WTOs fremtidige medlemmer

Ved GATTs opprettelse i 1947 var Norge blant de 23 opprinnelige medlemmene (se boks). Da Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble etablert i 1995 hadde medlemsmassen vokst til 128 medlemmer. Siden har 25 land søkt og blitt medlemmer av WTO, og ytterligere 29 land ønsker å bli medlemmer. 

I dag er det kun 13 av FNs medlemsland som ennå ikke har søkt om medlemskap i WTO. Til sammen utgjør WTOs medlemmer (pr. des. 2008) 98 % av verdens BNP og 96 % av verdenshandelen (Kent Jones (2009): The political economy of WTO accession: the unfinished business of universal membership. World Trade Review 8). Etter Kinas medlemskap i 2001, er Russland den siste av de store økonomiene som står utenfor det multilaterale handelssystemet. Russland søkte om medlemskap i 1993. 
 

 

 

Tiltredelsesprosessen
Prosessen frem mot medlemskap kalles for tiltredelsesforhandlinger fordi søkerlandene forhandler multilateralt og bilateralt med WTOs medlemmer. Artikkel XII i Marrakesh-avtalen regulerer tiltredelsesprosessen og bestemmer at enhver stat eller selvstendig tollområde (som for eksempel Hong Kong) kan bli medlem på de vilkår som avtales mellom staten/tollområdet og WTO.

Første skritt på veien til medlemskap er å formelt informere WTOs generaldirektør om at landet ønsker medlemskap. WTOs hovedråd vurderer deretter forespørselen og etablerer en arbeidsgruppe. Alle interesserte medlemmer kan delta i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen rapporterer etter endt prosess tilbake til WTOs hovedråd med en anbefaling.

Beslutningen om tiltredelse tas formelt av WTOs medlemmer i Hovedrådet eller ministerkonferanse med minimum 2/3 flertall. Vilkårene for tiltredelse er individuelle og tilpasses det enkelte land. Målet er å oppnå en balanse mellom tilpasning til det enkelte lands særskilte behov og den nødvendige iverksettelsen av WTOs regler.


Bilaterale, plurilaterale og multilaterale forhandlinger
Tiltredelsesprosessen er som regel både tidkrevende og komplisert, og krever derfor betydelig innsats fra søkerlandets side. Hvert enkelt medlemskap forhandles mellom søkerlandet og WTOs medlemmer. Forhandlingsprosessen foregår i tre spor; bilaterale, plurilaterale og multilaterale forhandlinger. Hovedsporet er de multilaterale forhandlingene som finner sted i arbeidsgruppen. Primært handler dette om søkerlandets tilpasning av sine lover og regler til WTO-regelverket som gjennomgås område for område. 

De plurilaterale forhandlingene foregår uten for rammen av arbeidsgruppen mellom søkerlandet og interesserte medlemmer. Forhandlingene finner ofte sted på enkeltområder der det kan være vanskelig å komme til enighet, for eksempel SPS, landbruk og eksportsubsidier.

Alle medlemslandene i WTO har anledning til å stille krav til konsesjoner på vare- og tjenesteområdet til søkerlandet. Gjennom runder med tilbud og krav forhandles søkerlandets forpliktelser ved tiltredelsen, herunder tollsatser for varer og markedsadgang for tjenesteytende selskaper. Deretter konsolideres resultatene ved at summen av samtlige bilaterale forhandlinger samles i det nye medlemslandets bindingslister, som angir nivået av markedsadgang som skal gjøres gjeldende for varer og tjenester. Som ellers i WTO gjelder bestevilkårsprinsippet, noe som i praksis betyr at dersom Norge oppgår et godt bilateralt resultat, for eksempel nulltoll for laks, vil alle WTOs medlemmer nyte godt av dette. 
 
Det er utviklet særskilte retningslinjer for søkerprosessen for de minst utviklede landene. Først og fremst innebærer disse retningslinjene at tiltredelsesprosedyrene er forenklede slik at det stilles mindre strenge krav til de fattigste landene. 


 

Norske interesser
Norge følger i prinsippet alle tiltredelsesprosesser, men prioriterer land der norske næringsinteresser enten allerede er til stede eller har potensiale for utvikling.

Blant de pågående tiltredelsene har Norge avsluttet bilaterale forhandlinger med Russland, Kasakhstan og Montenegro. Forhandlingene med Serbia og Bosnia-Hercegovina er i ferd med å avsluttes. Forhandlinger pågår også med Aserbajdsjan, Algerie og Hviterussland.

I de bilaterale forhandlingene legges det fra norsk side vekt på et godt resultat for norske eksportsektorer. En analyse av hvilke norske industrivarer som er sentrale for det enkelte marked ligger til grunn for forhandlingene. Markedsadgang for norsk fisk har høy prioritet. På tjenesteområdet legger Norge tilsvarende vekt på gode resultater der Norge har offensive interesser, for eksempel innen maritime tjenester, telekommunikasjon, energi og transport. Hele tiden må hensynet til norske eksportinteresser veies mot søkerlandets behov for beskyttelse.  

Den største og viktigste pågående tiltredelsesprosess både i forhold til norske næringsinteresser og mer generelt i WTO, er Russland. Fra norsk side prioriteres prosessen med Russland høyt da russisk WTO-medlemskap anses som svært viktig både for norske næringsinteresser, for det bilaterale forholdet og for det multilaterale handelsregimet. Russland varslet i juni 2009 at de i stedet for å fullføre egen tiltredelsesprosess snarere ønsker å bli medlem som tollunion sammen med Kasakhstan og Hviterussland. Det er foreløpig en rekke uavklarte spørsmål knyttet til dette, bl.a. fordi WTO ikke har et eksisterende regelverk for tiltredelse for tollunioner og det er derfor for tidlig å si hvilke konsekvenser det russiske utspillet vil få.