Eit bidrag til dette er òg at det offentlege tenestetilbodet fungerer godt og effektivt i heile landet. Dette krev samarbeid på tvers av departement og forvaltningsnivå (stat, fylkeskommunar og kommunar).

Kommunal- og distriktsdepartementet og regionalpolitisk avdeling samarbeider med fylkeskommunane og utvalde kommunar for å bidra med kunnskap, verkemiddel og arbeidsprosessar som fremjar arbeidet.

Regionalpolitisk avdeling er ein aktiv samarbeidspartnar i samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utanfor!» i regi av Barne- og familiedepartementet. Målet med oppdraget er å redusere utanfor­skap blant barn og unge innan 2035.

Meir om arbeidsmarknad og kompetanse

Den statlege lokaliseringspolitikken skal medverke til god geografisk fordeling av statlege arbeidsplassar. Desse arbeidsplassane bidreg til å utvikle robuste arbeidsmarknader i alle delar av landet, og dei sikrar heile befolkninga god tilgang til statlege tenester. Sterke regionale arbeidsmarknader og kunnskapsmiljø gir betre rekrutteringsmoglegheiter for offentlege og private verksemder, og fleire karrieremoglegheiter for arbeidstakarar. Dette bidreg til å styrkje vekst og verdiskaping.

Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon fastset måla for den statlege lokaliseringspolitikken, og vurderings- og prosedyrekrav i samband med lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon.

Den statlege lokaliseringspolitikken skal mellom anna medverke til at nye og omlokaliserte statlege verksemder i hovudsak blir lokaliserte utanfor Oslo eller sentrale kommunar i Oslo-området. Veksten i eksisterande verksemder, med ein regional struktur, skal i hovudsak skje utanfor Oslo-området.

Fagdepartementa har det overordna ansvaret for at retningslinjene blir gjorde kjende i underliggjande verksemder som er omfatta av retningslinjene, og for at retningslinjene blir følgde.

Det er utarbeidd ei rettleiing til retningslinjene for statleg lokalisering.

Her er ei oversikt over statlege arbeidsplassar som er vedtekne oppretta eller flytta utanfor Oslo-området under regjeringa Støre (2021–2025 og 2025–2029).

Kommunal- og distriktsdepartementet, ved regionalpolitisk avdeling, har ansvar for studiesenterordninga. Målet er å styrkje regional koordinering og samarbeid for å kvalifisere og mobilisere fleire til utdanning og kompetanseutvikling. Studiesentera skal bidra til å betre tilgangen på utdanning, kompetanse og relevant arbeidskraft i distriktskommunar.

Desentralisert utdanning skal gjerast godt tilgjengeleg for innbyggjarar som har lange geografiske avstandar til etablerte studiestader. Det skal òg gjere det enklare å ta utdanning for dei som har livssituasjonar som gjer det krevjande å følgje ordinær undervisning. Studiesentera tilbyr òg utdanning til personar som står utanfor arbeidslivet.

Studiesentera bidreg òg til auka omstilling i kommunane gjennom fagnettverka sine for yrkesgrupper med små fagmiljø. Fylkeskommunane er ansvarlege for forvaltninga av studiesenterordninga. 

Her kan du sjå forskrift om tilskot til kompetanse og arbeidskraft i distrikta.

Om lag 100 000 barn og unge står utanfor utdanning, jobb og opplæring. Samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge i alderen 0 til 29 år er eitt av tre målretta samfunnsoppdrag, og har som mål å redusere utanfor­skap blant barn og unge betydeleg innan 2035.

Samfunnsoppdraget blir koordinert av Barne- og familiedepartementet og omfattar òg Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet.

Saman med partane i arbeidslivet og Frivillighet Norge deltek politisk og administrativ leiing i departementa i den strategiske partnarskapsgruppa, medan ei utøvande innsatsgruppe starta arbeidet i 2025.

Eit viktig moment er å korte ned avstanden mellom forsking og forvaltning for å finne nye løysingar på gjenstridige problem.