdyr. Nå innvilges Estland det samme unntaket.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0435 Kommisjonsvedtak 2004/435/EF av 29. april 2004 om godkjenning av visse beredskapsplaner for kontroll av munn- og klovsyke

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bekjempelsesplaner for munn- og klovsyke utarbeidet av de nye medlemsstatene Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0439 Kommisjonsvedtak 2004/439/EF av 29. april 2004 om overgangsordninger for visse virksomheter for kjøtt og kjøttvarer på Malta

Sammendrag av innholdet

Syv virksomheter i Malta som produserer kjøtt og kjøttprodukter, hadde pr. 1. mai 2004 problemer med å tilfredsstille kravene i ferskt kjøtt-direktivet, 64/433/EØF, vedlegg I, kjøttproduktdirektivet, 77/99/EØF, vedlegg A og B, samt kvernet kjøtt-direktivet, 94/65/EØF, vedlegg I. I vedtak 2004/439/EF blir virksomhetene som er listet i vedlegget, gitt unntak fra kravene i de nevnte direktivene inntil 31. desember 2004. Produkter fra virksomhetene kan kun omsettes i Malta.

Merknader

Rettsakten gjelder overgangsordninger for en ny medlemsstat og er allerede gjennomført i norsk rett ved forskrift 20. mai 2004 nr. 756 om tekniske tilpasninger overgangsordninger på matområdet i forbindelse med EØS-utvidelsen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0440 Kommisjonsvedtak 2004/440/EF av 29. april 2004 om overgangsordninger for visse virksomheter for melk og melkeprodukter

Sammendrag av innholdet

En virksomhet i Slovakia som produserer melk og melkeprodukter, hadde pr 1. mai 2004 problemer med å tilfredsstille kravene i direktiv 92/46/EEC, vedlegg B. I vedtak 2004/440/EF blir virksomheten som er listet i vedlegget, gitt unntak fra kravene i direktivet inntil 31. oktober 2004. Produkter fra virksomheten skal kun omsettes i Slovakia.

Merknader

Rettsakten gjelder overgangsordninger for en ny medlemsstat og er allerede gjennomført i norsk rett ved forskrift 20. mai 2004 nr. 756 om tekniske tilpasninger overgangsordninger på matområdet i forbindelse med EØS-utvidelsen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0448 Kommisjonsvedtak 2004/448/EF av 29. april 2004 om endring av vedtak 2004/233/EF når det gjelder listen over laboratorier som er godkjent for undersøkelse av beskyttelseseffekten hos visse kjøttetende husdyr etter vaksinasjon mot rabies

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer den listen over laboratorier som er godkjent for å utføre analyse av antistoffmengde etter vaksinasjon mot rabies av kjøttetende husdyr, som går fram av vedtak 2004/233/EF (jf. omtale ovenfor).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0449 Kommisjonsvedtak 2004/449/EF av 29. april 2004 om godkjenning av de overvåkingsplanene for undersøkelse av restkonsentrasjoner som Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia har lagt fram i samsvar med rådsdirektiv 96/23/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner de overvåkingsplanene for reststoffer i levende dyr og animalske produkter som de 10 nye medlemsstatene har lagt fram. Det er fastsatt i direktiv 96/23/EF at alle medlemsstatene skal legge fram overvåkingsplan for Kommisjonen til godkjenning. Etter brev fra Kommisjonen 2. september 2003 om dette, la tiltredelsesstatene fram sine planer i siste halvdel av oktober – begynnelsen av november 2003. I sin gjennomgang har Kommisjonen i enkelte tilfeller måttet innhentet ytterligere informasjon om planer. Gjennomgangen av planene har vist at de oppfyller kravene i direktivet, særlig artikkel 5 og 7, og kan godkjennes.

I rettsakten pålegges den enkelte medlemsstat å gjennomføre de nødvendige lover og forskrifter som er nødvendige for å gjennomføre overvåkingsplanen, og deretter gi melding til Kommisjonen om det. Direktiv 96/23/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0453 Kommisjonsvedtak 2004/453/EF av 29. april 2004 om gjennomføring av rådsdirektiv 91/67/EØF vedrørende tiltak mot visse sykdommer hos akvakulturdyr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten:

3. 0. fastsetter betingelser for at et område skal betraktes som fritt for sykdommene nevnt i rådsdirektiv 91/67/EØF, og gir en oversikt over hvilke områder som er å betrakte som fri for disse sykdommene
   1. fastsetter hva et kontroll- og bekjempelsesprogram for disse sykdommene skal inneholde, og gir en oversikt over hvilke områder som har fått godkjent slike programmer
   2. gir en modell på helsesertifikat som skal følge levende akvakulturfisk, rogn og melke som bringes inn i områder fri for disse sykdommene, eller områder som har godkjente kontroll- og bekjempelsesprogram. Transporten skal foregå på en slik måte at helsestatusen til fisk/rogn og melke som innføres ikke endres, og at helsestatusen til destinasjonsområdet ikke utsettes for fare
4. opphever vedtakene 93/44/EF og 2003/513/EF

Kommisjonen skal revurdere betingelsene i rettsakten senest etter tre år.

Rådsdirektiv 91/67/EØF og vedtak 93/44/EØF er begge en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Vedtak 2003/513/EF er en rettsakt som kommer inn under forenklet prosedyre, jf. pkt. 3 og 8 i innledende del til vedlegg I til EØS-avtalen.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 14. oktober 2003 nr. 1239 om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og innførsel av akvakulturprodukter. Det bør lages et vedlegg der godkjente land og områder som kan kreve tilleggsgarantier, blir listet opp.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0455 Kommisjonsvedtak 2004/455/EF av 29. april 2004 om tilpasning av vedtak 2003/322/EF om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1774/2002 når det gjelder fôring av visse åtseletende fugler med visse kategori 1-materialer som følge av Kypros’ tiltredelse

Sammendrag av innholdet

Rettsakten føyer Kypros til de land, oppført i vedtak 2003/322/EF, som kan benytte kategori 1-materiale til fôring av åtseletende fugler. I vedtak 2003/322/EF er slik tillatelse gitt til Hellas, Spania, Frankrike, Italia og Portugal. Kypros blir gjennom rettsakten også innvilget slik tillatelse til fôring av svartgribb og griffongribb.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0469 Kommisjonsvedtak 2004/469/EF av 29. april 2004 om endring av vedtak 2001/881/EF når det gjelder liste over grensekontrollstasjoner sett på bakgrunn av Den tsjekkiske republikks, Estlands, Kypros’, Latvias, Litauens, Ungarns, Maltas, Polens, Slovenias og Slovakias tiltredelse til EU

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer listen over grensekontollstasjoner ved EUs yttergrenser. I forbindelse med utvidelsen av EU endres Fellesskapets yttergrenser. Østerrike, Tyskland og Italia vil ikke lenger representere EUs østlige landegrense, og flere av grensekontrollstasjonene i disse medlemsstatene vil være uten funksjon. Grensekontrollstasjoner i Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia ble ved kommisjonsvedtak 2004/273/EF godkjent i henhold til situasjonen ved inspeksjon foretatt av Kommisjonen i september 2003. Siden har flere grensekontrollstasjoner blitt ferdigstilt og nødvendige garantier er gitt. Disse skal nå tilføyes listen. Rettsaktens vedlegg skal erstatte vedlegg til vedtak 2001/881/EF og utgjør dermed gjeldende liste over godkjente grensekontrollstasjoner i EU. Vedtak 2001/881/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 157/2002 av 6. desember 2002).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Norske grensekontrollstasjoner orienteres om medlemstatenes gjeldende liste over godkjente grensekontrollstasjoner ved hver nye oppdatering.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0477 Kommisjonsvedtak 2004/477/EF av 29. april 2004 om tilpasning av vedtak 2002/459/EF når det gjelder tilføyelser på listen over enheter i Traces-nettverket som et resultat av Den tsjekkiske republikks, Estlands, Kypros’, Latvias, Litauens, Ungarns, Maltas, Polens, Slovenias og Slovakias tiltredelse til EU

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter de tilføyelser som må gjøres i vedtak 2002/459/EF ved at EU får 10 nye medlemsstater fra 1. mai 2004. I vedlegget til vedtak 2002/459/EF er enhetene i Traces-nettverket listet opp. Kommisjonsvedtak 2004/477/EF lister opp enhetene i de nye medlemsstatene. Vedtak 2002/459/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 23/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0478 Kommisjonsvedtak 2004/478/EF av 29. april 2004 om godkjenning av en generell plan for håndtering av næringsmiddel-/fôrkriser

Sammendrag av innholdet

Rettsakten beskriver innføring av en kriseplan ved næringsmiddel-/fôrkriser. Hjemmel for planen er forordning (EF) nr. 178/2002 (Food Law) artikkel 55, som bestemmer at Kommisjonen i samarbeid med EFSA og medlemsstatene skal fastsette en generell plan for håndtering av næringsmiddel-/fôrkriser.

Artikkel 56 fastslår at Kommisjonen skal opprette en særskilt ”kriseenhet”, og artikkel 57 omhandler enhetens oppgaver. Kriseenheten skal rapportere til Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse, som vil kunne ta overordnede avgjørelser.

Planen er ikke ment å erstatte nasjonale planer/myndigheter – kriseenheten skal være koordineringsmyndighet og ikke fatte beslutninger. Planen er ikke detaljert – detaljene må nødvendigvis avklares/besluttes under en krisesituasjon.

Planen er nærmere beskrevet i vedlegget. Der beskrives omfanget, definisjon av krisen, prosedyrer for anvendelsen, etablering av et nettverk av krisekoordinatorer, prosedyrer for krisehåndtering ved direkte eller indirekte risiko for menneskets helse; rutiner for håndtering av en potensiell risiko, kommunikasjonsstrategier og prinsipper for åpenhet.

Alle medlemsstatene, EFSA og Kommisjonen skal oppnevne en krisekoordinator m/vararepresentant til nettverket. Oppnevningen skal meldes til Kommisjonen.

Merknader

Rettsakten kan få praktiske konsekvenser for Norge som krever gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten vurderes av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for landbruk, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene har ikke avsluttet sin vurdering, da vurderingen er avhengig av hvilke tilpasningstekster Norge får til Food Law, forordning (EF) nr. 178/2002.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0517 Kommisjonsvedtak 2004/517/EF av 21. juni 2004 om endring av kommisjonsvedtak 2001/881/EF med hensyn til listen over grensekontrollstasjoner i EU

Sammendrag av innholdet

Rettsakten innebærer en ajourføring av listen over grensekontrollstasjoner i EU som er godkjent for å føre veterinærkontroll med levende dyr og animalske produkter fra tredjeland, godkjent i kommisjonsvedtak 2001/881/EF. Listen tilføyes to grensekontrollstasjoner; en i Slovenia og en i Latvia. Videre føres München opp igjen på listen. Denne grensekontrollstasjonen falt ved en feiltagelse ut i vedtak 2004/469/EF i forbindelse med oppdatering av listen før EU-utvidelsen. Vedtak 2001/881/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 157/2002 av 6. desember 2002).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring, da norske grensekontrollstasjoner orienteres om medlemsstatenes gjeldende liste over godkjente grensekontrollstasjoner ved hver ny oppdatering.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0539 Kommisjonsvedtak 2004/539/EF av 1. juli 2004 om en overgangsordning for innføringen av forordning (EF) nr. 998/2003 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler et vedtak om at transport av kjæledyr mellom medlemsstatene frem til den 1.10.2004 kan skje enten i henhold til forordning (EF) nr. 998/2003 eller i henhold til nasjonale bestemmelser som var gjeldende per 3. juli 2004. Rettsakten utsetter i realiteten den endelige dato for ikrafttredelse av nevnte forordning.

Rettsakten endrer også datoen (3. juli 2004) som er fastsatt i artikkel 1 bokstav a i kommisjonsvedtak 2004/321/EF. Ny dato skal være 1. oktober 2004. Attestasjoner vedrørende rabies der gyldighetsperioden ikke er utløpt, vil derved være gjeldende hvis de er utstedt før den 1. oktober 2004.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring, da den utsatte datoen for ikrafttreden av forordning (EF) nr. 998/2003 og vedtak 2004/32001/EF er passert. Forordningen og vedtaket er gjennomført på nasjonalt grunnlag ved forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr. Forskriften trådte i kraft 3. juli 2004.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0550 Kommisjonsvedtak 2004/550/EF av 13. juli 2004 om endring av vedtak 2003/828/EF vedrørende flytting fra beskyttelsessoner av dyr som er vaksinert mot bluetongue

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer kravene som skal stilles ved nasjonal forflytning av dyr som er vaksinert mot bluetongue. Det er ikke lenger nødvendig å vurdere virussirkulasjonen i området dyret kommer fra, så lenge dyret kommer fra en besetning som er vaksinert i henhold til vaksinasjonsprogrammet godkjent av kompetent myndighet i den aktuelle medlemsstat, og når vektor-overvåkningsprogram har vist at det ikke er noen voksne Culicoïdes imicola i aktivitet i et epidemiologisk relevant mottakerområde.

Rettsakten retter opp en skrivefeil i vedtak 2003/828/EF der Spania er utelatt i artikkel 3(1).

Rettsaktens vedlegg erstatter vedlegg I til vedtak 2003/828/EF. Vedlegget inneholder en liste over geografiske områder hvor medlemsstatene skal opprette beskyttelses- og overvåkingssoner. Dette gjelder områder i Italia, Spania, Frankrike og Hellas, samt Malta og Kypros.

Vedtak 2003/828/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 119/2004 av 24. september 2004).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. januar 2002 nr. 57 om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Italia, Frankrike, Hellas og Spania.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0554 Kommisjonsvedtak 2004/554/EF av 9. juli 2004 om endring av vedlegg E til direktiv 91/68/EØF og vedlegg I til direktiv 79/542/EØF når det gjelder oppdatering av helsesertifikatmodellene for sau og geit

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer helsesertifikatmodellene for småfe i tråd med endring av bestemmelsene i forordning (EF) nr. 999/2001 vedlegg VIII, kapittel A, avsnitt 1 og vedlegg IX, kapittel E om forebygging av, kontroll med og utryddelse av visse typer overførbar spongiform encefalopati. Det gjøres endring i visse krav som stilles i forbindelse med handel med og import av småfe for avl, for å avspeile et sterkere fokus på skrapesykeutryddelse. Direktiv 91/68/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er direktiv 79/542/EØF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0557 Kommisjonsvedtak 2004/557/EF av 2. juli 2004 om fastsettelse av unntak fra overgangsbestemmelsene fastsatt i artikkel 6 i forordning (EF) nr. 998/2003, vedrørende transitt av kjæledyr over Sveriges territorium mellom øya Bornholm og de andre delene av Danmarks territorium

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er rettet mot Danmark og Sverige. Den stadfester et unntak fra artikkel 6 i forordning (EF) nr. 998/2003 hvor det som en hovedregel, i en overgangsperiode på fem år fra forordningens ikrafttredelse, er fastsatt at ikke-kommersiell innførsel av hund og katt fra andre medlemsstater til Sverige skal være betinget av at dyrene er identifisert, har et pass, er rabiesvaksinert og testet med hensyn til nøytraliserende rabies-antistoffer. Inntil overgangsperiodens utløp gir rettsakten unntak fra disse bestemmelsene for hund og katt som i ikke-kommersielt øyemed blir transportert i transitt gjennom Sverige mellom Bornholm og øvrig dansk territorium. Betingelsene for slik transitt skal være i henhold til en bilateral avtale mellom de to land.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0558 Kommisjonsvedtak 2004/558/EF av 15. juli 2004 om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF når det gjelder tilleggsgarantier ved handel innen Fellesskapet med storfe med hensyn til infeksiøs bovin rhinotracheitt og godkjenning av de bekjempelsesprogrammene som visse medlemsstater har lagt fram

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF angående tilleggsgarantier med hensyn til infeksiøs bovin rhinotracheititt (IBR) i forbindelse med samhandel med storfe og godkjenning av de bekjempelsesprogrammene som visse medlemsstater har lagt fram. Den erstatter et tidligere vedtak, 2004/215/EF, som oppheves.

Rettsakten stiller opp vilkår som skal være oppfylt i relasjon til IBR ved forsendelser av storfe mellom medlemsstatene. Rettsakten setter også krav til at medlemsstatene sikrer at den serologiske test som laboratoriene anvender i denne sammenheng skal standardiseres i henhold til det OIE (Det internasjonale kontor for epizootier) har vedtatt.

Tyskland har gjennomført et godkjent bekjempelsesprogram, har erklært hele landet som fritt for IBR og blir innvilget tilleggsgarantier vedrørende IBR.

Direktiv 64/432/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten krever endring av forskrift 25. mars 2002 nr. 305 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0564 Kommisjonsvedtak 2004/564/EF av 20. juli 2004 om EØS-områdets referanselaboratorier for epidemiologisk overvåking/kontroll av zoonoser og for salmonella og nasjonale referanselaboratorier for salmonella

Sammendrag av innholdet

Rettsakten representerer en del av EUs nye zoonoselovgivning og må ses i nær sammenheng med forordning (EF) nr. 2160/2003 og direktiv 2003/99/EF (jf. omtale nedenfor). Det gamle zoonoseregelverket, direktiv 92/117/EØF, ble opphevet i EU 12. juni 2004. Rettsakten skal derfor ivareta at Fellesskapet ikke blir uten referanselaboratorium i en overgangsperiode mellom gammelt og nytt regelverk på zoonoseområdet. EFSA skal ta over referansefunksjonen på dette området.

Av de grunnene som er nevnt ovenfor blir Bundesinstitut fur Risikobewertung, Berlin, Tyskland, referanselaboratorium for epidemiologisk overvåking/kontroll på zoonoseområdet fram til 31. desember 2004. Rjjksinstitut voor Volksgezondheit en Mileu, Biltoven, Nederland, blir midlertidig gjenoppnevnt som Fellesskapets referanselaboratorium for salmonella fram til 31. desember 2005 på alle områder. Fra 1. januar 2005 skal Fellesskapets referanselaboratorium kun ha referansen for salmonella på andre områder enn levende fjørfe, og ansvar og oppgaver er gitt i vedlegg I til rettsakten. Ansvar og oppgaver for de nasjonale referanselaboratoriene for salmonella, utenom for levende fjørfe, er angitt i vedlegg II til rettsakten, og disse skal gjelde fra 1. januar 2005.

Rettsakten trådte i kraft 12. juni 2004, samme dato som det gamle zoonoseregelverket ble opphevet i EU.

Merknader

Rettsakten krever endring i ulike forskrifter i Norge under matloven, herunder de særskilte forskrifter om overvåking og kontroll av salmonella i levende dyr og i animalske produkter. Dessuten vil rettsakten gripe inn i Mattilsynets avtaler med forvaltningsstøtteinstitusjonene (VI, NVH, Nasjonalt folkehelseinstitutt, NIFES). Det må vurderes om det skal foretas offisiell oppnevning av nasjonalt referanselaboratorium på dette området. Det er mulig at det er nødvendig å utarbeide en skriftlig instruks fra Mattilsynet for samhandling m.m. mellom nasjonalt referanselaboratorium og Fellesskapets referanselaboratorium.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0588 Kommisjonsvedtak 2004/588/EF av 3. juni 2004 om godkjenning av den maltesiske storfedatabasen som fullt ut operativ for identifisering og registrering av levende storfe

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler godkjenning av den maltesiske storfedatabasen som operativ i tråd med kravene i forordning (EF) nr. 1760/2000.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0590 Kommisjonsvedtak 2004/590/EF av 4. juni 2004 om godkjenning av den kypriotiske storfedatabasen som operativ for identifisering og registrering av levende storfe

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler godkjenning av den kypriotiske storfedatabasen som operativ i tråd med kravene i forordning (EF) nr. 1760/2000.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0595 Kommisjonsvedtak 2004/595/EF av 29. juli 2004 om fastsettelse av modell for helsesertifikat ved innførsel av hunder, katter og ildere til Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en konsekvens av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr, som endrer artiklene 10 og 16 i direktiv 92/65/EØF, dvs. de dyrehelsemessige betingelsene for handel med hund, katt og ilder innenfor EU og for kommersiell innførsel av hund, katt og ilder fra land utenfor EU. Hensikten er å harmonisere betingelsene for handel og ikke-kommersiell innførsel og på den måten å redusere faren for urettmessigheter ved at dyr det handles med, blir innført som private kjæledyr.

Rettsakten fastsetter det helsesertifikat som skal ledsage hund, katt og ilder ved kommersiell innførsel fra tredjestater, samtidig som den kort oppsummerer betingelser for innførselen og fra hvilke land den kan finne sted.

I tillegg opphever rettsakten vedtak 94/273/EF om veterinærattest for markedsføring i UK og Irland av hunder og katter som ikke har opprinnelse i disse landene.

Rettsakten gjelder fra 12. oktober 2004.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og bier.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0608 Kommisjonsvedtak 2004/608/EF av 19. august 2004 om endring av kommisjonsvedtak 2001/881/EF mht. utvidelse av listen over grensekontrollstasjoner godkjent for import av dyr og animalske produkter fra tredjestater

Sammendrag av innholdet

I rettsakten gjøres det, på bakgrunn av utviklingen i enkelte medlemsstater og etter inspeksjoner fra Kommisjonen, tilføyelser i listen over godkjente grensekontrollstasjoner fastsatt i kommisjonsvedtak 2001/881/EF. Vedtak 2001/881/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 157/2002 av 6. desember 2002).

I rettsaktens art. 1 listes nye grensekontrollstasjoner i Slovenia, Malta og Estland. Disse grensekontrollstasjonene tilføyes vedlegget til 2001/881 med oversikt over alle godkjente grensekontrollstasjoner i EU.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring, da norske grensekontrollstasjoner orienteres om medlemsstatenes gjeldende liste over godkjente grensekontrollstasjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 D 0650 Rådsvedtak 2004/650/EF av 13. september 2004 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 om dyrehelsekrav ved ikke-kommersiell import av kjæledyr for å ta hensyn til Maltastiltredelse

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjør de nødvendige endringer i forordning (EF) nr. 998/2003 for at Malta skal kunne gjennomføre forordningen. Malta har samme helsemessige status for hund, katt og ilder som Irland, UK og Sverige, og blir satt i samme kategori som disse tre landene.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal vurderes av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32002 L 0033 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/33/EF av 21. oktober 2002 om endring av rådsdirektivene 90/425/EØF og 92/118/EØF med hensyn til helsekrav for animalske biprodukter

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer virkeområdet til direktiv 92/118/EØF (balai-direktivet, dvs. direktivet om produkter som ikke er omhandlet i noe særdirektiv) til bare å gjelde for de animalske produktene som skal brukes til humant konsum. Dette er en konsekvens av at forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen) i fremtiden vil regulere omsetning og innførsel av animalske biprodukter. Henvisningen i direktiv 90/425/EØF til balai-direktivet endres til forordning (EF) nr. 1774/2002. Rådsdirektiv 90/425/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er rådsdirektiv 92/118/EØF (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 13. august 1999 nr. 1074 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall og forskrift 18. oktober 2002 nr. 1180 om fra hvilke tredjestater det kan importeres egg, eggprodukter, snegler, froskelår, gelatin, honning, melk og melkebaserte produkter samt visse kjøttprodukter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 L 0099 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF av 17. november 2003 om kontroll med zoonoser og zoonotiske agens, endring av rådsvedtak 90/424/EØF og oppheving av rådsdirektiv 92/117/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten representerer en del av EUs nye zoonoselovgivning som trådte i kraft 12. desember 2003. Zoonoser er sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker. Medlemsstatene ble gitt en frist fram til 12. juni 2004 for implementering av rettsakten i nasjonalt regelverk. Formålet er skrittvis å redusere antallet humane tilfeller av zoonoser og derigjennom spare samfunnet for utgifter og folk for lidelse. Det antas at matbåren zoonotisk smitte spiller en vesentlig rolle, og at systematisk kartlegging (innsamling, bearbeiding og publisering av data) av zoonoser og zoonotiske agens i dyr, næringsmidler, fôr og mennesker er nødvendig for å kartlegge kilder, årsakssammenhenger og trender i deres epidemiologi.

Den nye zoonoselovgivningen erstatter det gamle zoonosedirektivet 92/117/EØF som ikke har fungert etter hensikten. Mens det gamle zoonosedirektivet inneholdt bestemmelser om både kartlegging og kontroll, er disse to elementene nå splittet mellom gjeldende rettsakt om kartlegging av zoonoser og zoonotiske agens og forordning (EF) nr. 2160/2003F om kontroll av salmonella og andre spesifiserte matbårne zoonotiske agens.

Data samlet inn ved kartlegging iht. rettsakten vil etter hvert, sammen med data fra andre kilder, danne grunnlag for prioritering og iverksettelse av felles tiltak iht. forordning (EF) nr. 2160/2003 om kontroll. Rettsakten harmoniserer reglene for slik kartlegging, hvilket er helt essensielt for å oppnå sammenliknbare data fra de enkelte medlemsstatene, som de harmoniserte kontrolltiltakene iht. nevnte forordning skal baseres på.

Rettsakten skiller mellom løpende kartleggingsprogram for rutinemessig innsamling av data og såkalte koordinerte kartleggingsprogrammer. Koordinerte kontrollprogrammer iverksettes når spesielle behov for bakgrunnsdata for risikovurderinger oppstår eller når det av andre grunner er nødvendig med oversikt over forekomst av zoonoser og zoonotiske agens innen Fellesskapet. Rettsakten fastsetter regler for slike koordinerte kartleggingsprogrammer og minstekrav til deres innhold.

Rettsakten pålegger også medlemsstatene å etterforske matbårne utbrudd, og å gjennomføre de epidemiologiske og mikrobiologiske undersøkelser som kreves for om mulig å oppnå oppklaring. Det vil si, synliggjøre årsakssammenhenger og identifisere de faktorer som har bidratt til utbruddet. Dette er et viktig element både i forhold til det å kunne kontrollere den til enhver tid rådende epidemiologiske situasjon og, ikke minst, i forhold til det å kunne oppdage nye problemstillinger forårsaket av underliggende, uforutsette risikofaktorer eller nye zoonotiske agens som trer fram som matbårne.

Selv om dette er en rettsakt for kartlegging av zoonotiske agens, pålegger den også medlemsstatene å samle inn data om antibiotikaresistens slik at utviklingen på området kan følges nøye. Data om resistens i bakterier hos produksjonsdyr og næringsmidler, sammenholdt med resistensdata hos mennesker, gir muligheter for å undersøke sammenhenger mellom forbruk av antibiotika og utvikling av resistens og interaksjonen mellom bruken av antibiotika hos dyr og mennesker.

Rettsakten omfatter i prinsippet alle zoonoser, men der hvor det i annen lovgivning pålegges kartlegging og kontroll av særskilte zoonoser i dyrepopulasjonen, vil rettsakten ikke ha relevans. Det blir i denne sammenheng spesielt vist til bestemmelser i rådsdirektiv 64/432/EØF vedrørende bovin tuberkulose og bovin brucellose, rådsdirektiv 91/68/EØF vedrørende brucellose hos småfe og forordning (EF) nr. 999/2001 vedrørende forebygging, kontroll og utryddelse av TSE.

Nærmere om innholdet i rettsakten

Kapittel I gjengir formålet med rettsakten, som er å sikre at zoonoser, zoonotiske agens og antimikrobiell resistens blir kartlagt, og at det skjer på en måte som gir Fellesskapet den informasjon som er nødvendig for å kunne evaluere kilder til zoonoser og utviklingstrekk i den epidemiologiske situasjonen. Rettsakten erkjenner betydningen av epidemiologisk oppklaring av matbårne utbrudd som et element i kartleggingen, og har tatt kartlegging og etterforskning av utbrudd med sikte på deres oppklaring med som et viktig formål.

Hver medlemsstat skal utpeke en myndighet som skal ha ansvaret for gjennomføringen av rettsakten, og som også skal ha ansvaret for kontakten med Kommisjonen. Medlemsstatene kan imidlertid bemyndige flere ansvarlige myndigheter som skal samarbeide om gjennomføringen.

Medlemsstatene må etablere systemer for effektiv og fortløpende utveksling av informasjon om relevante data mellom ansvarlig myndighet og de ansvarlige myndighetene for regelverk angående dyrehelse, fôr, næringsmiddelhygiene, overvåking av smittsomme sykdommer hos mennesker (europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 2119/98/EF om epidemiologisk overvåking og kontroll av smittsomme sykdommer i Fellesskapet) og andre relevante myndigheter eller organisasjoner.

Rettsakten understreker videre det ansvaret myndighetene har for å skaffe til veie den nødvendige kompetansen innen veterinærmedisin, mikrobiologi og epidemiologi som er nødvendig for gjennomføringen av rettsakten, og vedlikeholde denne kompetansen.

Kapittel II fastsetter generelle regler for rutinemessig kartlegging av zoonoser og zoonotiske agens. Formålet er å få relevante og sammenliknbare data fra medlemsstatene for å kunne identifisere og karakterisere farer, estimere eksponering og karakterisere risiki assosiert med zoonoser og zoonotiske agens.

Kartleggingen skal foregå på det trinn i matvarekjeden hvor det er mest hensiktsmessig, det være seg i primærproduksjonen og/eller andre trinn i næringskjeden, inkl. mat og fôr.

Hvilke zoonoser og zoonotiske agens som skal overvåkes, skal til enhver tid gå fram av vedlegg I til rettsakten. Det forutsettes at denne listeføringen er gjenstand for en fortløpende vurdering med tanke på å ta nye zoonoser og zoonotiske agens inn og fjerne slike som lenger ikke har relevans.

Vedlegg I er todelt. I del A er de zoonoser og zoonotiske agens som alle medlemsstatene skal ha under kartlegging, listet. Dette kravet omfatter brucellose, campylobacteriose, ekinokokkose, listeriose, salmonellose, trikinellose, tuberkulose forårsaket av M. bovis og verotoxinogen E. coli. I del B er det listet en hel rekke zoonoser og zoonotiske agens som skal være under kartlegging såfremt den epidemiologiske situasjon i den enkelte medlemsstat gjør dette berettiget.

I utgangspunktet skal kartleggingen basere seg på de systemer som finnes i medlemsstatene. Men hvor det er åpenbart at forskjellige lands kartleggingsprogram gir data som ikke er sammenliknbare, åpnes det for at Kommisjonen kan fastsette detaljerte regler for hvordan kartleggingen skal foregå, spesielt gjelder dette for de zoonoser og zoonotiske agens som er listet i del A av vedlegg I.

Hvor den rutinemessige kartleggingen beskrevet ovenfor ikke genererer tilstrekkelig med data, kan Kommisjonen iverksette ytterligere kartlegging i form av de såkalte koordinerte kartleggingsprogrammene. Særskilte regler for etableringen av slike programmer er fastsatt i vedlegg III til rettsakten.

Koordinerte kartleggingsprogrammer kan gjennomføres når spesielle behov for data oppstår for å vurdere risiko eller skaffe bakgrunnsdata fra enkeltstater eller hele Fellesskapet. Slike programmer skal ta hensyn til den prioritering av zoonoser og zoonotiske agens som forordning (EF) nr. 2160/2003 om kontroll av salmonella og andre zoonotiske, matbårne agens gjør i forhold til kontrollstrategi.

Dette kapitlet pålegger ansvarlige myndigheter å sørge for at resultater fra undersøkelser for tilstedeværelse av zoonoser og zoonotiske agens som er under kartlegging, og som gjøres av virksomhetene selv i sin interne kontroll, blir tatt vare på og rapportert til myndighetene på anmodning. Svært viktig i en epidemiologisk sammenheng er det at virksomhetene må ta vare på isolatene fra en positiv test for et tidsrom definert av myndighetene.

Kapittel III pålegger medlemsstatene å sørge for kartlegging av antimikrobiell resistens hos zoonotiske agens på en måte som gir sammenlignbare data innen Fellesskapet. Denne kartleggingen skal være et supplement til kartleggingen av humane isolater slik det kreves annet sted i felleskapslovgivningen. Generelle (metodiske) og spesielle (selekterte agens) retningslinjer for denne kartleggingen er fastsatt i vedlegg II. Som et minstekrav lister rettsakten Salmonella spp., Campylobacter jejuni og Campylobacter coli hos storfe, svin og fjørfe og næringsmidler med opprinnelse fra disse.

Kapittel IV pålegger myndighetene å ha et system for etterforskning av matbårne utbrudd i samarbeid med de organer som har ansvaret for epidemiologisk overvåkning av smittsomme sykdommer hos mennesker. Når virksomheter rapporterer til myndighetene at de har brakt i omsetning et næringsmiddel som kan være helseskadelig (art 19(3) i forordning (EF) nr. 178/2002, hhv. § 6 i lov om matproduksjon og mattrygghet mv.), må myndighetene ha hjemmel til å pålegge virksomheten å ta vare på relevant prøvemateriale slik at «bevis» tas vare på for eventuelle epidemiologiske undersøkelser som måtte etterfølge en slik hendelse. Informasjon om utbrudd skal være en del av den årlige rapporteringen til Kommisjonen.

Kapittel V pålegger medlemsstatene rapporteringsplikt av data fra de ulike kartleggingsprogrammene som er etablert med bakgrunn i rettsakten. For rutinemessige kartleggingsprogram er det i utgangspunkt krav om årlig rapportering til Kommisjonen, som i sin tur vil videresende rapportene til EFSA for videre bearbeiding. Rapportering av data fra de samordnende kartleggingsprogrammene vil skje etter rutiner nærmere fastsatt i det enkelte program.

Kapittel VI beskriver at ett eller flere laboratorier kan bli utpekte som referanselaboratorier for Fellesskapet (CRL) for de zoonoser og zoonotiske agens samt antibiotikaresistens som rettsakten til enhver tid omfatter. Medlemsstatene skal peke ut nasjonale referanselaboratorier for samtlige områder det er etablert CRL for, som skal samarbeide med Fellesskapets referanselaboratorium (-ier). Prosedyrer for samarbeidet kan bli fastsatt av Kommisjonen.

Kapittel VII inneholder bestemmelser om implementering, overgangsordninger og framtidige endringer av vedleggene.

Medlemsstatene er gitt en frist til 12. april 2004 til å fastsette nødvendig lovgivning, og innen 12. juni 2004 skal rettsakten være gjeldende rett.

Fremtidige endringer i vedleggene I og II, som angår hvilke zoonoser og zoonotiske agens som skal inngå i Fellesskapets kartlegging samt hvilke samordnende kartleggingsprogrammer som skal gjennomføres, skal forelegges EFSA til uttalelse før forslag om endringer presenteres.

Kapittel VIII inneholder avsluttende bestemmelser, herunder at det gamle zoonosedirektivet 92/117/EØF skal oppheves fra og med 12. juni 2004, men at kontrollprogrammer innført og godkjent i henhold til dette direktivet fortsatt skal ha gyldighet inntil de er godkjent etter forordning (EF) nr. 2160/2003, som nå regulerer kontrolltiltakene.

Vedlegg I fastsetter hvilke zoonoser som skal kartlegges i samtlige land i Fellesskapet og hvilke som enkeltland skal kartlegge med bakgrunn i individuell epidemiologisk situasjon.

Vedlegg II fastsetter generelle regler for kartlegging av antibiotikaresistens og spesielle regler for hvor denne resistensen skal kartlegges.

Vedlegg III beskriver minstekrav til innholdet i de koordinerte kartleggingsprogrammene som Fellesskapet måtte beslutte å gjennomføre.

Vedlegg IV inneholder en detaljert beskrivelse av minstekravene til rapportering av data/informasjon ervervet gjennom kartleggingsprogrammene.

Merknader

Rettsakten må ses i sammenheng med forordning (EF) nr. 2160/2003, som vil kreve utarbeidelse av gjennomføringsforskrift og at forordningen gjelder som norsk forskrift, samt at de bestemmelser som gjelder og skal videreføres, innarbeides i gjennomføringsforskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for landbruk, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 L 0041 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/41/EF av 21. april 2004 om oppheving av visse direktiver om næringsmiddelhygiene og helseaspekter ved produksjon og omsetning av visse produkter av animalsk opprinnelse til humant konsum, og endring av rådsdirektivene 89/662/EØF og 92/118/EØF og rådsvedtak 95/408/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten opphever i alt 16 direktiver på næringsmiddelhygieneområdet som en følge av at disse erstattes av tre forordninger og ett direktiv:

1. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene (H1)
2. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om særlige hygienebestemmelser for animalske næringsmidler (H2)
3. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om nærmere bestemmelser for tilretteleggelse av den offentlige kontrollen av animalske næringsmidler (H3)
4. Rådsdirektiv 2002/99/EF av 16. desember 2002 om dyrehelsebestemmelser for produksjon, tilvirkning, distribusjon og innførsel av animalske produkter til konsum

Merknader

Rettsakten krever at følgende forskrifter og instrukser oppheves, samtidig med at de nye forordningene gjennomføres som norske forskrifter:

4. 1. Forskrift 30. juni 1995 nr. 636 om produksjon og omsetning mv. av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter
   2. Instruks 25. mai 1999 nr. 4238 om tilsyn med virksomheter som produserer melk og melkebaserte produkter
   3. Forskrift 9. mai 1996 nr. 489 om overvåking og forebygging av salmonella i egg til konsum
5. Forskrift 18. august 1994 nr. 833 for produksjon m.v. av eggprodukter

8. 5. Forskrift 22. desember 1999 nr. 1544 om særskilte vilkår for håndtering og merking mv. av egg
   6. Forskrift 23. desember 1998 nr. 1470 om krav til kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt og hygiene ved produksjon m.v.
   7. Forskrift 18. februar 1994 nr. 137 om hygiene mv i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt
9. Forskrift 25. april 1994 nr. 320 om kjøttkontroll og omsetning mv. av ferskt kjøtt.

11. 9. Forskrift 21. mars 1995 nr. 265 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av ferskt fjørfekjøtt
    10. Forskrift 10. april 1995 nr. 368 om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt
12. Forskrift 28. august 1995 nr. 776 om hygiene i slakterier mv for rein og oppdrettsvilt

16. 12. Forskrift 2. februar 1996 nr. 132 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning mv. av kaninkjøtt og kjøtt av oppdrettsvilt
    13. Forskrift 2. februar 1996 nr. 133 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av viltkjøtt
    14. Forskrift 6. mars 2003 nr. 288 om hygiene og kontroll ved produksjon og omsetning av kjøtt fra sjøpattedyr
    15. Forskrift 6. april 1995 nr. 353 om hygiene ved produksjon og frambud m.v. av kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse
17. Forskrift 14. juni 1996 nr. 667 Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer

21. 17. Forskrift 23. desember 1998 nr. 1471 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland
    18. Forskrift 18. oktober nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland
    19. Forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler
    20. Forskrift 15. desember 1994 nr. 1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen
22. Forskrift 12. november 1997 nr. 1239 om næringsmiddelhygiene
23. Instruks 25. mai 1994 nr. 369 for kjøttkontrollen
24. Instruks 15. januar 1976 nr. 9630 for bakteriologisk kjøttkontroll
25. Instruks 8. november 1995 nr. 962 for trikinkontroll

26. 25. Instruks 20. februar 1996 nr. 1474 til det kommunale næringsmiddeltilsynet om overvåkning av og tiltak mot salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt
27. Instruks 15. april 1996 nr. 393 for kaninkjøttkontroll
28. Instruks 15. april 1996 nr. 394 for viltkjøttkontroll

31. 28. Instruks 6. juli 1998 nr. 800 om overvåkning av og tiltak mot enterohemorrhagisk E. coli (EHEC) i ferskt storfe- og småfekjøtt
    29. Instruks 3. april 1999 nr. 289 for tilsyn og kontroll med virksomheter som produserer kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse
    30. Instruks 6. juni 2001 nr. 628 til tilsynsveterinæren/det kommunale næringsmiddeltilsynet for kartlegging av og tiltak mot campylobacter i fjørfe og ferskt fjørfekjøtt i fjørfekjøttslakterier
32. Instruks 13. mars 2003 nr. 292 for selkjøttkontroll
33. Instruks 8. mai 2003 nr. 594 for hvalkjøttkontroll
34. Instruks 14. februar 2003 nr. 253 om grensekontrollstasjoner mv

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for landbruk, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 L 0068 Rådsdirektiv 2004/68/EF av 26. april 2004 om fastsettelse av dyrehelsemessige vilkår for import til og transitt gjennom Fellesskapet av visse levende klovdyr, endring av direktiv 90/426/EØF og 92/65/EØF og oppheving av direktiv 72/462/EF

Sammendrag av innholdet

Import/transitt av klovdyr fra tredjestater

Rettsakten omhandler dyrehelsemessige vilkår for import til og transitt gjennom Fellesskapet av levende klovdyr fra tredjestater. En liste over hvilke arter som omfattes av klovdyrbegrepet, er gitt i vedlegg I til rettsakten.

Rettsakten fastsetter at import/transitt kun skal tillates fra godkjente/ listeførte tredjestater eller områder i tredjestater, og beskriver hvilke forhold som skal vurderes og hvilke formelle prosedyrer Kommisjonen skal følge ved utarbeidelse, endring og publisering av listen.

Rettsakten fastsetter at det skal utarbeides spesifikke helsekrav til dyrene, og beskriver hvilke hensyn som kan tas og hvilke formelle prosedyrer Kommisjonen skal følge i den forbindelse. Helsekravene skal baseres på fellesskapslovgivningen for sykdommene dyrene er mottakelige for. De kan også være basert på garantier som gis av tredjestatene.

Rettsakten fastsetter at import av klovdyr til Fellesskapet kun skal tillates dersom tredjestaten gir følgende garantier:

1. 0. Dyrene skal komme fra områder som er fri for visse alvorlige smittsomme dyresykdommer, og som det er forbudt å importere dyr til som er vaksinert mot de aktuelle sykdommene. Hvilke kriterier som legges til grunn for å anse et område som sykdomsfritt, følger av vedlegg II til rettsakten
2. Dyrene skal oppfylle spesifikke helsekrav som fastsettes av Kommisjonen

5. 2. Dyrene skal ha oppholdt seg i eksportlandet en viss tid før avsendelse. Krav til oppholdstid i tredjestaten fastsettes av Kommisjonen
   3. Dyrene skal være kontrollert av offentlig veterinær før avsendelse for å sikre at de er friske, og at transporten oppfyller gjeldende krav til dyrevern, spesielt hva angår fôr og vann
   4. Dyrene skal følges av helsesertifikat. Sertifikatene skal være utformet som beskrevet i vedlegg III til rettsakten og godtgjøre at dyrene oppfyller gjeldende krav til dyrehelse, eventuelt også folkehelse og dyrevern. Sertifikatene (modeller) fastsettes av Kommisjonen. Kommisjonen kan også gi bestemmelser om bruk av elektroniske dokumenter
6. Dyrene skal gjennomgå veterinær grensekontroll ved ankomst

Rettsakten gir Kommisjonen hjemmel til å gjøre unntak fra de ovennevnte kravene for dyr som:

0. skal beite eller være trekkdyr i nærheten av Fellesskapets grense på midlertidig basis
1. 1. skal delta i sportsarrangementer, sirkus, forestillinger eller utstillinger, og som ikke skal selges
   2. skal til dyreparker, fornøyelsesparker, forskningslaboratorier eller godkjente institusjoner, institutter og sentra
   3. utelukkende skal transitteres gjennom Fellesskapet uten andre stopp underveis enn det som er nødvendig for å sikre dyrevelferden
2. følger med eieren som kjæledyr

6. 5. skal tilbakeføres innen 30 dager (gjelder beitedyr, trekkdyr, kjæledyr og dyr som har deltatt i sportsarrangement, sirkus, forestillinger, utstillinger) eller tilbakeføres etter transitt gjennom en tredjestat
7. tilhører en truet art

Rettsakten gir Kommisjonen hjemmel til å fravike kravet om at dyrene skal komme fra et område som er fritt for sykdom og som har status som ikke-vaksinerende. Den gir også hjemmel til å fastsette at import skal kunne gjenopptas etter en viss tid etter at import fra en godkjent/listeført tredjestat har vært forbudt på grunn av sykdomsutbrudd, samt å fastsette tilleggsvilkår som må oppfylles etter at import gjenopptas.

Rettsakten gir Kommisjonen hjemmel til å foreta inspeksjon og/eller revisjon i tredjestatene, eventuelt med ekspertbistand fra medlemsstatene. Kommisjonen dekker kostnadene ved inspeksjonene/revisjonene og kan fastsette prosedyrer for hvordan de skal foretas. Hvis en ved inspeksjon/revisjon avdekker alvorlig dyrehelserisiko, skal Kommisjonen umiddelbart treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre dyrehelsen, herunder trekke landets godkjenning tilbake.

Rettsakten gir Kommisjonen hjemmel til å fastsette bestemmelser om gjennomføring av rettsakten, bestemmelser om dyrenes opprinnelse, kriterier for å klassifisere land eller regioner mht. sykdom, bruk av elektroniske helsesertifikater og helsesertifikatmodeller. Den gir også Kommisjonen hjemmel til å endre vedleggene til rettsakten.

Endring av direktiv 90/426/EØF

Rettsakten endrer artikkel 12 og artikkel 19 i direktiv 90/426/EØF.

Endringen av artikkel 12 går ut på å innarbeide en hjemmel for Kommisjonen til å utarbeide liste over tredjestater og områder i tredjestater som det skal være tillatt å importere dyr av hestefamilien fra, samt beskrive hvilke forhold som skal vurderes og hvilke formelle prosedyrer Kommisjonen skal følge ved utarbeidelse, endring og publisering av listen. Kommisjonen får dessuten hjemmel til å fastsette spesifikke helsekrav for import fra den enkelte tredjestat eller gruppe av tredjestater ut fra landets/landenes dyrehelsesituasjon.

Endringen av artikkel 19 går ut på å gi Kommisjonen hjemmel til å peke ut et referanselaboratorium for en eller flere av sykdommene som er listet i vedlegg A til direktiv 90/426 og angi dets funksjon, oppgaver og prosedyrer når det gjelder samarbeid med laboratorier som er ansvarlige for å diagnostisere smittsomme hestesykdommer i medlemsstatene.

Endring av direktiv 92/65/EØF

Rettsakten endrer artikkel 1, artikkel 6, artikkel 17, artikkel 23 og artikkel 26 i direktiv 92/65/EØF.

Endringen i artikkel 1 går ut på å avgrense direktivets virkeområde slik at det ikke gjelder dyr som er regulert i andre direktiver, herunder klovdyr fra tredjestater som er regulert i direktiv 2004/68/EF.

Endringene i artikkel 6 går bl.a. ut på å:

0. erstatte kravene til importerte klovdyr i avsnitt A nr. 1 bokstav e) med krav til attestasjon som skal gis i helsesertifikatet som skal følge med klovdyr som er gjenstand for handel mellom medlemslandene, samtidig som de nåværende kravene til slik attestasjon i bokstav f) strykes
1. tilføye et nytt nr. 4 i avsnitt A om at Kommisjonen kan gi utfyllende bestemmelser til artikkelens krav til testing av dyrene. I den forbindelse skal det tas hensyn til drøvtyggere fra de arktiske områdene i Fellesskapet. Inntil nærmere bestemmelser er fastsatt, skal nasjonale bestemmelser fortsatt gjelde

Endringene i artikkel 17 gjelder formaliteter og prosedyrer for listeføring av tredjestat og virksomheter som det kan importeres sæd, eggceller og embryoer fra. Endringene i artikkel 23 gjelder oppheving av Kommisjonens hjemmel til å gjøre unntak fra kravene til importerte klovdyr i artikkel 6 avsnitt A nr. 1 bokstav e) når det gjelder sirkus og dyreparkdyr. Tilsvarende hjemmel blir istedet tatt inn i denne rettsakten. Endringen i artikkel 26 gjelder formelle komitéprosedyrer.

Oppheving av direktiv 72/462/EØF

Rettsakten opphever direktiv 72/462/EØF fra den datoen forordning (EF) nr. 854/2004 trer i kraft. I påvente av at de blir erstattet av nytt regelverk, skal vedtak gitt med hjemmel i direktivet fortsatt gjelde. En liste over de aktuelle vedtakene er gitt i vedlegg V til rettsakten.

Direktiv 90/426/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er direktiv 92/65/EØF (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94) og direktiv 72/462/EØF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1480 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe, forskrift 25. mars 2002 nr. 32004 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin, forskrift 25. mars 2002 nr. 305 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe og forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og bier. I tillegg bør den settes inn i hjemmelsrekken for forskrift 2. februar 1996 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av viltkjøtt, forskrift 25. april 1994 nr. 320 om kjøttkontroll og omsetning mv. av ferskt kjøtt, forskrift 31. desember 1998 nr. 1474 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av ferskt kjøtt og kjøttprodukter, forskrift 31. desember 1998 nr. 1477 om dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av sæd, eggceller og embryo av visse dyrearter, forskrift 31. desember 1998 nr. 1488 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien og forskrift 20. februar 2004 nr. 453 om dyrehelsemessige vilkår for godkjenning av institusjoner, institutter og sentra og overføring av dyr, sæd, egg og embryoer til og fra godkjente anlegg.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32000 R 1760 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om innføring av en ordning for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97

Sammendrag av innholdet

Forordningen er delt i tre avdelinger. Avdeling I gjelder identifikasjon og registrering av storfe, avdeling II gjelder merking av storfekjøtt og ‑produkter, og avdeling III gir generelle bestemmelser.

Bak forordningen ligger betraktningen om at for å bevare og øke forbrukernes tillit til storfekjøtt, og for å unngå å villede forbrukerne, er det nødvendig med regler om merking med forbrukeropplysninger. Det er lagt vekt på å innføre en mer effektiv ordning for identifikasjon og registrering av storfe på produksjonsstadiet, og en ordning for merking av storfekjøtt basert på objektive kriterier. Det er vist til at dette har betydning for beskyttelse av folke- og dyrehelse, og at det vil øke forbrukernes tillit til kvaliteten av storfekjøtt, samt styrke stabiliteten på markedet.

Rådsforordning (EF) nr. 820/97, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999), innførte en ordning for identifikasjon og registrering av storfe, og regulerte merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter. Denne forordningen forutsatte at det skulle innføres en obligatorisk merkeordning fra 1. januar 2000. I rådsforordning (EF) nr. 2772/1999 ble det fastsatt generelle regler for en obligatorisk merkeordning som skulle gjelde fra 1. januar til 31. august 2000, og at reglene om frivillig merking i rådsforordning (EF) nr. 820/97 skulle anvendes i samme tidsrom. Europaparlaments- og rådsforordning 1760/2000 erstatter rådsforordning (EF) nr. 820/97.

Avdeling I setter de kravene til merking og registrering av storfe som legger grunnlag for at det er mulig å gjennomføre opprinnelsesmerking av storfekjøtt. Det er av største betydning for opprinnelsesmerkingen av kjøttet at dyrene har vært identifisert på fullgod måte. Dette innebærer:

1. Det etableres en elektronisk database og dyrene utstyres med dyrepass
2. Alle dyr skal identifiseres ved øremerke i hvert øre med kode som angir dyrets identitet og hvor det er født
3. Dyret skal merkes innen 20 dager og uansett før det flyttes fra dyreholdet hvor det er født. Dyr importert fra tredjestater identifiseres senest 20 dager etter gjennomført veterinær grensekontroll, men er ikke påkrevet hvis dyret går rett til slakt
4. Dyr fra andre medlemsstater beholder de opprinnelige øremerkene
5. Øremerker må ikke skiftes uten tillatelse fra myndighetene, som også bestemmer hvordan øremerkene skal festes
6. Det skal utstedes pass for hvert enkelt dyr. Det skal følge dyret ved flytting og leveres inn når dyret dør
7. Når Kommisjonen har vurdert den elektroniske databasen som fullt ut operasjonell, kan en medlemsstat bestemme at pass bare skal utstedes til dyr som det skal handles med innen Fellesskapet
8. Dyreeier/-holder, bortsett fra transportører, skal føre liste over dyr i dyreholdet og melde fra til den myndighet som fører registeret i databasen om all flytting av dyr til og fra dyreholdet, fødsler og død med datoer
9. Hvis det er relevant, skal dyreeier/-holder fylle ut passet ved hvert dyrs ankomst til dyreholdet

Avdeling II fastsetter krav til obligatorisk og frivillig merking av storfekjøtt. Storfekjøtt som faller inn under forordningen, er definert gjennom henvisning til nummer i EUs tolltariff, og omfatter ferskt storfekjøtt, kjølt eller frosset, herunder kvernet kjøtt, nyretapp og mellomgulv. Kjøttprodukter som for eksempel saltet, tørket varmebehandlet eller konservert kjøtt, omfattes ikke. Ved siden av å merke kjøttstykker eller emballasje, omfatter definisjonen av merking skriftlig forbrukerinformasjon på salgsstedet.

Det gjøres obligatorisk å merke storfekjøtt med referansekode som kan fastslå sammenhengen mellom kjøttet og dyret eller dyrene, land og virksomhet for slakting og land og virksomhet for nedskjæring. Fra 1. januar 2002 skal kjøttet i tillegg merkes med hvilket land dyret er født i, og hvilket land det er oppdrettet i. Dersom dyret er født, oppdrettet og slaktet i samme land, kan opprinnelsen angis med landets navn.

Frem til 31. desember 2001 kunne en medlemsstat beslutte at kjøtt fra dyr født, oppdrettet og slaktet i medlemsstaten, skal merkes med ytterligere opplysninger, forutsatt at registreringsordningen gir tilstrekkelige opplysninger.

For kvernet eller hakket storfekjøtt er det gjort unntak, slik at den som fremstiller dette, skal merke det med navn på land for fremstilling, og navn på land for opprinnelse når dette ikke er fremstillingslandet. Korrekt merking vil omfatte referansenummer, slakteland og land hvor kjøttet er kvernet. Virksomhetsnummer er ikke obligatorisk å angi for denne varegruppen. Fra 1. januar 2002 skal kvernet kjøtt også merkes med land der dyret er født og oppdrettet.

Kjøtt importert fra tredjestater, hvor de nødvendige opplysninger ikke foreligger, skal merkes med "opprinnelse i tredjestater" og navn på slakteland.

Det er mulig å merke med andre opplysninger enn de obligatoriske, for eksempel om hvordan dyret er fôret, eller andre spesifikke opplysninger om kjøttet. Dette skal i så fall skje i henhold til en spesifikasjon som må være godkjent eller utarbeidet av medlemsstatens myndigheter. Spesifikasjonen skal angi hvilke opplysninger det skal merkes med, opplysninger om kontrollordningen og opplysninger om bruk av sanksjoner mot virksomheter som er tilknyttet en merkeordning. Både enkeltvirksomheter og sammenslutninger av aktører kan søke om godkjenning av spesifikasjon. Kontrolloppgavene kan utøves av et uavhengig organ med tilstrekkelig kvalifisert personell og tilstrekkelige ressurser, eller hvis medlemsstaten bestemmer det, av et myndighetsorgan.

Godkjenning av spesifikasjonen forutsetter at merkeordningen og kontrollen er pålitelig. Spesifikasjoner som ikke gjør det mulig å fastslå sammenhengen mellom kjøttet og det eller de enkelte dyr, eller som gir mulighet for merking med misvisende eller uklare opplysninger, skal avvises. Dersom produksjon og salg skjer i flere medlemsstater, skal de godkjennende myndigheter i berørte stater undersøke de elementer som angår tiltak innenfor de respektive territorier. Kommisjonen kan i særlige tilfelle fastsette en forenklet godkjenningsprosedyre.

Anvendelse av frivillig merking skal meldes.

For frivillig merking av storfekjøtt fra tredjestater må spesifikasjonene i tillegg godkjennes av tredjestatens myndigheter. Gyldigheten av godkjenninger utstedt av en myndighet i tredjestater forutsetter blant annet at tredjestaten har gitt Kommisjonen meddelelse om prosedyrer og kriterier for myndighetens undersøkelse av spesifikasjonen. Kommisjonen kan etter samråd med tredjelandet beslutte at landets godkjennelser ikke er gyldige.

Dersom en virksomhet eller sammenslutning av aktører ikke overholder en godkjent spesifikasjon, kan medlemsstaten trekke retten til å merke kjøttet med opplysningene, eller stille ytterligere krav for at godkjennelsen skal opprettholdes.

Avdeling III gir fellesbestemmelser, blant annet om medlemsstatenes tiltak for å sikre at forordningen overholdes.

Merknader

Gjennomføring av hoveddelene i forordningen (avd. II og III) ligger under Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Avdeling I hører under Landbruks- og matdepartementet.

Forordningens avd. I og deler av avd. III krever mindre endringer i forskrift 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av dyr, samt at de deler av forordningen som gjelder merking, registrering og rapportering av levende storfe, gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Forordningens bestemmelser om merking av storfekjøtt kan gjennomføres i norsk rett med hjemmel i lov 23. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Definisjonen av merking i forordningen er en annen enn i merkedirektivet (rådsdirektiv 79/112/EØF), og merkeforskriften påvirkes ikke. Storfekjøtt som omfattes av forordningen er definert ved henvisning til varenummer og posisjoner i EUs tolltariff. Disse er ikke identiske med varenummer og posisjoner i norsk tolltariff.

Forordningens avd. II om merking av storfekjøtt og -kjøttprodukter, med unntak av bestemmelsene om frivillig merking, og de relevante delene av avd. III er allerede inntatt på nasjonalt grunnlag i norsk rett gjennom forskrift 28. mars 2001 nr. 315 om opprinnelsesmerking av ferskt storfekjøtt mv.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten avd. I har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning til rettsakten.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32002 R 1774 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 som fastsetter helsekravene når det gjelder animalske biprodukter som ikke er beregnet til humant konsum

Sammendrag av innholdet

I rådsdirektiv 90/667/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 8 s. 479), er det fastsatt regler for behandling av animalsk avfall slik at patogener blir ødelagt, og avfallet omdannet til tjenlig dyrefôr. Animalsk avfall er døde dyr og deler av dem og produkter av animalsk opprinnelse som ikke er beregnet for humant konsum. Sykdomsutviklingen i Europa de senere år har vist at det kan være sammenheng mellom bruk av animalsk avfall til fôr og spredning av sykdom (bovin spongiform encefalopati/BSE/kugalskap). I rettssakten er det tatt konsekvensen av dette, og det forbys gjenbruk i fôrkjeden av selvdøde dyr og kassert animalsk materiale. Det eneste råmaterialet som kan anvendes til fôr, vil være avfall av slakt som er godkjent til humant konsum.

Rettsakten fastsetter krav til transport, lagring, behandling, handel og regler for bruk av materiale som er av animalsk opprinnelse og som ikke skal benyttes til humant konsum. Forordningen tar opp i seg og samler flere forvaltningsområder som har vært delt. Virkeområdet spenner relativt vidt (helkjedetenkning), og omfatter tradisjonelt animalsk avfall (slakteri-biprodukter, kadaver etc. fra både landdyr og oppdrettsfisk), fisk fanget i åpent hav som blir ført til land, husdyrgjødsel, balai-produkter (animalske produkter som ikke er regulert i andre bestemmelser) og i visse tilfeller matrester fra kjøkkenvirksomhet. Vesentlige endringer som innføres i forhold til dagens regelverk er:

1. Animalske biprodukter klassifiseres i tre kategorier, hvorav kun materiale fra kat. 3 kan benyttes i dyrefôr. Kat. 2-materiale kan bl.a. tilbakeføres til jord via kompost/jordforbedringsmiddel, og kat. 1 skal destrueres gjennom forbrenning eller deponering
2. Det fastsettes forbud mot bruk av bearbeidede animalske proteiner til fôr til samme dyreart (dvs. forbud mot kannibalisme)
3. Det fastsettes forbud mot bruk av matrester fra kjøkkenvirksomhet til fôr til produksjonsdyr unntatt pelsdyr, og stilles nye krav til komposterings- og biogassanlegg som behandler animalske biprodukter
4. Det fastsettes forbud mot spredning på beitemark av organisk gjødsel og jordforbedringsmiddel basert på animalske biprodukter
5. Det stilles krav til produksjon av fiskemel og andre fiskebaserte produkter
6. Avløpsmateriale, herunder partikler, slam og fett som samles opp på slakterier og fra anlegg som behandler kat. 1- og 2-materiale, vil omfattes av forordningen, og det stilles krav til behandling
7. Det settes krav til behandling av husdyrgjødsel som skal pakkes og omsettes
8. Det innføres et krav om egenkontrollprogrammet HACCP (Hazard Analysis Critical Control Points - prosedyrer for risikoanalyse og kritiske kontrollpunkter) på nye områder
9. Det stilles i noen grad krav ved transitt og ved eksport til tredjeland.

Merknader

Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, Fiskeridirektoratet (disse tre er nå Mattilsynet) og Statens forurensningstilsyn har foretatt en vurdering av rettsakten og hvilken virkning gjennomføring av den i norsk rett vil ha. De anfører at innføring av en tredelt kategorisering av animalsk avfall, forbudet mot resirkulering til fôr til samme dyreart og forbudet mot bruk av matavfall til fôr til gris vil ha en nytteverdi som ”føre-var-tiltak” mot overføring og spredning av dyresykdommer og vil bidra til en etisk ramme for fôr- og matproduksjon.

Forordningen vil likevel medføre betydelige praktiske konsekvenser:

1. Den muliggjør produksjon av et ”høykvalitets kjøttbeinmel” (foredlede animalske proteiner) fra kat. 3-materiale, som vil kunne benyttes i fôr til produksjonsdyr i Norge eller kunne eksporteres. Hoveddelen av norsk slakteavfall vil komme i kat. 3 (ca. 145 000 tonn/år), mens kat. 1 og 2 samlet vil utgjøre ca. 20-30 000 tonn/år (matavfall ikke omfattet). Dette er en vesentlig positiv mulighet i forhold til dagens totalforbud mot bruk i fôr til produksjonsdyr. Dette er også gunstig ut fra et forurensings-/avfallssynspunkt

2. De fleste norske komposteringsanlegg er basert på rankekompostering, som ikke vil kunne oppfylle forordningens krav til tid og temperatur. Rask innføring av disse kravene kan medføre problemer for anleggene og gi kapasitetsproblemer. Kommisjonen har foreslått overgangsbestemmelser fram til 30.12.2004 hvor andre prosessparametere kan benyttes ved kompostering og biogassbehandling av kategori 3 materiale. Dersom dette blir konklusjonen, vil det være dekkende også for Norges hensyn, og er en overgangsordning Norge også bør søke om, i alle fall for komposteringsanlegg. Det vurderes om det samme bør gjelde biogassanlegg.

3. I Norge går matvarer fra butikk og industriell matvareproduksjon for en stor grad i dag til sterilisering til fôr til svin og pelsdyr. GAM (Norsk forening for gjenvinning av matrester) opplyser at det utgjør 2/3 av volumet, mens matrester fra kjøkkenvirksomhet utgjør 1/3 av råvarevolumet til steriliseringsindustrien. Forordningen definerer matvarer fra butikk og industriell matvareproduksjon, med innhold av animalske biprodukter, som animalske biprodukter omfattet av forordningen. Det er strenge krav til innsamling, transport og sluttbehandling. Det er nå fastsatt overgangsordning på disse punkter fram til 30.12.2005, se forordning (EF) nr. 813/2003.

4. Forordningen forbyr matrester fra kjøkkenvirksomhet til fôr, med unntak av til fôr til pelsdyr, og med anledning til overgangstid for bruk til fôr til svin. Det er fastsatt overgangsbestemmelser fram til 30.10.2006 som skal gjelde bruk til fôr til svin i Østerrike og Tyskland (vedtak 2003/328/EF, se dette). Spesielt kan nevnes at steriliseringsanleggene ikke kan være lokalisert der det holdes dyr, at fôret kun kan benyttes i rene slaktegrisbesetninger, at bruk som fôr i dyrehold hvor det finnes storfe krever dispensasjon fra kompetent myndighet, at matvarer fra butikk og industriell matvareproduksjon spesifikt forbys benyttet, og at dersom samme transportmidler benyttes til inngående og utgående vare, så må vask og desinfeksjon av disse skje under tilsyn av kompetent myndighet. Overgangsbestemmelsene er relevante for Norge.

5. Klassifiseringen er uklar hva angår blod fra drøvtyggere. Slakteblod fra andre arter og som har passert ante mortem-kontroll er kat. 3, og fra drøvtyggere kat. 2.

6. Avfall- og avløpsvann fra virksomheter hvor spesifisert risikomateriale (SRM) fjernes (slakterier og nedskjæringsvirksomheter) vil defineres som kat. 1. Det er gjort endringer/tilføyelser i vedleggene med den virkning at det vil innføres krav om sil på avløpet, med enten 2 eller 4 millimeter silåpning, og at materiale nedstrøms for dette skal behandles i henhold til annet EU-regelverk. Norske slakterier, inkludert oppdrettsfiskslakterier, har i hovedsak 1 millimeter silåpning og vil kunne oppfylle kravene. Problemet med krav om sterilisering av slam med lav tørrstoffprosent vil løses gjennom endringene, også for Norges del.

7. Forordningen krever at kat. 1- og kat. 2-anlegg skal være atskilte. Med Norges geografiske situasjon (spredt bosetning, landbruk og industri) vil det i noen tilfeller være hensiktsmessig å kunne tillate at de legges til samme anlegg, forutsatt helt atskilte produksjonslinjer

8. Forordningen kan få store konsekvenser for håndtering av oppdrettsfisk som i krisesituasjoner avlives uten slakting til humant konsum, dersom dette medfører at fisken blir kat. 2-materiale.

Fiskeavfall fra havfiske omfattes bare dersom det tas i land til kommersiell produksjon, og medfører i praksis ikke noen økning i omfang eller virkeområde i forhold til det som i dag allerede går til fiskemelproduksjon.

Forordningens krav om destruksjon av matavfall fra internasjonal transport, i dag nedfelt i rådsdirektiv 2001/89/EF, er nødvendig ut fra risiko for overføring av epizootier, og plasseres med dette inn i en mer riktig regelverkskontekst.

Forordningen innfører vesentlige endringer i et vidt spekter av virksomheter angående animalsk avfall og bruk av dette, og vil medføre tilsvarende behov for omdirigering av ”avfallsflyt”, prosessendringer, ombygging, nyinvestering og eventuelt nedlegging av bedrifter. Det er vanskelig å gi noen gode estimater på hva dette kan beløpe seg til, men det vil bli meget kostnadskrevende i og med at det spenner over så mange næringssektorer.

Forordningen innfører vesentlige endringer i et vidt spektrum av virksomheter angående animalsk avfall og bruk av dette, og den vil medføre tilsvarende behov for omdirigering av avfallet, prosessendringer, ombygging, nyinvesteringer og eventuelt nedlegging av bedrifter. Det er vanskelig å gi noen gode estimater på hva dette kan beløpe seg til, men det vil bli meget kostnadskrevende i og med at det spenner over så mange næringssektorer.

I tiden etter at forordningen ble vedtatt, har Kommisjonen lagt ned mye arbeid i å få til utfyllende bestemmelser. Norge har deltatt i en arbeidsgruppe der mye av dette arbeidet er gjort. Det er funnet løsninger på mange av de områdene som Norge betraktet som problemområder, jf. vedtakene 2003/320 – 329/EF og 2003/334/EF og forordningene (EF) nr. 808-813/2003.

Rettsakten krever endring i følgende forskrifter:

Forskrift 5. november 1999 nr. 1148 om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall

Forskrift 15. mars 1979 nr. 3 om sterilisering av avfall til dyrefôr

Forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr

Forskrift 16. mai 2001 nr. 514 om forbud mot bruk av visse animalske avfallsprodukter i fôr til produksjonsdyr

Forskrift 13. august 1999 nr. 1074 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall

Forskrift 16. april 1997 nr. 409 om forbud mot omsetning av tyggeben

Forskrift 2. februar 1991 nr. 507 om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander

Forskrift 14. oktober 2003 om dyrehelsemessige betingelser ved omsetning og innførsel av akvakulturdyr og akvatiske produkter

Forskrift 18 oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland

Forskrift 31. desember 1998 nr. 1484 om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS

Forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer

Forskrift 27. juni 2002 nr. 723 om bekjempelse av dyresykdommer

Forskrift 4. mars 2001 nr. 161 om forbud mot bruk av matrester fra egen privathusholdning til dyrefôr

Forskrift 26. mars 1999 nr. 416 om fiskemel, fiskeolje m.v.

Forskrift 18. desember 1998 nr. 1409 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg.

Forskrift 4. juli 2003 nr. 1063 om handel med gjødsel og kalkingsmidler m.v.

Forskrift 27. april 2001 nr. 437 om tiltak mot sykdommer på bier

Forskrift 21. februar 2001 nr. 170 om import og eksport av biavlsprodukter og brukt bimateriell

Forskrift 24. januar 2002 nr. 63 om begrensninger for bruk av gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkningsmedier m.v. som inneholder kompostert animalske biprodukter eller foredlede animalske proteiner

Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall. Ajourført med endringer ved lov 21. juni 1996 nr. 36. (Forurensningsloven)

Forskrift 2. januar 1995 om avløpsslam

Forskrift 11. februar 2002 om husdyrgjødsel

Forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall

Forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg

Forskrift av 4. desember 1997 nr. 1442 om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag

Forskrift 20. desember 2002 nr. 1816 om forbrenning av avfall

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 0808 Kommisjonsforordning (EF) nr. 808/2003 av 12. mai 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 som fastsetter helseregler om animalske biprodukter ikke beregnet til humant konsum

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler varige unntak fra kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen) til behandling av potensielt TSE-smittede døde dyr, ved at den åpner for at de kan håndteres ved lavkapasitets forbrenningsanlegg. I tillegg blir vedleggene til biproduktsforordningen korrigert, regler for behandling av avløpsvann fra visse produksjonsanlegg blir innført og hensyn til fôringsforbudet i TSE-regelverket åpner for at bearbeidet animalske proteiner som uansett blir ansett som avfall, kan behandles noe mindre strengt før destruksjon.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 5. november 1999 nr. 1148 om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall og forskrift 21. februar 2001 nr. 170 om import og eksport av biavlsprodukter og brukt bimateriell.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 0809 Kommisjonsforordning (EF) nr. 809/2003 av 12. mai 2003 om midlertidige tiltak under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om behandlingskrav for kategori 3-materiale og gjødsel i komposteringsanlegg

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav til behandling av kategori 3-materiale og husdyrgjødsel (kat. 2) i komposteringsanlegg. Inntil 31.12.2004 kan det benyttes nasjonale regler på betingelse av strenge overvåkingsvilkår.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 4. juli 2003 nr. 1063 om handel med gjødsel og kalkingsmidler m.v. og vil bli tatt hensyn til i forbindelse med implementering av biproduktforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 0810 Kommisjonsforordning (EF) nr. 810/2003 av 12. mai 2003 om midlertidige tiltak under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om behandlingskrav for kategori 3-materiale og gjødsel i biogassanlegg

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav til behandling av kategori 3-materiale og husdyrgjødsel (kat. 2) i biogassanlegg. Inntil 31.12.2004 kan det benyttes nasjonale regler på betingelse av strenge overvåkingsvilkår.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 4. juli 2003 nr. 1063 om handel med gjødsel og kalkingsmidler m.v. og vil bli tatt hensyn til i forbindelse med implementering av biproduktforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 0811 Kommisjonsforordning (EF) nr. 811/2003 av 12. mai 2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om forbud mot artsresirkulering hos fisk, forbrenning og nedgraving av animalske biprodukter og visse overgangstiltak

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidige og varige unntak fra biproduktforordningens krav til:

1. antikannibalisme hos fisk
2. håndtering av animalske biprodukter ved godkjent forbrenningsanlegg eller produksjonsanlegg

Unntakene gjelder for alle medlemslandene.

Når det gjelder antikannibalisme hos fisk:

1. tillates medlemsstatene å fortsette gammel fôringspraksis av fisk frem til 31. desember 2003 uten å implementere forbud mot kannibalisme på fisk
2. innføres varig unntak fra antikannibalisme-kravet hos fisk når det gjelder bearbeidet fiskeprotein, uten at lempningen skal gjelde behandlet protein av oppdrettsfisk til fiskefôr
3. innføres krav til råvarer til fiskefôr, produksjon av fôr til oppdrettsfisk og krav til kontroll av produksjonen og til kontroll av fisken som spiser fôret

Når det gjelder håndtering av animalske biprodukter ved forbrenningsanlegg eller produksjonsanlegg:

1. innføres varig mulighet til å tillate nedgraving eller forbrenning av animalske biprodukter på gård, annen godkjent område eller nedgraving i godkjent deponeringsanlegg ved utbrudd av smittsom dyresykdom som forhindrer transport til forbrennings- ellers produksjonsanlegg
2. innføres varig mulighet til å tillate nedgraving eller forbrenning av produkter fra apikultur (bihold) på gården

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer, forskrift 26. mars 1999 nr. 416 om fiskemel, fiskeolje m.v. og forskrift 18. desember 1998 nr. 1409 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg (drifts og sykdomsforskriften).

Sakkyndige instansers merknader

Statens dyrehelsetilsyn og Fiskeridirektoratet (begge nå Mattilsynet) har bemerket at en i forbindelse med norsk vurdering av rettsakten, bør merke seg “Scientific Steering Committee’s Opinion on the feeding of wild fishmeal to farmed fish and recycling of fish with regard to the risk of TSE og Report by the Scientific Committee on Animal Health and Welfare on the use of fish by-products in aquaculture”.

De to direktoratene er fornøyd med at antikannibalismekravet for fisk avvikes, slik at villfanget fisk og biprodukter av disse kan benyttes til fiskefôrproduksjon for oppdrettsfisk. Unntaket fra antikannibalismekravet oppfattes å gjelde også for fôring av annen fisk, men uten ytterligere krav til produksjonen. Det vil antakelig gjelde for akvariefisk, men muligens også fôring av stengsatt torsk.

De viser til at det er slått fast av EUs vitenskapskomité at det ikke finnes bevis for TSE-overføring fra fisk til menneske og at risikoen for dette kun er teoretisk.

Videre presiserer de at for å sikre mot spredning av fiskepatogener, må oppdrettsfisk ikke brukes til oppdrettsfisk. Vitenskapskomiteen i EU fraråder også dette under punkt 11 i sin rapport datert 26. februar 2003. Direktoratene er derfor betenkt over antydninger om at Kommisjonen tolker det dithen at rettsakten åpner for slikt unntak. I tillegg er det viktig å påpeke at kontrollmetodene som er beskrevet i biproduktforordningen og dermed i vedlegg I til rettsakten, ikke tar høyde for fiskepatogener. Det er primært overføring av fiskepatogener mellom fisk som representerer en reell risiko og som regelverket må sørge for å forebygge.

De to direktoratene er også fornøyd med et unntak som gir mulighet for å prioritere andre smittebeskyttende tiltak i en situasjon med utbrudd av smittsom dyresykdom. Det er også ønskelig å kunne håndtere avfall fra apikulturproduksjonen på en smidig måte.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 0812 Kommisjonsforordning (EF) nr. 812/2003 av 12. mai 2003 om midlertidige tiltak under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om import og transitt av visse produkter fra tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav til import og transitt av visse animalske produkter fra tredjestater. Inntil 31.12.2003 gjelder de tidligere harmoniserte krav eller der det ikke finnes harmoniserte krav, nasjonale regler. Innen den tid skal Kommisjonen fastsette tredjestatslister og helsesertifikater som oppfyller forordningens krav.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 0813 Kommisjonsforordning (EF) nr. 813/2003 av 12. mai 2003 om midlertidige tiltak under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om innsamling, transport og bortskaffelse av tidligere matvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav til innsamling, transport og bortskaffelse av matvarer fra butikk og matvareindustri. Inntil 31.12.2005 kan det benyttes nasjonale regler forutsatt at matvarene ikke blandes med kategori 1- og 2-materiale og på betingelse av strenge overvåkingsvilkår.

Merknader

Rettsaktens bestemmelser er ikke regulert i norsk rett i dag, men vil bli tatt hensyn til i forbindelse med implementering av biproduktforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 0998 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 av 26. mai 2003 om dyrehelsekrav ved ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, og endring av direktiv 92/65/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten tar sikte på å harmonisere dyrehelsemessige krav ved ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr innen EU og for slik forflytning av kjæledyr til EU fra tredjestater. Forordningen skal ikke overstyre gjeldende regelverk som hindrer/forbyr innførsel av spesielle dyr eller raser av andre årsaker enn de dyrehelsemessige.

Rettsakten endrer dessuten artiklene 10 og 16 i direktiv 92/65/EØF, dvs. de dyrehelsemessige betingelsene for handel med hund, katt og ilder innenfor EØS og for kommersiell innførsel av hund, katt og ilder fra land utenfor EØS. Hensikten er å harmonisere betingelsene for kommersiell handel/import og ikke-kommersiell forflytning. Direktiv 92/65/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Rettsakten omhandler følgende kjæledyr:

A. Hund, katt og ilder

B. Virvelløse dyr (unntatt bier og skalldyr), tropiske akvariefisker, amfibier, reptiler, alle typer fugl (unntatt fjørfe), gnagere og tamkanin

Hund, katt og ilder

Det stilles følgende krav for ikke-kommersiell forflytning innen EU og til EU fra listeførte tredjestater, deriblant Norge

Dyrene skal være merket med tatovering eller mikrochips. I en overgangsperiode på 8 år fra forordningens ikrafttredelse vil begge tillates, deretter bare mikrochips. Dyrene skal følges av et reisedokument (pass) utstedt av autorisert veterinær som bekrefter dyrenes identitet og at de er vaksinerte mot rabies. Dyrene skal være vaksinerte med en inaktivert rabiesvaksine inneholdende minimum 1 antigen enhet per dose (WHO-standard). Førstegangsvaksinasjon og eventuelle revaksinasjoner skal være foretatt i henhold til vaksineprodusentens anbefalinger. Medlemsstatene kan tillate innførsel av uvaksinerte dyr dersom de er yngre enn tre måneder og kommer fra et sted hvor de har oppholdt seg siden fødselen og hvor de ikke har hatt kontakt med ville dyr som kan være smittet med rabies, eller er i følge med moren som de fortsatt dier.

Det stilles særskilte krav ved reise til Sverige, Irland og Det forente kongerike (UK) fra andre medlemsstater. De tre landene kan i tillegg stille krav om at hund og katt fra andre medlemsstater skal være undersøkt for antistoffer mot rabies (minimum 0,5 IE/ml). Tidspunkt for undersøkelsen skal være i henhold til de nasjonale bestemmelser som gjelder ved ikrafttredelsen av forordningen. At undersøkelsen er foretatt, skal være attestert av autorisert veterinær i det nevnte passet. Antistoffundersøkelsen skal utføres av godkjente laboratorier i henhold til vedtak 2000/258/EF. Undersøkelsen behøver ikke gjentas når dyrene revaksineres etter vaksineprodusentens anbefaling.

Med mindre myndighetene i de tre landene tillater det, kan uvaksinerte hunder og katter yngre enn tre måneder ikke innføres til deres områder.

Sverige, Irland og UK kan i henhold til nasjonalt regelverk som gjelder ved ikrafttredelse av forordningen, gjøre unntak fra de nevnte krav til vaksinasjon og antistoffundersøkelse for hunder og katter som reiser mellom disse tre land.

Innførsel fra ikke-listeførte tredjestater

Ved innførsel av hund, katt eller ilder fra ikke listeførte tredjestater stilles krav om identitetsmerking ved tatovering eller mikrochip, samt rabiesvaksinasjon og undersøkelse for antistoffer (min. 0,5IE/ml). Antistoffundersøkelsen skal utføres tidligst 30 dager etter vaksinasjon og minimum tre måneder før innførsel til EU-området. Dyrene skal følges av en attest undertegnet av offentlig veterinær. Antistoffundersøkelsen behøver ikke gjentas om dyrene revaksineres regelmessig i henhold til vaksineprodusentens anvisning. Fristen på tre måneder gjelder ikke for dyr fra EU som gjeninnføres etter opphold i tredjestat og som hadde godkjent antistoffundersøkelse før utreise.

Sverige, Irland og UK kan kreve at dyr innført fra ikke-listeførte tredjestater via andre medlemsstater skal oppfylle de kravene som stilles til dyr fra medlemsstatene.

Hvis hunder, katter eller ilder innføres direkte fra en ikke-listeført tredjestat, kan Sverige, Irland og UK sette dyrene i karantene etter nasjonale bestemmelser, som er meddelt Kommisjonen.

Annet

Rettsakten fastsetter at de nasjonale bestemmelsene som gjelder ved ikrafttredelse av forordningen, for reise med kjæledyr mellom San Marino, Vatikanet og Italia, Monaco og Frankrike, Andorra og Spania/Frankrike og mellom Norge og Sverige kan opprettholdes.

Medlemsstater som har spesielle bestemmelser med hensyn til bekjempelse av parasitter, kan i en overgangsperiode på 5 år opprettholde disse. Kommisjonen skal informeres om nasjonalt sykdomsbilde, og behovet for tilleggsgarantier må begrunnes. Kommisjonen skal sende alle medlemsstatene melding om slike tilleggsgarantier.

Reisedokument for dyr fra ikke-listeførte tredjestater, skal utformes av en komité nedsatt av Kommisjonen.

Virvelløse dyr, akvariefisk og andre dyr nevnt under punkt B

Forflytning innen EU av kjæledyr av artene nevnt under punkt B, kan ikke begrenses ut fra hensyn til rabies. Om nødvendig kan det stilles krav om helsesertifikat med hensyn til andre sykdommer, samt fastsettes begrensninger for hvor mange dyr som kan medbringes.

Betingelser for innførsel av de nevnte dyrearter fra ikke listeførte tredjestater skal utformes av en komité nedsatt av Kommisjonen.

Grensekontroll

Kjæledyr som innføres fra ikke-listeførte tredjestater skal kontrolleres av kompetent myndighet. Medlemsstatene skal utpeke ansvarlig kontrollmyndighet, listeføre grensestasjoner hvor innførsel kan skje og meddele dette til Kommisjonen.

Dersom dyrene ikke tilfredsstiller de krav som forordningen stiller, kan dyrene returneres, isoleres inntil nødvendig dokumentasjon foreligger, eller avlives uten økonomisk kompensasjon.

Kommersiell innførsel (artikkel 10 og artikkel 16 i direktiv 92/65/EØF)

Det stilles samme krav til ID-merking, rabiesvaksinasjon og antistofftesting ved handel med hund, katt og ilder innenfor EU, som ved ikke-kommersiell forflytning av slike dyr innenfor EU. Videre forpliktes landene til ikke å tillate import av hund, katt og ilder fra tredjestater på lempeligere vilkår enn de som gjelder ved ikke-kommersiell innførsel.

Hund, katt og ilder som er gjenstand for handel/import, skal følges av helsesertifikat (ikke pass) som dokumenterer dyrets vaksinasjons- og antistoffstatus med hensyn til rabies. I sertifikatet må det også bekreftes at dyret i løpet av de siste 24 timer før avsendelse har blitt undersøkt av en autorisert veterinær og funnet klinisk friskt og i stand til å tåle transporten til mottakerstedet.

Merknader

Rettsakten er gjennomført på nasjonalt grunnlag ved forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 1053 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1053/2003 av 19. juni 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 vedrørende hurtigtester

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer Hellas’ nasjonale referanse-laboratorium for TSE. Videre endres listen over hurtigtester som er godkjent for TSE-overvåking:

1. En av hurtigtestene endrer markedsføringsnavn
2. Vitenskapskomiteen anbefaler at to nye tester føyes til listen. Begge produsenter har fremlagt data som viser at testene også kan brukes for å overvåke TSE hos sau

Det tilføyes krav til hurtigtest-produsent for å sikre at godkjent hurtigtest holder samme prestasjonsnivå etter godkjenning. Videre tilføyes en prosedyre som må utføres før mulige modifikasjoner av testen eller testprotokollen kan gjøres.

Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever en mindre endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbar spongiform encefalopati (TSE). En del av bestemmelsene er gjennomført i Mattilsynets Tiltaks- og kommunikasjonsplan ved mistanke om påvisning av bovin spongiform encefalopati (BSE) i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 1082 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1082/2003 av 23. juni 2003 om bestemmelser for gjennomføring av forordning (EF) nr. 1760/2000 angående minimumsnivå for kontroller som skal foretas i forbindelse med ordningen for identifikasjon og registrering av storfe

Sammendrag av innholdet

Rettsakten tar sikte på å klargjøre minimumskrav for de kontroller som skal foretas i forbindelse med ordningen for identifikasjon og registrering av storfe.

Rettsakten setter krav til hvor stor prosentandel besetninger som skal kontrolleres, på hvilket grunnlag besetninger skal utvelges til kontroll, varsling av kontroller, rapportering etter kontroll og årlig rapportering til Kommisjonen.

Rettsakten opphever forordning (EF) nr. 2630/97, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Merknader

Rettsakten medfører ikke direkte behov for regelverksendring, men må gjennomføres i norsk rett som forskrift. Når forordning (EF) nr. 1760/2000 blir innlemmet i EØS-avtalen, vil det kunne innebære behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 1128 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1128/2003 av 16. juni 2003 om endring av forordning (EF) nr. 999/2001 angående forlengelse av perioden for overgangsordningene

Sammendrag av innholdet

Rettsakten forlenger perioden for overgangsordningene i forordning (EF) nr. 999/2001, slik at de blir gjeldende til 1. juli 2005. Bakgrunnen for forlengelsen er at Kommisjonen ikke er ferdig med å avgjøre landenes BSE-status, eller fastsette hvilke kriterier som skal legges til grunn for en slik stadfestelse. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten får egentlig ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett. Den er allikevel gjennomført på nasjonalt grunnlag i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), fordi det var ønskelig å bruke de overgangsordningene i vedlegg XI til forordning (EF) nr. 999/2001 som gjelder import av småfe.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 1139 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1139/2003 av 27. juni 2003 om endring av forordning (EF) nr. 999/2001 angående overvåkingsprogrammer og spesifisert risikomateriale

Sammendrag av innholdet

Rettsakten åpner for at land kan teste færre småfe enn det som er satt opp i tabell over antall dyr som skal testes for overførbar spongiform encefalopati (TSE). Antallet skal uansett ikke være færre enn 25% av antall avlivede søyer pr. år. Fra 1. oktober skal et visst antall småfe eldre enn 12 måneder fra infiserte flokker testes mhp. TSE.

Rettsakten endrer bestemmelsene om SRM (spesifisert risikomateriale) i vedlegg XI, blant annet:

1. Ileum fra alle småfe uansett alder inkluderes som SRM.
2. Tonsiller hos storfe uansett alder inkluderes som SRM, mot tidligere bare for storfe over 12 mndr.

Rettsakten gir spesifikke krav til nedskjæring av hodekjøtt av storfe over 12 mnd. enten det skjer umiddelbart etter slakting på slakteri, eller etter evt. lagring og/eller evt. transport til annen virksomhet.

Rettsakten gir myndighetene anledning til å tillate:

1. at ryggmarg fra småfe over 12 mnd. fjernes i nedskjæringsvirksomheter som har særskilt godkjenning til det
2. at ryggsøylen fra storfe over 12 mnd. fjernes fra slaktet eller deler av slaktet i dertil særlig godkjente, kontrollerte og registrerte slakterforretninger
3. at hodekjøtt fra storfe over 12 mnd. tas ut i nedskjæringsvirksomhet som har særlig godkjenning til det

Rettsakten åpner for at myndighetene i ett land kan tillate forsendelse av hoder og slakt som inneholder SRM til et annet medlemsland i EØS forutsatt at denne medlemsstaten har akseptert å motta dette og har godkjent de særlige betingelsene for slik forsendelse. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), samt at den gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 1234 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1234/2003 av 10. juli 2003 om endring av vedlegg I, IV og IX til forordning (EF) nr. 999/2001 og forordning (EF) nr. 1326/2001 angående overførbar spongiform encefalopati og fôring av dyr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedleggene I, IV og XI i TSE-forordningen. Fôringsforbudet gjøres permanent og vil gjelde alle land, uavhengig av BSE-status. Det er gjort noen endringer i fôringsforbudet, bl.a.:

1. fastsettelse av forbud mot eksport av bearbeidede animalske proteiner fra drøvtyggere. Innførsel av tilsvarende er tillatt
2. åpning for bruk av fiskemel i fôr til andre produksjonsdyr enn drøvtyggere
3. åpning for bruk av blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere til fôr til fisk på visse vilkår

Vedtakene 2000/766/EF og 2001/9/EF oppheves. Forordningene (EF) nr. 999/2001 og 1326/2001 er begge en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer og forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), samt at den gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 1809 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1809/2003 av 15. oktober 2003 om endring av forordning (EF) nr. 999/2001 angående vilkår for import av levende storfe og produkter av storfe, sau og geit fra Costa Rica og Ny-Kaledonia

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fjerner Costa Rica og føyer Ny-Kaledonia til listen over land som unntas visse TSE-relaterte handelsbegrensninger nedfelt i TSE-forordningen. Endringene baseres på råd fra den vitenskapelige styringskomitè (SSC). Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), samt at den gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 1915 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1915/2003 av 30. oktober 2003 om endring av vedleggene VII, VIII og IX til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 angående handel og innførsel av småfe, og tiltak som følger av bekreftelse av overførbar spongiform encefalopati hos storfe og småfe

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer de vedleggene i forordning (EF) nr. 999/2001 som angår bekjempelse og handel:

1. Ved funn av TSE hos småfe skal ikke lenger avkom etter positive hanndyr avlives
2. Medlemsstatene kan tillate at seminokser som står på seminstasjoner og som omfattes av cohort-gruppe (gruppe dyr i forbindelse med funn av BSE som utgjør så stor risiko for å ha fått i seg smitte at de skal avlives og destrueres) ikke avlives og destrueres før endt produksjonsperiode
3. Betingelsene som stilles til genotypestatus før restriksjoner kan oppheves i en sauebesetning hvor TSE er påvist, lempes under forutsetning at det i perioden er økt testing mhp TSE
4. Det tillates å forflytte semi-resistente søyer mellom besetninger pålagt restriksjoner pga. TSE
5. Den perioden som medlemsstatene under gitte betingelser kan velge å utsette avliving av dyr i forbindelse med TSE i en småfebesetning, økes fra to til tre år
6. Vilkårene for handel med småfe presiseres

Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten er i påvente av innlemming i EØS-avtalen gjennomført på nasjonalt grunnlag ved at det er gjort endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1480 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe, forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresykdommer og bekjempelsesplan for skrapesyke. Den delen som gjelder bekjempelse av skrapesyke er også tatt inn i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 2160 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 om kontroll med salmonella og andre spesifiserte matbårne zoonotiske agens(stoffer)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en del av nytt regelverk på zoonoseområdet. Den andre delen er et nytt direktiv 2003/99/EF, se omtale av dette. Bakgrunnen for det nye regelverket er bl.a. at det har vært problemer med gjennomføringen av det tidligere zoonosedirektivet (92/117/EØF). Kravene i det gamle direktivet ble bare etterlevd i et fåtall medlemsstater. Dette førte til en risiko for forbrukerne ved import til de land som fulgte regelverket. Det førte dessuten til konkurransevridning. Det nye regelverket omfatter i første omgang en større del av fjørfeproduksjonen samt svineproduksjonen.

En annen grunn til nytt regelverk er et for høyt antall salmonella-infeksjoner hos mennesker, samt at andre matbårne infeksjoner, for eksempel campylobacteriose, er økende. I tillegg til at dette kan gi dødsfall, er de svært kostbare for helsevesenet og for samfunnet som helhet.

Et siste behov for nytt regelverk er at overvåkingssystemer, herunder datainnsamling for de enkelte zoonoser i medlemsstatene, ikke har vært harmonisert, noe som har vanskeliggjort sammenligning mellom landene av de forskjellige zoonoser.

Nærmere om innholdet i forordningen

Kapittel I skal sikre at hensiktsmessige og effektive tiltak blir iverksatt for å oppdage og bekjempe salmonella (og andre zoonotiske agens) på alle trinn i matproduksjonskjeden, og spesielt i primærproduksjonen inkl. fôrvarer, og dermed redusere risiko for menneskets helse. Rettsakten omfatter:

1. fastsettelse av mål for reduksjon av forekomsten av bestemte zoonoser (salmonella) i dyrepopulasjonen, spesielt i primærproduksjonen
2. godkjenning av spesifikke kontrollprogrammer som skal utarbeides av medlemsstatene
3. fastsettelse av spesielle regler om visse kontrollmetoder for å redusere forekomsten av zoonoser og zoonotiske agens (salmonella)
4. fastsettelse av regler for handel i Fellesskapet med og import fra tredjestater av bestemte dyr og produkter

Rettsakten omfatter ikke primærproduksjon til bruk i private husholdinger eller direkte levering fra produsenten av små mengder primærprodukter til forbruker eller til lokale detaljvirksomheter som leverer primærproduktene direkte til forbruker. Slike aktiviteter skal reguleres av nasjonale bestemmelser, som skal ivareta rettsaktens mål.

I kapittel II gis grunnlaget for og innholdet i Fellesskapets mål for reduksjon av forekomsten av zoonoser og zoonotiske agens (salmonella). Det nedfelles mål for reduksjon av forekomsten av salmonella hos fjørfe og i avls- og slaktebesetninger av svin. Det er angitt hva målene minst skal omfatte og frist for når målene skal være nådd. Det skal også fastlegges kontrollordninger som er nødvendig for å etterprøve om målet er nådd. Kommisjonen skal gjøre en kost-nytte-analyse for hvert av målene etter fastlagte kriterier. Kommisjonen skal foreslå målene på bakgrunn av denne analysen i samråd med medlemsstatene. For avlsflokker av fjørfe skal det i tre år gjelde en nærmere angitt overgangsordning.

Kapittel III pålegger medlemsstatene å etablere nasjonale kontrollprogrammer for hver av de zoonoser og zoonotiske agens som er oppført i vedlegg I. De nasjonale kontrollprogrammene skal gjelde zoonosenes geografiske fordeling og de økonomiske konekvenser for primærprodusenter, næringsmiddel og fôrvarevirksomheter. Det er opplistet krav til hva kontrollprogrammene skal inneholde. Kontrollprogrammene skal minst dekke følgende deler av matproduksjonskjeden:

1. produksjon av fôrvarer
2. primærproduksjon av dyr
3. produksjon av animalske næringsmidler

De enkelte kontrollprogrammene skal vurderes av Kommisjonen.

Næringsmiddel- og fôrvarevirksomheter, eller organisasjoner som representerer disse, kan igangsette kontrollprogrammer som omfatter alle trinn i matproduksjonskjeden. Disse kontrollprogrammene kan inngå i et nasjonalt kontrollprogram, etter godkjenning av kompetent myndighet. Kompetent myndighet skal forsikre seg om at programmene fyller vilkårene i rettsaktens vedlegg II. Kontrollprogrammene skal listeføres av medlemsstatene.

Kapittel IV åpner for at det kan tas beslutning bl. a. om at spesielle kontrollmetoder kan eller skal brukes for å redusere prevalensen av zoonoser og zoonotiske agens. Det kan også besluttes at visse kontrollmetoder ikke skal benyttes som del av kontrollprogrammene.

Kapittel V fastsetter at senest fra datoer som angitt i vedlegg I (avhengig av dyreart), skal fjørfe, rugeegg og svin undersøkes for salmonella før de forlater gården. Testresultatene skal fremgå av helsesertifikatene som skal medfølge forsendelsene. Mottakerland kan i en overgangsperiode gis myndighet til å kreve at testresultatene tilfredsstiller kravene som fremgår av nasjonale kontrollprogrammer.

Spesielle tiltak med hensyn til salmonella som har anvendelse på forsendelser av ferskt kjøtt, ferskt fjørfekjøtt og levende dyr til Finland og Sverige, fortsetter å gjelde etter at rettsakten trådte i kraft (som om mottakerlandene har fått myndighet som nevnt over). I henhold til EØS-avtalen gjelder tilsvarende tiltak også for Norge. Det fastsettes at listeføring av tredjestater vil bli gjort avhengig av at tredjestatene har tilsvarende nasjonale kontrollprogrammer som det som kreves i EU.

I kapitlene VI til VIII er det krav til laboratorier, gjennomførings- og overgangsbestemmelser, og generelle bestemmelser om adgang til fellesskapskontroller. I vedleggene til forordningen er det detaljer om hvilke zoonoser det skal etableres mål for, frister for når disse skal fastsettes, når testing skal iverksettes, generelle krav til nasjonale kontrollprogrammer samt spesielle krav til prøvetaking/tiltak i fjørfeproduksjonen. Produsent må sørge for prøveuttak og for at prøvene blir analysert. Videre er det spesielle krav til fastsettelse av serotyper av salmonella som har folkehelsemessig betydning.

Merknader

Rettsakten vil kreve utarbeidelse av gjennomføringsforskrift og at forordningen gjelder som norsk forskrift, samt at de bestemmelser som gjelder og skal videreføres, innarbeides i gjennomføringsforskriften. Den må ses i sammenheng med direktiv 2003/99/EF.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for landbruk, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 2245 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 angående overvåking av overførbar spongiform encefalopati hos sau og geit

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg III til forordning (EF) nr. 999/2001 når det gjelder overvåking av TSE hos sau og geit. Det skal testes færre dyr i gruppen normal slakt og flere dyr i gruppen selvdøde/avlivede. Det skal ikke tas prøver av geit til normalslakt.

Ut fra det store antall prøver som er tatt av normalslaktet sau i 2003, har man kunnet beregne prevalensen for skrapesyke på en slik måte at det ikke er grunnlag for å opprettholde et så stort prøvetall. Norge har en sauepopulasjon på ca. 1 100 000 vinterfôrede sauer. Dette tilsvarer antall ”mordyr og bedekkede lam” som er definisjonen i forordningen. I henhold til forordningen kapittel A, II, 2 skal land med en populasjon av mordyr og bedekkede lam på over 750 000 dyr, årlig ta minst 10 000 stikkprøver av slakt beregnet til humant konsum. Norge skal dermed ta 10 000 TSE-prøver av normalslaktet sau årlig.

Overvåkning av et stort antall normalslaktet geit for å finne prevalensen av TSE er vanskelig og upraktisk i de fleste medlemsland. Prøvetaking av normalslaktet geit vil derfor ikke videreføres.

Iht. kapittel A del II nr. 3 skal land med sauepopulasjon > 750 000 teste 10.000 selvdøde/avlivede sauer.

Norge har en liten geitepopulasjon på ca 50 000 vinterfôrede geiter. I henhold til skjema B i forordningen skal Norge dermed ta TSE-prøve av 500 selvdøde/avlivede geiter. Dersom det er vanskelig for en medlemsstat å få tak i et tilstrekkelig antall geiter i denne gruppen, kan medlemsstaten velge å supplere med prøver fra normalslaktede geiter over 18 måneder i forholdet tre normalslaktede geiter for hver død geit.

Medlemsstatene skal etablere et system som skal sikre at selvdøde/avlivede dyr faktisk blir tatt prøve av.

Bestemmelsene for antall genotypeprøver av sau som skal tas, er endret. Det skal tas et visst antall avhengig av populasjonen i landet. Dette kan enten gjøres av dyr som går til slakt eller av selvdøde/avlivede dyr.

Forordning (EF) nr. 999/2001 er del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i instruks 2. januar 2001 om overvåking av og tiltak mot overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) ved slakting av nærmere bestemte grupper storfe og småfe og forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), samt gjennomføring som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 2268 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2268/2003 av 22. desember 2003 om forlengelse av gyldighetstiden for forordning (EF) nr. 812/2003 om midlertidige tiltak iht. parlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om import og transitt av visse produkter fra tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler en forlengelse av midlertidig unntak fra biproduktforordningens (forordning (EF) nr. 1774/2002) krav til import og transitt av visse animalske produkter fra tredjestater. Inntil 30. april 2004 gjelder de tidligere harmoniserte krav eller der det ikke finnes harmoniserte krav, nasjonale regler. Kommisjonen skal fastsette tredjestatslister og helsesertifikater som oppfyller forordningens krav.

Merknader

Rettsakten vil bli gjennomført i forskriften som fastsettes for å gjennomføre biproduktforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0021 Rådsforordning (EF) nr. 21/2004 av 17. desember 2003 om opprettelse av et system for merking og registrering av småfe og om endring av forordning (EF) nr. 1782/2003 og direktivene 92/102/EØF og 64/432/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter regler for et system for merking og registering av småfe. Bakgrunnen er at munn- og klovsyken i Europa i 2001 viste behov for bedre kontroll med flytting av småfe enn det opprinnelige merkedirektivet (direktiv 92/102/EØF) gir mulighet for. Det er også et ønske om å følge opp den teknologiske utviklingen og bruke den muligheten som er for å merke småfe elektronisk. Hvert land må ha system for identifisering og registrering av småfe:

1. Merking for å identifisere hvert enkelt dyr
2. Oppdatert register i hver besetning
3. Flyttedokument skal følge dyr
4. Sentralt register/elektronisk database
5. Dyr som skal slaktes innen de er 12 måneder og ikke flyttes over landegrenser, kan merkes på enklere måte (identifiseres på besetning)
6. Fra 9. juli 2005 elektronisk database med en del minimumsopplysninger. Senest fra 1. januar 2008 må den også inneholde opplysninger om flytting av dyr
7. Fra 9. juli 2005 krav om flyttedokument med dyr som transporteres, også ved slakting og flytting til beite. Frivillig hvis den sentrale databasen har de minimumsopplysninger som flyttedokumentet krever
8. Dyr importert fra tredjeland tilleggsmerkes med bestemmelsesbesetningens merke
9. Dyr fra EU-land beholder opprinnelig merke
10. Kommisjonen og myndighetene i det enkelte land skal ha tilgang til informasjonen i det sentrale registeret. Andre med interesse, for eksempel forbrukerorganisasjoner, skal kunne få opplysninger
11. Slår fast at bestemmelsene skal overholdes – effektive sanksjoner ved brudd på bestemmelsene

Rettsakten gjør at en får enklere og sikrere system for sporing av småfe, og det blir lettere å kartlegge kontakter ved bekjempelse av dyresykdommer. Den kan også gjøre opprinnelsesmerking av småfekjøtt enklere.

Direktiv 92/102/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998). Det er også direktiv 64/432/EØF ((jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Forordning (EF) nr. 1782/2003 gjelder felles regler for økonomisk støtte under den felles landbrukspolitikken og vil ikke bli en del av EØS-avtalen.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av dyr, samt at den gjøres gjeldende som norsk forskrift..

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0136 Kommisjonsforordning (EF) nr. 136/2004 av 22. januar 2004 om fastsettelse av prosedyrer for veterinærkontrollen ved grensekontrollstasjonene av produkter som importeres fra tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten erstatter kommisjonsvedtak 93/13/EØF om prosedyrer for grensekontrollstasjonenes veterinærkontroll av produkter fra tredjestater. Rettsakten stiller krav om at positive og negative resultater av laboratorieprøver uttatt på grensekontrollstasjoner, skal rapporteres til Kommisjonen månedlig.

Videre kreves det at vedkommende myndighet skal ha tilgang til tollvesenets databaser. Eventuelt kan de integreres med disse for å sikre at alle relevante opplysninger i forbindelse med innførsel av animalske produkter koordineres.

Vedtak 93/13/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland (kontrollforskrift for animalske produkter), instruks av 27. oktober 1999 nr. 1166 for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland og forskrift 30. desember 2002 nr. 1842 om særskilte beskyttelsestiltak ved privat innførsel av kjøtt, kjøttprodukter, melk og melkeprodukter fra land utenfor EØS-området (forskrift om privat innførsel av kjøtt m.v.). Rettsakten må også gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0282 Kommisjonsforordning (EF) nr. 282/2004 av 18. februar 2004 om innføring av dokument for melding/deklarasjon og veterinærkontroll av levende dyr som innføres til Fellesskapet fra tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer direktivene 89/662/EØF, 90/425/EØF og 90/675/EØF og opphever vedtak 92/527/EØF. Direktivene 89/662/EØF og 90/425/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det er også direktiv 90/675/EØF og vedtak 92/527/EØF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Rettsakten gjelder innføringen av CVED for dyr (Common Veterinary Entry Document A (Animal)) som er et sertifikat for melding om import av dyr fra tredjestat. Konkret går rettsakten ut på at når dyr av arter som referert i direktiv 91/496/EØF, innføres fra tredjestat, skal personen som er ansvarlig for lasten, melde fra om innførselen senest 24 timer før innførselen. Denne meldingen skal gis til den grensekontrollstasjonen hvor dyrene føres inn i EU/EFTA-området.

Etter at det er gjennomført veterinærkontroll, jf. direktiv 91/496/EF, skal ansvarlig offentlig veterinær på grensekontrollstasjonen fylle ut og signere del 2 av CVED. Forordningen gir nærmere bestemmelser om denne prosedyren.

Rettsakten stiller også krav om samarbeid mellom vedkommende myndigheter som er ansvarlige for kontrollen. For å oppnå et slikt samarbeid skal informasjon mellom grensekontrollstasjonene og tollmyndighetenes datasystem utveksles gjensidig.

Rettsakten understreker at prosedyrene vedrørende klarering og veterinærkontroll av dyr ved grensen bør harmoniseres med prosedyrene vedrørende animalske produkter.

Som følge av utvidelsen av EU gjelder forordningen bare inntil 1. mai 2004 overfor grensekontrollstasjonene som er listet opp i vedlegg II.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1484 om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS og i instruks 11. februar 2000 nr. 1710 til grenseveterinær ved tilsyn og kontroll av levende dyr fra land utenfor EØS, samt at rettsakten gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0445 Kommisjonsforordning (EF) nr. 445/2004 av 10. mars 2004 om endring av vedlegg I til rådsdirektiv 92/118/EØF når det gjelder dyretarmer, smult og utsmeltet fett, kaninkjøtt og kjøtt av oppdrettsvilt

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg I til direktiv 92/118/EØF. Dette er en del av Kommisjonens arbeid med å samle alt regelverk som gjelder import og handel med animalske biprodukter under forordning (EF) nr. 1774/2002. Under direktiv 92/118/EØF skal det bare være bestemmelser om produkter som skal være til humant konsum og patogener.

Direktiv 92/118/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten medfører ikke direkte behov for regelverksendring, men må gjennomføres i norsk rett som forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0446 Kommisjonsforordning (EF) nr. 446/2004 av 10. mars 2004 om oppheving av en rekke vedtak når det gjelder animalske biprodukter

Sammendrag av innholdet

Rettsakten opphever vedtakene 92/562/EØF, 97/735/EF og 2001/25/EF for å gjøre regelverket klarere og mer konsistent etter at alt som gjelder animalske biprodukter er samlet under forordning (EF) nr. 1774/2002 og alt som gjelder produkter til humant konsum og patogener under direktiv 92/118/EØF. Vedtak 92/562/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94). Det samme er vedtak 97/735/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999) og vedtak 2001/25/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 71/2002 av 25. juni 2002).

Merknader

Rettsakten medfører ikke direkte behov for regelverksendring, men må gjennomføres i norsk rett som forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0499 Kommisjonsforordning (EF) nr. 499/2004 av 17. mars 2004 om endring av forordning (EF) nr. 1082/2003 når det gjelder tidsfrister og skjemamodell for rapportering innen storfesektoren

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer forordning (EF) nr. 1082/2003 når det gjelder bestemmelser om minstekrav til kontroll i forbindelse med ordingen for identifikasjon og registrering av storfe i henhold til forordning (EF) nr. 1760/2000. Frist for den årlige rapporten over kontrollaktiviteter blir satt samtidig med fristen for innsending av rapporten fastsatt i forordning (EF) nr. 2419/2001 for å få støtte etter rådsforordning (EØF) nr. 3508/92.

Medlemsstatene skal sende Kommisjonen rapport om resultatene av tilsynsbesøk i storfebesetninger vedrørende overholdelse av bestemmelsene for identifisering og registrering. Fristen endres fra 1. juli til 31. august.

Merknader

Rettsakten medfører ikke direkte behov for regelverksendring, men må gjennomføres i norsk rett som forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0585 Kommisjonsforordning (EF) nr. 585/2004 av 26. mars 2004 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 282/2004 som introduserer et sertifikat (CVED) for melding/deklarasjon og veterinærkontroll av levende dyr fra tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 282/2004, som endrer direktivene 89/662/EØF, 90/425/EØF og 90/675/EØF.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 282/2004 gjelder innføringen av CVED for dyr (Common Veterinary Entry Document A (Animal)) som er et sertifikat for melding om import av dyr fra tredjestat. Konkret går rettsakten ut på at når dyr (som er referert i direktiv 91/496/EØF) innføres fra tredjestat, skal personen som er ansvarlig for lasten, melde fra om innførselen senest 24 timer før innførselen. Denne meldingen skal gis til den grensekontrollstasjonen hvor dyrene føres inn i EU/EFTA området.

På grunn av uklarheter i ordlyd i artikkel 8 og i to av boksene i vedlegget (CVED for dyr) erstatter rettsakten begge med ny ordlyd. Artikkel 8 omhandler overgangsordning for grensekontrollstasjoner som vil bli nedlagt som en følge av utvidelsen av EU.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1484 om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS og i instruks 11. februar 2000 nr. 1710 til grenseveterinær ved tilsyn og kontroll av levende dyr fra land utenfor EØS, og at den gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0592 Kommisjonsforordning (EF) nr. 592/2004 av 30. mars 2004 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 når det gjelder listen over land og områder

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter nytt vedlegg B til forordning (EF) nr. 998/2003 (kjæledyrforordningen) med liste over land og områder. Den nye listen erstatter den opprinnelige listen.

Merknader

Rettsakten er gjennomført på nasjonalt grunnlag gjennom forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr, som også gjennomfører hovedforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0599 Kommisjonsforordning (EF) nr. 599/2004 av 30. mars 2004 som omhandler harmonisering av sertifikat og inspeksjonsrapport i samhandel med dyr og produkter av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Rettsakten presenterer en harmonisering av sertifikat og inspeksjonsrapporter som brukes i handel innen EU/EØS-området for dyr og produkter av animalsk opprinnelse. Dette er en forutsetning for at datasystemet Traces(Trade Control and Export System) skal fungere hensiktsmessig. Systemet skal være operativt i samhandelsområdet innen 31.12.04. Ved å standardisere sertifikatene vil opplysningene kunne bearbeides elektronisk og danne grunnlag for en standardisert presentasjon av de ulike data.

Alle de ulike helsesertifikatene som kreves i samhandelsområdet, skal benytte denne standard. Det eneste unntaket er registrerte hestedyr.

Sertifikatet består av tre deler og fylles ut av avsender og offentlig veterinær eller offentlig inspektør. Første del er standardisert og gir informasjon om varen/produktet. Andre del angår sertifisering og viser til kravene i lovverket for de ulike arter, produkt og produksjonsformer. Siste del omfatter resultater av kontroller utført i henhold til gjeldende regelverk.

Sertifikatet skal brukes i samhandel med alle dyr og produkter beskrevet i direktiv 90/425/EØF, alle produkter av animalsk opprinnelse og som krever helsesertifikat beskrevet i direktiv 89/662/EØF og for alle animalske biprodukter beskrevet i forordning (EF) nr. 1774/2002.

Sertifikatet vil også gjelde for akvakulturdyr og akvakulturprodukter.

Rettsakten inneholder veileder til utfylling av sertifikatet.

Merknader

Rettsakten krever endringer av flere forskrifter og særforskrifter med transportdokument/helsesertifikat. I tillegg må det fastsettes gjennomføringsforskrift og forordningen gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0668 Kommisjonsforordning (EF) nr. 668/2004 av 10. mars 2004 om endring av visse vedlegg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 angående import av animalske biprodukter fra tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjør tilføyelser til forordning (EF) nr. 1774/2002 for nye animalske produkter som kollagen, egg og aromatisk innmat (som smakstilsetting av kjæledyrfôr) med hensyn til bearbeiding, bruk og import.

Det kan tillates import av blod og blodprodukter fra drøvtyggere fra land med bluetongue til teknisk, farmasøytisk eller diagnostisk bruk når mottaker er beliggende i samme medlemsstat som importen finner sted til.

Huder og skinn av hovdyr kan importeres fra tredjestater som har vært fri for munn- og klovsyke i 12 måneder; tidligere krav var 24 måneder.

Det stilles strengere krav til apikulturprodukter for å forebygge spredning av liten kubebille og Tropilaelaps-midd.

Rettsakten gir mer detaljerte betingelser for import av animalske biprodukter som skal anvendes til fôr til kjæledyr eller til farmasøytiske eller andre tekniske produkter.

Vedlegg X med sertifikatmodeller endres i henhold til nye produkter og vilkår. Det samme gjelder for vedlegg XI med fortegnelse over tredjestater som er godkjente for import.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift som implementerer forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktsforordningen).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0745 Kommisjonsforordning (EF) nr. 745/2004 av 16. april 2004 om fastsettelse av tiltakene med hensyn til import av produkter av animalsk opprinnelse til eget forbruk

Sammendrag av innholdet

Rettsakten erstatter vedtak 2002/995/EF, som er et sikkerhetsvedtak og dermed skal ha tidsbegrenset gyldighet. Det hadde bakgrunn i dyrehelsesituasjonen rundt i verden, den økende persontrafikken og erfaring med at animalske produkter medbrakt av reisende kan føre til utbrudd av alvorlige dyresykdommer, og la strenge restriksjoner på hva reisende kan ta med seg eller hva privatpersoner kan motta i postpakker av kjøtt, kjøttprodukter, melk og melkeprodukter. Erfaringen ut fra praktiseringen av sikkerhetsvedtaket tilsier at det nå bør fastsettes permanente regler.

Det settes krav om at det som reisende tar med seg av kjøtt, kjøttprodukter, melk og melkeprodukter i likhet med kommersiell import av slike produkter, må komme fra godkjent land/område og virksomhet, og det må følge med tilsvarende sertifikater/dokumenter som kreves ved kommersiell import. Ved ankomst til en medlemsstat skal produktene underkastes veterinær grensekontroll. Forordningen gjelder ikke forsendelser fra Andorra, Norge og San Marino. For å gi informasjon til de reisende, skal det opplyses om dette unntaket i alt relevant informasjonsmateriale.

Det er unntak fra kravet om veterinær grensekontroll når det gjelder tørrmelk til barn, barnemat og spesiell medisinsk diettmat forutsatt at produktene ikke krever oppbevaring i kjøleskap før åpning av pakningen, at de er pakket i originalemballasje og at det er ubrutte pakninger. Det er også unntak for kjøtt, kjøttprodukter, melk og melkeprodukter fra Færøyene, Grønland, Island, Liechtenstein og Sveits for mengder som ikke overstiger 5 kg.

Medlemsstatene pålegges å gi omfattende informasjon til reisende om bestemmelsene, og det skal settes opp plakater på grenseoverganger, på flyplasser og i havner. Det er fastsatt hvordan plakatene skal utformes. Også selskaper som frakter passasjerer, pålegges plikt til å informere om bestemmelsene. Kompetent myndighet skal sørge for kontroll med at bestemmelsene følges. Kontrollene skal utføres sammen med havne- og lufthavnmyndigheter og myndigheter som har ansvaret ved andre innfartssteder. Varer som forsøkes tatt inn i strid med bestemmelsene, skal destrueres.

Medlemsstatene skal sende rapport til Kommisjonen hvert år om hvordan forordningen er gjennomført i den enkelte medlemsstat. Vedlegg IV til rettsakten gir mal for rapporten.

Merknader

Rettsakten krever gjennomføring som egen forskrift og oppheving av forskrift 30. desember 2002 nr. 1842 om særskilte beskyttelsestiltak ved privat innførsel av kjøtt, kjøttprodukter, melk og melkeprodukter fra land utenfor EØS-området.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0780 Kommisjonsforordning (EF) nr. 780/2004 av 26 april 2004 om overgangsbestemmelser i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til import og transitt av visse produkter fra visse tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjør unntak fra bestemmelsene om at virksomheter som skal sende animalske biprodukter som ikke er ment til humant konsum, til EU/EØS, må oppfylle kravet om atskillelse av bearbeidingsanlegg for materiale av kategori 1, 2 og 3 (jf. forordning (EF) nr. 1774/2002 artikkel 29 og vedlegg VII kap. 1 bokstav A nr. 1). Dette gjelder virksomheter i Australia, Canada, Kina og USA. Unntaket er tidsbegrenset fra og med 1. mai til og med 31. oktober 2004. Unntaket gjelder for følgende produkter:

0. bearbeidet animalsk protein (ikke fôr til kjæledyr)
1. blodprodukter som fôrmiddel
2. fiskeolje som fôrmiddel eller til teknisk bruk
3. utsmeltet fett som fôrmiddel eller til teknisk bruk
4. hydrolysert protein, di- og trikalsiumfosfat som fôrmiddel eller til teknisk bruk
5. eggprodukter som skulle kunne anvendes som fôrmiddel

Rettsakten har vedlegg med helsesertifikat for de nevnte produkter. Disse helsesertifikatene må følge med ved import til medlemsstatene.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift som implementerer forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktsforordningen).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0836 Kommisjonsforordning (EF) nr. 836/2004 av 28. april 2004 om midlertidige tiltak som skal gjennomføres på Kypros når det gjelder skrapesyke

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter overgangsordninger for Kypros fram til 30. april 2007 når det gjelder bekjempelse av skrapesyke. Bakgrunnen for dette er at skrapesyke er svært utbredt i landet pga. at det er få dyr med genetisk betinget resistens, landbruket har en særegen karakter og det er begrenset laboratoriekapasitet når det gjelder diagnostisering av skrapesyke. Overgangsordningene innebærer:

0. etter et positivt skrapesyketilfelle i en besetning, er det tilstrekkelig å sende inn stikkprøver av 10% av sau og geit som er mistenkt for å være TSE-smittet
1. unntak fra punkt 2, bokstav b) nr. ii) i vedlegg VII til forordning (EF) nr. 999/2001 utvides til å gjelde geiter som er under 6 måneder når de skal direkte til slakt. Unntakene gjøres på vilkår av at veterinær undersøker dyrene i opprinnelsesbesetningen og kan bekrefte at det ikke er kliniske symptomer på skrapesyke. Hele hodet og bryst- og bukhuleorganer skal behandles som kategori 3-materiale
2. ved mistanke om skrapesykesmittet dyr skal vev som er sendt inn til laboratorium undersøkes histopatologisk hvis materialet ikke er autolysert. Hvis denne undersøkelsen ikke er god nok eller materialet er autolysert, skal det brukes immuncytokjemi, immunblotting eller en hurtigtest. Hvis resultatet er positivt, anses dyret som et positivt skrapesyketilfelle
3. ved skrapesykeovervåking skal det brukes hurtigtest. Ved usikkert resultat skal prøven undersøkes for eventuell bekreftelse ved immuncytokjemi eller immunblotting
4. ferskt kjøtt, hakket kjøtt og kjøttprodukter av sau og geit kan ikke sendes til andre medlemsstater eller til tredjestater

Merknader

Rettsakten medfører ikke direkte behov for regelverksendring, men må gjennomføres i norsk rett som forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0853 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for næringsmiddelhygiene

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en av tre forordninger, som sammen med to direktiver om hhv. dyrehelse og oppheving av eksisterende særdirektiver utgjør en samlet revisjon av regelverket for næringsmiddelhygiene. De to øvrige forordningene er europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 om næringsmiddelhygiene (H1) og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 om særlige bestemmelser for tilretteleggelsen av den offentlige kontroll av animalske næringsmidler (H3). I tillegg er prinsipper og definisjoner nedfelt i kontrollforordningen (EF) nr. 882/2004 og Food Law, forordning (EF) nr. 178/2002, relevante.

Rettsakten er en sammenslåing og forenkling av følgende 16 eksisterende (vertikale) direktiver på det veterinære folkehelseområdet:

Ferskt kjøtt, ferskt fjørfekjøtt, handel med ferskt kjøtt, trikinundersøkelser, kjøttprodukter, handel med kjøttprodukter, melkeproduksjonsvirksomheter, eggprodukter, skjell (levende toskallede bløtdyr), fisk og fiskeprodukter, handel med fjørfekjøtt, kaninkjøtt og kjøtt av oppdrettsvilt, viltkjøtt, melk og melkeprodukter, hygieneregler for fiskebåter, andre animalske produkter (balai) og kvernet kjøtt.

Rettsakten omhandler spesielle hygieneregler for animalske produkter som kommer i tillegg til de generelle reglene som gjelder for næringsmidler i sin alminnelighet, og som er gitt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 om næringsmiddelhygiene (H1). Den fleksibiliteten som det er åpnet for i H1, ved at det innen visse rammer kan gis nasjonale regler for virksomheter i områder med geografiske vanskeligheter eller som gjør bruk av tradisjonelle produksjonsmetoder, er også gjort gjeldende for animalske produkter.

Nærmere om de enkelte bestemmelser

Rettsakten inneholder 15 artikler med 3 vedlegg. Hovedinnholdet fra de eksisterende direktivene ligger i vedleggene og i H1.

I artikkel 1 fastslås at rettsakten gjelder animalske produkter og supplerer bestemmelsene i H1. Rettsakten gjelder ikke:

1. næringsmidler som inneholder både vegetabilske produkter og berarbeidede animalske produkter
2. primærproduksjon til eller tilberedning av primærprodukter til private husholdninger
3. direkte levering fra produsent av små mengder primærprodukter til forbruker eller lokale detaljister, herunder ferskt fjørfekjøtt og kaninkjøtt som er slaktet på bedriften
4. direkte levering av små mengder vilt fra jeger til forbruker eller lokal detaljist

For de to siste alternativene skal det fastsettes nasjonale regler.

Rettsakten gjelder heller ikke detaljhandel, med mindre detaljisten omsetter til andre detaljister i et visst omfang og det ikke kun dreier seg om lagring eller transport. Forordningen kan likevel gjøres gjeldende på nasjonalt grunnlag for slik omsetning. For fiskevarer er visse bestemmelser i vedlegg III, avsnitt VIII gjort gjeldende også for detaljhandel (jf. avsnitt VIII nr. 2.).

Rettsakten viser i artikkel 2 til definisjonene i forordning (EF) nr. 178/2002 (Food Law) og H1, samt vedlegg I og vedlegg II og III (tekniske definisjoner). Food Law definerer detaljhandel til å omfatte omsetning direkte til endelig forbruker, og cateringvirksomhet, institusjonskjøkken, kantiner, restauranter mv. vil være en del av denne definisjonen. Dette vil innebære en innskjerping i forhold til dagens tilsvarende definisjon som er gitt i de vertikale direktivene, og definisjonen av forbruker vil være begrenset til den endelige forbruker.

Virksomhetens ansvar til å overholde kravene i vedlegg II og III er presisert i artikkel 3. Det er videre gitt bestemmelse om at det ikke må anvendes annet enn drikkevann eller rent vann (jf. H1) til å fjerne overflateforurensning fra animalske produkter.

Artikkel 4 omhandler registrering og autorisasjon. Virksomheter som håndterer animalske produkter skal med noen unntak (primærprodusenter, transportvirksomheter, lagre uten temperaturkrav, detaljister utenfor forordningen) autoriseres. Bestemmelsen etablerer forbud mot oppstart uten at autorisasjon er på plass og henviser til at autorisasjon kun kan gis etter at myndighetene har vært på stedet. Virksomheter som allerede markedsfører animalske produkter, gis adgang til å fortsette virksomheten dersom de enten oppfylte gjeldende autorisasjonskrav eller ikke er omfattet av krav om autorisasjon i dag. Dette gjelder frem til den første inspeksjon etter at regelverket er trådt i kraft.

Etter artikkel 5 skal animalske produkter fra en autorisasjonspliktig virksomhet enten være påført et stempelmerke i tråd med H3 eller et identifikasjonsmerke hvis det ikke er krav om stempelmerke. Artikkel 6 inneholder bestemmelser om importerte produkter. Animalske produkter importert fra tredjestat må blant annet komme fra et land oppført på tredjelandsliste og fra en virksomhet oppført på virksomhetsliste. Produktene skal oppfylle kravene i denne forordningen samt kontrollforordningen for animalske produkter. Importørens ansvar for å fremstille produktene for kontroll er understreket. Import av ferske fiskevarer som landes direkte i EU fra et tredjestatsfartøy, skal likevel kontrolleres på lik linje med den offentlige kontroll av fiskevarer generelt.

Virksomheten skal etter artikkel 7 sørge for at produkter følges av de nødvendige dokumenter og sertifikater der dette kreves etter vedlegg II og III. Etter egen prosedyre kan det utarbeides modeller for dokumentene, og det kan innføres bestemmelser om elektroniske dokumenter. Sverige og Finland kan etter artikkel 8 for enkelte produktgrupper kreve garantier eller prøvetaking med hensyn til salmonella. Kravene som stilles kan ajourføres på bakgrunn av endringer i medlemsstatenes kontrollprogrammer eller vedtakelse av mikrobiologiske kriterier etter H1.

I artiklene 9 – 15 er det avsluttende bestemmelser. Kommisjonen kan endre vedlegg II og III på bakgrunn av en rekke forhold som er opplistet. I tillegg er medlemsstatene gitt anledning til å fastsette nasjonale regler om tilpasning av kravene i vedlegg III. De nasjonale reglene skal ta sikte på å muliggjøre fortsatt bruk av tradisjonelle metoder eller dekke behovene for virksomheter beliggende i regioner med særskilte geografiske begrensninger. Dersom disse alternativene ikke er dekkende, må de nasjonale reglene kun gjelde virksomhetens bygning og utstyr. De nasjonale reglene må uansett ikke være i strid med forordningens målsettinger, og skal vedtas av Kommisjonen etter nærmere bestemte saksbehandlingsregler (beskrivelse og begrunnelse, høring av andre medlemsstater, saksbehandlingstid (opptil 5 måneder etter oversendelsen)).

Medlemsstatene har anledning til å gi regler om forbud/begrensning av rå melk direkte til konsum og regler om at rå melk som ikke oppfyller kravene til kimtall og somatisk celletall, kan brukes til produksjon av ost med modningstid på minst 60 dager.

Rettsakten trer i kraft 1. januar 2006.

Vedlegg 1 inneholder definisjoner. Definisjonen av rå melk er utvidet slik at de spesielle bestemmelsen om melk og melkeprodukter gjelder for melk fra alle dyrearter.

Vedlegg 2 inneholder spesifikke bestemmelser om produkter av animalsk opprinnelse. Produkter av animalsk opprinnelse skal merkes med stempelmerke eller identifikasjonsmerke. Slakt og inntil halvdeler delt i tre skal stempelmerkes fra kjøttkontrollen, slik som regelverket er i dag, mens produkter av animalsk opprinnelse skal identitetsmerkes med produksjonsland (forkortelse), virksomhetsnr. og landets tilknytning til EØS i ovalt merke. Slik merking er ikke nødvendig for egg. Det nye regelverket gjør tydeligere at identitetsmerkingen er virksomhetslederens ansvar. Virksomhetslederne skal innføre systemER for å identifisere hvor varer kommer fra og til hvem varer leveres, i samsvar med Food Law artikkel 18.

Som angitt i generell hygieneforordning (H1) artikkel 5 skal virksomhetenes egenkontroll være basert på HACCP-prinsippene (Hazard Analysis Critical Control Points, prosedyre for risikoanalyse og kritiske kontrollpunkter). For slakterier er det angitt nærmere hva dette innebærer, NEMLIGdyreidentitet, relevante opplysninger fra besetning, at slaktedyret er rent og egnet til slakting og krav til dyrevelferd.

Det er lagt inn informasjon om matvarekjeden som et nytt krav i forhold til rødt kjøtt. På fjørfeområdet er det allerede et tilsvarende krav i dagens regelverk. Kravet innebærer en systematisk informasjon fra dyreeier til slakterileder om besetning, dyrene som leveres til slakt, medisinsk behandling av dyrene, forekomst av sykdommer i besetningen, resultater av undersøkelser/helseovervåkning av dyrene mv. Informasjonen skal umiddelbart gjøres tilgjengelig for kjøttkontrollen på slakteriet. Det åpnes for ulike metoder for informasjonsutveksling.

Vedlegg 3 fastsetter de spesifikke hygienebestemmelsene som gjelder for virksomheter. Det er bestemmelser om inntransport av dyr, slakting, slaktehygiene, nedskjæring og nødslakting utenfor slakteri for de forskjellige dyrearter. Det er krav til jakt og håndtering av vilt. Videre bestemmelser om kjøtt og kjøttprodukter. Det er bestemmelser om toskallede bløtdyr, fiskevarer, melk og melkeprodukter, egg og eggprodukter, og snegler og froskelår. Avslutningsvis er det bestemmelser om utsmeltet fett, innvoller, gelatin og kollagen.

Merknader

Rettsakten betinger at en rekke av de eksisterende forskriftene må oppheves og/eller revideres. I tillegg må det utarbeides gjennomføringsforskrift og forordningen gjøres gjeldende som norsk forskrift. Matloven med tilhørende forskrifter inneholder mange av prinsippene og majoriteten av de deskriptive detaljene, men er ikke organisert slik at de prinsippene som er nedfelt i Food Law, H1 og H2 er gjort gjeldende for hele det animalske næringsmiddelområdet. Følgende regelverk er omfattet:

Forskrift 15. desember 1994 nr. 1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen

Forskrift 23. desember 1998 nr. 1471 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland

Forskrift 18. februar 1994 nr. 137 om hygiene mv i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt

Forskrift 21. mars 1995 nr. 265 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av ferskt fjørfekjøtt

Forskrift 6. april 1995 nr. 353 om hygiene ved produksjon og frambud m.v. av kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse

Forskrift 10. april 1995 nr. 368 om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt

Forskrift 28. august 1995 nr. 776 om hygiene i slakterier mv for rein og oppdrettsvilt

Forskrift 2. februar 1996 nr. 132 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning mv. av kaninkjøtt og kjøtt av oppdrettsvilt

Forskrift 2. februar 1996 nr. 133 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av viltkjøtt

Forskrift 23. desember 1998 nr. 1470 om krav til kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt og hygiene ved produksjon m.v.

Forskrift 14. juni 1996 nr. 667 Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer

Forskrift 30. juni 1995 nr. 636 om produksjon og omsetning mv. av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter

Forskrift 18. august 1994 nr. 833 for produksjon m.v. av eggprodukter

Forskrift 9. mai 1996 nr. 489 om overvåking og forebygging av salmonella i egg til konsum

Forskrift 22. desember 1999 nr. 1544 om særskilte vilkår for håndtering og merking mv. av egg

Forskrift 25. april 2002 nr. 769 om produksjon, omsetning og import mv. av snegler og froskelår

Forskrift 25. april 2002 nr. 508 om produksjon, omsetning og import mv. av gelatin

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har uttalt at etter dets vurdering vil rettsakten gi anledning til å forenkle og bedre det lovmessige grunnlaget for produksjon og omsetning av trygg mat i Norge. Den er en viktig og relevant del av arbeidet med modernisering, effektivisering, forenkling og horisontalisering av næringsmiddelregelverket og en nødvendig forutsetning for å realisere jord/fjord til bord-prinsippet. Samtidig legger forordningen opp til at behovet for fleksibilitet skal kunne ivaretas for virksomheter i fjerntliggende områder og for virksomheter som gjør bruk av tradisjonelle produksjonsmetoder.

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for landbruk, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene er ikke ferdig med sin vurdering.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0854 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for organisering av den offentlige kontrollen av produkter av animalsk opprinnelse til humant konsum

Sammendrag av innholdet

Rettsakten inneholder regler om kontroll med animalske næringsmidler, spesielt kjøtt, men også fisk, melk og levende skjell og kommer i tillegg til kravene i parlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll med henblikk på verifikasjon av at fôr- og næringsmiddellovgivningen samt dyrehelse- og dyrevelferdsbestemmelsene overholdes.

Nærmere om de enkelte bestemmelser

Etter artikkel 1 gjelder rettsakten for de personer og virksomheter som er omfattet av parlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om særlige hygienebestemmelser for animalske næringsmidler (H2). I tillegg til definisjonene i Food Law, forordning (EF) nr. 178/2002, er det gitt egne definisjoner i artikkel 2.

I artikkel 3 angir rettsakten to trinns saksbehandling ved autorisering. Først gis en betinget autorisasjon, under forutsetning av at det ved tilsyn i virksomheten konstateres at virksomheten overholder alle krav til infrastruktur og utstyr. Dernest gis full autorisasjon senest tre måneder deretter, under forutsetning av at det ved nytt tilsyn i virksomheten konstateres at alle andre relevante krav er dokumentert oppfylt.

Artikkel 4 gir anvisning på premisser for kontroll og tilsyn av virksomheter omfattet av forordningen for å verifisere at virksomhetene overholder bestemmelsene i parlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene (H1), parlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om særlige hygienebestemmelser for animalske næringsmidler (H2) og forordning (EF) nr. 1774/2002 om biprodukter. Revisjon av slakterier, viltbehandlingsvirksomheter og nedskjærings-virksomheter skal utføres av tilsynsveterinær.

Etter artikkel 5 skal det gjennomføres offentlig kontroll av ferskt kjøtt i henhold til vedlegg I. Godkjente slakt av tamme hov- og klovdyr, oppdrettet vilt av pattedyr unntatt kaniner, og viltlevende storvilt skal stempelmerkes i slakteri eller viltbehandlingsvirksomheter under tilsynsveterinærens ansvar. Kontrollteknikere kan bistå tilsynsveterinæren. Medlemsstatene sørger for at det er tilstrekkelig offentlig bemanning til å gjennomføre den offentlige kontrollen som er angitt i vedlegg I, med den hyppighet som er angitt i avsnitt III, kapittel II. Det skal benyttes en risikobasert metode for å fastsette den offentlige bemanningen på slaktelinja.

Slakteripersonalet kan bistå tilsynsveterinæren i den offentlige kontrollen ved å utføre spesifikke oppgaver i forbindelse med produksjon av kjøtt av fjørfe og kaniner i henhold til vedlegg I, avsnitt III, kapittel III, del A. Det forutsettes at dette personalet er kvalifisert til oppgavene, opptrer uavhengig av produksjonspersonalet og innberetter enhver manglende kravsoppfyllelse til tilsynsveterinæren. Slakteripersonalet kan også foreta spesifikke prøveuttakings- og undersøkelsesoppgaver i henhold til vedlegg I, avsnitt III, kapittel III, del B.

Landene sørger for at tilsynsveterinærer og offentlige kontrollteknikere er kvalifiserte for oppgavene, og utdannes i henhold til vedlegg I, avsnitt III, kapittel IV.

Etter artikkel 9 skal tilsynsmyndigheten ved manglende regelverksetterlevelse gjennomføre de tiltak som er nødvendig for at virksomheten skal bringe forholdene i orden. Det er listet opp en rekke typer av tiltak, og disse oppfattes å være en videreføring av dagens regelverk, og i overensstemmelse med matlovens bestemmelser om virkemidler. Artikkelen pålegger videre tilsynet å gjennomføre enkelte av de krav som allerede stilles i forvaltningslovens regler for enkeltvedtak: tiltak som nevnt over skal begrunnes og gis ved skriftlig underretning og det skal gis opplysning om klagerett, klageprosedyre og klagefrist.

Artiklene 10 – 15 gjelder import og er en videreføring av dagens regler om listeføring av land, virksomheter for ulike typer animalske produkter, for produksjonsområder for bløtdyr, med spesiell er regler for fiskefartøy som fører tredjelandsflagg.

I artikkel 17 er det prosedyre for eventuelle endringer av vedleggene. I tillegg kan medlemsstatene i samsvar med punkt 4 – 7 vedta nasjonale tilpasninger i forhold til vedlegg I forutsatt at de ikke setter tilside forordningens målsettinger om offentlig kontroll for å sikre regelverksetterlevelse.

Nasjonale tilpasninger skal ta sikte på

1. å muliggjøre fortsatt bruk av tradisjonelle produksjons- og distribusjonsmetoder
2. å tilgodese behovene i små matvirksomheter, eller i virksomheter som ligger i områder med særlige geografiske vansker eller
3. å tillate pilotprosjekter for å prøve ut nye metoder for kjøttkontroll, særlig i forhold til opplysninger om matkjeden og tilsynsmyndighetenes tilstedeværelse i virksomheten

Medlemsstater som ønsker å vedta nasjonale tilpasninger etter dette, skal meddele dette til Kommisjonen, særlig i forhold til detaljert beskrivelse av aktuelle nasjonale bestemmelser og beskrivelse av aktuelle virksomheter. Videre begrunnelse for tilpasningen, for eksempel gjennomført risikoanalyse, og alle relevante tiltak for å oppfylle forordningens målsetting.

Artiklene 18 – 21 har bestemmelser om at Kommisjonen kan vedta særskilte utfyllende regler. Det er plikt til å høre EFSA når det er nødvendig, spesielt ved en del nærmere angitte forhold. Det skal rapporteres til Europaparlamentet og Rådet om erfaringene med forordningen.

I Vedlegg I som gjelder ferskt kjøtt, gis en beskrivelse av tilsynsveterinærens oppgaver ved tilsyn og kontroll med ferskt kjøtt-virksomheter, som anses å være en videreføring av dagens regler i forhold til at egenkontrollkravet allerede er gjennomført i slakteriforskriften og fjørfekjøttforskriften (HACCP).

Ved inspeksjon skal det tas hensyn til resultatene av revisjonene. Tilsynsveterinæren skal kontrollere og analysere matkjedeinformasjonen fra dyrebesetningen. Slaktedyrene skal inspiseres før slakting (AM-kontroll) som er en videreføring av dagens regler. Tilsynsveterinæren skal videre særlig foreta klinisk undersøkelse av slaktedyr som slakteriets ansvarlige eller kontrollteknikeren (offentlig medhjelper) har tatt til side for nærmere undersøkelse.

For nødslakt og for vilt skal tilsynsveterinæren undersøke erklæringen fra hhv. veterinæren som har gjennomført ante mortem-kontroll (AM-kontroll) eller den kompetente personen som har vurdert viltet før skyting og etter slakting. I noen tilfeller kan AM-kontrollen gjennomføres i dyrebesetningen. Tilsynsveterinæren skal foreta tilsyn i forhold til relevante dyrevernbestemmelser (videreføring).

Bestemmelsene om post mortem-kontrollen er i stor grad en videreføring av dagens regler. Det skal særlig fokuseres på å påvise zoonoser, jf. OIEs liste A og hvis relevant liste B. Tilsynet skal søke å sikre at kjøttet ikke forurenses under kontrollen ved for eksempel palpering, innsnitting mv.

Tilsynsveterinæren skal ha særlig fokus på spesifisert risikomateriale (SRM). Tilsynsveterinæren skal understøtte sine kontroller med stikkprøver for overvåking og kontroll med zoonoser og zoonotiske agens, TSE, medisinrester og fremmedstoffer.

Slakt (tamme hov og klovdyr samt oppdrettet klauvvilt) som er kontrollert og godkjent, skal stempelmerkes. Det er ikke videreført krav om tilsvarende stempelmerking av vilt, kaniner og fjørfe (disse skal identitetsmerkes, jf. H2). For øvrig videreføres bestemmelsene om stempelmerking i dagens regelverk. Nødslakt skal merkes med stempel som atskiller seg klart fra det ovale merket.

Tilsynsveterinæren skal registrere og evaluere kontrollresultatene. Ved konstatering av sykdom eller tilstand som kan ha uheldige følger for menneskers eller dyrs helse eller negativ påvirking på dyrs velferd, skal tilsynsveterinæren underrette slakteriledelsen. Dersom problemet har oppstått i forbindelse med primærproduksjonen, skal tilsynsveterinæren underrette veterinæren som er tilknyttet besetningen, besetningseieren og evt. annen relevant myndighet som er ansvarlig for overvåkning av besetning eller jaktområde. Hvis dyrene kommer fra annen medlemsstat, skal relevante myndighetene i dette landet underrettes.

Resultatene av kontrollen skal registreres i relevante databaser. Ved mistanke om smittsom sykdom, jf. OIEs liste A evt. B, skal tilsynsveterinæren underrette kompetent myndighet, og de skal begge treffe nødvendige tiltak for å forhindre eventuell spredning av smittsom sykdom i henhold til fellesskapsregelverket.

Tilsynsveterinæren skal sørge for at dyr ikke slaktes uten at slakteriledelsen har mottatt og kontrollert relevant informasjon om matkjeden. Tilsynsveterinæren kan likevel tillate at dyr slaktes på slakteriet uten at slik informasjon foreligger, under forutsetning av at slik informasjon foreligger før slaktet godkjennes til konsum. Slik informasjon må foreligge innen 24 timer etter at dyret ankom slakteriet. Matkjedeinformasjonen skal være med å danne grunnlag for vurderingen av om slaktet kan godkjennes til folkemat.

Tilsynsveterinæren skal forsikre seg om at slakteriledelsen overholder forpliktelsene om identifisering av slaktedyrene. Dersom dyrets identitet ikke med rimelig sikkerhet kan fastslås, skal dyret avlives og erklæres uegnet til konsum. Om nødvendig skal det gjennomføres offentlig tilsyn i besetningen hvor dyrene kommer fra.

Av dyrevelferdsgrunner kan hester slaktes på slakteriet selv om dyrets identitet ikke foreligger på slakteriet på avlivingstidspunktet. Identitetsopplysningene må foreligge før slaktet kan godkjennes til folkemat. Dette gjelder også for nødslakt av hester utenom slakteri.

Tilsynsveterinæren skal forsikre seg om at slakteriledelsen overholder forpliktelsene om at slaktedyrene skal være tilstrekkelig rene før slakting, eventuelt etter rengjøring. Bare i spesielle tilfeller kan slaktedyr tas ut av slakteriet levende, og bare for å transporteres til annet slakteri for slakting der.

Det er en tydeliggjøring av dyrevernbestemmelsene som finnes i dagens dyrevernregelverk. Det angis tydelige krav om opptrappende virkemiddelbruk. Kontrolltekniker kan bistå i tilsynet med bestemmelsene om dyrevelferd.

Bestemmelser om bedømmelse om slaktedyr og kjøtt er egnet til mat for mennesker, er en videreføring av dagens bestemmelser. Tilsynsveterinæren kan stille betingelser for bruken av kjøtt fra nødslaktede dyr.

Offentlig ansatt kontrolltekniker kan bistå tilsynsveterinæren i kjøttkontrollarbeidet, i prinsippet på samme nivå som i dagens regelverk. På samme måte som i dagens regelverk er det i utgangspunktet krav om at tilsynsveterinæren skal være til stede ved kontroll før og etter slakting.

Ante mortem: Hovedregelen er at tilsynsveterinær er til stede i alle slakterier unntatt i viltbehandlingsanlegg. Myndighetene kan imidlertid tilpasse dette slik at ante mortem-kontrollen kan foretas i besetning. Dette skal skje etter en risikoanalyse, og i samsvar med eventuelle kriterier fastlagt av Kommisjonen.

Dersom AM-kontrollen utføres i besetningen, forutsettes det at;

1. AM-kontroll utføres av godkjent veterinær, som har kontrollert matkjedeinformasjonen for slaktedyrene, og meddelt dette til offentlig ansatt kontrolltekniker på slakteriet
2. Kontrollteknikeren må konstatere at informasjonen ikke tyder på problem for næringsmiddeltryggheten eller dyrevelferden, og tilsynsveterinæren må regelmessig sikre seg at kontrollteknikeren gjennomfører denne delen av kjøttkontrollen korrekt

Post mortem: Hovedregelen er at tilsynsveterinær er til stede i alle slakterier og viltbehandlingsanlegg. Som for ante mortem-kontrollen kan myndighetene etter en risikoanalyse tilpasse kontrollen i overensstemmelse med eventuelle kriterier fastlagt av Kommisjonen. Tilsynsveterinæren må ikke være permanent til stede ved post mortem-kontrollen, forutsatt at:

1. Kontrolltekniker foretar kontrollen, og tar til side alle slakt som viser unormale funn, tilsynsveterinæren gjennomfører PM-kontroll på alle disse slaktene, og kontrollteknikeren legger fram dokumentasjon for sine prosedyrer og avgjørelser, slik at det godtgjøres overfor tilsynsveterinæren at normene for PM-kontrollen følges
2. For fjørfe og kaniner kan kontrollteknikeren kassere kjøtt med unormale funn, og tilsynsveterinæren trenger ikke systematisk kontrollere dette, det vises også til avsnitt IV

Denne fleksibiliteten kan ikke gjennomføres ved kontroll av nødslakt, i tillegg til i noen andre nærmere angitte situasjoner. I nedskjæringsvirksomheter for ferskt kjøtt skal tilsynsveterinæren eller kontrollteknikeren gjennomføre tilsyn med en hyppighet som sikrer at målene for forordningen oppnås.

Medlemsstatene kan tillate at slakteriets ansatte kan fungere som offentlige, fagutdannede kontrollteknikere ved kontrollen av produksjonen av kjøtt av fjørfe og kaniner under forutsetning av at produksjonen skjer i henhold til god hygienepraksis og at virksomheten har et fungerende egenkontrollprogram. De virksomhetsansatte kontrollteknikerne må ha gjennomført utdanning og prøving tilsvarende offentlige kontrollteknikere. Tilsynsveterinæren skal i slike tilfeller være til stede ved AM- og PM-kontrollen, overvåke kontrollen som teknikerne utfører og gjennomføre prestasjonstester av arbeidet i henhold til særskilte regler. Testresultatene skal dokumenteres. I slik virksomhet skal ansvaret for produksjon og for deltakelse i tilsynet være atskilt, og virksomheten skal være i besittelse av et internasjonalt anerkjent sertifikat.

Dette er en frivillig ordning for slakteriene, og myndighetene kan ikke pålegge virksomhetene å benytte denne. Myndighetene skal i hvert enkelt tilfelle etter en helhetsvurdering avgjøre om ordningen kan innføres i det aktuelle slakteri. Når denne ordningen benyttes, skal dette meddeles Kommisjonen sammen med betingelser for dette.

Personalet i slakteriet kan etter særlig opplæring under tilsyn av tilsynsveterinæren tillates å gjennomføre bestemte prøvetakinger og analyser på alle dyrearter.

Det stilles en lang rekke konkrete krav til kompetanse og kvalifikasjoner for tilsynsveterinæren. En del av kvalifikasjonene skal oppnås ved praktisk arbeide ved 200 timer i kjøttkontroll. Kompetansen skal vedlikeholdes på hensiktsmessig måte ved etter- og videreutdannelse. Slik kompetanse kan oppnås gjennom den grunnleggende veterinærutdannelsen, eller det kan oppnås ved tilleggsutdannelse. Det legges opp til at det også skal gjennomføres prøve(r) for å dokumentere nødvendig kompetanse. Disse kravene anses å være en utvidelse i forhold til at Norge i dag ikke stiller spesifikke krav utover veterinær embetseksamen.

Medlemsstatene skal også fastsette særlige bestemmelser for tilsynsveterinærer som utøver funksjonen som bierverv, eller som er ansvarlig for kontrollen i små virksomheter.

Myndighetene skal kun utpeke personer som kontrollteknikere når de har dokumentert at de har nødvendig teoretisk og praktisk kunnskap og kompetanse. De skal ha gjennomført minst 500 timer teoretisk og 400 timer praktisk utdanning med nærmere beskrevet relevant innhold, og gjennomført og bestått prøve i overensstemmelse med angitt krav. Slik kompetanse skal vedlikeholdes ved regelmessig videreutdannelse og faglitteratur. Myndighetene vurderer behov for etterutdanning av eksisterende personell. Disse kravene er noe mer omfattende enn dagens krav.

I avsnitt IV i vedlegget er det satt spesifikke krav til kontroll av de forskjellige dyreartene. For storfe, småfe og hest er det nær opp til en videreføring av dagens regler. For kontroll av svin er reglene endret. Myndighetene kan tillate at AM-kontrollen gjennomføres i besetningen forutsatt at partiet følges av helsesertifikat som angitt i kapittel X del A, og at bestemmelsene i punkt 2 – 5 er overholdt. Slik AM-kontroll skal omfatte kontroll av registre og dokumentasjon i besetningen inkludert matkjedeinformasjonen. Slaktedyrene skal undersøkes med henblikk på

1. sykdom eller tilstand som kan overføres til mennesker eller dyr
2. om de har atferd eller sykdomstegn som kan gjøre kjøttet uegnet til konsum
3. om det er grunn til mistanke om at de kan inneholde rester av medisiner høyere enn grenseverdier eller forbudte fremmedstoffer

Undersøkelsen skal gjennomføres av veterinær. Dyrene sendes direkte til slakteriet for slakting, og de skal ikke blandes med andre slaktegriser. Ved slik AM-kontroll i besetningen skal AM-kontroll på slakteriet kun omfatte identifikasjonskontroll av dyrene, screening for å fastslå om dyrevernbestemmelsene er overholdt og om det er forhold som kan ha innvirkning på menneskers eller dyrs helse. Denne screeningen kan utføres av kontrolltekniker.

Dersom dyrene ikke er slaktet senest tre dager etter at helsesertifikatet er utfylt, skal dyrene undersøkes på ny dersom de fortsatt er i besetningen, og nytt helsesertifikat skal utfylles. Dersom dyrene er på vei til slakteriet, skal det gjennomføres ny AM-kontroll i slakteriet før slakting.

Post mortem-kontroll er en identisk videreføring av dagens regler. Myndighetene kan på grunnlag av epidemiologiske data eller andre opplysninger beslutte at det ved PM-kontrollen på slaktegriser som er oppdrettet under kontrollerte betingelser i integrerte produksjonssystemer, kun skal gjennomføres besiktigelse av slakt og organer.

For fjørfe kan myndighetene tillate at AM-kontrollen gjennomføres i besetningen forutsatt at partiet følges av helsesertifikat som angitt i kapittel X del A, og at bestemmelsene i punkt 2 – 5 er overholdt. Slik AM-kontroll skal omfatte kontroll av registre og dokumentasjon i besetningen inkludert matkjedeinformasjonen. Slaktedyrene skal undersøkes med henblikk på

1. sykdom eller tilstand som kan overføres til mennesker eller dyr
2. om de har atferd eller sykdomstegn som kan gjøre kjøttet uegnet til konsum
3. om det er grunn til mistanke om at de kan inneholde rester av medisiner høyere enn grenseverdier eller forbudte fremmedstoffer

Undersøkelsen i besetningen skal gjennomføres av veterinær. Ved slik AM-kontroll i besetningen skal AM-kontroll på slakteriet kun omfatte identifikasjonskontroll av dyrene, screening for å fastslå om dyrevernbestemmelsene er overholdt og om det er forhold som kan ha innvirkning på menneskers eller dyrs helse. Denne screeningen kan utføres av kontrolltekniker.

Dersom dyrene ikke er slaktet senest tre dager etter at helsesertifikatet er utfylt, skal dyrene undersøkes på ny dersom de fortsatt er i besetningen, og nytt helsesertifikat skal utfylles. Dersom dyrene er på vei til slakteriet, eller det ikke er gjennomført slik AM-kontroll i besetningen, skal det gjennomføres ny AM-kontroll i slakteriet før slakting.

Dersom fjørfeet viser kliniske symptomer på sykdom, kan de ikke slaktes til konsum. Slike dyr kan imidlertid slaktes i slakteriet etter at de andre dyrene er ferdig slaktet, og det tas forholdsregler for å unngå risiko for spredning av patogene organismer, og lokalene rengjøres og desinfiseres umiddelbart etter slaktingen. Disse slaktene kan ikke nyttes til konsum.

For fjørfe som er oppdrettet til foie gras (gåselever) og som er slaktet på oppdrettsvirksomheten med utsatt uttak av organer, skal AM-kontrollen foretas i besetningen som angitt. Et sertifikat etter modell i del C skal følge slaktene til slakteri eller nedskjæringsvirksomheten.

Bestemmelsene om post mortem-kontroll er en tilnærmet identisk videreføring av dagens regler. For fjørfe som er oppdrettet til foie gras og som er slaktet på oppdrettsvirksomheten med utsatt uttak av organer, skal PM-kontrollen også omfatte kontroll av sertifikatet som følger med dyrene.

For oppdrettet vilt kan AM-kontrollen gjennomføres i besetningen under forutsetning av at denne drives i henhold til vedlegg III, avsnitt III i H2. Veterinær skal utføre kontrollen. Undersøkelsene før slakting omfatter kontroll av registre og dokumentasjon ved besetningen, herunder matkjedeinformasjonen.

Dersom kontroll før slakting skjer i besetningen mindre enn 72 timer før dyrene ankommer slakteriet, og dyrene kommer levende til slakteriet, skal AM-kontrollen på slakteriet kun omfatte identifikasjonskontroll av dyrene og screening for å fastslå om dyrevernbestemmelsene er overholdt og om det er forhold som kan ha innvirkning på menneskers eller dyrs helse. Levende dyr til slakteriet skal følges av helsesertifikat som angitt i kapittel X del A, mens dyr som er avlivet i besetningen skal følges av helsesertifikat som angitt i kapittel X del B.

Bestemmelsene om post mortem-kontrollen er en tilnærmet identisk videreføring av dagens bestemmelser, med henvisning til det som gjelder for storfe.

For viltlevende vilt skal post mortem-kontroll foretas så snart som mulig etter ankomst til viltbehandlingsanlegget. Tilsynsveterinæren skal ta hensyn til den erklæring som utdannet jeger som har deltatt i avskyting av dyret, har forelagt i henhold til bestemmelsene i H2. Det skal gjennomføres en kontroll etter nærmere angitte krav, som anses å være mer spesifikk og omfattende enn dagens regler.

Det er særskilte bestemmelser om særlige farer, som er TSE, cysticerkose, trikinose, snive, tuberkulose og brucellose. Videre er det omfattende bestemmelser om kontroll av toskallede bløtdyr og fiskevarer, og til slutt melk og melkeprodukter.

Merknader

Rettsakten betinger at en rekke eksisterende forskrifter og instrukser må omarbeides. Det kreves først og fremst en endring i regelverkets organisering. Rettsakten retter seg i stor utstrekning til tilsynet og medfører behov for fastsettelse av både instrukser og veiledninger. I tillegg må det utarbeides gjennomføringsforskrift og forordningen gjøres gjeldende som norsk forskrift. Følgende regelverk er omfattet:

Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker

Forskrift 15. desember 1994 nr. 1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen

Forskrift 23. desember 1998 nr. 1471 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland

Forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland

Instruks 14. februar 2003 nr. 253 om grensekontrollstasjoner mv.

Instruks 10. januar 2003 nr. 28 for transport av varepartier til veterinær grensekontrollstasjon som er ulovlig innført

Instruks 29. mars 2001 nr. 423 om utstedelse av sertifikater for levende dyr og animalske næringsmidler m.v.

Instruks 27. oktober nr. 1166 for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland

Forskrift 18. februar 1994 nr. 137 om hygiene mv i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt

Forskrift 25. april 1994 nr. 320 om kjøttkontroll og omsetning mv. av ferskt kjøtt

Forskrift 21. mars 1995 nr. 265 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av ferskt fjørfekjøtt

Forskrift 10. april 1995 nr. 368 om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt

Forskrift 28. august 1995 nr. 776 om hygiene i slakterier mv for rein og oppdrettsvilt

Forskrift 1996 2. februar nr. 132 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning mv. av kaninkjøtt og kjøtt av oppdrettsvilt

Forskrift 2. februar 1996 nr. 133 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av viltkjøtt

Forskrift 6. april 1995 nr. 353 om hygiene ved produksjon og frambud m.v. av kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse.

Forskrift 23. desember 1998 nr. 1470 om krav til kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt og hygiene ved produksjon m.v.

Instruks 15. januar 1976 nr. 9630 for bakteriologisk kjøttkontroll Instruks25. mai 1994 nr. 369 for kjøttkontrollen

Instruks 8. november 1995 nr. 962 for trikinkontroll

Instruks 20. februar 1996 nr. 1474 til det kommunale næringsmiddeltilsynet om overvåkning av og tiltak mot salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt

Instruks 15. april 1996 nr. 393 for kaninkjøttkontroll

Instruks 15. april 1996 nr. 394 for viltkjøttkontroll

Instruks 6. juli 1998 nr. 800 om overvåkning av og tiltak mot enterohemorrhagisk E. coli (EHEC) i ferskt storfe- og småfekjøtt.

Instruks 3. april 1999 nr. 289 for tilsyn og kontroll med virksomheter som produserer kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse.

Instruks 6. juni 2001 nr. 628 til tilsynsveterinæren/det kommunale næringsmiddeltilsynet for kartlegging av og tiltak mot campylobacter i fjørfe og ferskt fjørfekjøtt i fjørfekjøttslakterier

Forskrift 14. juni 1996 nr. 667 Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer

Forskrift 30. juni 1995 nr. 636 om produksjon og omsetning mv. av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter

Instruks 25. mai 1999 nr. 4238 om tilsyn med virksomheter som produserer melk og melkebaserte produkter.

Forskrift 18. august 1994 nr. 833 for produksjon m.v. av eggprodukter

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for landbruk, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene er ikke ferdig med sin vurdering.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0876 Kommisjonsforordning (EF) nr. 876/2004 av 28. april 2004 om endring av vedlegg VIII til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 når det gjelder handel med sau og geit til avl

Sammendrag av innholdet

Rettsakten viderefører bestemmelsene i vedlegg VIII til forordning (EF) nr. 999/2001 slik at det ikke legges restriksjoner på handel med avlsdyr av sau og geit som har prionproteingenotype ARR/ARR. Overvåkingskravene for besetninger som skal selge avlsdyr, endres, slik at de avspeiler den nye sterkere innsatsen for å utrydde skrapesyke. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) og forskrift 31. desember 1998 nr. 1480 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe, samt at rettsakten gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0878 Kommisjonsforordning (EF) nr. 878/2004 av 29. april 2004 om overgangsbestemmelser i henhold til forordning (EF) nr. 1774/2002 for visse animalske biprodukter klassifisert som kategori 1- og 2-materiale og beregnet på teknisk bruk

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjør unntak fra forordning (EF) nr. 1774/2002, fordi det er behov for enkelte animalske biprodukter som tilhører kategori 1 og 2 til teknisk bruk.

Rettsakten gjelder for:

1. huder og skinn fra dyr som er blitt behandlet med visse substanser som er forbudt i henhold til direktiv 96/22/EF (stoffer med hormonell eller tyreostaisk virkning, samt beta-agonister)
2. utsmeltet fett fra kategori 1-materiale, produsert ved 133º C i min. 20 minutter ved 3 bar. Utsmeltet fett fra drøvtyggere skal ikke inneholde mer enn 0,15 vektprosent uløselige forurensninger. Fettderivater skal tilfredstille standarder i henhold til vedlegg VI, kapittel III til forordning (EF) nr. 1774/2002
3. innvoller fra drøvtyggere (med eller uten innhold)
4. ben og benprodukter inneholdende ryggrad og skolt, og storfehorn som er fjernet slik at kraniet (hodeskallen) er intakt

Den enkelte medlemsstat kan tillate at produktene markedsføres, importeres eller transitteres via medlemsstaten. Dette gjelder likevel ikke dersom produktene kommer fra dyr med påvist eller mistanke om BSE. Eksport av produkter nevnt under punktene 3 og 4 er ikke tillatt.

Importert vare skal følges av helsesertifikat i henhold til nasjonale bestemmelser.

Import og transitt skal overvåkes som angitt i forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland § 10.

Helsesertifikatmodeller som angitt i forordning (EF) nr. 812/2003 kan benyttes frem til 15. juni 2004 og for varer som er blitt sendt før denne dato frem til 15. august 2004.

Produktenes emballasje skal være merket med "Forbudt i mat, fôr, gjødsel, kosmetikk, legemidler eller diagnostika". Ved bruk av produktet som råvare til farmasøytisk produkt kan varen merkes "Kun til medisinske produkter".

Produktene skal kun leveres til virksomheter som er registrerte tekniske anlegg, og skal behandles på en slik måte at de ikke utgjør noen fare for dyrs eller menneskers helse.

Myndigheten skal føre dokumentkontroll med import og transitt med jevne mellomrom og minimum to ganger per år. Markedsføringforsendelse til andre medlemsstater skal skje i henhold til bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1774/2002 art. 7 og 8 for kategori 1 og 2 materiale.

Medlemsstatene skal gjennom Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse informere Kommisjonen om de unntak som gjøres i henhold til denne rettsakten og om hvilke kontrolltiltak som gjøres for å sikre at produktene kun benyttes til autorisert formål.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift som implementerer forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktsforordningen).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0882 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll som utføres for å sikre at den utføres i overensstemmelse med fôr- og næringsmiddellovgivning og dyrehelse- og dyrevernregelverk

Sammendrag av innholdet

Generelt om innholdet

Rettsakten inneholder nye regler og er ikke en omorganisering av eksisterende regelverkstekster. Teksten bygger imidlertid videre på viktige elementer fra rådsdirektiv 89/397/EØF og 93/99/EF om kontroll med næringsmidler. Rettsakten inneholder fellesskapsregler om alle relevante områder omfattet av begrepet offentlig kontroll med fôr og næringsmidler med det formål å bidra til disses helsemessige sikkerhet og sunnhet innenfor Fellesskapet. Rettsakten omhandler krav til den offentlige kontrollen med levende planter, fisk og dyr, fôr og næringsmidler, drikkevann og innsatsmidler og dyrevern. Rettsakten ligger til grunn for, og gjelder som tillegg til forordning (EF) nr. 854/2004 om kontroll av animalske næringsmidler.

Rettsakten omhandler ikke den kontrollen ved import av animalske produkter fra tredjestater som er lagt til grensekontrollstasjonene (BIP’ene), men omhandler tilsvarende kontroll av ikke-animalske produkter. Den inneholder generelle krav til tredjestater som ønsker å eksportere til EØS, og den omhandler tiltak overfor tredjestater som ikke overholder kravene i regelverket.

Rettsaktens bestemmelser dekker alle aspekter ved kontroll med matproduksjonen fra jord/fjord til bord. Herunder tilsyn med primærproduksjon, inkludert plantehelse, dyrehelse og dyrevern; kontroll med produksjon, foredling, lagring, transport og frambud av fôr eller næringsmidler, alle typer virksomheter samt import- og eksportkontroll. Tilsynet dekker kontroll med innsatsfaktorer og stoffer i berøring med næringsmidler i alle ledd. Bestemmelsene omfatter også kjæledyr.

Rettsakten inneholder regler om samarbeid mellom landene innen EU, og mellom medlemsstatene og tredjestater og om koordinering fra Kommisjonen. Rettsakten inneholder regler om enhetlige flerårige planer for kontrollen i det enkelte land, årsrapporter og fellesskapskontroll i medlemsstatene og tredjestater.

Rettsakten inneholder regler om finansiering av kontrollen som vil gjelde fra 1/1-2008.

Nærmer om bestemmelsene i rettsakten

Artiklene 1 – 2 omhandler formål, anvendelsesområde og definisjoner. Reglene for formål og anvendelsesområder kommer i tillegg til reglene i forordning (EF) nr. 178/2002 (Food Law) om virksomhetslederes ansvar for å oppfylle krav i regelverket. Definisjonene kommer i tillegg til de definisjoner som er gitt i Food Law.

Artiklene 3 – 31 omhandler medlemsstatenes offentlige kontroll, og er inndelt i 7 kapitler. Fra innholdet i avsnittet kan det kan nevnes at det er bestemmelser om hva som skal legges til grunn ved utpeking av kompetente myndigheter og regler som gir mulighet for delegering av spesielle tilsynsoppgaver til privateide kontrollorganer.

Det er krav til kompetanse hos tilsynspersonale som utfører offentlig kontroll og krav til at de holder seg oppdatert på sine kompetanseområder. Det er likeledes angitt krav om at det skal finnes prosedyrer for kontroll, verifisering og rapportering som skal følges, samt en ikke uttømmende fortegnelse over aktuelle kontrollaktiviteter, metoder og teknikker og hva det skal føres tilsyn med. Det er videre vist til kriterier for prøvetakings- og analysemetoder som skal være i henhold til bestemte kriterier, og offentlige laboratorier skal minst være akkreditert etter relevante EN-standarder. Det er bestemmelser om at det etter behov skal foreligge beredskapsplaner, og det skal holdes øvelser.

Import fra tredjestater skal kontrolleres som før i henhold til rådsdirektiv 97/78/EF om kontroll med animalske produkter, men kan også utvides til å omfatte spesielt listede vegetabilier. Det er gitt krav om at landene skal utpeke de steder der slike partier kan importeres. Det er angitt tiltak ved mistanke og tiltak etter påviste regelbrudd ved tredjestatsimport og regler om vilkår for retur av slike partier. Det er også angitt krav til kontroll i tredjestater og påfølgende verifisering og melding som gjelder før tredjestater kan eksportere til Fellesskapet. Det er krav om samarbeid mellom toll og kompetent myndighet ved tredjestatsimport.

Reglene om finansiering av offentlig kontroll pålegger landene å stille tilstrekkelige budsjetter til rådighet for den offentlige kontrollen samt detaljerte regler dersom statene velger å innkreve avgifter. Det påpekes at inntil 1. januar 2008 kan en fortsette å bruke dagens takster i henhold til. rådsdirektiv 85/73/EØF. Det er hjemmel for å ta høyde for inflasjonen. Avgiftene som innkreves skal ikke overstige utgiftene. Det er hjemmel til innkreving til dekning av utgifter ved særlig omfattende kontroll. Det er regler om godkjenning av virksomheter.

Artiklene 32 – 33 har bestemmelser om EUs referanselaboratorier og nasjonale referanselaboratorier.

Artiklene 34 – 40 inneholder regler om administrativ bistand og samarbeid mellom medlemsstater og mellom medlemsstater og tredjestater.

Artiklene 41 – 44 omhandler regler om generelle og årlige kontrollplaner som er sentrale operative deler av rettsakten.

Artiklene 45 – 53 gjelder fellesskapsaktiviteter, blant annet fellesskapskontroll i medlemsstater og tredjestater, generelle og spesielle betingelser for import og for eventuell likestilling mellom kontrollordninger i ulike land. Her er det også regler om utdannelse av kontrollpersonale og tredjestaters kontroll i medlemsstater. Dessuten omhandles koordinerte kontrollplaner.

Artiklene 54 – 56 har nasjonale håndhevelsestiltak og EUs håndhevelsestiltak, mens artiklene 57 – 61 har regler om tilpasning av fellesskapslovgivningen.

I artiklene 62 – 66 er det alminnelige bestemmelser, mens artikkel 67 inneholder avsluttende bestemmelser.

I vedleggene er det bestemmelser om hvilke territorier rettsakten gjelder, om kompetente myndigheter, karakteristikk av analysemetoder som skal brukes, om beregning av gebyrer og referanselaboratorier.

Spesielle krav

Medlemsstatene skal utpeke kompetente myndigheter som skal ha et overordnet ansvar for kontrollen. Den offentlige kontroll skal være fullstendig uavhengig av alle næringsinteresser og skal ha tilstrekkelig og kompetent bemanning, adekvate ressurser, bygninger, utstyr og tilgang til laboratorieressurser som setter den i stand til å kontrollere at regelverket etterleves.

Kontrollen skal utføres regelmessig, prioriteringer skal gjøres ut fra identifisert risiko, kunnskap og erfaring fra tidligere kontroll, og ut fra internkontrollresultater samt ved mistanke. Kontrollen skal generelt gjennomføres uten forvarsel, på alle trinn i produksjon, foredling og distribusjon og det skal ikke føres diskriminerende kontroll av produkter fra andre medlemsstater.

Rettsakten stiller omfattende felles krav til overnasjonal og nasjonal styring gjennom å kreve utarbeidelse av en enkelt, integrert, flerårig nasjonal kontrollplan. Denne skal gjennomføres første gang senest 1. juli 2007. Planen skal inneholde generelle opplysninger om oppbygning av kontrollen, dens strategiske målsetting og hvordan denne kommer til uttrykk i prioriteringer og ressurstildelinger. Den skal videre inneholde konkrete opplysninger om de andre forholdene det er stilt krav om til myndighetene i andre avsnitt i forordningen. Dette omfatter blant annet:

1. en klassifisering av de ulike aktiviteters risiko
2. opplysninger om kompetente myndigheter på regionalt og lokalt nivå og deres oppbygning og forvaltning, herunder om kontrollen i den enkelte virksomhet
3. opplysninger om kontrollordningene i de ulike sektorer og koordineringen av disse og eventuell delegering av myndighet til kontroll
4. hvilke metoder som skal sikre oppfyllelse av kravene til myndighetene (om habilitet, bemanning, ressurser, beredskap og adgangs- og samarbeidshjemler)
5. hvordan en sikrer kontrollpersonalets utdannelse, kontrollens åpenhet, taushetsplikt
6. krav om prosedyrer for kontroll og verifikasjon

Den flerårige planen kan justeres under gjennomføringen, for eksempel på bakgrunn av ny lovgivning, forekomst av nye sykdommer, vesentlige endringer av nasjonale myndigheters struktur, forvaltning eller drift, resultatet av overnasjonale inspeksjoner, eller endringer i retningslinjene for utarbeidelse av den flerårige planen. Det skal også angis hvilke kriterier som er fastsatt for gjennomføringen av revisjoner.

Fra 1. januar 2008 og deretter hvert år skal det sendes årsrapporter til Kommisjonen innen 6 mnd. fra årsskiftet om de endringer som er gjort i den nasjonale kontrollplanen for å ta hensyn de justeringer som er nevnt foran. Dessuten om resultatene av den kontrollen og de revisjoner som er gjennomført, hvor mange regelbrudd som er påvist og hvilke håndhevelser som er gjort og med hvilken virkning. Det vil bli utarbeidet veiledning for hvordan en slik årsrapport skal se ut. Kommisjonen vil utarbeide en felles årsrapport for alle landene der det vil bli gitt anbefalinger om forbedringer, særlige kontrolltiltak eller koordinering av spørsmål av særlig interesse. De nasjonale kontrollplaner skal ta hensyn til konklusjonene i denne rapporten.

Merknader

Rettsakten krever utarbeidelse av gjennomføringsforskrift og at rettsakten blir gjennomført som norsk forskrift. Gjeldende norske generelle kontrollregler, som generell forskrift for produksjon og omsetning av næringsmidler, samt organisatoriske, bemanningsmessige og andre relevante instrukser vil måtte gjennomgås og avvikles eller justeres i den grad de er i motstrid med teksten i forordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for landbruk, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene er ikke ferdig med sin vurdering.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0911 Kommisjonsforordning (EF) nr. 911/2004 av 29. april 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 når det gjelder øremerker, pass og dyreholdsregister

Sammendrag av innholdet

Rettsakten inneholder utfyllende bestemmelser til merkeforordningen, forordning (EF) nr. 1760/2000. Den erstatter kommisjonsforordning (EF) nr. 2629/97, som inneholder tilsvarende utfyllende bestemmelser til den tidligere merkeforordningen i EU, rådsforordning (EF) nr. 820/97, som nå er opphevet. Både forordning (EF) nr. 2629/97 og (EF) nr. 820/97 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

I tillegg til å gi tilsvarende utfyllende bestemmelser som forordning (EF) nr. 2629/97, tar rettsakten hensyn til de problemer som de 10 nye medlemsstatene fra 1. mai 2004 har med hensyn til pass for dyr som er født før 1. januar 2004.

Rettsakten inneholder detaljerte bestemmelser om øremerkene, opplysningene som skal gå fram av merkene, pass for dyrene og de forpliktelser som dyreholder har. Det er visse tilpasninger i forhold til når det skal rapporteres om dyrs fødsel.

Merknader

Rettsakten krever mindre endringer i forskrift 3. september 2002 nr. 970 om merking, registreing og rapportering av dyr, samt at den gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal vurderes av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 1471 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1471/2004 av 18. august 2004 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 når det gjelder import av hjorteprodukter fra Canada og USA

Sammendrag av innholdet

Rettsakten har bestemmelser som skal oppfylles for at det skal kunne importeres hjorteprodukter fra Canada og USA. Slike produkter har vært forbudt pga. chronic wasting disease (CWD). For å kunne importere, må det være en tilføyelse i helsesertifikatet som godtgjør at det ikke er innvoller og ryggvirvler med. Dyrene som produktene stammer fra, skal være undersøkt for CWD med negativt resultat. Det skal heller ikke vært noe tilfelle av CWD i besetningen eller området dyrene kommer fra.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), samt at rettsakten gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal vurderes av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 1472 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1472/2004 av 18. august 2004 om endring av forordning (EF) nr. 1874/2003 om godkjenning av visse medlemsstaters nasjonale skrapesykekontrollprogram, om fastsettelse av tilleggsgarantier og om unntak fra avlsprogrammer for TSE-resistens hos sau i henhold til vedtak 2003/100/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fører opp Finland på listen over land med godkjente nasjonale skrapesykekontrollprogrammer, samt land som kan stille tilleggsgarantier ved handel med småfe og få fritak fra avlsprogammet for sau med hensyn til TSE-resistens. Forordning (EF) nr. 1874/2003 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 119/2004 av 24. september 2004).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), samt at rettsakten gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 1492 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1492/2004 av 23. august 2004 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 når det gjelder bekjempelsestiltak ved overførbare spongiforme encefalopatier hos storfe, sau oggeit, handel med og import av sæd og embryo fra sau og geit, og spesifisert risikomateriale

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedleggene I, VII, VIII, IX og XI til forordning (EF) nr. 999/2001 om regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer spongiform encefalopati. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Vedlegg I Spesifikke definisjoner

Definisjonen av kohort endres ved at kriteriet knyttet til inntak av samme fôr som det BSE-smittede dyret, fjernes. Videre defineres ”indeks-tilfelle” (første bekreftede TSE-tilfelle i en besetning eller epidemiologisk definert gruppe).

Vedlegg VII Bekjempelse av overførbare spongiforme encefalopatier

Rettsakten fjerner kravet om at hele besetningen skal avlives og destrueres ved et positivt BSE-tilfelle hos storfe. Kravet om avliving og destruering av eventuelle avkom til det BSE-positive hunndyret og kohorten opprettholdes, men rettsakten åpner for å la være å avlive alle dyr i kohorten dersom det finnes bevis for at dyrene i kohorten ikke hadde tilgang til samme fôr som det BSE-positive dyret.

Ved TSE-bekjempelse hos småfe kan nasjonale myndigheter ta beslutning om å la være å avlive og destruere visse dyr forutsatt at de har en gitt genotype. Rettsakten tar inn en presisering i forhold til søyer som er drektige når de unntas fra kravet om avliving; lammene som fødes fra slike søyer vil også unntas fra avliving forutsatt at de oppfyller kravene til genotype. I tillegg åpner rettsakten for at nasjonale myndigheter kan unnta lam og killinger under to måneder fra destruksjon, forutsatt at dyrene går rett til slakt.

Dersom en besetning består av flere flokker, åpner rettsakten for at nasjonale myndigheter kan avgrense bekjempelsen til den flokken der skrapesyke ble påvist, forutsatt at det bekreftes at flokkene har vært atskilt og at smitteoverføring er usannsynlig.

Rettsakten åpner for at nasjonale myndigheter kan pålegge restriksjoner ved mistanke om skrapesyke.

Nasjonale myndigheter kan tillate at lam med ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel kan tas ut fra restriksjonsbelagte besetninger, forutsatt at de kun går til oppfôringsbesetning og derfra rett til slakt. Lam og killinger under to måneder kan uavhengig av genotype tas ut fra restriksjonsbelagte besetninger dersom de går rett til slakt.

Testregime for å kunne oppheve restriksjoner klargjøres.

Perioden som nasjonale myndigheter under gitte betingelser kan velge å utsette avliving av dyr i forbindelse med TSE i en småfebesetning, økes fra tre til fem år.

Vedlegg VIII Markedsføring og eksport og Vedlegg IX Import til Fellesskapet av levende dyr, embryo, egg og produkter av animalsk opprinnelse

Spesifikke vilkår knyttet til TSE ved handel med og import av sæd og embryo fra småfe innføres.

Vedlegg XI Overgangstiltak som nevnt i artikkel 22 og 23

Definisjonen av spesifisert risikomateriale endres ved at visse deler av virvelsøylen unntas fra definisjonen.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), samt at rettsakten gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel II Fôrvarer

32003 R 0355 Rådsforordning (EF) nr. 355/2003 av 20. februar 2003 om godkjenning av avilamycin som tilsetningsstoff til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner antibiotikumet E 717 avilamycin som tilsetningsstoff i fôr til kalkuner. Godkjenningen er gitt for 10 år iht. direktiv 70/524 EØF fram til 20.01.2013. Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse anbefalte ikke 10-års godkjenning.

Kommisjonen har senere vedtatt en strategi mot antibiotikaresistens, som bl.a. omfatter utfasing av bruken av antibiotika som vekstfremmere. Dette går fram av ny forordning om tilsetningsstoff til fôrvarer, europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003, som opphever direktiv 70/524/EØF (se omtale nedenfor). Utfasing av antibiotika som vekstfremmer skal skje innen 01.01.2006.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for antibiotika som tilsetningsstoff. Ut fra norske holdninger til bruk av antibiotika som fôrtilsetning er det ikke aktuelt å akseptere avilamycin tilsatt til kalkunfôr. Rettsakten krever derfor ikke gjennomføring i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 1334 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1334/2003 av 25. juli 2003 om endring av betingelser for godkjenning av en del mikromineraler som tilsetningsstoff til fôr

Sammendrag av innholdet

Øvre grense for innhold av mikromineralene jern, kobolt, kopper, mangan og sink i fôrvarer er revurdert, og det har ført til at grensene er senket. Dette er tatt inn i rettsakten. Endringen er foretatt for at innholdet av mikromineraler i fôrvarer bedre skal samsvare med dyras næringsstoffbehov og for å redusere forurensningen som skjer gjennom gjødsel. Den betydningen dagens nivå av visse mikromineraler har for folkehelsa, er også tatt hensyn til.

Grensene for tillatt innhold av visse mikromineraler bygger både på dyras fysiologiske behov, variasjon i behov dyr i mellom og hvor effektivt dyret utnytter den kjemiske formen mikromineralet foreligger i. Dette medfører en betydelig større differensiering mellom dyrearter i største tillatte innhold av visse mikromineraler i fôret. Tidligere gjaldt grensene generelt for alle dyrearter, med unntak for innholdet av kopper, som også tidligere var differensiert på dyrearter.

Største innhold av mikromineralene (grunnstoffene) angis i mg/kg fullfôr og er nå til ulike dyrearter:

Jern: Småfe - 500, smågris - 250, kjæledyr -1250, andre arter - 750.

Kobolt: Alle arter - 2.

Kopper: Smågris - 170, andre griser - 25, kalv (melkeerstatning og fullfôr) -15, storfe - 35, fjørfe - 15, fisk - 25, krepsdyr - 50, andre arter - 25

Mangan: Fisk - 100, andre arter - 150.

Sink: Melkeerstatninger - 200, kjæledyr - 250, fisk - 200, andre arter - 150.

Forordningen trådte i kraft 26.01.2004, men fôrvarer som er produsert før ikrafttredelsen har en overgangstid på 3 måneder og kan brukes fram til 26.04.2004.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser om kopper som vekstfremmende middel i fôr. Norge har valgt å opprettholde nasjonale bestemmelser om kopper i fôr til smågris.

På de øvrige områdene krever rettsakten endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 1831 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoff til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten samler regelverket om tilsetningsstoffer til fôr. Bakgrunnen er at det regelverket som var, var innfløkt og hadde ulike typer godkjenningsordninger. I direktiv 70/524/EØF om tilsetningsstoffer var det også gitt rom for nasjonale bestemmelser. Det gjorde at en kunne ha ulik praksis i de enkelte landene, og det ble ikke en full harmonisering av regelverket innen EØS. I jord til bord-tenkingen og ”hvitboka for mattrygghet” ble det derfor foreslått å samordne alle bestemmelser om tilsetningsstoffer til fôr. Dette var for å sikre folkehelse, dyrehelse og miljøet bedre.

Omfang

• Regelverket for tilsetningsstoffer er utvidet til også å omfatte ensileringsmidler og stoffer som tilsettes drikkevann.
• Aminosyrer og deres salter, NPN og aminosyreanaloger kategoriseres som tilsetningsstoffer og reguleres ikke lenger av direktiv 82/471/EØF.

• Teknologiske hjelpemidler omfattes ikke, de har nå fått en spesifikk definisjon.

• Koksidiostatika og histomonostatika klassifiseres som tilsetningsstoff. Medisiner, med unntak av koksidiostatika og histomonostatika, som kan tilsettes fôret, omfattes ikke.

• Krav til pakking og merking av tilsetningsstoffer og premikser. For merking av tilsetningsstoffer som inngår i en fôrblanding, gjelder eksisterende regelverk inntil videre.

Godkjenning

Hovedprinsippet er at bare tilsetningsstoffer som ikke er til skade for dyrehelse, folkehelse eller for miljøet skal kunne godkjennes.

• Bare godkjente stoffer skal kunne omsettes og brukes.

• Godkjenningsprosedyre for tilsetningsstoffer er beskrevet, og tidsfrister for gjennomføringen av ulike ledd i prosedyren er fastsatt. EFSA skal motta søknad og foreta risikovurdering av tilsetningsstoffene. Godkjenningen blir gitt av Kommisjonen og med varighet 10 år. Søknad om fornyet godkjenning av alle allerede godkjente tilsetningsstoff skal skje senest ett år før nåværende godkjenning utløper. Søknaden sendes Kommisjonen.
  I spesielle tilfelle, der det er fare for dyrehelsen, kan tilsetningsstoff etter en raskere behandling få foreløpig nasjonal godkjenning for inntil 5 år.

Register

Kommisjonen skal etablere og regelmessig oppdatere et register over alle godkjente tilsetningsstoffer.

Kategorier

Gruppen tilsetningsstoff skal inndeles i fem kategorier med hver sine undergrupper:

• Tekniske tilsetningsstoff, med gruppene konserveringsmidler, antioksidanter, emulgatorer, stabilisatorer, fortykningsmidler, geleringsmidler, bindemidler, stoffer mot radioaktiv kontaminering, antiklumpemidler, surhetsregulatorer, ensileringsmidler og denatureringsmidler

• Sensoriske tilsetningsstoffer med gruppene fargestoffer, aroma- og appetittvekkende stoffer

• Næringstoffer, med gruppene vitaminer, provitaminer og andre stoffer med tilsvarende effekt, mikromineraler og blandinger av disse, aminosyrer, deres salter og syreanaloger, (essensielle fettsyrer, NPN) og urea og dens derivater

• ”Zootekniske tilsetningsstoffer” (”Zootechnical additives”) omfatter stoffer som bedrer fordøyeligheten av fôret, stoffer som har positiv effekt på tarmfloraen, stoffer som fører til økt ytelse og stoffer som har positiv virkning på miljøet. Gruppen ”andre” er også nevnt

• Koksidiostatika og histomonostatika

Det kan etter behov opprettes nye kategorier og undergrupper av tilsetningsstoff.

Blanding av godkjente tilsetningsstoffer er tillatt, og blandingen krever ikke spesiell godkjenning.

Ensileringsmidler som er i bruk i dag, skal meldes og senest innen sju år søkes godkjent etter prosedyrer i denne forordningen.

Utfasing

Andre antibakterielle stoffer enn koksidiostatika og histomonostatika, brukt som vekstfremmere, kan omsettes og brukes fram til 31.12.2005, men slettes fra registret 01.01.2006. Nye antibakterielle stoffer vil ikke bli godkjent som tilsetningsstoffer, da de ikke omfattes av denne forordningen.

Målet er å fase ut koksidiostatika og histomonostatika fra 31.12.2012. Innen 01.01.2008 skal Kommisjonen ha oversendt til Europaparlamentet og Rådet en oversikt over bruken av og aktuelle erstatningspreparater for dem.

Referanselaboratorier

Oppgaver og plikter for EUs referanselaboratorier er omtalt i vedlegg II. Kostnadene ved deres drift skal delvis dekkes av de som søker om godkjenning av tilsetningsstoff.

Rettsakten trådte i kraft 7. november 2003, og bestemmelsene blir gjennomført fra 18. oktober 2004. Direktiv 70/524/EØF, unntatt art 16, blir da opphevet, likeså direktiv 87/153/EØF, unntatt vedlegget til direktivet. Samtidig ble pkt 2.1, 3 og 4 i vedlegget til direktiv 82/471/EØF opphevet.

Direktiv 70/524/EØF, direktiv 87/153/EØF og direktiv 82/471/EØF er alle en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for antibiotika, koksidiostatika og vekstfremmere som tilsetningsstoff. Direktiv 70/524/EØF oppheves når denne rettsakten gjennomføres, og unntaket for de nevnte grupper tilsetningsstoffer må derfor forhandles på nytt.

Statens landbrukstilsyn og Fiskeridirektoratet (begge nå Mattilsynet) pekte ved sin vurdering av rettsakten på muligheten for å ha nasjonale bestemmelser. De ga følgende anbefaling, som de lovansvarlige departementene har sluttet seg til:

• Norge vil fase ut bruk av antibiotika samtidig med EUs utfasing.
• For koksidiostatika ønsker Norge å opprettholde nasjonale bestemmelser.
• For bruk av kopper som tilsetningsstoff i fôr til smågris ønsker Norge å opprettholde sin grense for største innhold på 35 mg/kg fullfôr.

Rettsakten vil gi økt administrasjon, da det er behov for grundig informasjon til produsenter og brukere av tilsetningsstoff ut over de bestemmelser som tas inn i forskriften. Videre vil utfasing av bruk av tilsetningsstoff kreve økt kontroll. Økt omfang av prøvetaking og analyser medfører økte kostnader.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 1852 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1852/2003 av 21. oktober 2003 om 10 års godkjenning av koksidiostatika brukt i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir preparatet ”Sacox 120 microGranulat” godkjenning i ti år som tilsetningsstoff i fôr til livkyllinger. Preparatet er E 766 Salinomycin–natrium i gruppen 4.0 Koksidiostatika. Det har hatt foreløpig godkjenning som tilsetningsstoff i fôrvarer til slaktekyling og livkylling. Det finnes ellers to handelspreparater til av E 766. Godkjenningen er i samsvar med anbefaling fra Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse. Den trådte i kraft 12. november 2003 og gjelder til 12. november 2013.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for koksidiostatika. Rettsakten medfører derfor ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 2112 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2112/2003 av 1. desember 2003 om retting av forordning (EF) nr. 1334/2003 og endring av betingelsene forgodkjenning av tilsetningsstoff i gruppen mikromineraler som tilsetning til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Vedlegget til forordning (EF) nr. 1334/2003 inneholder feil i angivelsen av største tillatte innhold av jern i fôrvarer til gris. Dette blir nå korrigert i rettsakten ved at største innhold av i jern i fôr til gris differensieres mellom smågris og annen gris med grense på hhv. 250 mg/kg og 750 mg/kg. Forordning (EF) nr. 1334/2003 er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen (se omtale foran).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2003 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 1259 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1259/2004 av 8. juli 2004 om varig godkjenning av allerede godkjente tilsetningsstoffer til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner mikroorganismen Enterococcus faecium (E1707) og fem enzympreparater (E1602, E1603, E1604, E1605 og E1606) som tilsetningsstoff i fôr til slaktekylling. Stoffene er tidligere midlertidig godkjent for bruk til slaktekylling. Ny dokumentasjon for stoffene har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for å gjøre godkjenningen permanent, er tilfredsstilt.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 1288 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1288/2004 av 14. juli 2004 om varig godkjenning av visse tilsetningsstoffer og foreløpig godkjenning for ny bruk av allerede godkjente tilsetningsstoffer til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner fargestoffet E 161(z) fremstilt fra soppen Phaffia Rhodozyma som tilsetningsstoff i fôr til laks og ørret. Godkjenningen er gitt uten tidsbegrensning. Videre godkjenner rettsakten en del mikroorganismer som tilsetningsstoff i fôr. E 1702 godkjennes for purker, E 1704 for kalv og slaktedyr av storfe og E 1705 og E 1706 for kalv. Godkjenningen er nå gitt uten tidsbegrensning, mens de tidligere har vært midlertidige. Godkjenningene er gitt med bakgrunn i at dokumentasjon har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for permanent godkjenning, er tilfredsstilt.

I tillegg godkjenner rettsakten mikroorganismen Enterococcus faecium DSM10663/NCIMB 10415 som tilsetningsstoff i fôr til hund for fire år fra 17. juli 2004. Stoffet er tidligere godkjent for bruk til smågris, kalv, slaktekylling og slaktekalkun. Direktiv 70/524/EØF gir hjemmel for å utvide midlertidig godkjenning for bruk til nye arter for inntil 4 år.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 1289 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1289/2004 av 14. juli 2004 om godkjenning for 10 år for tilsetningsstoffet Deccox®, som tilhører gruppen koksidiostatika og andre medisinske stoffer, til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bruk av Deccox® (E 756) som koksidiostatikum til slaktekylling for en periode på ti år. Preparatet inneholder decoccinat 60,6 mg/kg som aktivt stoff. Decoccinat er tidligere godkjent. Godkjenningen for det aktive stoffet trekkes tilbake, fordi en godkjenning nå, etter direktiv 70/524/EØF, skal være knyttet til en ansvarlig person. Dette kravet er oppfylt for Deccox, og det er lagt fram ytterligere informasjon om preparatet.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for tilsetningsstoffer i gruppe 4.0 Koksidiostatika. Deccox® er blant de koksidiostatika som Norge ikke har tillatt å bruke. Mattilsynet anbefaler at det fortsatt ikke tillates brukt

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel, men sluttet seg til at preparatet ikke skal tillates brukt i Norge.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 1332 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1332/2004 av 20. juli 2004 om varig godkjenning av visse tilsetningsstoffer til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bruk av to enzymer som tilsetningsstoff i fôr. E 1607 godkjennes for bruk til slaktekylling, slaktekalkun og smågris, mens E 1608 godkjennes for bruk til slaktekylling. Godkjenningen er gitt uten tidsbegrensning. Stoffene har tidligere vært midlertidig godkjent. Ny dokumentasjon for stoffene har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for permanent godkjenning er tilfredsstilt.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 1333 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1333/2004 av 20. juli 2004 om varig godkjenning av visse tilsetningsstoffer til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bruk av mikroorganismen Enterococcus faecium NCIMB 11181 (E 1708) som tilsetningsstoff i fôr til kalv og smågris. Stoffet har vært midlertidig godkjent tidligere. Ny dokumentasjon har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for permanent godkjenning er tilfredsstilt, og godkjenningen er nå gitt uten tidsbegrensning.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 1356 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1356/2004 av 26. juli 2004 om godkjenning for ti år av tilsetningsstoffet Elancoban, som tilhører gruppen koksidiostatika og andre medisinske stoffer, til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner ulike preparater av Elancoban, med det aktive stoffet monesinnatrium, som koksidiostatikum til slaktekylling, livkylling og kalkun. Monesinnatrium er tidligere godkjent. Godkjenningen for det aktive stoffet trekkes tilbake, fordi en godkjenning nå, etter direktiv 70/524/EØF, skal være knyttet til en ansvarlig person. Dette kravet er oppfylt for Elancoban, og det er lagt fram ytterligere informasjon om preparatet. Godkjenningen gjelder i ti år fra 30. juli 2004. Godkjenningen setter grense for mengde tilsatt stoff og maksimumsalder for bruk.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for tilsetningsstoffer i gruppe 4.0 Koksidiostatika. Monesinnatrium er blant de koksidiostatika Norge har tillatt å bruke.

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 1453 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1453/2004 av 16. august 2004 om varig godkjenning av visse tilsetningsstoffer til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir varig godkjenning til en rekke tilsetningsstoffer som tidligere har vært midlertidig godkjent. Tilsetningsstoffet E 1700 fremstilt fra mikroorganismene Bacillus licheniformis og Bacillus subtilis godkjennes for bruk til purker. E 1701 fremstilt fra Bacillus cereus var. toyoi godkjennes for bruk til smågris og slaktegris. Videre godkjennes en rekke enzympreparater. E 1609 godkjennes for bruk til slaktekylling, slaktekalkun og avvendt smågris. E 1610 godkjennes for bruk til slaktekylling, E 1611 til slaktegris, E 1612 til avvendt smågris og E 1613 til slaktekylling. Ny dokumentasjon for stoffene har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for godkjenning er tilfredsstilt.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 1455 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1455/2004 av 16. august 2004 om godkjenning for ti år av tilsetningsstoffet ”Avatec 15%” som tilhører gruppen koksidiostatika og andre medisinske stoffer, til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner koksidiostatikumet ”Avatec 15%” (E 763) for ti år (til 20. august 2014). Avatec inneholder det aktive stoffet lasalocid A natrium, som tidligere er godkjent. Godkjenningen for det aktive stoffet trekkes tilbake, fordi en godkjenning nå, etter direktiv 70/524/EØF, skal være knyttet til en ansvarlig person. Dette kravet er oppfylt for Avatec, og det er lagt fram ytterligere informasjon om preparatet. Godkjenningen er gitt for bruk til slaktekylling og kylling opp til 16 ukers alder som oppdrettes for eggproduksjon.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for tilsetningsstoffer i gruppe 4.0 Koksidiostatika. Lasalocid-natrium er blant de koksidiostatika Norge har tillatt å bruke.

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 1463 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1463/2004 av 17. august 2004 om godkjenning for ti år for tilsetningsstoffet ”Sacox 120 microGranulate”, som tilhører gruppen koksidiostatika og andre medisinske stoffer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bruk av koksidiostatikumet ”Sacox 120 microGranulate” for ti år (til 21. august 2014). Sacox inneholder det aktive stoffet salinomycin-natrium, som tidligere er godkjent. Godkjenningen for det aktive stoffet trekkes tilbake, fordi en godkjenning nå, etter direktiv 70/524/EØF, skal være knyttet til en ansvarlig person. Dette kravet er oppfylt for Sacox, og det er lagt fram ytterligere informasjon om preparatet. Godkjenningen er gitt for bruk til slaktekylling. Det er gitt en overgangsperiode på 6 måneder for å bruke opp eksisterende lager av salinomycin-natrium.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for tilsetningsstoffer i gruppe 4.0 Koksidiostatika. Salinomycin-natrium er blant de koksidiostatika Norge har tillatt å bruke.

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 1464 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1464/2004 av 17. august 2004 om godkjenning for ti år av tilsetningsstoffet ”Monteban”, som tilhører gruppen koksidiostatika og andre medisinske stoffer, til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner ”Monteban” for ti år fram til 21. august 2014. Monteban inneholder det aktive stoffet narasin, som tidligere er godkjent. Godkjenningen for det aktive stoffet trekkes tilbake, fordi en godkjenning nå, etter direktiv 70/524/EØF, skal være knyttet til en ansvarlig person. Dette kravet er oppfylt for Monteban, og det er lagt fram ytterligere informasjon om preparatet. Godkjenningen er gitt for bruk til slaktekylling. Det er gitt en overgangsperiode på 6 måneder for å bruke opp eksisterende lager av narasin.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for tilsetningsstoffer i gruppe 4.0 Koksidiostatika. Narasin er blant de koksidiostatika Norge har tillatt å bruke.

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 1465 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1465/2004 av 17. august 2004 om varig godkjenning av et tilsetningsstoff til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir varig godkjenning av enzympraparatet 6-phytase framstilt av mikroorganismen Aspergillus oryzae (DSM 11857). Stoffet har vært midlertidig godkjent. Det er nå lagt fram dokumentasjon som viser at det tilfredsstiller kravene i direktiv 70/524/EØF for å bli varig godkjent. Det er tillatt brukt i fôr til slaktekylling, verpehøns, slaktekalkun, smågris, slaktegris og purker.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.