Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

KOM(2004) 91 – 2004/0023 COD Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om å etablere et flerårig fellesskapsprogram for å fremme sikrere bruk av Internett og nye sanntidsteknologier

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens forslag bygger på handlingsplanen for sikrere bruk av Internett, som ble henholdsvis etablert og forlenget ved europaparlaments- og rådsvedtak nr. 276/1999/EF og 1151/2003/EF. Førstnevnte vedtak ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 99/1999 av 30. juli 1999, mens sistnevnte ble innlemmet ved EØS-komiteens beslutning nr. 58/2004 av 23. april 2004. Handlingsplanen utløper 31. desember 2004, og Kommisjonens forslag vil videreføre og utvide arbeidet med handlingsplanen. Det er også foreslått å øke budsjettet fra € 13,3 mill (2003-04) til € 50 mill (2005-08).

Formålet med programmet er å fremme sikrere bruk av Internett og nye sanntidsteknologier, spesielt for barn, samt å bekjempe ulovlig, skadelig og uønsket innhold. Nytt i forhold til den eksisterende handlingsplanen, er at Kommisjonens forslag også omfatter uønsket innhold, herunder såkalt ”spam”, og at det i større grad fokuseres på sluttbrukere (foreldre, lærere og barn).

Programmet vil gi finansiell støtte til et internasjonalt nettverk av tipssentra mot ulovlig innhold. Dette nettverket vil ikke bare formidle tips, men også legge til rette for utveksling av informasjon og erfaringer over landegrensene. Videre vil programmet gi økonomisk støtte til utvikling av og tilrettelegging for bruk av effektive teknologiske løsninger i kampen mot uønsket og skadelig innhold. Programmet fremmer selvregulering ved å støtte samarbeid og informasjonsutveksling mellom industriens aktører i ulike land. Det er videre en målsetting å øke bevisstheten om sikker bruk av Internett, og i den sammenheng vil programmet gi økonomisk støtte til informasjonstiltak.

Merknader

Hovedelementene i programmet er i tråd med norsk politikk på området.

Det er usikkert når programmet vil bli vedtatt i EU, men det vil nok ikke være åpent for prosjektforslag og søknader om støtte til prosjekter før våren 2006.

Norge har en nasjonal ekspert tilknyttet Kommisjonens programsekretariat, men hans kontrakt utgår 15. januar 2005.

Et prosjekt under Statens Filmtilsyn, kalt SAFT (Safety, Awareness, Tools and Facts), har mottatt € 1,39 mill i støtte fra handlingsplanen. Ved norsk deltakelse i det videre programmet vil det være muligheter for fortsatt støtte fra EU.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/ Europaparlamentet.

KOM (2004) 469 (2004/0150 (COD)) (SEC(2004) 954) forslag av 14. juli 2004 til Europaparlamentet og Rådet om nytt rammeprogram for kultur - Kultur 2007-programmet (2007-2013)

Sammendrag av innholdet

Kultursamarbeidet med EU er nedfelt i EØS-avtalens protokoll 31, artikkel 13 om kultur. Norge deltar i det første rammeprogrammet for kultur, Kultur 2000-programmet, for perioden 2000-2004. Stortinget vedtok 17. juni i år norsk deltakelse i forlengelsen av Kultur 2000-programmet frem til og med 2006.

EU-kommisjonen har nå lagt frem et forslag til et nytt rammeprogram for kultur fra 2007 til og med 2013. Programmet innebærer dels en videreføring av en del av støtteordningene i Kultur 2000-programmet, dels støtteordninger for kulturorganisasjoner av europeisk betydning. Programmet vil gi ettårig støtte til europeiske samarbeidsprosjekter på kulturområdet der minst tre land deltar. Det vil videre bli gitt flerårig støtte til større samarbeidsprosjekter der minst seks land deltar.

Merknader

Programmet får ikke konsekvenser for norsk lovgivning. Slik de økonomiske og administrative kostnader er presentert i Kommisjonens forslag, må det påregnes en viss økning i årlige kostnader til norsk deltakelse i forhold til kostnader ved deltakelse i Kultur 2000-programmet.

Status

Forslaget er til behandling i Parlamentet og Rådet.

KOM (2004) 471 endelig Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om etablering av ”Youth in Action” programmet for perioden 2007-13

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens forslag ble lagt fram 14. juli 2004 og er en videreføring av programmet UNG i Europa som utløper 31.12.2006, samt en integrering av programmet for å fremme europeiske organ på ungdomsområdet og pilotprosjektet for ungdoms deltakelse i samfunnet. Programforslaget har følgende hovedmål:

• Fremme ungdoms deltakelse i samfunnslivet nasjonalt og på europeisk plan
• Utvikle unge menneskers solidaritet
• Skape gjensidig forståelse mellom mennesker
• Utvikle et system for støtte til ungdomsaktiviteter og organisasjoner
• Fremme europeisk samarbeid om ungdomspolitikk

Programmet er sammensatt av 5 delprogrammer:

1. Youth for Europe gir støtte til utveksling av ungdomsgrupper i alderen 13 – 25 år, samt prosjekter som fremmer ungdoms deltakelse i samfunnslivet. Dette er en videreføring av det nåværende programmet.
2. Europeisk volontørtjeneste støtter individuelle ungdommers frivillige deltakelse i prosjekter og tiltak i et annet programland. Målgruppen er i alderen 18 til 25 år. Dette er en videreføring av det nåværende programmet.
3. Youth of the World omfatter samarbeidet med land som ikke er med i programmet med hovedvekt på Russland, Hviterussland, Ukraina og Moldova, samt Middelhavslandene. Dette er i realiteten en utvidelse av det nåværende programmet.
4. Ungdomsarbeidere, ungdomsledere og støttesystemer. Dette delprogrammet er en videreføring og utvidelse av nåværende program med inkludering av programmer vedtatt i perioden 2000-06.
5. Støtte til ungdomspolitiske samarbeid er en utvidelse av det nåværende programmet som også omfatter tiltak som skaper bedre kunnskap om ungdom og samarbeidet mellom EU og andre internasjonale organisasjoner, bl.a. Europarådet.

I tillegg til EFTA/EØS-landene vil Tyrkia og søkerlandene i Sentral- og Øst-Europa, landene i Vest Balkan og Sveits bli invitert til å delta i programmet. Det er første gang Sveits er inkludert i ungdomsprogrammene.

Merknader

Norge deltar gjennom EØS-avtalen i det nåværende programmet som omfatter de aller fleste av tiltakene i forslaget til nytt ungdomsprogram. Det vil være i tråd med norsk barne- og ungdomspolitikk å fremme forslag om deltakelse i det nye programmet.

Kommisjonens forslag innebærer en viss økning av programbudsjettet for perioden. Størrelsen på budsjettet vil trolig avhenge av konklusjonene når de gjelder EUs finansielle perspektiver for perioden.

Sakkyndige instanser merknader

Forslaget har vært drøftet på Barne- og familiedepartementets kontaktkonferanse med de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene høsten 2004 og er oversendt landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Tilbakemeldingen innebærer en generell anbefaling om at Norge bør delta i programmet.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet. EFTA vil utforme en uttalelse om programmet våren 2005.

KOM (2004) 474 Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om etablering av et integrert utdanningsprogram for livslang læring

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens forslag samler alle de etablerte utdanningsprogrammene og utdanningsaktiviteter med unntak av Erasmus Mundus som først integreres fra 2009. Programmet består av fire sektoraktiviteter som fokuserer på henholdsvis barnehage/førskole, grunnskole og allmennfaglig videregående opplæring (Comenius), høyere utdanning, inkl. profesjonsrettet høyere utdanning (Erasmus), yrkesopplæring (Leonardo da Vinci) og voksenopplæring og alternative utdanningsløp (Grundtvig).

I tillegg til sektoraktivitetene skal programmet også støtte horisontale (tverrgående) aktiviteter. Disse aktivitetene skal fremme den politiske utviklingen i EU, her vises det spesielt til Lisboa-strategien, Bologna-prosessen og Københavnerklæringen. Utover å underbygge de overordnede politiske prosessene på utdanningsområdet, skal programmet også støtte områder som statistikkinnsamling, fremmedspråkopplæring og IKT. Hovedmålet med programmet er å gjøre utdanningssystemene i Europa til en global kvalitetsreferanse.

Jean Monet-programmet utgjør den minste delen av det foreslåtte programmet. Denne delen omfatter aktivitetene i dagens Jean Monet-program og er rettet mot forskere og studenter ved europeiske universitet og tar sikte på å stimulere god forskning, kunnskap og refleksjon om europeisk integrasjon. Norge har ikke deltatt i dette programmet tidligere som nasjon, men enkelte av våre institusjoner har deltatt på individuell basis på bakgrunn av åpne utlysninger. Programmet skal også støtte visse institusjoner som fokuserer på områder av felles europeisk interesse. Det gjelder Europacolleget i Brugge, Det europeiske universitetsinstituttet i Firenze, Det europeiske institutt for offentlig administrasjon i Maastricht og Akademiet for europarett i Trier.

Merknader

Norge deltar i dag i de aller fleste av aktivitetene som vil inngå i det nye programmet. Disse aktivitetene er i tråd med norsk politikk på utdanningsområdet. Norge deltar også i komiteene under Europakommisjonen som følger opp utdanningsprogrammene. I tillegg har EFTA fire nasjonale eksperter i Europakommisjonen som arbeider med dagens utdanningsprogrammer Leonardo da Vinci og Sokrates, inkludert språk og IKT, som vil ligge innenfor de horisontale aktivitetene (det tverrgående programmet). Av disse er tre norske og én islandsk.

Kommisjonens forslag innebærer en firedobling av dagens aktivitetsnivå, 13 600 millioner Euro for hele programperioden (2007–2013). For Norges del vil det foreslåtte aktivitetsnivået bety en gradvis årlig økning av kontingenten fra om lag 158 millioner NOK i 2007 til om lag 460 millioner NOK i 2013 (Euro 8,3). I tillegg må det påregnes økte administrasjonsutgifter.

Norsk deltakelse i programmet vil innebære at et større antall norske elever, lærlinger, studenter og lærere enn tidligere får mulighet til å delta i EUs utdanningsprogrammer. Videre vil det innebære økte muligheter for deltakelse i alle andre typer europeiske utdanningsprosjekter – for barnehager/førskoler, skoler, universiteter, høyskoler, voksenopplæringsinstitusjoner og bedrifter m.fl.. Økt internasjonalisering og mobilitet er et sentralt mål for norsk utdanning på alle nivåer. Målet om økt internasjonalisering kommer bl.a. fram i Innst. S. nr. 337 (2000-2001), Innstilling til St.meld. nr. 27 Gjør din plikt - krev din rett, og Innst. S. nr. 268 (2003-2004), Innstilling til St.meld. nr. 30 Kultur for læring. Deltakelse i det foreslåtte utdanningsprogrammet er et meget viktig virkemiddel i dette internasjonaliseringsarbeidet.

Sakkyndige instansers merknader

Det foreligger ingen sakkyndige merknader til forslaget. Forslaget ble drøftet i Spesialutvalget for utdanning 22. oktober 2004 og i Forum for europeisk utdanningspolitikk 30. november 2004.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet. I mai 2004 drøftet Rådet (utdanning) en meddelelse fra EU-kommisjonen om strukturen i forslaget. Rådet gav støtte til tanken om et integrert program og de foreslåtte måltall, men understreket at disse måtte ses i sammenheng med behandlingen av langtidsbudsjettet. Dette budsjettet vedtas i løpet av høsten 2005 eller våren 2006. Rådet støttet også tanken om administrative og finansielle forenklinger og understreket at det nye programmet måtte støtte opp under den politiske utviklingen på utdanningsområdet; det ble spesielt vist til Lisboa-strategien.

KOM (2004) 551 endelig: Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om å endre rådsbeslutning 2001/51/EF om iverksetting av et fellesskapshandlingsprogram med hensyn til Fellesskapets strategi for likestilling mellom kvinner og menn (2001-2005) og europaparlaments- og rådsbeslutning 848/2004/EF om å etablere et EU handlingsprogram for å fremme organisasjonenes arbeid på området likestilling mellom kvinner og menn på europeisk nivå

Sammendrag av innholdet

EU-programmet tilknyttet fellesskapsstrategien for likestilling mellom kvinner og menn ble vedtatt av Rådet 20. desember 2000. Programmet dekker perioden 2001 til 2005.

Det femte programmet skal bidra til å iverksette fellesskapstrategien vedtatt av Europakommisjonen i juni 2000. Programmet bygger på de nye mulighetene som ligger i Amsterdamtraktaten ved at tiltak mot diskriminering ikke er begrenses til arbeidslivet. Programmet dekker et bredt felt og skal fremme likestilling på fem områder: det økonomiske livet, deltakelse og representasjon, sosiale rettigheter, det sivile livet og stereotypier og kjønnsroller. Programmet skal fremme verdier og normer som ligger til grunn for likestilling, forbedre kunnskap om likestilling og diskriminering og støtte aktører som frivillige organisasjoner, partene i arbeidslivet og lokale myndigheter i sitt arbeid for likestilling.

Kommisjonen har lagt frem forslag om et nytt rammeprogram PROGRESS for iverksetting fra og med 2007. PROGRESS skal finansiere aktiviteter innen sysselsetting og sosialpolitikk og vil inkludere likestilling mellom kjønnene. For å sikre en overgang mellom det femte handlingsprogrammet og det nye rammeprogrammet, har Kommisjonen lagt frem forslag om å forlenge det femte handlingsprogrammet med ett år, i 2006.

Merknader

Norsk deltakelse i forlengelsen av programmet har budsjettmessige konsekvenser. Det femte handlingsprogrammet har en budsjettramme på 50 mill Euro og forslaget for 2006 er 11.5 mill Euro. Det gir et totalt budsjett på 61.5 mill Euro. EØS/EFTA landene deltar etter vanlig fordelingsnøkkel av det totale budsjettet og vil for 2006 bli i overkant av 1.7 mill kroner. Forslaget om forlengelse og budsjettmessige konsekvenser for 2006 vil bli omtalt i St prp nr 1 (2005-2006).

Forslaget om forlengelse omfatter også et program for støtte til europeiske kvinneorganisasjoner. Norge deltar ikke i dette programmet.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM (2005) 119 endelig Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om Det syvende rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling

Sammendrag av innholdet

Europakommisjonen la den 6. april frem sitt forslag til EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling for perioden 2007-20013. Som ventet foreslås det en dobling av rammeprogrammets budsjett fra dagens 5 mrd. euro til 10 mrd. euro. De EØS-relaterte delene av rammeprogrammet har ramme over syv år 73,2 mrd Euro. Med dagens BNP og kronekurs vil de norske kontingentforpliktelser bli omlag 1,6 mrd kroner årlig (forpliktelser). Disse midlene vil imidlertid utbetales til Kommisjonen med et vesentlig mindre beløp årlig fordi prosjektene er flerårige. Kommisjonen begrunner sin økte satsing med forskningens sentrale betydning for Lisboa-prosessen.

Merknader

Med basis i EØS-avtalen har Norge vært fullverdig deltaker i EUs rammeprogram for forskning siden 1994. Spørsmålet om deltakelse i det 7. rammeprogrammet vil forelegges Stortinget i løpet av 2006. Deltakelsen vil ikke kreve lovendring i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rammeprogrammet vil bli tatt opp i EØS-spesialutvalget for forskning. Fra norsk side har vi kommet med to innspill til Kommisjonens arbeid med rammeprogrammet, som begge er forankret i utvalget. I tillegg har UFD tett dialog med Norges Forskningsråd, som også har levert innspill til prosessen på norsk side.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.