Hvordan bruke effektivitetsanalysen?

For at den enkelte kommune skal få en riktig forståelse av potensialet for effektivisering i tjenesteproduksjonen, må egne vurderinger og andre tilnærminger komme i tillegg. Analysen kan skape bevissthet om den produksjonen som skapes gitt bruken av ressurser. Se også vedlegg 1 i TBUs høstrapport 2025 (NOU 2015 :10) for mer om tolkning av resultater de seinere årene.

Generelt kan det i denne type analyser være et motsetningsforhold i tolkningen av resultatene om i hvilken grad de indikerer høy effektivitet eller lav kvalitet. Dette problemet antas å være minst i grunnskolen, hvor det finnes gode mål på læringsutbytte, men større i barnehage hvor det i mindre grad finnes gode mål på kvalitet. Innenfor barnehagesektoren kan analysen likevel gi et grunnlag til å reflektere over om man f.eks. får tilstrekkelig kvalitet ut av ressursene som brukes om man scorer lavt på analysene. 

Det kan derfor være nyttig å gå nærmere inn på driftsutgiftene og produktene for å få et best mulig bilde av hva som driver resultatene av analysen for egen kommune. Eksemplene under er et hjelpemiddel til dette. Eksemplene som gis her baserer seg på kommunegrupper i KOSTRA. Andre kommuner i samme kommunegruppe framkommer i nettløsningen.

Hvordan forklare resultatene

Analysen gir under gitte forutsetninger svar på hvor effektiv den enkelte kommune er i forhold til de meste effektive kommunene i samme kommunegruppe. Analysen er satt sammen av flere produkter og kommunene har forskjellig størrelse. Til hjelp for en nærmere analyse av hvorfor kommunen ev. får lav/høy effektivitetsscore innenfor et tjenesteområde, har vi i lagt ved et regneark med data som inngår i analysen for alle kommuner. Brukere kan da sammenlikne egen kommune med kommuner de har mye til felles med. Her Illustrerer vi bruk av analysen ved bruk av kommunegrupper. Metodikken kan også anvendes ved bruk av referansekommuner fra de ukorrigerte resultatene (se Referansekommuner).  

Data som inngår i analysen (ods)

Er driftsutgiftene relativt høye sammenliknet med andre kommuner? Er produksjonen relativt lav? Har man for eksempel dobbelt så høye kostnader som en annen kommune, men bare 50 prosent høyere verdi på produksjonsindikatorene, vil effektiviteten slik den måles her bli lavere. Det kan også være enkeltindikatorer som er uforholdsmessig høye/lave. Slike analyser kan være en inngangsport for nærmere diskusjoner i kommunen om hvordan effektiviteten kan forbedres, der man også tar i betraktning at kvalitetsmål i begrenset grad inngår i analysen, særlig for barnehage.
Vi går først gjennom hvordan man kan analysere selve nivået på effektiviteten som framkommer i effektivitetsanalysen. Vi ser deretter nærmere på endringer fra 2023 til 2024. Det understrekes at tabellene under er basert på tabellene i vedlegget, men må settes sammen av brukerne selv ut fra egen problemstilling.

Analyse av effektivitetsnivå

Barnehage

I dette avsnittet gir vi et eksempel på en analyse for barnehagesektoren med utgangspunkt i resultatene for Ullensaker kommune.

Ullensaker kommune hadde en effektivitetsscore innenfor barnehageområdet på 76 prosent i 2024. Kommunen ligger i kommunegruppen "10. Kommuner med 30 000 til 44 999 innbyggere", se regneark for "Barnehage_2024". Det er da naturlig å filtrere i regnearket slik at kun kommuner i samme gruppen vises. Vi ser da at Lørenskog kommune i samme gruppe scorer langt høyere med 94 prosent. 

Tabell 1. Effektivitetsanalyse for barnehage 2024, Ullensaker og Lørenskog. 

Ser man nærmere på tallene for de to kommunene, ser man at samlet har Ullensaker kommune 26 prosent av driftsutgiftene til Lørenskog, men bare rundt 22-23 prosent av oppholdstimene; det er dette som er årsaken til de målte effektivitetsforskjellene.  

For barnehage sier analysen lite om kvaliteten på tjenestene, så her kan man i Ullensaker for eksempel gjøre en vurdering av om man får tilstrekkelig utbytte av relativt høy ressursbruk gjennom god kvalitet.

Omsorg

Innenfor dette området er det mange produkter og en analyse av hvorfor kommunen scorer lavt/høyt, kan bli svært komplisert. Åmli kommune har en score på 39 innenfor dette området og er i gruppen «14. Kommuner med 600 til 1 999 innbyggere, lave bundne kostnader og middels korrigerte inntekter", se ark " Omsorg_2024". Innenfor denne kommunegruppen finner vi også Fyresdal som har en effektivitetsscore på 91. 

Tabell 2: Effektivitetsanalyse for omsorg 2024, Åmli og Fyresdal

Åmli har en ressursbruk som er 76 prosent høyere enn Fyresdal. Selv om produksjonen i Åmli ligger klart over for dette for timer til praktisk bistand, er den vesentlig lavere for de andre produktene som inngår i analysen. Lavere målt effektivitet i Åmli kommune må ses i sammenheng med dette.

Vi understreker at dette er en inngangsport til eventuelt ytterligere analyser.

Grunnskole

Selve produksjonsbegrepene skolebidragsindikatorer er nærmere beskrevet i Databeskrivelse, analyser 2023-2024 (pdf).

Her må en merke seg at læringsmiljø, skolebidrag og grunnskolepoeng er indekserte størrelser o.l. som sammenliknes direkte uavhengig av størrelsen på kommunen. Størrelsen på kommunen fanges opp gjennom antall elever. 

Hvaler kommune får score 62 for grunnskole. Vi finner at Hvaler kommune ligger i kommunegruppen "2. Kommuner med 2 000 til 9 999 innbyggere, lave bundne kostnader og middels korrigerte inntekter". I denne gruppen finner vi også Oppdal som har score 84 innenfor grunnskole. 

Driftsutgiftene i Hvaler er 64 prosent av driftsutgiftene i Oppdalkommune. Samtidig har de antall elever i hhv. grunnskolen og SFO som utgjør hhv. 46 prosent og 42 prosent av tilsvarende størrelser i Oppdal, dvs. forholdsmessig vesentlig lavere enn utgiftene. Dette er trolig hovedårsaken til lavere effektivitet i Hvaler. Skolebidrag for 1-4. klasse er lavere i Hvaler enn i Oppdal, men for 5.-7. klassingene er det motsatt.

For grunnskole sier analysen også noe om kvaliteten på tjenestene da produktene er en kombinasjon av "resultater" av undervisningen og antall elever. Vi vil likevel igjen understreke at dette er å betrakte som en inngangsport til nærmere analyse.

Tabell 3: Effektivitetsanalysen for grunnskole 2024, Hvaler kommune og Oppdal kommune.

Endringer 2023–2024

Økt effektivitet i Åfjord kommune

Åfjord er den kommunen i landet som hadde størst økning i målt effektivitet samlet for alle tre sektorene, med en økning på 15 prosentpoeng fra 2023 til 2024, opp til 85 prosent i 2024, se arkfane "Alle resultater 2023_2024" (ods). Hva kan økningen i målt effektivitet skyldes? 

Regnearket med alle resultater viser at Åfjord hadde økning innenfor alle de tre sektorene, men økningen var størst innenfor pleie og omsorg. 

For å finne ut mer om mulig årsak til den samlede økningen i effektivitet er det da nærliggende å se nærmere på utviklingen innen disse sektorene i kommunen. Som eksempel her ser vi nærmere på endringen innenfor omsorg der økningen i målt effektivitet er særlig stor, med en økning fra 66 prosent i 2023 til 87 prosent i 2024.

Tabell 4. Innsatsfaktor og produksjon i effektivitetsanalysen, omsorg 2023 og 2024.  Åfjord kommune.

Vi ser at Åfjord hadde langt høyere produksjon for timer til hjemmesykepleie i 2024 enn i 2023. Samtidig hadde kommune litt lavere driftsutgifter i 2024 enn i 2023. Dette er trolig de to viktigste forholdene bak økt målt effektivitet i pleie og omsorg i Åfjord kommune.