UNESCO (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) er FNs særorgan for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. UNESCOs mandat er å bidra til fred og sikkerhet ved å fremme samarbeid mellom land innenfor disse fire fagområdene. UNESCO har en viktig rolle når det gjelder utvikling og oppfølging av normative instrumenter. På kulturområdet er det flere sentrale konvensjoner som har global relevans og som Norge har ratifisert. Norge er innvalgt som medlem av UNESCOs styre for perioden 2025-2029, og Kultur- og likestillingsdepartementet bidrar til arbeidet.

  • Konvensjonene som ligger under Kulturdepartementets ansvarsområder omtales kort nedenfor.

Konvensjonen om vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk (2005)

Konvensjonen forplikter statspartene å beskytte og fremme et mangfold av kulturuttrykk. Den understreker at et kulturelt mangfold som utvikles i et klima med demokrati, sosial rettferdighet og gjensidig respekt mellom folk og kulturer, er avgjørende for fred, sikkerhet og bærekraftig utvikling. Konvensjonen forplikter statene til å legge til rette for et mangfold av kulturuttrykk gjennom nasjonale og internasjonale tiltak, og oppfordrer til samarbeid mellom stater. Konvensjonen fastslår at kulturaktiviteter, varer og -tjenester, har en økonomisk og en kulturell verdi. Norge ratifiserte 2005-konvensjonen i 2006.

Norge var med i komiteen til konvensjonen fra 2021-2025, og feiret konvensjonens 20 år i 2025.

Norge har forpliktet seg til å rapportere om status for arbeidet med nasjonal oppfølging av konvensjonens bestemmelser hvert fjerde år. Siste rapport ble sendt inn i 2024.

Konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven (2003)

Norge ratifiserte 2003-konvensjonen i 2006. Konvensjonen ble utarbeidet for å sikre respekt for og øke bevisstheten om den immaterielle kulturarvens betydning, og er ment å fungere som et supplement til UNESCOs 1972-konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv (Verdensarvkonvensjonen). Konvensjonen definerer immateriell kulturarv som muntlige tradisjoner og uttrykk, herunder språk som et uttrykksmiddel for immateriell kultur; utøvende kunst; sosiale skikker, ritualer og høytidsfester; kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet; og tradisjonelt håndverk. Respekt for og anerkjennelse av utøveren og tradisjonsbæreren er et sentralt prinsipp i konvensjonen.

Stortinget har bestemt at Norge skal fokusere spesielt på urfolks og nasjonale minoriteters immaterielle kulturarv i implementeringen. Norsk kulturråd er fagorgan for implementering av konvensjonen i Norge.

I 2021 sendte Kulturdepartementet inn Norges andre rapport om implementeringen av konvensjonen.

Konvensjonen om ulovlig import, eksport og overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander (1970-konvensjonen)

Norge ratifiserte 1970-konvensjonen i 2007. Konvensjonen verner fysiske kulturgjenstander mot ulovlig handel. Norge har med dette forpliktet seg til å følge kulturlovgivningen i andre land som har ratifisert konvensjonen. Dette innebærer at personer som bringer en kulturgjenstand hit til landet, har plikt til å legge fram gyldig eksportsertifikat fra utførselslandet, dersom det er påkrevd. 1970-konvensjonen må sees i sammenheng med UNIDROIT-konvensjonen av 1995 om tilbakeføring av stjålne eller ulovlig utførte kulturgjenstander, som Norge ratifiserte i 2001. Flere norske myndighetsaktører samarbeider om implementeringen av 1970-konvensjonen, bl.a. Norsk kulturråd, Riksantikvaren, Økokrim og Tollvesenet.

Norge har forpliktet seg til å rapportere om status for arbeidet med nasjonal oppfølging av konvensjonens bestemmelser hvert fjerde år. 

Memory of the World-programmet

Memory of the World er et eget UNESCO-program som har til formål å synliggjøre kulturarv i form av blant annet dokumenter, arkiv, manuskripter og audiovisuelt materiale. Særlig betydningsfull dokumentarv inngår i registre på internasjonalt, regionalt og nasjonalt nivå. Norge har seks innførsler på det internasjonale Memory of the World-registret, i tillegg til et nasjonalt register som heter Norges dokumentarv. Kulturdirektoratet er sekretariat for Den norske komitéen for verdens dokumentarv.

Memory of the World er ikke en konvensjon, men kan relateres til flere konvensjoner, som f. eks. UNESCOs verdensarvkonvensjon (1972) og konvensjonen om vern av immateriell kulturarv (2003).

MONDIACULT-konferanser om kulturpolitikk

Mondiacult er UNESCOs verdenskonferanse for kulturpolitikk og bærekraftig utvikling og samler kulturministere fra hele verden hvert fjerde år.

Norge deltok på MONDIACULT 2025 i Barcelona. Der fremmet Norge kunstnerisk frihet, ytringsfrihet, mangfold og rettferdig betaling for kunstnere. Sivilsamfunnet bidro med innspill i forkant. Et nordisk sidearrangement bekreftet viktigheten av kultur og beredskap i krisetider.
MONDIACULT er det viktigste internasjonale forumet for kulturpolitikk og samlet i 2025 3000 deltagere fra 167 medlemsland. Sluttdokumentet fra konferansen oppfordrer at kultur skal prioriteres i globalt samarbeid.

På Mondiacult i Mexico i september 2022 deltok også Norge og der ble det besluttet å avholde slike kulturministerkonferanser hvert fjerde år. Kulturministre og kulturpolitikere fra hele verden skal samles regelmessig for å kunne gi et bidrag til utvikling av en bærekraftig kulturpolitikk globalt og for fremtiden. I Mexico ble det vedtatt en erklæring som befester kulturens rolle som global offentlig gode.

G20

Group of 20, kalt G20, er et strategisk samarbeidsforum for verdens ledende og fremvoksende økonomier. Gruppen består av 19 land, i tillegg til EU og Den afrikanske union. Etter invitasjon fra Tyskland deltok Norge som gjesteland i 2017. I 2024 deltok Norge som gjesteland under det brasilianske formannskapet og under det sør-afrikanske i 2025. Fra 2020 til 2025 har kultur vært et tema i G20-samarbeidet. Norge deltok i en arbeidsgruppe for kultur i 2024 og 2025, og i forhandlingene som ledet til felles erklæringer for kultur under formannskapene til Brasil og Sør-Afrika: