Finansiell rapportering

Bokføring, regnskap og revisjon

Regnskapsloven

Lov 17. juli nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven), har regler om grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk. Loven har videre regler for utarbeidelse av årsregnskap, samt oppstillingsplaner for resultatregnskap, balansen og kontantstrømoppstilling. Regnskapsloven sier blant annet hva årsregnskapet skal inneholde, og at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av hvordan det står til med virksomheten. Loven sier hvem som er regnskapspliktige, og hvilke regler som gjelder for disse, i tillegg til hvilke unntak som gjelder. Alle aksjeselskaper er for eksempel regnskapspliktige. Små enkeltpersonforetak har normalt ikke regnskapsplikt. Noen bransjer har også regnskapsplikt uavhengig av organisasjonsform, som for eksempel regnskapsførere og revisorer.

Bokføringsloven

Det følger av lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) at enhver som driver virksomhet og har plikt til å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt, har bokføringsplikt etter bokføringsloven for den virksomhet som drives.

Bokføring innebærer en registrering av alle bedriftens transaksjoner og regnskapsmessige disposisjoner som direkte påvirker foretakets eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Formålet med bokføringen er å danne et grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet og annen regnskapsrapportering som følger av lovgivningen. I tillegg skal bokføringen gjøre det mulig å kontrollere og få innsyn i et foretaks transaksjoner og grunnlaget for regnskapsrapporteringen.

Bokføringsloven utfylles av forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring (bokføringsforskriften).

Revisorloven

Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) gjelder godkjenning av revisorer, revisors oppgaver og krav til utførelsen av revisors oppgaver. Det følger av revisorloven at ingen kan påta seg oppdrag om revisjon etter loven uten å ha godkjenning som revisor av Finanstilsynet. Loven setter rammer for revisors utførelse av revisjonen, herunder regler om uavhengighet og objektivitet og revisors oppgaver og plikter. Loven inneholder også enkelte regler om revisors rådgivning og oppdrag om revisorbekreftelser. Loven fastslår også særlige plikter for revisjon av foretak av allmenn interesse. 13. desember 2019 fremmet regjeringen forslag til ny revisorlov, se Prop. 37 LS (2019–2020).

Regnskapsførerloven

Lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven) gjelder krav til autorisasjon som regnskapsfører og regnskapsførers plikter. Enhver som påtar seg å føre regnskap for andre i næring, skal være autorisert av Finanstilsynet. Som regnskapsføring regnes utføring av oppdragsgivers plikter etter regnskaps- og bokføringslovgivningen og utarbeidelse av oppgaver og opplysninger for oppdragsgiver som denne skal gi i henhold til lov forskrift. Både personer og selskaper må ha autorisasjon for å drive med ekstern regnskapsføring. Loven stiller blant annet utdannings- og praksiskrav for å få autorisasjon som regnskapsfører. Loven inneholder også regler om dokumentasjon av regnskapsføreroppdrag og om regnskapsførers taushetsplikt.

I NOU 2018: 9 la Revisor- og regnskapsførerutvalget frem utkast til ny lov om regnskapsførere. Utredningen har vært på høring og er under oppfølging i departementet.

Land-for-land-rapportering

Regelverket om land-for-land rapportering legger til rette for at selskapene må stå til ansvar overfor myndigheter, presse og det sivile samfunn for hvordan de har valgt å innrette sin virksomhet.

Som første land i Europa innførte Norge land-for-land-rapporteringskrav for selskaper innen utvinningsindustrien eller skogdrift innen ikke-beplantet skog. Reglene ble innført i regnskaps- og verdipapirlovgivningen fra og med regnskapsåret 2014. Reglene følger av henholdsvis regnskapsloven § 3-3d og verdipapirhandelloven § 5-5a, og er bygget ut i en egen forskrift - forskrift 20. desember 2013 nr. 1682 om land-for-land-rapportering. De norske reglene bygger på EUs LLR-regelverk, men går også lengre enn EU-regelverket.

Det norske LLR-regelverket i regnskaps- og verdipapirlovgivningen har to formål: For det første skal det bidra til økt åpenhet om virksomheten til foretak som driver med uttak av ikke-fornybare naturressurser. Gjennom det ansvarliggjøres myndighetene for forvaltningen av inntektene av landets naturresurser i land hvor slik virksomhet drives. For det andre skal rapporteringen bidra til økt åpenhet om disse foretakenes skatteposisjoner, og dermed motvirke uønsket skattetilpasning.

I desember 2016 ble det fastsatt nye og utvidede opplysningskrav for skatteformål i LLR-forskriften. Opplysningene gjelder bl.a. påløpt og betalt inntektsskatt, og skal gis for hvert enkelt land hvor foretaket er etablert gjennom datterselskap. Opplysningene skal gis uavhengig av om det er plikt til å gi opplysninger om foretakenes betalinger til myndigheter (som er begrenset av en terskelverdi på 800 000 kroner). Det er dermed ingen beløpsmessig grense for rapportering av skatteopplysninger i konsernrapporten.