Internasjonalt samarbeid om flyktning- og migrasjonspolitikk

Det internasjonale samarbeidet tar først og fremst sikte på:

• at flyktninger skal få vern og en varig løsning på sitt fluktproblem
• harmonisering av mottakerlandenes praksis
• informasjon- og erfaringsutveksling

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

UNHCR har ansvar for å koordinere det internasjonale arbeidet for beskyttelse og for å finne varige løsninger på flyktningproblemer. Organisasjonen fokuser på individets rett til å søke beskyttelse i et annet land enn sitt eget, tilbakevending/repatriering, lokal integrering i hjemlandets nærområde og gjenbosettingsmuligheter i et tredjeland. UNHCR følger med på staters overholdelse av flyktningkonvensjonen. Organisasjonen iverksetter også nødhjelpstiltak og gir materiell bistand til flyktninger og internt fordrevne.

UNHCRs retningslinjer, programmer og budsjett vedtas på Eksekutivkomiteens møter.  Norge har vært med i komiteen siden 1955. I komiteen vedtas også konklusjoner og anbefalinger for statenes praksis. Mellom de årlige samlingene styres UNHCR av en fast komité (Standing Committee) som møtes tre ganger i året.   

Den Internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM)

IOM er en mellomstatlig organisasjon som arbeider for løsninger på migrasjonsutfordringer ut fra prinsippet om at en human og ordnet migrasjon kan tjene både den enkelte migrant og landene de reiser fra og til. IOM har i dag har 125 medlemsland, deriblant Norge og alle EU-landene. IOM samarbeider med statlige, mellomstatlige og frivillige organisasjoner, deriblant UNHCR. Fra hovedsakelig å være en operativ tilrettelegger for human og organisert transport har IOM utviklet seg til å dekke en rekke viktige fagområder både lokalt og globalt. IOM tar aktiv del i kompetansebygging for migrasjonsforvaltningen i en rekke land, legger til rette for samarbeid mellom landene om arbeidsmigrasjon, arbeider for at returnerte blir reintegrert i sine opprinnelige samfunn og arbeider for å hjelpe ofre for menneskehandel med mer.

Norge har vært medlem av IOM siden 1954 og er dermed et av de eldste medlemslandene. Norge har støttet utviklingen av IOM som en gjennomførende aktør på migrasjonsfeltet. Samtidig har Norge sammen med de fleste europeiske land ønsket at IOM skal være en rådgivende organisasjon på migrasjons- og flyktningeområdet, snarere enn normgivende. I tråd med dette har samarbeidet mellom Norge og IOM blitt styrket, og et resultat av dette er at IOM har  et kontor i Norge. Dette kontoret samarbeider med norske myndigheter, blant annet på områdene frivillig retur, overføringsflyktninger, kulturorientering for overføringsflyktninger og reintegreringsassistanse.

Europarådet

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) fra 1950 er et av de viktigste resultatene fra Europarådets virksomhet. Konvensjonen har som mål å gi vern mot brudd på menneskerettighetene, og etablerte Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som har vist seg som et viktig redskap for effektivt vern mot brudd på menneskerettighetene. Selv om konvensjonen ikke inneholder direkte bestemmelser om flyktninger eller asylsøkere, har den likevel virkning også for disse.

Innen rammen av Europarådets regjeringssamarbeid finnes Den europeiske integrerings- og migrasjonskomiteen (CDMG). Denne har som hovedmål å utvikle europeisk samarbeid på migrasjonsfeltet, herunder integrering av innvandrere og flyktninger i Europa.

De mellomstatlige konsultasjonene om asyl-, flyktning- og migrasjonspolitikk i Europa, Nord-Amerika og Australia (IGC)

IGC (Inter Governmental Consultations) er et uformelt forum for utveksling av informasjon og diskusjon av asyl- og migrasjonsrelaterte spørsmål. IGC har i dag 17 deltakerland; Australia, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Italia, Nederland, New Zealand, Norge, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og USA. I tillegg deltar vanligvis representanter fra UNHCR, Europakommisjonen og IOM. På grunn av sin uformelle karakter er IGC et nyttig forum for diskusjon og informasjonsutveksling. IGC gir et bredt nettverk, som brukes  for eksempel for å undersøke praksis i andre land.

Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF)

Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF) er et informasjonsforum hvor landene uformelt drøfter problemstillinger på asyl-, flyktning- og migrasjonsområdet, herunder retur og gjenbosetting. NSHF møtes to ganger årlig, i et embetsmøte og et kombinert ministermøte/embetsmøte. NSHF har ikke et fast sekretariat. Møtene arrangeres av formannskapslandet for det respektive år. Formannskapet går på omgang mellom landene.

På samme måte som IGC er NSHF et resultat av økt politisk oppmerksomhet på asylrelaterte spørsmål fra midten av 1980-tallet, og en følge av økte asylankomster til de nordiske landene. NSHF gir ikke bare en mulighet for å drøfte problemstillinger av felles interesse, men særlig for Norge og Island gir møtene kunnskap om prosesser i EU som vi ellers ikke har innblikk i.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

OECD er en mellomstatlig organisasjon med 30 medlemsland, hovedsakelig i Europa, Nord-Amerika og Oseania. Organisasjonen har et omfattende virkeområde , blant annet økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i demokratiske stater og migrasjon. På migrasjonsområdet er fokus på arbeidsmigrasjon og innvandreres deltakelse i arbeidsmarkedet. Norge er representert av Arbeidsdepartementet i komiteen ”Working party on migration”. Norge bidrar dessuten til rapporteringssystemet for migrasjon, SOPEMI.

Det europeiske støttekontoret på asylfeltet (European Asylum Support Office, EASO)

EASO er sentral i utviklingen og implementeringen av et felles europeisk asylsystem, CEAS. Videre skal byrået fremme praktisk samarbeid mellom medlemslandene, og det skal hjelpe medlemslandene å oppfylle sine internasjonale forpliktelser overfor personer som trenger internasjonal beskyttelse. Dersom et medlemsland er under særlig press, for eksempel på grunn av et høyt antall personer som søker om beskyttelse, kan EASO på ulike måter bistå disse landene.