Retten til miljøinformasjon må styrkes

Internett og sosiale medier gjør det lettere å få tak i miljøinformasjon og dele den med andre. Dermed kan folk også påvirke miljøpolitikken. Dette var et viktig tema på møtet i konvensjonen om miljøinformasjon i Maastricht i forrige uke.

Internett og sosiale medier gjør det lettere å få tak i miljøinformasjon og dele den med andre. Dermed kan folk også påvirke miljøpolitikken. Dette var et viktig tema på møtet i konvensjonen om miljøinformasjon i Maastricht i forrige uke. 

Århuskonvensjonen regulerer retten til miljøinformasjon, deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage- og domstolsprøving. Dette har stor betydning for arbeidet med miljøutfordringer lokalt, nasjonalt og globalt. 48 land i Europa og Sentral-Asia er tilsluttet konvensjonen.

På møtet ble det fastslått at partene må bli bedre til å bruke elektronisk kommunikasjon til å spre informasjon. Et godt eksempel er den norske appen Miljøstatus, som gir deg miljøinformasjon om stedet der du er.

Under møtet kom det også fram at retten til miljøinformasjon fortsatt byr på utfordringer i mange land. Miljøforkjempere utsettes i økende grad for ulike former for forfølgelse.

De 15 beslutningene om brudd på konvensjonen i en rekke land og innlegg fra flere frivillige organisasjoner viser at disse i mange land utsettes for press. De kan derfor ikke dra nytte av rettighetene de har.

For eksempel er beslutningsprosessene rundt nye atomkraftverk i Hviterussland svært lukket. Frivillige organisasjoner får begrenset innsyn i dokumentene, og får heller ikke kommentere vesentlige spørsmål som for eksempel beliggenheten til atomkraftverket.

Dette må følges opp av konvensjonens etterlevelseskomité i treårsperioden fram mot neste partsmøte.

Norge har lenge jobbet for å styrke den frivillige finansieringsordningen for konvensjonen. Sveits, som er ny part til konvensjonen, støtter opp om dette. På grunn av den økonomiske situasjonen i flere EU-land er imidlertid EU imot en endring.

Flere av partene trakk fram at retten til miljøinformasjon og sivilsamfunnets deltakelse i beslutninger på miljøområdet er viktige menneskerettigheter. Det ble vist til vedtak fra FNs miljøforsamling (UNEA) uken før som også understreker dette.

Også land som ikke er tilsluttet konvensjonen har nytte av den. En representant for China University of Political Science and Law sa at den nye miljøloven i Kina har prosedyrekrav som er inspirert av Århuskonvensjonen. Disse kravene skal gi allmennheten rett til å delta i beslutningsprosesser på miljøområdet.

Chile og Costa Rica bruker Århuskonvensjonen som en modell når de nå arbeider for å få en egen regional konvensjon for Latin-Amerika.

Århuskonvensjonen er gjennomført i Norge gjennom blant annet miljøinformasjonsloven.

Norge er for første gang klaget inn for brudd på Århuskonvensjonen, men denne saken er ennå ikke avgjort. For informasjon om klagesaken, se her.