Avtalen om en handelsavtale mellom EFTA og Malaysia ble undertegnet i Tromsø 23. juni 2025. Det er en omfattende avtale:

  • Avtalen sikrer at 84 prosent av norske varer kan eksporteres tollfritt inn til Malaysia når avtalen trer i kraft. Det vil bli gradvis nedtrapping av toll for øvrige varer, som starter fra dag én, slik at om lag 94 prosent av norsk eksport får nulltoll 5 år etter avtalens ikrafttredelse. Etter 10 år vil 99% av norsk eksport til Malaysia være tollfritt.
  • Avtalens bestemmelser om ikke-tariffere handelshindre, inkludert veterinære- og plantesanitære tiltak, tekniske handelshindre, kvantitative restriksjoner, importlisensprosedyrer, handelsfasilitering og andre tollspørsmål, gir samlet sett økt forutsigbarhet for norsk eksport.
  • Avtalen gir bedre vilkår for norske tjenesteytere og investorer enn i WTO og med mulighet for majoritetseierskap i flere sektorer enn i WTO, inkludert for tekniske undersøkelser, forsking og sjøfart.

Handel med varer og relaterte tema

Markedsadgang

Årlig eksporterer norske bedrifter varer verdt over 2 mrd. kroner til Malaysia. Norges viktigste eksportartikler til dette markedet er i dag petroleumsprodukter, kunstgjødsel, kjemiske produkter, maskiner, instrumenter og sjømat. Frihandelsavtalen mellom EFTA og Malaysia vil sikre tollfri markedsadgang for 99 prosent av handelen med norske varer til Malaysia, og gir en betydelig forbedret markedsadgang for en rekke viktige produkter. Over 94 prosent av den norske handelen vil oppnå tollfri markedsadgang allerede innen fem år etter avtalens ikrafttredelse. For andre varer vil det være gradvis nedtrapping av toll over en periode på opptil 10 år.

Sjømat

Mesteparten av norsk sjømateksport til Malaysia har allerede nulltoll i dag. Fiskeolje og røkelaks er blant produktene det betales toll for i dag som vil få nulltoll som følge av avtalen.

Jordbruk

For jordbruk har det vært viktig å gi konsesjoner innenfor eksisterende landbrukspolitikk. Sensitive norske jordbruksprodukter er derfor skjermet. Norsk eksport av jordbruksvarer til Malaysia er liten, og omfatter i hovedsak kosttilskudd, mineralvann, myse og fiskebaserte oljer og ekstrakter. Norge får nulltoll ved avtalens ikrafttredelse, eller etter nedtrapping på 5 og 10 år, for disse varene. Importen av jordbruksvarer fra Malaysia er i hovedsak blomster, noe grønnsaker (bønner) og tropisk frukt, krydder, noe palmeolje, blandinger av oljer, kakaoprodukter, bakevarer og kosttilskudd. For disse varene gir Norge tollreduksjoner i tråd med våre nyere frihandelsavtaler, herunder nulltoll for fôrvarer til fisk.

Tekniske handelshindre (TBT)

Byrdefylte og byråkratiske prosesser og andre ikke-tariffære handelshindre kan tidvis være et større problem for eksporten enn toll. Frihandelsavtalen har bestemmelser som sikrer at eksportøren informeres og gis en begrunnelse i tilfeller hvor varer stoppes på grensen eller på annen måte forhindres fra å plasseres på markedet i importlandet. Det etableres også en forpliktelse for partene til konsultasjoner i tilfeller hvor en part ber om dette. Det utveksles kontaktpunkter mellom partene som vil lette kommunikasjon rundt disse spørsmålene.

Avtalen inneholder også egne sektorspesifikke vedlegg med bestemmelser som forenkler handelen med bl.a. elektriske og elektroniske produkter. Et eget vedlegg med bestemmelser om hvilke krav som kan stilles til merking av varer gir forutsigbarhet for produsenter av varer som må merkes.

Opprinnelsesregler

For at eksportører skal kunne benytte seg av reduserte tollsatser under avtalen, må produktene ha opprinnelse i en av avtalepartene. Avtalen inneholder derfor et vedlegg om opprinnelsesregler og et tillegg med produktspesifikke regler (listeregler). Til sammen fastsetter artiklene og listereglene vilkårene for å få opprinnelse og dermed preferansetoll på varer som eksporteres mellom EFTA og Malaysia.

Opprinnelsesreglene dekker alle landbruksvarer og industrivarer, selv om ikke alle varer er omfattet av tollnedsettelsene. Avtalen inneholder også bestemmelser om verifikasjon av opprinnelse, bruk av opprinnelseserklæring og utvidet kumulasjon. Listereglene for industrivarer og sjømat er liberale. Det innebærer at norske produsenter kan benytte en betydelig grad av utenlandske innsatsvarer uten å miste tollpreferansene som følger av avtalen.

Generelt sikrer opprinnelsesreglene at norske eksportører får regler som ligner på de vi har i andre EFTA-avtaler. En av forskjellene, som fører til mer liberale regler, er at eksportører slipper å benytte opprinnelsessertifikater, som EUR.1. Eksportører trenger kun å bruke opprinnelseserklæringer, som alle eksportører kan utstede uten verdigrenser, og godkjente eksportører slipper også å signere erklæringene.

Handelsfasilitering

Avtalen innebærer forbedringer i administrative prosedyrer for eksportører og importører som letter handel med varer gjennom handelsfasiliteringens prinsipper for åpenhet, forenkling, rettssikkerhet og samarbeid. Dette oppnås for eksempel gjennom partenes forpliktelse til å offentliggjøre relevante lover og forskrifter på internett, så langt som praktisk mulig på engelsk, samt å gi næringslivet mulighet for forhåndsuttalelser om emner som klassifisering, tollverdi og opprinnelsesregler.

SPS

Veterinære- og plantehelsetiltak har globalt sett blitt stadig viktigere og kan ofte være avgjørende for om det er mulig å handle med matvarer som fisk og kjøtt eller ikke. SPS-forhandlingene er derfor et viktig supplement til forhandlinger om kvoter og tollreguleringer.  

Det viktigste målet med forhandlingene har vært å skape mer forutsigbare rammer for norske eksportører i henhold til SPS-avtalen i WTO. Avtalen inneholder blant annet et godt rammeverk for hvordan grensekontrollen av sjømat skal gjennomføres, og hva som skal gjøres dersom varer blir stoppet på grensen. I så tilfelle skal det gis raskt beskjed, og raske muligheter for konsultasjoner mellom eksport- og importlandet. For sjømat, som har kort holdbarhet, er dette viktig.

Frihandelsavtalen inneholder forpliktelser som regulerer veterinære- og folkehelsemessige forhold ved handel med sjømatvarer og landbruksvarer.

Generelt skal importkontrollen av matvarer, inkludert sjømat, være risikobasert, dvs. at risikovurderinger knyttet til det enkelte produkt skal legges til grunn, som f.eks. for levende dyr. Grensekontrollen skal være basert på risikoen som er forbundet med spesifikke produkter og skal benyttes på en ikke-diskriminerende måte. Avtalen fastslår at godkjenning av bedrifter og produkter i eksportlandet skal baseres på revisjonskontroll av de respektive mattilsyn, og ikke være avhengig av individuell inspeksjon og kontroll av den enkelte bedrift og det enkelte produkt. 

Avtalen innebærer at det legges opp til effektiv grensekontroll for å sikre at varer ikke forringes på grensen og at de kommer raskt ut på markedet. Vareparti som er gjenstand for tilfeldig og rutinemessig kontroll, skal ikke holdes tilbake i påvente av analyseresultater.

Dersom det foreligger en mistanke om at et vareparti er i strid med importlandets regler og/eller representerer en helsemessig fare, kan dette partiet holdes tilbake for videre vurdering, og eventuelt destrueres eller returneres. Importøren skal i så tilfelle informeres umiddelbart. I tillegg er det etablert en konsultasjonsmekanisme hvor partene kan ta opp forhold omkring gjennomføring av forpliktelsene etter avtalen, eller konkrete tilfeller som skaper problemer i handelen.

Handelstiltak

I kapittelet om handelstiltak bekrefter partene sine rettigheter og plikter iht. WTO-regelverket om antidumping, subsidier og globale beskyttelsestiltak. Kapittelet inneholder bl. a. bestemmelser om notifiserings- og konsultasjonsprosedyrer dersom en part planlegger å iverksette handelstiltak. I artikkelen om antidumpinttiltak er det bestemmelser som legger visse begrensninger på partenes adgang til å benytte antidumpingtiltak ut over det som følger av WTO-avtalen.

Kapitlet inneholder også en egen artikkel om bilaterale beskyttelsestiltak, dvs. tiltak som kan iverksettes dersom økt import som følge av handelsavtalen fører til skade på egen industri eller næring. Kapittelet inneholder detaljerte regler for framgangsmåte og krav til dokumentasjon for at slike tiltak skal kunne iverksettes.

Handel med tjenester

Avtalens bestemmelser om Handel med tjenester gir mer klarhet og bedre rammevilkår for norske tjenesteytere enn i WTO.

Avtalen inneholder generelle regler som bl.a. sikrer tilgang til nødvendig informasjon, likebehandling av norske tjenesteytere, med mindre annet er fastsatt i avtalen, uhindret overføringer og betalinger mv. Videre inneholder avtalen sektorspesifikke regler for finansielle tjenester og telekommunikasjon som sikrer transparens og rettferdige konkurransevilkår mht. utstedelse av lisenser og tillatelser og lignende. Forpliktelsene sikrer eksempelvis effektiv saksbehandling av lisenssøknader og tillatelser, samt informasjon om saksgang for slike søknader og informasjonskrav når søknaden er ferdigbehandlet og krav om begrunnelse dersom søknad avslås.

Markedsadgang - Malaysias forpliktelser – handel med tjenester

Malaysia har forpliktet seg til å garantere en viss eierskapsprosent ved etablering av norske tjenesteytere uavhengig av fremtidige regelverksendringer. For oppkjøp av bedrift i Malaysia, gjelder særregler om godkjenning dersom oppkjøpet overskrider en viss verdi eller en viss andel av selskapet. For nye etableringer gjelder ikke noe slikt generelt prinsipp, men det gjelder begrensninger i andel utenlandsk eierskap på de fleste sektorer. Selv om Malaysias forpliktelser er langt bedre enn i WTO, opprettholder Malaysia betydelige begrensninger i andel for utenlandsk eierskap. På de aller fleste sektorer har Malaysia kun garantert for 49% eller 51% utenlandsk eierskap, men større andel utenlandsk eierskap kan være tillatt i henhold til nasjonale regler, selv om det ikke er forpliktet i handelsavtalen.

Eksempler på eierskapsbegrensninger Malaysias forpliktelser

Tjenester- sektor

Eierskapsbegrensning

Ingeniørtjenester

30 prosent

Data-tjenester

Ingen begrensning

Naturvitenskapelig forskning og utvikling

70 prosent

Teknisk testing og analyse

Ingen begrensning

Tjenester relatert til energidistribusjon

49 prosent

Mobiltelefonitjenester

49 prosent

Butikk og salg

49 eller 51 prosent

Yrkesopplæring og arbeidstrening relatert til bl.a. ingeniørvirksomhet og tekniske næringer

49 prosent

Miljøtjenester

51 prosent

Sjøtransport og tilknyttede tjenester (unntatt kabotasje)

51 prosent

 

Investeringer (etableringer)

Investeringskapitlet (etableringer utenfor tjenestesektoren) sikrer norske investorer nasjonal likebehandling i Malaysia, men mindre det er tatt spesifikke unntak for dette i partenes reservasjonsliste. Videre inneholder kapitlet bestemmelser som blant annet sikrer adgang til betalinger og overføringer samt tilgang til relevant informasjon. Dette gir bedre og mer forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter som ønsker å etablere seg og drive virksomhet i Malaysia.

Handel og bærekraftig utvikling

Avtalen inkluderer et kapitel som omhandler ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter, klima, miljøhensyn, ikke-diskriminering og ansvarlig næringsliv. Avtalen binder partene til å søke å sikre at deres lovgivning bidrar til og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå for arbeidstakerrettigheter og miljø. Partene skal videre etterstrebe å ytterligere forbedret beskyttelsesnivået. Partene forplikter seg til å håndheve sin lovgivning innen miljø og arbeidsliv og til å ikke redusere nivået på sin miljø- og arbeidstakerbeskyttelse, med formål om å oppmuntre til handel eller investeringer fra en annen part. Videre inneholder kapittelet bestemmelser om bl.a. arbeidstakerrettigheter, handel og hhv klimaendringer og biologisk mangfold samt bærekraftig forvaltning av skogressurser og av den vegetabilske olje-sektoren. I sistnevnte er det inntatt konkrete forpliktelser knyttet til implementering og håndheving av lovgivning knyttet til produksjon av palmeolje. I likhet med EFTAs nyere avtaler, er det inntatt en bestemmelse om ekspertpanel, som vil kunne benyttes dersom det foreligger brudd på kapitlets bestemmelser.

EFTA og Malaysia har videre blitt enige om et tilleggsdokument om bærekraftig palmeolje. I dette dokumentet bekrefter de sitt felles engasjement for å samarbeide om å bevare skoger, og for å støtte og fremme forsyningskjeder og bærekraftig produksjon av råvarer som palmeolje. I denne sammenhengen vil de fortsette å opprettholde sine forpliktelser under relevante instrumenter som Parisavtalen og Glasgow-ledernes erklæring om skoger og arealbruk, som blant annet forplikter partene til å arbeide kollektivt for å stanse og reversere skogtap og landforringelse innen 2030.

Immaterialrett

Avtalen inneholder omfattende bestemmelser om immaterialrett, håndheving og grensekontroll. Bestemmelsene omfatter opphavsrett og nærstående rettigheter, varemerker, planteforedlerrett, patenter, fortrolig informasjon, design, geografiske indikasjoner og opprinnelsesangivelser, navn på stater og deres emblemer. Det er vist til rettigheter og forpliktelser som følger av sentrale immaterialrettstraktater. Avtalen viser til sentrale regler som nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling. Det er særskilte artikler som omhandler immaterialrett og folkehelse, samarbeid, genetiske ressurser og tradisjonell kunnskap herunder bønders rettigheter.

Rettslige og horisontale forpliktelser

Det er inntatt regler om åpenhet i frihandelsavtalen med Malaysia. Det vil si at partene forplikter seg til å kunngjøre eller på annen måte gjøre nye, nasjonale lover, forskrifter, rettsavgjørelser og forvaltningsavgjørelser som kan påvirke samarbeidet under frihandelsavtalen, offentlig tilgjengelig. Dette innebærer også at partene må svare på spørsmål og, ved forespørsel, utlevere informasjon om slikt regelverk. Dette vil gi norske vare- og tjenestetilbydere, som ønsker å drive handel i og med Malaysia, bedre anledning til å få oversikt over gjeldende rammebetingelser, samt skape større forutsigbarhet for deres virksomhet. På denne måten vil det også være lettere å kontrollere at partene oppfyller sine forpliktelser etter avtalen.

Under avtalen etableres også en blandet komité bestående av representanter fra hver av partene, som har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Videre åpner avtalen for en tvisteløsningsmekanisme der partene ved avtalebrudd skal kunne søke konsultasjoner og eventuelt be om at det oppnevnes et voldgiftspanel for å avgjøre tvistespørsmål under avtalen. Etableringen av blandet komité og tvisteløsningsmekanismen er viktige virkemidler, som skal sørge for at partene overholder sine forpliktelser etter avtalen samt sikre raske og effektive løsninger ved avtalebrudd.

Dette sikrer tryggere rammer og bidrar til større forutsigbarhet for norske vare- og tjenestetilbydere som ønsker å drive næringsvirksomhet i eller handle med Malaysia.

Konkurranse
Konkurransekapittelet er utarbeidet slik at partene skal anvende sin nasjonale konkurranselovgivning for å hindre atferd som begrenser konkurransen og undergraver avtalens målsetning om frihandel. Kapittelet om konkurranse behandler hovedsakelig samarbeid, konsultasjoner, herunder utveksling av informasjon.

Offentlige anskaffelser
Partene har forpliktet seg til å gi hverandre ikke-diskriminerende adgang til markeder for offentlige anskaffelser for både varer og tjenester. Partene forplikter seg dermed til å sikre hverandres leverandører konkurranse på like vilkår. Kapitlet er på linje med WTO-avtalen om offentlige anskaffelser, GPA-avtalen.

Dekningsområdet i kapittelet er i utgangspunktet på sentralt nivå, men med tilpasninger slik at avtalen også dekker helse- og utdanningssektorene både for EFTA og Malaysia. Avtalen gir norsk næringsliv rett til å konkurrere om anbud i Malaysia og motsatt. Dette er andre gang Malaysia gir markedsadgang til utenlandske leverandører på anskaffelsesområdet. Avtalen er også første gang EFTA har kommet til enighet med et asiatisk land om markedsadgang, foruten medlemmer av GPA.

Samarbeid

Frihandelsavtalen inneholder et eget kapittel om samarbeid og kapasitetsbygging. Kapitlet etablerer et rammeverk for å styrke de gjensidige fordelene av avtalen, med sikte på å fremme handel, investeringer og bærekraftig utvikling.

Kapitlet understreker betydningen av samarbeid mellom offentlige myndigheter, næringsliv og forskningsinstitusjoner, og anerkjenner særlig små og mellomstore bedrifters rolle i å styrke handels- og investeringsmulighetene som følger av avtalen. Formålet med kapitlet er å legge til rette for samarbeid og «matchmaking» mellom aktører i EFTA-statene og Malaysia.

For å følge opp kapitlet har EFTA og Malaysia inngått en MoU for å fremme og fasilitere samarbeidsaktiviteter. I tilknytning til signeringen av frihandelsavtalen ble det også signert to MoUer mellom norske og malaysiske aktører: mellom Universiti Teknologi PETRONAS (UTP) og henholdsvis Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Universitetet i Stavanger (UiS).

Ytterligere informasjon om avtalen, inkludert avtaleteksten, ligger på EFTAs nettsider.