Prognosearbeid

Prognosearbeid i Finansdepartementet

Yngvar Dyvi, Erik Storm og Kyrre Aamdal:1>

Det er lang tradisjon i Norge for at det i forbindelse med de årlige statsbudsjettene også gis anslag for den økonomiske utviklingen. Denne artikkelen belyser hvorledes de makroøkonomiske anslagene lages. Dette illustreres ved å vise hvordan Finansdepartementet har brukt den makroøkonomiske modellen MODAG til å lage prognosene i Nasjonalbudsjettet 1997.

Tradisjonen med nasjonalbudsjett i Norge skriver seg tilbake til 1946. Hensikten med nasjonalbudsjettene er sette den økonomiske politikken i sammenheng med Regjeringens anslag for den økonomiske utviklingen. På denne bakgrunn presenteres det i nasjonalbudsjettene resultater fra makroøkonomiske framskrivinger, både for budsjettåret og for utviklingen over en femårsperiode.

Makroøkonomiske framskrivinger er usikre. Når det til tross for dette legges stor vekt på å beskrive de økonomiske utsiktene i nasjonalbudsjettene, har dette sammenheng med at en ønsker å legge til rette for et best mulig grunnlag for de vedtakene som skal fattes om den økonomiske politikken. Det legges også vekt på å illustrere de ulike typer av usikkerhet en står overfor og redegjøre for mulige alternative utviklingsbaner. I årets nasjonalbudsjett pekes det blant annet på at de økonomiske framskrivingene i tidligere nasjonalbudsjett gjennomgående undervurderer styrken i konjunkturutslagene, og særlig svingningene i det private forbruket. Det gis også en drøfting av usikkerheten i lønnsutviklingen.

Finansdepartementet legger vekt på åpenhet om hvorledes de makroøkonomiske prognosene lages, herunder de elementer av skjønn som nødvendigvis må inngå i en slik prosess. Dette er bakgrunnen for denne artikkelen. Tilsvarende redegjørelser lages regelmessig i forbindelse med nasjonalbudsjettene og de reviderte nasjonalbudsjettene, og de er offentlig tilgjengelige.

I arbeidet med prognosene innhenter Finansdepartementet informasjon fra store deler av offentlig forvaltning, for eksempel fra Landbruksdepartementet om jordbruksproduksjon, Fiskeridepartementet om utviklingen i fiskerisektoren og oppdrettsnæringen, Samferdselsdepartementet om investeringer i samferdselssektoren osv. For vurderingen av utviklingen i internasjonal økonomi tas det utgangspunkt i anslag fra internasjonale organisasjoner som OECD og IMF. En tredje viktig informasjonskilde er den løpende konjunkturstatistikken, herunder det kvartalsvise nasjonalregnskapet. Konjunkturstatistikken benyttes særlig til å vurdere utviklingen i inneværende år. Sammen med anslag for offentlige styringsvariabler, benyttes denne informasjonen som grunnlag for de makroøkonomiske modellberegningene. Disse beregningene foretas på den makroøkonomiske modellen MODAG som er utviklet i Statistisk sentralbyrå. I hovedsak benyttes modellens atferdsrelasjoner som de er, men på en del områder har Finansdepartementet funnet det nødvendig å overprøve disse.

Når en lager makroøkonomiske anslag ved hjelp av en modell som MODAG, står en overfor tre typer av usikkerhet:

  • Usikkerhet om de historiske dataene. Særlig for inneværende og neste år baseres anslagene i stor grad på data som i ettertid kan bli betydelig revidert.
  • Usikkerhet mht. fastsettelsen av de eksogene anslagene.
  • Modellens atferdsrelasjoner kan vurderes å være feilspesifiserte, og modellbrukeren må i så fall foreta modelloverstyringer som nødvendigvis må innebære et større innslag av skjønn .

I denne artikkelen gir vi en kortfattet gjennomgang av atferdsrelasjonene i MODAG. Hovedvekten i denne artikkelen vil ligge på hvorfor det er nødvendig med modelloverstyringer, og hvordan MODAG er overstyrt i forbindelse med de makroøkonomiske prognosene for 1996-2000 som ble lagt fram i Nasjonalbudsjettet 1997. I tillegg skal vi avslutningsvis illustrere usikkerheten i atferdsrelasjonene ved å sammenlikne simuleringer av lønnsrelasjonene i MODAG med lønnsrelasjonene i Norges Banks makromodell RIMINI.

Generell beskrivelse av MODAG

MODAG er i stor grad en etterspørselsdrevet modell, i den forstand at endringer i aktivitetsnivå og sysselsetting i hovedsak forklares av endringer i etterspørselskomponenter som privat konsum, private investeringer og offentlige utgifter til konsum- og investeringsformål.

Privat konsum avhenger i modellen dels av utviklingen i husholdningenes disponible realinntekter og dels av formuesutviklingen i husholdningene. Investeringene i fastlandsforetakene antas i stor grad å følge av produksjonsutviklingen (akselleratormekanismer), men i noen grad også av lønnsomhetsutviklingen i de ulike sektorene. Boliginvesteringene følger bl.a. av inntektsutviklingen i husholdningene og prisutviklingen på brukte boliger. Eksporten av tradisjonelle varer avhenger dels av markedsutviklingen og dels av forholdet mellom eksportprisene og de priser norske eksportører står overfor i konkurranse med utenlandske produsenter. Importen av tradisjonelle varer vil i MODAG i stor grad følge produksjonen, men også her er relative priser (mellom import og hjemmeleveranser) av en viss betydning.

Sysselsettingen følger i stor grad av produksjonen, men vil også avhenge av forholdet mellom lønnskostnader og kostnader ved bruk av vareinnsats. Økt lønnsvekst gir isolert sett en vridning i bedriftenes etterspørsel fra sysselsetting til vareinnsats.

Lønnsdannelsen er den viktigste mekanismen i modellen knyttet til tilbudssiden i økonomien. Endringer i arbeidsledigheten knyttet til etterspørselssvingninger vil føre til endringer i reallønnsnivået og i relative priser mellom norske og utenlandske produkter. Etter hvert vil dette bidra til å dempe totaleffektene på aktivitetsnivå og sysselsetting av etterspørselssjokk. Styrken i denne mekanismen er imidlertid avhengig av utgangsnivået på ledigheten. Ledighetsnivået i de mellomlangsiktige framskrivingene til Nasjonalbudsjettet 1997 ligger 1^2-2 prosentpoeng over gjennomsnittsnivået for den perioden som ligger til grunn for tallfestingen av lønnsrelasjonene i MODAG. På dette ledighetsnivået vil ifølge MODAG utslagene i lønningene blir relativt små ved endringer i ledigheten.

Eksogene variable i MODAG omfatter blant annet oljeinvesteringer, størrelser knyttet til utviklingen i internasjonale økonomi og de fleste politikkvariable som for eksempel offentlig konsum og investeringer, avgifts- og skattesatser mm.

Hvorfor overprøve modellen?

Generelt er modelloverstyringer begrunnet med at modellbrukeren sitter inne med informasjon som ikke er ivaretatt i modellen. Dette kan bl.a. ha følgende årsaker:

  • Som regel vil det foreligge løpende konjunkturstatistikk som går lenger fram i tid enn det som ligger inne i modellen. Særlig gjelder dette når en bruker en årsmodell, slik MODAG er. Når anslagene til nasjonalbudsjettene lages i september, er det publisert konjunkturstatisitikk til og med juli eller august, samtidig som det også foreligger kvartalsvise nasjonalregnskapstall for 1. og 2. kvartal. Denne informasjonen blir benyttet til å lage anslag for inneværende år. Disse anslagene kan i noen tilfeller avvike betydelig fra hva som følger av rene modellbestemte anslag.
  • For enkelte størrelser kan det finnes informasjon også ut over inneværende år, som ikke fanges opp av modellens atferdsrelasjoner. Et slikt eksempel er utbyggingen på Gardermoen. Disse investeringene vil i flere år dominere utviklingen i de samlede samferdselsinvesteringene. Anslagene for investeringene i denne sektoren blir derfor bestemt av modellbrukeren, selv om det finnes atferdslikninger for disse variablene i modellen. Et annet eksempel er investeringstellingen for industrien der et utvalg av bedrifter blir spurt om investeringsplanene for det kommende året.
  • På noen områder er det i modellen spesifisert atferdsligninger på områder som i større eller mindre grad blir bestemt ved politiske beslutninger. Et slikt eksempel er utviklingen i stønadene til husholdningene. Selv om anslagene fra Finansdepartementet for disse størrelsene vil bygge på mange av de samme forutsetningene som ligger til grunn for disse atferdsligningene (lønnsutvikling, demografi og ledighetsutvikling), er viktige komponenter som er politisk bestemt (regelverk, tiltaksnivå og kompensasjonsgrader) også av stor betydning for de anslagene Finansdepartementet gir.
  • For enkelte deler av økonomien disponerer Finansdepartementet mer omfattende modellrutiner enn MODAG. Dette gjelder f.eks. for boligmarkedet der en legger større vekt på resultater fra BUMOD-modellen, som er utviklet ved Norsk Byggforskningsinstitutt på oppdrag fra Kommunal- og arbeidsdepartementet.
  • MODAG inneholder i liten grad mekanismer som sikrer at ressurser som frigjøres ved negative etterspørselssjokk flyttes over i alternative anvendelser. Med modellens svake effekter på lønningene av endringer i det økonomiske aktivitetsnivået og arbeidsledigheten, må slike mekanismer eventuelt innarbeides i beregningene av modellbruker. I en del tilfeller vil det være åpenbart urimelig ikke å innarbeide slike korreksjoner, særlig når det er høyt kvalifisert arbeidskraft som arbeider i de næringer som blir rammet.
  • Det kan også være grunn til å overprøve modellens egenskaper når det er grunn til å tro at modellen er feilspesifisert. Dette vil ofte ikke være lett å avgjøre, men hvis en likning trenger (store) systematiske korreksjoner for å treffe historiske tall, er dette et tegn på at modellen ikke fanger opp viktige endringer i atferden for denne variablen. Det kan også være grunn til å overstyre modellen dersom man av andre grunner tror det er skjedd strukturelle brudd som ikke er fanget opp av modellen. Et eksempel på et slikt brudd er liberaliseringen av kredittmarkedene på 1980-tallet. På slutten av 1980-tallet var det svært vanskelig å finne stabile sammenhenger som forklarte konsumutviklingen. Samtidig hadde man ikke nok data til å fastslå om det faktisk var skjedd et strukturelt brudd og dermed få inkludert dette i atferdslikningene. Dette gjorde at konsumfunksjonen i MODAG på denne tiden kun var til begrenset nytte når man skulle lage anslag for konsumutviklingen framover.
  • Manglende datagrunnlag som følge av hovedrevisjonen av Nasjonalregnskapet øker usikkerheten om modellens atferdsrelasjoner. Foreløpig finnes det kun tilbakegående årsserier til 1988. Dette er for kort tidsperiode til å kunne reestimere modellens atferdsrelasjoner, og disse er derfor tilpasset det nye regnskapet uten den samme grundige testingen som det var mulig å gjøre med de gamle nasjonalregskapstallene. I tillegg foreligger det ikke reviderte kapitalbeholdningstall. Begge disse faktorene påvirker de historiske verdiene på korreksjonsleddene i modellen, og vurderingene rundt hvordan man skal behandle disse i framskrivingene blir dermed vanskeligere.
  • Ofte lages modellframskrivinger som en såkalte kravanalyser. Et eksempel på dette er Sysselsettingsutvalgets innstilling hvor en illustrerte hvilke lønnsutvikling som var nødvendig for å få en bestemt utvikling i arbeidsledigheten. Framstillingen i nasjonalbudsjettene har i noen grad karakter av å være slike kravanalyser. Siktemålet med den nåværende utformingen av inntektspolitikken er jo nettopp at en skal få en lavere nominell lønnsvekst enn en ellers ville ha fått, for på den måten å få til en videre nedgang i arbeidsledigheten uten at pris- og kostnadsveksten tiltar.

Finansdepartementet foretar regelmessig grundige vurderinger av MODAGs egenskaper. Slike vurderinger inkluderer også sammenlikning av MODAGs relasjoner med andre modeller, jf. drøftingen av lønnsdannelsen til slutt i denne artikkelen. Det er jevnlige møter mellom Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå hvor videreutvikling av modellen diskuteres. Finansdepartementet gir også økonomisk støtte til drift og videreutvikling av modellen. Ofte vil det være slik at fram til en urimelig egenskap ved en av modellens relasjoner er blitt rettet opp, vil brukeren på dette punktet måtte overstyre modellen.

Så langt som mulig forsøker Finansdepartementet i sin bruk av MODAG å overstyre modellen ved å endre på de såkalte restleddene i modellens relasjoner. Dette innebærer at en ikke "kobler ut" modellens relasjoner, men at en bare korrigerer dem for den tilleggsinformasjon en måtte sitte inne med. Fordelen ved å gjøre det på denne måten, er at en får en mer konsistent modellbruk fra beregningsrunde til beregningsrunde, samtidig som en får ivaretatt modellens egenskaper forøvrig. På en del punkter er imidlertid overstyringene av en slik karakter at en har måttet gjøre endogene variabler i modellen om til eksogene variabler.

Hvordan ble modellen styrt i beregningene til Nasjonalbudsjettet 1997?

Tabell 1 gir en oversikt over hvordan overstyringene av modellens atferdsrelasjoner har påvirket utviklingen for en del viktige variabler i beregningene til Nasjonalbusjettet 1997. Tabellen viser anslagene i Nasjonalbudsjettet 1997 sammenliknet med hva MODAG ville gitt dersom vi nullstilte justeringsfaktorene i modellens atferdsrelasjoner fra og med 1996. Tabellen gir også tall for bidraget til vekst i de ulike variabelaggregatene fra justeringsfaktorene.

PRIVATE Tabell 1. Anslag til Nasjonalbudsjettet 1997 sammenlignet med MODAG-simuleringer med nullstilte justeringsfaktorer.

Prosentvis vekst

1996

Akkumulert vekst 1996-2000

NB97

Nullstilte

Vekstbidrag,

NB97

Nullstilte

Vekstbidrag,

Variabler

justerings-

justerings-

justerings-

justerings-

faktor(er)

faktor(er)

faktor(er)

faktor(er)

Privat konsum

4,0

3,1

0,9

16,0

12,8

2,8

Boliginvesteringer

-2,7

-3,5

0,9

14,9

24,5

-7,7

Industriinvesteringer

10,0

38,0

-20,3

33,0

52,5

-12,8

Investeringer, fastlandsforetak utenom industri

13,7

2,2

11,3

18,0

20,9

-2,4

Eksport, tradisjonelle varer

7,0

2,1

4,8

30,4

18,9

9,7

Eksport, tjenester

-1,7

-2,1

0,4

18,9

12,3

5,8

Import, tradisjonelle varer

7,2

7,1

0,1

22,3

23,0

-0,6

Eksportpris, tradisjonelle varer

-1,4

-1,5

0,1

10,3

7,1

3,0

Deflator, privat konsum

1,3

2,0

-0,8

11,2

13,6

-2,1

Gjennomsnittlig timelønn 1)>

4,2

4,0

0,2

21,8

23,2

-1,1

Timeverk, Fastlands-Norge

2,0

1,3

0,7

5,1

3,5

1,6

Arbeidstilbud

1,7

2,3

-0,6

4,5

4,7

-0,2

Justering av konsumfordeling,

Effekt på BNP for Fastlands-Norge

3,0

2,8

0,2

11,8

10,9

0,8

Justering av vareinnsats,

Effekt på BNP for Fastlands-Norge

3,0

2,9

0,1

11,8

11,3

0,4

1)> Årslønnsveksten er anslått til 4,0 prosent i 1996. Økt sykefravær og annet betalt fravær gjør at timelønnsveksten blir noe sterkere enn årslønnsveksten

Som det fremgår av tabellen, er det for noen variabler betydelige innslag av justeringer i Nasjonalbudsjettet 1997. For 1996 gjelder dette særlig investeringer i fastlandsforetakene og eksporten av tradisjonelle varer. Også for hele prognoseperioden 1996-2000 er de største justeringene knyttet til disse to variablene.

Kriterier for hva som skal oppfattes som små eller store justeringer i slike modellberegninger er vanskelig å sette opp. I tillegg kan tilsynelatende små justeringer for variabelaggregatene i tabell 1 være knyttet til betydelige justeringer for enkeltvariabler som utligner hverandre ved aggregering. For de fleste variablene, med unntak av investeringer og eksport, er overstyringene relativt begrensede, og de er gjennomgående mindre enn ved tidligere beregninger.

Kolonnene med nullstilte justeringsfaktorer i tabell 1 kan ikke oppfattes som hva MODAG ville ha gitt med en fullstendig fri simulering. For hvert variabelaggregat viser disse kolonnene kun effekten av nullstilling av justeringsfaktorene knyttet til dette aggregatet, gitt alle de øvrige korreksjonene som er foretatt i modellen, og gitt utviklingen i de eksogene variable. I en makromodell som MODAG der tilpasningen på de ulike områdene i modellen er nært knyttet sammen, vil endringer i eksogene variable eller i justeringsfaktorene på ett område kunne ha stor betydning for behovet for korrigeringer på et annet område.

For privat konsum ble det i Nasjonalbudsjettet 1997 anslått en vekst på 4,0 pst. fra 1995 til 1996, mens en simulering uten korreksjoner i konsumrelasjonen ville gitt en konsumvekst på 3,1 pst. Konsumveksten i 1996 ble dermed oppjustert med 0,9 prosentpoeng i forhold til hva MODAG ville ha gitt med nullstilte restledd. Denne korreksjonen baserer seg i stor grad på informasjon fra økonomisk korttidsstatistikk. En videreføring ut året av det sesongjusterte nivået for privat konsum ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap for 2. kvartal, vil gi en konsumvekst i år på 3,3 pst. Informasjon om konsumutviklingen så langt i 3. kvartal tyder på at vi også vil se vekst gjennom siste halvår i år.

For prognoseperioden 1996-2001 er konsumveksten oppjustert med 2,8 pst. Ved vurderingen av konsumutviklingen er det i tillegg til atferdrelasjonene i modellen, lagt vekt på utviklingen i husholdningssektorens netto finansformue. Selv om spareraten er nedjustert sammelignet med et modellbestemt forløp, øker likevel husholdningenes nettobeholdning av finansielle fordringer målt som andel av disponibel inntekt noe fram mot 2000. Den kraftige konsumoppgangen vi nå er inne i er særlig knyttet til kjøp av biler og andre varige konsumgoder. Målt ved utviklingen i en korrigert sparerate, hvor kjøp av varige konsumgoder fratrukket en beregnet tjenestestrøm fra beholdningen av varige konsumgoder regnes som sparing, innebærer anslagene i Nasjonalbudsjettet et stabilt nivå på husholdningenes sparing gjennom hele prognoseperioden.

De siste års betydelige forbedringer i de offentlige finanser kan ha ført til at husholdningene har mer optimistiske forventninger om framtidig utvikling i disponible inntekter gjennom større tiltro til mulighetene for en videreføring av dagens velferdsordninger. Forventninger om høyere framtidig inntektsvekst fører til at husholdningene ønsker høyere konsum både i dag og i tiden framover. Nedjusteringen av spareraten kan også i noen grad ses i sammenheng med usikkerheten knyttet til lønnsutviklingen, som ifølge en ujustert modellkjøring gir høyere lønnsvekst enn lagt til grunn i budsjettet.

De justeringene som er foretatt av konsumfordelingen er knyttet til at et modellbestemt forløp gir en urimelig fordeling av samlet privat konsum på undergrupper, både for innværende år og for årene framover. For konsum av matvarer underpredikerer modellen systematisk det faktiske konsumet sammenliknet med utviklingen i de foreløpige nasjonalregnskapstallene for årene 1993-1995. Det er derfor innarbeidet justeringer av konsumfordelingen gjennom hele beregningsperioden.

For fremskrivingen av boliginvesteringene er anslagene for 1996 og 1997 basert på informasjon om igangsettingen av nye boliger, mens utviklingen videre fram mot 2000 bygger på BUMOD-beregninger. BUMOD, som er en detaljert modell for det norske boligmarkedet, benyttes som hjelpemiddel for å lage prognoser for den mellomlangsiktige utviklingen i boligbyggingen, der bl.a. demografiske forhold er av betydning i tillegg til inntekts- og rentevariabler. Med en økonomisk utvikling som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 1997, følger det av BUMOD-beregningene at boligbyggingen videre fram mot 2000 vil begrenses til 20 000 boliger pr. år. Dette er noe lavere enn det en ujustert MODAG-simulering gir.

For investeringene i fastlandsforetakene er justeringene basert på økonomisk korttidsstatistikk, rapportering fra fagdepartementer og investeringstellingene fra Statistisk sentralbyrå. Justeringene for enkeltaktiviteter er på noen områder betydelige, blant annet som følge av justeringene knyttet til utbyggingen av ny hovedflyplass på Gardermoen. For aggregatet "fastlandsforetak utenom industri" er det likevel rimelig samsvar mellom anslagene i Nasjonalbudsjettet 1997 og et modellbestemt forløp uten overstyringer for perioden 1996-2000 sett under ett. For industriinvesteringene er anslagene for 1996 og 1997 i stor grad basert på Statistisk sentrabyrås investeringstelling. For 1997 indikerer Investeringstellingen en lavere vekst enn lagt til grunn i framskrivingene til Nasjonalbudsjettet 1997, og dette trekker isolert sett i retning av en enda kraftigere nedjustering av industriinvesteringene sammenlignet med hva modellsimuleringer uten justeringer i investeringsrelasjonene viser. Her har imidlertid den generelt gode lønnsomhetssituasjonen og bl.a. modellresultatene fra MODAG gjort at en har valgt å fravike fra Investeringstellingen.

Eksportvolumet av tradisjonelle varer er betydelig oppjustert gjennom framskrivingsperioden. Norsk verkstedsindustri har vunnet eksportmarkedsandeler utover det som kan forklares av eksportvolumrelasjonen i MODAG i 1994 og 1995. Økonomisk korttidsstatistikk indikerer at denne utviklingen vil fortsette også i inneværende år, bl.a. ved at norske eksportører har vunnet innpass i nye markeder, særlig i Asia. Korreksjonene som er foretatt for de siste årene av framskrivingsperioden er begrunnet med ledig kapasitet i verkstedsindustrien knyttet til den anslåtte nedgangen i oljeinvesteringene. I en slik situasjon kan det være rimelig å anta at industrien vil forsøke å øke eksporten utover det som følger av eksportrelasjonene i MODAG, eksempelvis gjennom satsing på nye markeder. En slik omstilling vil innebære en videreføring av den omstilling som allerede har skjedd i norsk verkstedsindustri etter den kraftige svikten i hjemmemarkedet midt på 1980-tallet. Oppjusteringen av veksten i tjenesteeksporten mot slutten av framskrivingsperioden er også knyttet til omstillingsmuligheter i konsulentvirksomhet som i dag er rettet mot norsk oljevirksomhet.

Den positive justeringen av eksportprisene er særlig knyttet til anslag for prisutviklingen i internasjonale markeder for metaller fra EIU (Economist Intelligence Unit) og AIECE (Association D’Instituts Européens de Conjuncture Économique). Disse byråene tror på en sterkere eksportprisvekst enn det som MODAG gir uten korreksjoner. I MODAG er eksportprisene i hovedsak bestemt av konkurranseprisene og av kostnadsutviklingen for eksportnæringene, mens Finansdepartementet har valgt å legge vekt på anslagene fra EIU oga AIECE. Forsjellene er størst i de første årene av prognoseperioden.

Anslaget for utviklingen i konsumprisene 1996 er basert på utviklingen i konsumprisindeksen fram til og med august og beregnede virkninger av økt pris på elektrisk kraft til husholdningene. Både for inneværende år og videre fram mot 2000 bidrar justeringene i prisrelasjonene til å redusere konsumprisveksten i Nasjonalbudsjettet sammenlignet med en ujustert modellsimulering. Blant annet er det lagt til grunn at økt konkurranse i varehandelen vil bidra til en svakere utvikling i avansene i denne sektoren enn hva MODAG anslår. For 1996 ser det ut til at prisrelasjonen for bygg og anlegg gir en urimelig høy vekst i forhold til det vi har av kortidsstatistikk, noe som også har betydning for prisutviklingen på boligtjenester ifølge sammenhengene i MODAG. Justeringene i denne relasjonen bidrar også til å redusere prisveksten sammenlignet med et modellbestemt forløp fram til 2000.

Justeringene av timeverksetterspørselen er små, men for noen næringer gir MODAG urimelige resultater. For utenriks sjøfart gir atferdsrelasjonen i modellen en kraftig nedgang i antall timeverk framover, noe som kan virke lite rimelig. Også for innenriks samferdsel er det innarbeidet positive korreksjoner. Ifølge MODAG vil økt kapitalbeholdning i en sektor føre til redusert etterspørsel etter arbeidskraft for et gitt produksjonsnivå. Utbyggingen av ny hovedflyplass på Gardermoen bidrar dermed til at modellen anslår et betydelig fall i sysselsettingen i denne sektoren, ettersom den gamle hovedflyplassen fortsatt regnes som kapitalbeholdning i samferdselssektoren i modellen. Et slikt forløp for sysselsettingen i denne sektoren er klart urimelig, og for å motvirke dette er det lagt positive korreksjoner til timeverksetterspørselen for denne sektoren framover. For annen privat tjenesteyting er det innarbeidet positive korreksjoner for å treffe det timeverksanslaget for 1996 som følger av bl.a. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU). Timeverksrelasjonen for denne sektoren har i perioden 1993 - 1996 undervurdert timeverksetterspørselen og det er derfor valgt å bare gradvis fase ut denne positive justeringen i fremskrivingsperioden.

Justeringene av arbeidstilbudet er betydelig for inneværende år, og følger av opplysninger fra bl.a. Arbeidskraftundersøkelsen. Tallene er på dette punktet mer usikre enn vanlig pga. en omlegging i AKU-statistikken fra årsskiftet 1995/96. For prognoseperioden sett under ett er det små justeringer i forhold til en modellbestemt utvikling.

Også når det gjelder vareinnsatsbruken er det små forskjeller mellom det en ujustert modellkjøring gir og de anslagene som er gitt i Nasjonalbudsjettet 1997.

Nærmere om overstyring av lønnsrelasjonene

Usikkerhet knyttet til makroøkonomiske framskrivinger gjelder i dagens situasjon bl.a. anslag for lønnsveksten framover. Det er usikkert om lønnsrelasjonene i de norske makromodellene gir en riktig representasjon av de mekanismene som har gjort seg gjeldende for lønnsdannelsen de siste årene:..Gjennom det inntektspolitiske samarbeidet sikter en jo nettopp mot å endre atferden i lønnsdannelsen slik at en unngår nye runder med svekket kostnadsmessig konkurranseevne. Lønnsutviklingen i perioden 1992-1996 kan tyde på at det inntektspolitiske samarbeidet i større grad har bidratt til lavere lønnsvekst enn det som var tilfellet på 1970- og 1980-tallet, som er den perioden modellen er estimert på. ...Det stilles i dag helt andre krav til kapitalavkastning enn på 1960-, 1970- og 1980-tallet. Dette kan ha ført til at det i større grad en før eksisterer begrensninger for hvor høye lønnsandelene kan være, og lønnsvekst ut over dette må da komme gjennom økt produktivitet.... Valutakurspolitikken er vesentlig endret i forhold til den perioden disse modellene er estimert på. Så lenge partene i arbeidslivet er klar over at myndighetene ikke ønsker å bruke valutakursen for å rette opp konkurranseevnen, kan dette bidra til større moderasjon i lønnforhandlingene....På den annen side kan strukturelle forhold på arbeidsmarkedet ha bidratt til at lønnspress oppstår ved et høyere ledighetsnivå nå enn tidligere.

Dette er forhold som kan ha bidratt til å endre atferden i lønnsfastsettelsen og som ikke har fått tilstrekkelig gjennomslag i modellutformingen. Samtidig er det ikke opplagt at disse effektene er sterke nok til at vi kan si at de norske makromodellene er feilspesifiserte.

En betydelig forskningsinnsats for å beskrive de makroøkonomiske mekanismene i lønnsdannelsen er nedfelt i makromodellene til Statistisk sentralbyrå og Norges Bank. Felles for beskrivelsen av lønnsdannelsen i disse modellene er at industrien opptrer som lønnsleder og privat og offentlig tjenesteyting som lønnsfølgere. Lønnsveksten i industrien påvirkes i begge modeller av arbeidsledigheten og lønnsomheten i industrien. I tillegg har hensynet til å opprettholde kjøpekraften hos lønnstakerne betydning. Modellene er imidlertid forskjellige med hensyn til hvordan de ulike momentene vektlegges og i den dynamiske utformingen. Med hensyn til

Når lønnsveksten inneværende år ser ut til å tilta sammenliknet med i fjor, kan dette være et tegn på at vi står overfor strukturelle problemer i den norske arbeidsmarkedet. På den annen side har også lønnsomheten i industrien vært meget god i 1995 og 1996, og dette har trolig bidratt til økende lønnsvekst.

I Nasjonalbudsjettet 1997 har en lagt til grunn en årslønnsvekst på om lag 3^2 pst. i 1997 for alle grupper under ett. En slik forutsetning er basert på at en lykkes i det inntektspolitiske samarbeidet. For å vurdere usikkerheten ved den økonomiske utviklingen har en gjennomført beregninger med MODAG som viser hva lønnsveksten i 1995 og 1996 ville ha vært dersom lønnsrelasjonene fikk virke fritt. Beregningene indikerer en klart høyere lønnsvekst i 1995 enn hva som faktisk ble observert. Det er særlig industrien som bidrar til dette. For 1996 er bildet mer nyansert. Beregningene for dette året gir lavere lønnsvekst i noen sektorer og høyere i andre, bl.a. i industri, enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 1997. Uten overstyringer gir modellen en samlet timelønnsvekst på 4,0 pst. i 1996, mens anslaget i Nasjonalbudsjettet er 4,2 pst. (Årslønnsveksten er anslått til 4,0 pst., og denne forskjellen skyldes økning i sykefravær og annet betalt fravær). Sett over prognoseperioden 1996-2000 er justeringene i størst for industien, men mer begrenset når det gjelder den samlede lønnsveksten.

For industrien gir modellen med nullstilte restledd en timelønnsvekst på 6^2 pst. i 1996, mens veksten neste år reduseres til 4^2 pst., i første rekke på grunn av reduserte priser på viktige industrivarer. Endringer i gjennomsnittlig arbeidstid innebærer at årslønnsveksten i industrien basert på disse modellberegningene blir noe lavere, henholdsvis 6 pst. og 4^1 pst. i 1996 og 1997.

I ØA 6/96 anslår Statistisk sentralbyrå (SSB) lønnsveksten neste år til 3,6 pst., både som et gjennomsnitt for alle grupper og for industrien. Dette er i hovedsak rene modellbaserte anslag for lønn pr. normalårsverk. Lønnsanslaget er bl.a. avhenging av hva en forutsetter om produktpriser og produktivitetsutvikling. Statistisk sentralbyrås anslag på disse punktene avviker noe fra det som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 1997. Med Finansdepartementets anslag for produktpriser og produktivitetsvekst, ville lønnsveksten isolert sett ha økt med ^3 prosentpoeng sammenliknet med disse beregningene.

I sin siste inflasjonsrapport (1996/3) anslår Norges Bank en lønnsvekst i industrien neste år på 5 pst. I RIMINI bidrar reduksjonen i arbeidsledigheten til høyere lønnspress ved dagens ledighetsnivå. Dette bidrar til å forklare hvorfor Norges Banks anslag ligger høyere enn anslaget fra Statistisk sentralbyrå. Det må imidlertid påpekes at bygge- og anleggsnæringen omfattes av industrilønnsrelasjonen i RIMINI, som dermed ikke er direkte sammenliknbar med industrilønnsrelasjonen i MODAG.

Drøftingene overfor viser at det er betydelig forskjeller i måten lønndannelsen er modellert på i MODAG og RIMINI. I tillegg vil resultatene fra de to modellene avhenge av hva som legges til grunn for utviklingen i bl.a. arbeidsmarkedet, produktpriser og produktivitet. De lønnsanslagene som er presentert i Nasjonalbudsjettet 1997 bygger dessuten på at det inntektspolitiske samarbeidet vil fortsette, og at dette vil bidra til å redusere lønnsveksten i forhold til hva en får når en foretar ujusterte modellsimuleringer på dette punktet.

Oppsummering

I denne artikkelen har vi gjennomgått hvordan Finansdepartementet utarbeider sine prognoser i nasjonalbudsjettene. Arbeidet er basert på informasjon fra en rekke ulike kilder, som blir bearbeidet og danner grunnlag for modellberegningene på MODAG. Selv om slike modellberegninger er svært nyttige i prognosearbeidet, er det både ønskelig og nødvendig å gjøre til dels betydelige korreksjoner i forhold til hva ujusterte modellsimuleringer gir. Arbeidet med å forbedre modellapparatet og bruken av dette er en kontinuerlig prosess, og analyser av den typen som er gjengitt her er en viktig del av dette arbeidet.

NOTER

1) Forfatterene arbeider alle tre i Økonomiavdelingen i Finansdepartementet. Det er forfatterne, og ikke Finansdepartementet, som er ansvarlige for de synspunkter som hevdes i artikkelen. Takk til kollegaer i Statistisk sentralbyrå og Norges Bank for kommentarer til utkast til denne artikkelen.

VEDLEGG