Lærernormen er evaluert:

2 500 flere lærerårsverk i skolen

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Etter at lærernormen ble innført høsten 2018 har det blitt over 2 500 flere lærerårsverk i offentlige barne- og ungdomsskoler. De fleste skolene oppfyller lærernormen, og det har blitt færre elever per lærer i ordinær undervisning, spesielt på 1.–4. trinn.

Det viser en evaluering av lærernormen som publiseres i dag.

– Det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte elev. Siden innføringen av lærernormen i 2018, har skolen fått mange flere kvalifiserte lærere. Lærerne opplever at høyere lærertetthet gir dem mer tid til hver elev, og mer rom for tilpasset opplæring. Flere lærere er også nøkkelen til mer praktisk læring og tidligere innsats i skolen, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Evalueringen er gjennomført av NIFU på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Forskerne finner blant annet:

  • I 2021/22 var det 88 prosent av skolene som oppfylte normen, og det har blitt færre elever per lærer i ordinær undervisning, spesielt på 1.-4. trinn. De 12 prosent av skolene som ikke oppfylte normen gjelder særlig store skoler i tett befolkede områder. Mange av skolene som ikke oppfylte normen, oppfylte den nesten.
  • Lærernormen har ikke ført til at andelen lærere uten lærerutdanning har økt, at det har blitt færre andre yrkesgrupper i skolen eller at distriktene har mistet lærere til byene.
  • Lærernormen ser ikke ut til å ha påvirket elevenes skoleprestasjoner målt på nasjonale prøver. Tidligere forskning, både internasjonalt og i Norge, har heller ikke funnet noen klar sammenheng mellom lærertetthet og læringsresultater.

Nye ressurser gikk til skoler som gjør det bra

– Det er viktig med god lærertetthet på alle skoler, men lærernormen må ikke forstås som et tak på hvor mange lærere en skole bør ha. Dersom skolen skal gi alle like muligheter, og dessuten bidra til sosial utjevning, er det naturlig at skoler i levekårsutsatte områder har høyere lærertetthet enn det lærernormen tilsier, sier Brenna.

Lærernormen er en nedre grense for gjennomsnittlig lærertetthet hvert hovedtrinn på en skole. Det betyr at det noen ganger kan være færre elever per lærer i timene og andre ganger flere. Skolene har innenfor hovedtrinnene handlingsrom til å prioritere og bruke lærerressurser der de selv vurderer at det er mest behov for dem.

Fakta om lærernormen

  • Fra og med 2015 ble det bevilget penger til flere lærere i grunnskolen. Norm for lærertetthet på skolenivå ble innført fra skoleåret 2018-2019
  • Antall elever per lærer skal i gjennomsnitt ikke overskride 15 på 1.-4. trinn og 20 på 5.-10. trinn.
  • NIFU har evaluert lærernormen i perioden 2019-2022, basert på GSI-tall, registerdata, spørreundersøkelser og case-studier.
  • Les hele rapporten.