83 rettsakter tatt inn i EØS-avtalen

På møtet i EØS-komiteen 3. februar ble 83 rettsakter innlemmet i EØS-avtalen. Blant disse er begrensninger i bruken av et stoff som kan skade forplantningsevnen hos mennesker, nye retningslinjer for god praksis ved blodbanker og en forlengelse av miljømerket Blomsten.

EØS-komiteen. Foto: Sigrid Bakken, EU-delegasjonen.

Det kjemiske stoffet bisfenol A benyttes i termisk papir, for eksempel i kassakvitteringer som butikkansatte tar i gjennom hele arbeidsdagen. Dette stoffet kan skade fosterutvikling og reproduksjonsevnen. For å redusere risikoen for skade på ufødte barn hos gravide butikkmedarbeidere, er regler som begrenser bruken av bisfenol A tatt inn i EØS-avtalen. Dette er et eksempel på utvikling av EUs kjemikalieregelverk REACH, som er en del av EØS-avtalen.

Les mer om Bisfenol A på miljøstatus.no

Miljømerket Blomsten

EUs miljømerke Blomsten er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen. Miljøkriteriene og tilhørende krav til vurdering og verifikasjon ble på møtet i EØS-komiteen vedtatt forlenget til utgangen av 2017, i påvente av at en revisjon av reglene er avsluttet. Dette gjelder miljømerking av blant annet tv-apparater og ulike typer vaskemidler.

Norge har formannskapet på EFTA-siden i EØS-samarbeidet dette halvåret, ledet av EU-ambassadør Oda Helen Sletnes. Foto: Sigrid Bakken, EU-delegasjonen.

Familieytelser

En beslutning som gjelder utveksling av informasjon på tvers av landegrensene mellom institusjoner som tildeler familieytelser ble også innlemmet i EØS-avtalen. I Norge gjelder dette barnetrygd og kontantstøtte, som tildeles av Nav. Formålet er å sikre en mer ensartet praksis og oppnå raskere avgjørelser i saker der flere EØS-land må samarbeide for å vurdere om en borger har rett til familieytelser, og eventuelt beregningen av denne.

For Nav vil klarere tidsfrister på den ene siden kunne medføre at de raskere mottar svar fra institusjoner i utlandet når de har bedt om informasjon for å kunne vurdere et krav. Dette kan medføre at saksbehandlingen til Nav går raskere. På den annen side må også Nav sørge for å overholde tidsfristene dersom de mottar en forespørsel fra institusjoner i andre land. Nav må derfor sørge for at deres interne rutiner og saksbehandlingsregler er i samsvar med beslutningen.

EU-siden ledes av Claude Maerten fra utenrikstjenesten EEAS. Foto: Sigrid Bakken, EU-delegasjonen.

Blodbanker

EØS-avtalen inneholder regler om standarder og bestemmelser om kvalitetsstyringssystem for blodbanker. Målet er å hindre overføring av smitte og trygge sikkerheten og kvaliteten på blod og blodkomponenter fra mennesker. Europakommisjonen har utarbeidet nye retningslinjer for god praksis som blodbankene skal følge. Medlemslandene skal sikre at retningslinjene er tilgjengelige og brukes i blodbankene. Disse endringene er nå innlemmet i EØS-avtalen og det betyr at den norske blodforskriften må endres i tråd med dette.

Mer informasjon:

Omtale av alle rettsaktene som ble innlemmet i EØS-avtalen 3. februar 2017

Slik blir EØS-regelverket til

Informasjon om EØS-komiteen