Landbruks- og matministerens innlegg til Stortingets behandling av Jordbruksoppgjøret 2014 - endringer i statsbudsjettet 2014 m.m.

Prop. 106 S (2013-2014), Innst. 285 S (2013-2014)

President 

Jordbruksoppgjøret vi i dag debatterer er et godt oppgjør for næringen. Dette er starten på en nødvendig kursendring som er fremtidsrettet og som kan sikre en utvikling i landbruket som svarer på de utfordringene vi står oppe i med behov for:

  • Økt matproduksjon
  • Sikre rekruttering
  • Sikre et landbruk over hele landet  

President, under den rødgrønne regjeringen stagnerte produksjonen og selvforsynings­graden ble redusert. Importen av landbruksvarer til Norge er mer enn fordoblet siste 10 årene og utgjorde en verdi på 47,3 milliarder kroner i 2013. Vi har underdekning av storfe- og sauekjøtt, som virkelig er noe vi kan produsere i dette landet. I løpet av de siste 8 årene økte importen av sau- og lammekjøtt med 10 prosent. Subsidieringen økte, skjermingen økte, prisene økte. Og importen økte. 

Jordbruksoppgjøret som de fire samarbeidspartiene er enig om svarer på de utfordringene som norsk landbruk står overfor: 

  1. Vi legger til rette for økt matproduksjon. Effektiv matproduksjon er jord­brukets hovedoppgave. Da må vi utforme virkemidlene sånn at de svarer på det. Vi må prioritere. Det gjør vi ved å legge til rette for at brukene kan vokse, ved å heve grenser som har til hensikt å begrense produksjon. Da kan også produksjonsutstyret utnyttes mer effektivt. Det er til det beste for alle. Vi hjelper ikke de minste ved å begrense de store og de som vil vokse. 

    President, Vi flytter midler fra å telle dyr og areal til produksjon. Og vi legger bedre til rette for de som vil satse for fullt, bruk som har ressurser til å være heltidsbruk. Mye av potensialet for produksjonen ligger der, på bruk hvor bonden er til stede hele tiden, for å optimalisere drift og agronomi. Og det er rimelig at de får et skikkelig økonomisk resultat. 
     
  2. Regjeringens opprinnelige tilbud gav bøndene samme inntektsutvikling som andre grupper og vi var villig til å strekke oss lenger i forhandlinger. Etter enigheten mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF om jordbruksoppgjøret får jordbruket en sterkere inntektsvekst enn andre grupper. Godt over 5 prosent i gjennomsnitt. Jeg må minne om at under arbeiderparti­regjeringene og Bondevik­­-regjeringene var lik prosentvis vekst som andre grupper stort sett sluttresultatet av forhandlingene. Fordi lik prosentvis vekst er lik vekst. 
     
  3. Jordbruksoppgjøret kan bidra til å sikre rekruttering fordi den gir ungdommen større muligheter til å utvikle bruket enn det mor og beste­far hadde. Vi viser at vi mener alvor med at vi vil gjøre det øko­nomisk interessant å drive heltidsbruk, for unge som har lyst til å være selvstendig næringsdrivende. Med vekt på selvstendig
     
  4. Vi gjennomfører de største forenklingsgrepene som er gjort i jordbruksavtalens historie. Det har vært etterlyst fra mange hold i en årrekke. Men det har vært gjort veldig lite. Vi gjennomfører 26 større og mindre forenklinger. Det har aldri skjedd før. Forenklinger for næring og forvaltning, mindre byråkrati og et steg mot et mer oversiktlig virkemiddelsystem. Det betyr at noe må velges bort, det har noen konsekvenser i omleggingen. Men det er nødvendig i overgangen fra noe feil til noe riktig - og fra noe bra til noe bedre.
     
  5. Vi skal ha landbruk i hele landet med små og store bruk, og det krever differensierte virkemidler. Det har i debatten om dette oppgjøret vært overfokusert på endringene. Og underfokusert på hva det er endret fra og til. Fortsatt vil små melkebruk i distriktene få rundt 4 ganger så mye budsjettstøtte per ku som store melkebruk i sentrale områder.  Distriktstilskuddene og frakt­ordningene røres ikke. Vi skal fortsatt ha landbruk over hele landet. Og dette oppgjøret prioriterer økt produksjon, fordi det er hovedoppgaven. 

President, jeg er glad for at regjeringspartiene har kommet til enighet med Venstre og Kristelig Folkeparti om et godt jordbruksoppgjør. For regjeringen har det viktigste vært at hovedprofilen ligger fast. Vi prioriterer økt effektiv produksjon, økt handlingsrom, heltidsbrukene, forenkling og rekruttering. Gjennom Stortingets behandling er det også lagt et tydelig flertallsgrunnlag for de kommende jordbruksoppgjør.