Historisk arkiv

Status for WTO–forhandlingene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

WTO-forhandlingene, den såkalte Doha-runden, har tatt over dobbelt så lang tid som det man var enige om da man begynte i 2001. Hva skjer i WTO og med Doha-runden?

I de over syv årene forhandlingene har pågått, har internasjonale tidsskrifter og aviser som Financial Times og The Economist brukt store deler av det engelske vokabular for å beskrive fremgangen, eller mangelen på fremgang, i forhandlingene. Det har blant annet blitt skrevet at forhandlingene beveger seg i samme fart som en isbre. Samtidig har oppmerksomheten om WTO-forhandlingene minket. Med dette som bakteppe har mange antatt at man ikke ville klare å komme til enighet om en ny global handelsavtale og at WTO har tapt sin relevans.


Mindre politisk oppmerksomhet, men likevel fremgang
Etter tidligere ministermøter i WTO hvor man ikke har kommet til enighet (f.eks. Cancun i 2003 og Genève i 2006), stanset forhandlingene opp i flere måneder. Slik var det ikke etter mini-ministermøtet i fjor sommer. Da var medlemslandene enige om at de krisene verden står overfor; finanskrise, klimakrise og matkrise, ikke tillot noen ny stans i forhandlingene. Selv om ministrene ikke ble enige om avtaletekster på landbruk og industrivarer, ble man langt på vei enige om en rekke spørsmål, blant annet størrelsen på kuttene i tollsatsene og i de handelsvridende subsidiene på landbruk. Høsten 2008 fortsatte arbeidet i de ulike forhandlingsgruppene for å se om partene kunne nærme seg hverandre i de spørsmål som gjenstod etter ministermøtet og for å utforme detaljene på de spørsmål hvor ministrene hadde blitt enige om hovedlinjer, sentrale tall og prinsipper.

G-20 landene ble under sitt møte i Washington i november 2008 enige om at man burde forsøke å få til en enighet på landbruk og industrivarer i løpet av året. Basert på det arbeid som var gjort i forhandlingene ble det utarbeidet nye utkast til avtaletekster i begynnelsen av desember. WTOs generaldirektør Pascal Lamy ønsket imidlertid å forsikre seg om at sentrale aktører som India, Kina og USA kunne vise nødvendig fleksibilitet. Da disse tre landene ikke kom nærmere en enighet på flere av de utestående spørsmålene, besluttet Lamy å ikke innkalle til noe nytt ministermøte. Norge støttet i likhet med de aller fleste medlemsland denne vurderingen.


Endret situasjon rundt forhandlingene
Situasjonen rundt forhandlingene har endret seg de siste månedene. Finanskrise, nedgangstid og økt arbeidsledighet i hele verden har endret det politiske miljøet for forhandlingene. På den ene siden fører krisen til at myndighetene i mange land er under press fra utsatte næringer, noe som kan gjøre det vanskeligere å inngå tøffe kompromisser i forhandlingene. På den annen side mener mange, deriblant G20-landene, at en sluttføring av WTO-forhandlingene vil være et viktig bidrag for å komme ut av den økonomiske krisen. Dette er også Norges syn. En sluttføring av Doharunden vil både gi forbedrede muligheter til handel ved at tollsatser og subsidier reduseres, og det vil også begrense muligheten land har til å innføre proteksjonistiske tiltak innenfor WTOs regelverk.

Nasjonale valg har også påvirket WTO-forhandlingene. Den siste tiden har USA fått en ny administrasjon som har brukt tid på å fastlegge detaljene i sin handelspolitikk. Mange avventer også det pågående valget i India. Våren 2009 har derfor vært preget av begrenset aktivitet og mangel på fremgang i forhandlingene.


Veien videre
På ministermøtet i Hong Kong i 2005 ble man enige om at man først måtte bli enige om avtaletekster på landbruk og industrivarer før man kunne bli enige på de andre forhandlingsområdene. Samtidig gjenstår mye arbeid på andre viktige forhandlingsområder som tjenester, regelverk, miljø, utvikling og handelsfasilitering. Forhandlingene kan derfor bli tidkrevende, også etter at man måtte bli enige på landbruk og industrivarer.

Fra USA har det den senere tid kommet positive signaler om at president Obama ønsker å sluttføre Doharunden. Hvilke nye konkrete posisjoner USA vil innta er imidlertid ikke klarlagt, men den politiske viljen til å få til en avtale synes å være til stede. Dette gir grunn til å tro at det snart vil være mulig å komme i gang med forhandlinger om de utestående spørsmålene. Det at man intensiverer forhandlingene gir ingen garanti for at man vil bli enige, men det gjør det mulig. Og akkurat som en isbre som kalver, kan selv små bevegelser over lang tid plutselig gi synlige resultater.


Status på de ulike forhandlingsområdene
Regelverk
Tjenester
Landbruk
Varer