Sikkerhetssaker etter utlendingsloven

De særskilte reglene for saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn (sikkerhetssaker) er samlet i utlendingsloven kapittel 14 og utlendingsforskriften kapittel 19A.

Begrepet «grunnleggende nasjonale interesser» ble innført i gjeldende utlendingslov og erstattet begrepene «tvingende samfunnsmessige hensyn» og «rikets sikkerhet», som ble brukt i utlendingsloven 1988. Begrepet må tolkes i lys av den generelle samfunnsutviklingen og endringene i det internasjonale trusselbildet, og har en dynamisk karakter. Vurderingen er fremtidsrettet og hensynet til forebygging har stor vekt.

Tilsvarende kan det settes begrensninger eller vilkår, eller treffes vedtak om bortvisning.

Videre kan det av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser treffes vedtak om utvisning fra riket, eller om tilbakekall av en gitt oppholdstillatelse eller andre rettigheter, såfremt ikke dette, i betraktning av forholdets alvor eller utlendingens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.

En utlending kan på bakgrunn av de nevnte hensyn ikke nektes flyktningstatus etter flyktningkonvensjonen, jf. utlendingsloven kapittel 4, eller vern mot utsendelse i henhold til Den europeiske menneskerettskonvensjon, jf. utlendingsloven kapittel 9. Vernet mot utsendelse er ikke til hinder for at det treffes vedtak om utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, men vedtaket kan ikke iverksettes før grunnlaget for utsendelsesvernet er falt bort.

Av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn kan en utlending gis oppholdstillatelse i Norge, eller det kan treffes annet vedtak eller beslutning til utlendingens fordel.

Hovedregelen er at vedtak og beslutninger i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn treffes av Utlendingsdirektoratet (UDI) på bakgrunn av vurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) eller Utenriksdepartementet.

I tilfeller der UDI treffer vedtak i førsteinstans, og vedtaket helt eller delvis er begrunnet i grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, er departementet klageinstans.

Departementet kan alltid beslutte at saken skal avgjøres av departementet i førsteinstans. Videre er departementet lovbestemt vedtaksorgan i førsteinstans for vedtak om å utvise en utlending som har oppholdstillatelse i Norge, å tilbakekalle en oppholdstillatelse eller å nekte fornyelse av en oppholdstillatelse som utlendingen ellers har rett til å få fornyet, når vedtaket er begrunnet i hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Vedtak som treffes av departementet i førsteinstans kan ikke påklages, men kan prøves for domstolen uten kostnad for utlendingen. Søksmålsfristen er én måned fra underretning om endelig vedtak er kommet frem til utlendingen. Det er flere eksempler på at sikkerhetssaker etter utlendingsloven kapittel 14 er bragt inn for domstolen.

I saker der det inngår graderte opplysninger som holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, vil disse etter Kongens samtykke kunne føres som bevis for lukket rett. Det vil da bli oppnevnt en særskilt sikkerhetsklarert advokat som representerer utlendingen i denne delen av saken. Utlendingen og dennes ordinære advokat får ikke delta i den lukkede delen av saken, og får heller ikke innsyn i de opplysninger som fremlegges der. For ytterligere informasjon om saksbehandlingen i domstolen vises det til de særskilte bestemmelsene i utlendingsloven §§ 131-138.

Departementet kan alltid instruere underliggende organer om å gi oppholdstillatelse i Norge eller om å treffe et annet vedtak eller beslutning til utlendingens fordel, dersom saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Videre kan departementet instruere om saksbehandlingen og alle prosessuelle beslutninger i enkeltsaker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Videre kan departementet instruere UDI i saker som gjelder oppholdstillatelse til overføringsflyktninger, dersom saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Dersom en utlending er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser og ikke har innrettet seg etter et vedtak om at vedkommende må forlate riket, eller tvangsretur for øvrig ikke lar seg gjennomføre, kan det tas beslag av vedkommendes reisedokumenter eller hen kan pålegges meldeplikt og bestemt oppholdssted.

Videre kan en utlending i nærmere angitte tilfeller pågripes og interneres dersom hen utgjør en trussel mot våre grunnleggende nasjonale interesser, dette er fastslått i et vedtak i utlendingssaken og det treffes tiltak mot utlendingen med sikte på utsendelse.  

Departementet har gitt følgende generelle instrukser til henholdsvis Utlendingsdirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste og til Utlendingsnemnda for så vidt gjelder behandlingen av enkeltsaker etter utlendingsloven som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn: