Tale: fredningen av Eidsvollsbygningen 1. september

For nøyaktig en måned siden var jeg ute i samme ærend som i dag: Fredning av bygning. Da gjaldt det et lite trehus med adresse Skippergata 43 i Kvadraturen i Kristiansand. I det hvitmalte huset bodde i sin tid en Peder Johnsen, med kona Catharine og parets ni barn på to små rom og kjøkken. Det var med andre ord et ganske annet hus enn denne vakre og storslåtte bygningen.  Men noe felles har de to husene: Nemlig årstallet 1814.  Peder Johnsen var faktisk eidsvollsmann – han var her i 1814.

Grunnlovsjubileet har gitt oss en fantastisk anledning til å bli bedre kjent med norsk historie.  For meg, som minister med ansvar for kulturminnevernet, har det vært gledelig å kunne følge jubileet på nært hold. Årets mange markeringer har vist med all tydelighet hvor viktig de fysiske kulturminnene er for at vi skal forstå vår fortid, vår kultur og vår historie.

I dag har vi mulighet til å besøke 50 av eidsvollsmennenes boliger – fra Peder Johnsens beskjedne hus i Kristiansand, via gardsbruk av ulikt format til Wedel Jarlsbergs storslåtte hovedgård ved Tønsberg. Dermed kan vi danne oss et bedre bilde av hvem de var, representantene som utgjorde riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Eidsvollsbygningen er et av våre aller viktigste kulturminner. I historien om Norge har bygningen en hovedrolle.  Huset var opprinnelig boligen til Carsten Anker, som drev Eidsvoll Verk.  Anker stilte sin herskapelige bolig til disposisjon for riksforsamlingen, som dermed fikk benytte seg av et av landets flotteste og mest moderne herskapshus under arbeidet med Norges grunnlov. Og her hygget de seg som best de kunne i vårknipa 1814. 112 riksdagsmenn, en prins og hans stab ble bevertet i seks uker. Det skal ha gått med 2000 liter rødvin, 2500 liter brennevin, 207 storfe, 2,6 tonn rug, 300 kg smør og så videre og videre.

Vår venn fra Kristiansand, Peder Johnsen, hygget seg nok mellom arbeidsøktene – ikke minst da han fikk sitte ved prins Christian Frederiks taffel. Hver kveld inviterte prinsen tolv av delegatene til et utsøkt måltid sammen med representanter fra sin egen stab. Dette var en øvelse i praktisk demokrati for de inviterte, som fikk oppleve en kongelig mottakelse uten rang.

Disse veggene kan snakke.  Eidsvollsbygningen, slik den framstår i dag, forteller om 1814 og grunnloven, om kongevalget og om jernverksdriften - den viktigste industrielle næring i sin tid. Med jernverksdriften følger også fortellingen om hvordan et herskapshus og et overklassehjem kunne oppleves i årene rundt 1814.

Allerede i 1837 forsto man betydningen av å sikre Eidsvollsbygningen. Den ble derfor innkjøpt som nasjonalmonument for innsamlede midler, etter initiativ fra Henrik Wergeland. I 1851 ble bygningen gitt staten i gave som nasjonalt minnesmerke, og ble dermed en av de første kulturminnene hvor den norske stat påtok seg ansvaret for vernet. Det er Kulturdepartementet som formelt eier Eidsvollsbygningen, mens Klima-og miljøverndepartementet ved Riksantikvaren har ansvaret for selve fredningen.  

Disse veggene har også bokstavelig talt kunnet fortelle om andre tider. Huset har forsøksvis blitt restaurert i forbindelse med tidligere jubileer, med ”moderne farger” og så videre.  Men nå, endelig, er Eidsvollsbygningen gjennomgående restaurert og framstår som praktbygningen fra 1814.  Den kompliserte og omfattende restaureringen har vært en stor utfordring for alle de dyktige fagfolkene som har utført arbeidet under ledelse av Riksantikvaren.  Vår venn Peder Johnsen ville absolutt ha kjent igjen bygningen, slik den nå framstår, i all sin prakt.

Jeg vil med dette takke Statsbygg, Eidsvoll 1814, Riksantikvaren og alle fagfolk, forskere og håndverkere som har deltatt i arbeidet med å restaurere Eidsvollsbygningen. Og til dere i Kulturdepartementet: Dette var virkelig vel anvendte penger!

Mange vil undre seg over at Eidsvollsbygningen ikke blir fredet før i dag. Dette har imidlertid sammenheng med at statens viktigste kulturhistoriske bygninger allikevel har vært behandlet som om de var fredet siden 1930-tallet, men uten at de var formelt sett vernet I 2006 bestemte regjeringen seg for at alle eiendommer skulle gjennomgås med sikte å sikre de viktigste med et formelt vern. Riksantikvaren har ønsket nettopp å bruke Grunnlovsjubileet til fredningen av Eidsvollsbygningen, et valg jeg støtter fullt i dag.

Kulturminnet Eidsvollsbygningen må være Norges gildeste historiebok, full av vakre farger og utsøkte detaljer.  Denne boken vil bli lest av mange nye generasjoner.