Jernbanereformen

Med jernbanereformen vil regjeringen gi passasjerer og næringsliv et bedre togtilbud og legge til rette for at jernbanesektoren er bedre rustet til å møte fremtiden.

Jernbane er en effektiv måte å transportere mange mennesker inn og ut av de store byene på, og er i tillegg godt egnet til å frakte gods over lange avstander. Hver dag frakter jernbanen i snitt mer enn 200 000 passasjerer og om lag 85 000 tonn gods. Toget er viktig for at folk skal komme seg dit de vil, og for at næringslivet skal få nødvendige varer og råstoffer.

Utfordringer i jernbanesektoren

For å gjøre jernbanen attraktiv for både person- og godstransport, bruker staten store ressurser på å bygge ut og holde jernbanen i stand. Målet er at jernbanetransporten skal spille en enda viktigere rolle for å løse transport-, miljø- og klimautfordringer.

Høsten 2011 la en ekspertgruppe fram en rapport som identifiserte de største utfordringene i jernbanesektoren. På bakgrunn av ekspertgruppens anbefaling har bevilgningene til jernbaneinfrastrukturen økt betraktelig de senere årene. Men rapporten pekte også på at en del av utfordringene ikke kan løses gjennom økte bevilgninger alene. Dette gjelder blant annet utfordringer som:

  • Delt ansvar for jernbaneeiendom mellom Jernbaneverket og NSBs datterselskap Rom Eiendom AS har skapt uklare ansvarsforhold, for eksempel når det gjelder knutepunktutvikling. 

  • Svake insentivmekanismer har gjort at organiseringen i for liten grad har fremmet kunde- og leverandørforhold mellom aktørene for å sikre at jernbanetrafikken går som planlagt.

  • Konkurranse som virkemiddel for å oppnå effektivitet og nyskapning har i for liten grad blitt brukt.  

  • Potensialet for å koordinere jernbane og øvrig kollektivtransport på en bedre måte har ikke blitt tatt ut.

  • Behov for å planlegge utviklingen av jernbanen med lengre tidshorisont og i større grad med utgangspunkt i framtidas reisebehov.

Behov for en jernbanereform 

I den politiske plattformen (Sundvolden-erklæringen) fra høsten 2013 varslet regjeringen blant annet «…en større reform av jernbanesektoren, der Jernbaneverket og NSB omorganiseres for å oppnå en hensiktsmessig styringsstruktur, en forretningsmessig organisasjonsform og tydelige mål.» Av den politiske plattformen gikk det også fram at regjeringen vil "øke konkurransen på sporet".    

Stortingsmelding og gjennomføring av jernbanereformen

Våren 2015 fikk regjeringen tilslutning til forslagene om en reform i jernbanesektoren som ble fremlagt i stortingsmeldingen «På rett spor – reform av jernbanesektoren». Reformen består av viktige strukturelle endringer i sektoren og konkurranseutsetting av persontogtransporten i form av konkurranse om sporet.

De strukturelle endringene er enten gjennomført ved årsskiftet 2016/17 eller i april/mai 2017, mens det forberedende arbeidet med konkurranseutsettingen er i gang.

Samferdselsdepartementet skal, innenfor rammer fastsatt av Stortinget, fortsatt ha hovedansvaret for å sette de langsiktige målene og den strategiske retningen, fastsette rammevilkår og ha overordnet myndighet for lov- og forskriftsregulering.  

Jernbanedirektoratet – koordinerer sektoren og planlegger langsiktig

Et viktig tiltak i reformen har vært å etablere et lite, men operativt og strategisk styrende jernbanedirektorat. Jernbanedirektoratet er underlagt Samferdselsdepartementet, viderefører deler av Jernbaneverkets virksomhet og var i full drift fra 1. januar 2017.

Direktoratet kjøper persontogtransport fra togselskapene og infrastrukturtjenester fra Bane NOR. Direktoratet har en sentral rolle knyttet til langsiktig planlegging av jernbanen fremover. En annen viktig oppgave er å ha en koordinerende rolle overfor aktørene i både egen sektor og kollektivtransporten for øvrig. 

Jernbanedirektoratet har blant annet ansvaret for utviklingen av togtilbudet, konkurranseutsetting av persontogtilbudet, inngåelse av ny direktekjøpsavtale med NSB AS og NSB Gjøvikbanen og utredning av hvordan ny jernbaneinfrastruktur skal utvikles. 

Statsforetaket Bane NOR har ansvar for jernbaneinfrastrukturen og –eiendommene

Jernbanenettet er fortsatt statlig eid. Regjeringen har etablert statsforetaket Bane NOR, med ansvar for å drifte, vedlikeholde og bygge jernbaneinfrastruktur, samt å drive togstyring. Store deler av Jernbaneverkets virksomhet ble fra 1. januar 2017 videreført i dette statsforetaket, som er heleid av Samferdselsdepartementet. Foretakets virksomhet finansieres i hovedsak gjennom kjøp av infrastrukturtjenester fra Jernbanedirektoratet.

Et viktig mål med etableringen av et foretak er å skape et mer forretningsmessig forhold mellom infrastrukturforvalteren Bane NOR og person- og godstogselskapene. Dette skal bidra til å sikre økt driftsstabilitet, slik at togtrafikken går som planlagt. For det første er kjøreveisavgift innført i henhold til EU-regelverket. Bane NOR vil også ta betalt for andre tjenester, slik som bruk av hensettingsspor (togparkering) og bruk av stasjonsområder. 

For det tredje er det fra 1. januar 2017 innført en ytelsesordning, der den som forårsaker forsinkelser må kompensere den som utsettes for forsinkelsen. Hvis eksempelvis Bane NOR er skyld i at en togoperatør ikke kan kjøre i henhold til rutetabellen, må foretaket kompensere togoperatøren økonomisk, blant annet gjennom å betale for store deler av kostnaden ved alternativ transport (busser). Det motsatte er tilfellet dersom togoperatøren selv er skyld i at toget ikke går som planlagt.  

Hittil har jernbaneeiendommene vært eid av NSB eller Jernbaneverket. Nå samles eiendomsforvaltning i sektoren i Bane NOR. Rom Eiendom AS overføres fra NSB til Bane NOR SF våren 2017. Hensikten med å samle ansvaret for jernbaneeiendommene under Bane NOR SF er å plassere ansvaret for eiendomsforvaltningen i jernbanesektoren i én virksomhet. Med dette kan stasjoner og kollektivknutepunkter utvikles bedre og mer effektivt, og gjør det mulig å sikre effektiv bruk av eiendommene som sektoren disponerer. 

Deler av drifts- og vedlikeholdsarbeidet på jernbanen har tidligere vært konkurranseutsatt med gode erfaringer. I stortingsmeldingen om reformen har regjeringen signalisert at mer av drifts- og vedlikeholdsoppgavene antakelig bør konkurranseutsettes for å sikre mest mulig effektiv oppgaveløsning. 

Konkurranse om et bedre togtilbud

Formålet med reformen er å gi brukerne av jernbanen et bedre togtilbud. Innen offentlig transport er anbud et vanlig virkemiddel for å sikre best mulig reisetilbud for skattebetalernes penger. Anbud blir blant annet benyttet innen luftfart, ferje- og hurtigbåttransport og busstransport. 

Norge har allerede erfaring med konkurranse om persontransport innen jernbanesektoren. Konkurransen om å drive togtilbudet på Gjøvikbanen har blant annet resultert i en god utvikling i antall reisende og høykundetilfredshet. Det er også full konkurranse innen godstransport på jernbanen. Regjeringen vil bringe de positive elementene fra konkurranse mer inn i persontogtrafikken for å bidra til vitalitet, effektivitet og nyskapning.

Konkurransen om persontogtilbudene skal gjennomføres i regi av Jernbanedirektoratet. Ulike togselskaper skal konkurrere om retten til å drive togtilbudet i et geografisk område. NSB vil gjennom etablering av datterselskap få delta i konkurransen på lik linje med andre togselskap. Planen er å la togselskaper konkurrere om å få kjøre på de ulike strekningene etter avtale med staten. Persontogtrafikken skal deles inn i 6-8 trafikkpakker som settes ut over en tiårsperiode. Jernbanedirektoratet vil legge fram et opplegg for hvordan dette skal skje i løpet av 2017. Staten vil betale togselskapene for å sikre et samfunnsmessig ønsket togtilbud på bedriftsøkonomisk ulønnsomme strekninger, slik det er i dag. Hovedsakelig kommer pakkene til å dekke ulike geografiske områder. Da det er ønskelig å høste erfaringer underveis, kommer ikke alle persontogtilbudene til å bli konkurranseutsatt på likt, men gradvis. Foreløpig har det blitt varslet anbudskonkurranse om to pakker.

Det er lagt opp til trafikkstart i juni 2019 for trafikkpakke Sør, som omfatter fjerntogtilbudet på Sørlandsbanen og lokaltogtilbudene på Arendalsbanen og Jærbanen. Trafikkstarten for trafikkpakke Nord er satt til desember 2019. Pakken omfatter persontogtilbudene på Nordlandsbanen, Trønderbanen, Meråkerbanen, Raumabanen, Rørosbanen og fjerntogtilbudet på Dovrebanen.

Billettkjøp skal være like enkelt som før

Et viktig hensyn i reformen er å sikre at det ikke blir vanskeligere for kunden å kjøpe billett, selv om det er flere togselskaper som driver trafikken. I april 2017 ble derfor Entur bli skilt ut fra NSB og er nå et heleid selskap under Samferdselsdepartementet med oppgaver knyttet til salg og billettering.

Entur skal sikre at kunden kan ha ett sted å henvende seg for informasjon og kjøp av billetter, uavhengig av hvem som trafikkerer den enkelte strekning. Selskapet vil også få ansvar for en nasjonal reiseplanlegger, og på sikt elektronisk billettering for hele kollektivtrafikktilbudet. Det skal være mulig å finne ut hvordan man kan komme seg fra ett sted til et annet, uavhengig av om man må bruke buss, tog eller andre kollektivtransportformer på reisen.


Konkurranse – endringer for NSB AS

For å sikre konkurranse på like vilkår ble persontogmateriellet skilt ut av NSB og overført til selskapet  Norske tog AS i april 2017. Persontogene skal gjøres tilgjengelig gjennom utleie til det vinnende togselskap for den enkelte trafikkpakke. Like konkurransevilkår er også grunnen til at Mantena, som driver med togvedlikehold, ble skilt ut av NSB i april 2017. Selskapet vil bli fullt ut konkurranseutsatt.

Både Norske tog AS og Mantena skal eies av Samferdselsdepartementet fra april 2017.

NSB AS skal videreføres som et rendyrket transportselskap heleid av staten ved Samferdselsdepartementet, og vil bestå av NSB Persontog, CargoNet, Tågkompaniet, Nettbuss og NSB Gjøvikbanen AS. 

Konkurranse – endringer for Flytoget AS

Flytoget AS, heleid av staten ved Nærings- og fiskeridepartementet kan delta i de kommende konkurransene om trafikkpakkene. På noe lengre sikt vil tilbringertjenesten til Oslo Lufthavn som Flytoget driver i dag konkurranseutsettes. 

Utvikling av togtilbud og jernbaneinfrastruktur

Reformen endrer ikke behovet knyttet til utvikling av jernbanenettet eller togtilbudet i årene som kommer.  Nye utbyggingsprosjekter og eventuelle endringer i togtilbudene skal fortsatt være en del av Nasjonal transportplan, som blir oppdatert hvert fjerde år. Men det legges opp til at planen i større grad skal være et dokument for å fastsette kapasitetsbehov som jernbanen skal løse, enn å være en detaljert katalog over investeringsprosjekter.

Statens jernbanetilsyn og Statens havarikommisjon for transport

I reformarbeidet har det vært viktig å ivareta den høye sikkerhet i jernbanesektoren. Reformen medfører ikke endringer for Statens jernbanetilsyn eller for avdelingene som arbeider med jernbane i Statens havarikommisjon for transport. Men tilsynet er gitt styrkede fullmakter og noe økte ressurser for å kunne håndtere en sektor med flere aktører og andre grensesnitt enn i dag.

Samferdselsdepartementet har fått gjennomført en ekstern gjennomgang av sikkerhetsspørsmål knyttet til en reformert sektor. Jernbanedirektoratet har fått i oppdrag å følge opp anbefalingene fra rapporten om hvordan sikkerheten kan bli minst like god eller bedre enn i dag i en restrukturert sektor.

Organisasjonskart for jernbanesektoren

Under følger grafikk som viser organiseringen av jernbanesektoren før og etter innføringen av jernbanereformen.

skisse av jernbane

 

reformert jernbanesektor


Se også egen nettside om jernbanereformen - med informasjon om arbeidet med omorganisering, konkurranse om togilbudet, møter med berørte aktører i sektor