Regjeringen vil sikre vekst og konkurransekraft i havbruk

Regjeringen starter nå arbeidet med en stortingsmelding om vekst i havbruksnæringen. ­- Forutsigbar vekst i næringen, som også tar hensyn til miljøutfordringene, vil styrke norsk konkurransekraft og skape trygge arbeidsplasser langs kysten, sier statsminister Erna Solberg.

Regjeringen starter nå arbeidet med en stortingsmelding om vekst i havbruksnæringen. ­- Forutsigbar vekst i næringen, som også tar hensyn til miljøutfordringene, vil styrke norsk konkurransekraft og skape trygge arbeidsplasser langs kysten, sier statsminister Erna Solberg.

- Norsk kompetanse til å produsere sunn sjømat er et konkurransefortrinn som vi skal bygge videre på. Havbruksnæringen har et stort fremtidspotensial. Det er voksende etterspørsel etter sjømat på det internasjonale markedet, sier statsminister Erna Solberg. 

Hovedmålet med meldingen er å drøfte hvordan Norge kan øke verdiskapingen ved å fremme en ny og forutsigbar politikk for kapasitetsvekst til erstatning for de tildelingsrundene med skjønnsmessige kriterier som har vært praktisert med ujevne mellomrom. Veksten skal skje innenfor miljømessig bærekraftige rammer.

- Miljøhensyn vil være viktig for hvor stor vekst myndighetene legger opp til. Næringen er nødt til å løse utfordringene med lus og rømming. På lengre sikt må også utfordringer knyttet til tilgang på fôr løses om potensialet skal realiseres, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Siden oppstarten for over 40 år siden har lakseoppdrett vokst til å bli en av våre største eksportnæringer.

- En næring som bidrar til viktige arbeidsplasser langs kysten og store inntekter til landet trenger stabile og forutsigbare rammevilkår. Næringens produksjonskapasitet er en viktig del av rammevilkårene, og endringer i produksjonskapasiteten må derfor bli mer forutsigbar og bære mindre preg av skjønnsmessige kriterier, sier fiskeriministeren.

Det er mange muligheter for hvordan en fremtidig vekst kan fordeles: Det kan tildeles nye konsesjoner eller kapasiteten på eksisterende konsesjoner kan utvides; landet kan ses under ett eller regioner kan ses for seg; veksten kan skje ved faste tidspunkt eller løpende. Det vil også være sentralt å drøfte fordeler og ulemper med auksjon/fastpris ved fastsettelse av vederlag. Meldingen vil blant annet dreie seg om hvordan forutsigbarhet skal oppnås, blant annet hvordan et indikatorsystem for miljøpåvirkning kan legges til grunn som verktøy for fremtidsrettet og forutsigbar utvikling av havbruksnæringen.

Fakta om næringen og norsk sjømateksport

  • Den norske lakse- og ørretoppdrettsnæringen bestod ved inngangen av 2013 av 132 selskaper som var eid av 89 aktører.
  • Tillatelser til lakse- og ørretoppdrett er antallsbegrensede og tildeles i tildelingsrunder mot vederlag. Per januar 2013 er det tildelt 963 mattillatelser langs hele kysten. Det tildeles 45 nye grønne laksekonsesjoner i 2014, søknadsfristen var 1. oktober 2013.
  • Havbruksnæringen hadde i 2013 en eksportverdi på  40 milliarder kroner, og står for nesten 70 prosent av all sjømateksport.
  • En rapport fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi anslår at omsetningen i sjømatnæringen vil kunne seksdobles innen 2050 – til ca. 550 milliarder kroner. Mye av veksten vil i så fall skje innen havbruk.

 

(Graf: NFD)