Åpning av landsmøtet i Landslaget for lokalaviser

Radisson Blu Royal Hotel, Bergen, 28. mars 2014

Gode avisfolk!

Takk for invitasjonen til å delta på åpningen av årets landsmøte og muligheten til å møte en utrolig mangfoldig og svært viktig del av norsk mediebransje.

Oppslutningen her viser viser bedre enn noe at ryktene om avisens død er overdrevet. Også lokalavisene står sterkt i Norge! Så vidt jeg har forstått er det deltakerrekord med 350 avismedarbeidere fra store deler av Norge her disse dagene.

Jeg startet selv i lokalavis for 31 år siden, i 1983 - i Hardanger Folkeblad i Odda. Fra da av var jeg "solgt" til journalistikken og publistikken. For et år siden skrev jeg i en sammenheng at det er nødvendig å lese lokalaviser for virkelig å forstå Norge. Derfor kjøper jeg alltid alle lokalaviser jeg kommer over når jeg reiser rundt omkring i dette landet.

Man sier gjerne at medienes hovedoppgave er å gi leserne tilgang til nyheter, informasjon og samfunnsdebatt. Men en like viktig – og kanskje stadig mer sentral – oppgave er å sile bort det uvesentlige.

Den menneskelige bevisstheten har jo dessverre begrenset ”båndbredde”. Hvert våkne sekund mottas eller ”fyres” mellom 10 og 11 millioner nerveceller i hjernen. Av disse er det normalt mindre enn 10 som slipper gjennom til bevisstheten, dvs. som vi blir aktivt oppmerksomme på. Silingen gjøres av en slags ”indre redaktør” som i praksis velger ut hva som er viktig nok til å slippe gjennom.

Jeg synes dette er interessant som bilde også på det moderne mediesamfunnet. Komikeren Jerry Seinfeld sa en gang at han undret seg over hvordan det kunne ha seg at det hver dag skjedde nøyaktig så mye nytt i verden at det akkurat fikk plass innenfor rammen av de fysiske avisspaltene - på millimeteren... 

Problemet er som regel ikke mangel på informasjon, men heller det motsatte – altfor mye informasjon. Vi har alle tilgang til så ufattelig mye mer enn vi har mulighet for å fordøye. Jeg antar at mange av dere vil kjenne igjen ubehaget ved å sitte på bunker med ting som vi ”burde” ha lest.

Mitt poeng er derfor at ”eksformasjon” er like viktig som ”informasjon” - hvis man skal gjøre informasjon relevant, som kunnskap og eventuelt som handling. Uten at informasjonen siles, vinkles og settes inn i en kontekst, har vi ingen mulighet for å ta den inn på noen meningsfull måte.

Her har medieredaksjonene en tilsvarende rolle i samfunnet som den ”indre redaktøren” har i hjernen. Og i lokalsamfunnene rundt omkring i Norge, er det først og fremst lokalavisene som gjør jobben - i tillegg til den strålende allmennkringkasteren NRK med sitt unike nett av lokalkontorer og distriktskontorer.

Dere i lokalavisene henter fram informasjon, setter den inn i en større sammenheng, trekker linjer, stiller spørsmål, og oversetter fra ulike typer ”faglingo” til forståelig norsk.

På denne måten gjør dere informasjonen både tilgjengelig og interessant. Og dette er en forutsetning for at informasjonen kan brukes, til å gjøre seg opp selvstendige meninger om politiske og andre samfunnsspørsmål og til å delta aktivt i demokratiet.

Det er lett å tenke at avisenes oppgaver blir mindre viktig i Internettsamfunnet. Jeg tror sannheten snarere er den motsatte: Jo mer overveldende informasjonsstrømmen blir, desto viktigere blir jobben med ”eksformasjon”, dvs. silingen, utvelgelsen, vinklingen, oversettelsen, tolkningen.

Dette får vi stadig bekreftelser på. Ikke minst går det fram av lokalavisenes oppsiktsvekkende stabile tall når det gjelder opplag og husstandsdekning. En nylig publisert undersøkelse gjennomført av NorgesBarometeret på oppdrag fra MBL viser det samme. Åtte av ti lokalpolitikere mener at lokalavisen på papir er viktig for å kunne kommunisere med innbyggerne. Og hele ni av ti mener at lokalavisen på papir og nett er viktig for at innbyggerne skal ha mulighet for å holde seg oppdatert om det som skjer på hjemstedet. Også på nett har lokalavisen derfor blitt en viktig kilde, til tross for at mange har begrenset med ressurser til å satse på avanserte nettjenester. NRKs profilundersøkelse for 2013 viser at lokal- og regionavisenes nettjenster utklasser alle andre nettsteder – inkludert nrk.no – som kilde til ”nyheter fra ditt distrikt”.

Pressestøtten er derfor fortsatt viktig også for denne regjeringen. Og det er ikke til å komme fra at den har mye av æren for at vi har et så stort avismangfold og et høyt aviskonsum i Norge. I dag finnes det 228 aviser i Norge, på over 200 utgiversteder. Dette mangfoldet kan vi være stolte av. Svært stolte.

Regjeringen har derfor ikke noe prinsipielt imot mediestøtte. Men det vi har en ambisjon om, er å se på omfanget og innretningen av støtten, og at den ikke virker konserverende. Det er vår jobb å sørge for at midlene blir brukt så effektivt og målrettet som mulig og at de gir bransjen insentiver til utvikling, innovasjon og størst mulig selvstendighet – også økonomisk.

Produksjonstilskuddet

Det har skjedd lite i mediepolitikken de siste åtte årene. Alt vi gjør tar sikte på en modernisert mediepolitikk, tilpasset medienes nye behov.

Som dere vet er et viktig skritt på denne veien nå tatt. Den nye plattformnøytrale mediestøtten ble godkjent av ESA for to uker siden. Og på tirsdag denne uken fastsatte kulturministeren en ny forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier som følge av dette. Det vil si at det nye systemet vil få virkning fra og med i år.

Hittil har avisene fått betalt fra staten for å holde seg til sin lest – papiret. Aviser som har lykkes med å omgjøre sine papiravislesere til digitale avislesere har mistet støtte. På toppen har de fått en momsregning på 25 prosent.

Den nye produksjonstilskuddsordningen er ”plattformnøytral” i den forstand at støtte gis uavhengig av hvordan nyhetsinnholdet distribueres eller konsumeres.  Jeg mener dette er et svært viktig fordi det gir avisbransjen muligheter for å møte framtiden offensivt, selv om de er avhengige av statsstøtte. Og ja, Ståle Melhus og LLA: Dette er ikke bare finanspolitikk, men i høy grad samtidig kultur- og mediepolitikk.

Så er det likevel fortsatt noen sider ved ordningen som må avklares. Departementet har tidligere sendt på høring forslag om å innføre et årlig støttetak på 40 millioner kroner per mottaker, og å senke opplagsgrensen for såkalte nummerén- og aleneaviser fra 6.000 til 4.000. 

Jeg antar at det ikke er så mange av akkurat dere som selv er bekymret for et støttetak på 40 millioner kroner... Men jeg antar at desto flere har meninger om forslaget om å redusere den øvre opplagsgrensen fra 6000 til 4000.

Jeg vil i denne sammenheng understreke et par ting:

For det første: Vi ser at disse forslagene har skapt mye debatt og betydelig motstand i store deler av bransjen. Vi skal derfor både tenke oss om og lytte til råd før vi konkluderer. Derfor arrangerte vi også et innspillsseminar om pressestøtten for et par uker siden, der bl.a. LLA ga oss tydelige synspunkter og råd.

For det andre: Vårt formål er bare å sikre at vi får mest mulig mediemangfold ut av hver støttekrone. Dette bør også være i avisbransjens interesse.

I tråd med budsjettavtalen med KrF og Venstre skal vi i vår skrive en stortingsmelding om mediestøtten der disse to spørsmålene vil være hovedtema. Hva som vil bli konklusjonen er foreløpig helt åpent. Eventuelle endringer som følge av meldingen vil bli iverksatt først i 2015.

Moms

Det andre hovedelementet er momsen. Også her betaler staten i praksis avisene for å holde seg til papiret, ved at publisering på avispapir er momsfritt mens elektronisk publisering har full moms. Det er ikke vanskelig å se at dette påvirker både rammebetingelsene for medievirksomhet generelt og strategivalg i mediehusene spesielt.

Regjeringserklæringen vår slår derfor fast en intensjon om å  likestille papiraviser og e-aviser gjennom å etablere en felles, lav momssats.

Vi ønsker ikke et system der statlige virkemidler styrer hvilken distribusjonskanal avisene skal velge å formidle sitt innhold gjennom. Vi mener at virkemidlene bør være mest mulig nøytrale.

Vi ser nå på hvordan dette kan gjennomføres i praksis, og det er åpenbart at det reiser en del tekniske utfordringer. Det er ikke uten videre enkelt å definere eller avgrense hva som skal kvalifisere for lavsats på en distribusjonsplattform som er så flytende og dynamisk som Internett. Vi må også se på konsekvensene for bransjen og behovet for eventuelle overgangsordninger eller overgangsperioder. Forsvarlighet og positive konsekvenser er målet - og færrest mulig negative.

En felles, lav momssats må også vurderes i relasjon til EØS-avtalens statsstøtteregelverk. Antakelig må en felles lav momssats derfor klareres med ESA før den kan tre i kraft. Vi har stort trykk på denne prosessen, og jeg er forundret over at den forrige regjeringen ikke prioriterte denne saken som er så viktig for mediene. Vi gjør det.

Avslutning

Det blir ofte sagt at lokalavisene er ”lim og lupe” i lokalsamfunnet – kanskje ofte nok til at det har blitt en klisje. Men som Stein Mehren har sagt: Det er en stor sannhet i alle banaliteter. Det er derfor de er blitt banaliteter.

Lokalavisene er både "lim" og "lupe"! Uttrykket er et godt bilde på lokalavisenes todelte rolle i et lokalsamfunn. ”Limet” er avisen som samlende og samfunnsbyggende kraft og symbol på lokal tilhørighet. ”Lupen” illustrerer avisenes kritiske kraft, vaktbikkjefunksjonen som er like viktig på lokalt som på nasjonalt nivå. Avisene har begge roller – både den oppbyggende, positive og den kritiske. (Det er forresten i høy grad samfunnsbyggende å være kritisk også - det vet alle som er opptatt av kritikkens plass i samfunnsdebatten.)

Dette er en svært krevende balansegang, men samtidig selve essensen i det som gjør en avis god. For noen som diskuterer lokalavisene er det for mye "lim" i dem. For andre blir det for mye "lupe". Det vil alltid stå strid om en god lokalavis. Det er dette som gjør at det blir et must å lese lokalavisen, uansett hvor man står politisk eller i en spesiell sak. Her ligger etter min mening også nøkkelen til et fortsatt liv for avisene i mange år framover. Aldri være likegyldig. For da blir lokalavisene fort overflødige.

Med det vil jeg hilse fra regjeringen og kulturministeren, takke for meg og ønske dere alle et godt landsmøte!