Tale i Petro Næringshage Sandnessjøen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Sjekkes mot fremføring

Ordfører, tusen takk for invitasjonen hit til Alstahaug kommune.

Slagordet deres – et historisk sted med nye muligheter - er veldig passende.
Norsk olje og gass har også en fantastisk historie, vel verdt å fortelle - med verdiskaping og arbeidsplasser i over 40 år.
Vi har også en spennende framtid, med nye muligheter. Ikke minst gjelder dette for Norskehavet.

Jeg har forresten fått med meg at Alstahaug er en av toppklatrerne i NHOs Kommune-NM, og har klatret 71 plasser på seks år.
Olje- og gassnæringen er den største driveren bak denne utviklingen – spesielt etter at Sandnessjøen fikk forsyningsbasene for Norne og Skarv.
Det er slik at aktivitet til havs fører til aktivitet på land.  Dette er bra for Norge, bra for Helgeland og bra for Alstahaug. Hvem her i salen kan være uenig i dette? Ikke mange – håper jeg.
La meg begynne litt med det som skjer ute i havet.

Aktiviteten til havs

Norskehavet har kommet mer i fokus, mye på grunn av Aasta Hansteen, med det tilhørende ”verdiskapingsrøret” som har fått navnet Polarled.
Dette er gigantprosjekter som vi alle ser fram til, ikke minst fordi de åpner opp en ny gassregion i Norskehavet. Det er i det hele tatt flere grunner til at vi må rette fokus mot Norskehavet.

For det første: Det er fortsatt et betydelig ressurspotensial.
 For det andre: Det letes. Roten til det meste som er bra i denne næringa er jo nettopp at det letes etter hydrokarboner.
Det er letevirksomheten som er selve grunnlaget for all annen verdiskaping. Det er den som gir funn, som fører til utbygginger, og som også fører til ringvirkninger på land.
Leteaktiviteten i Norskehavet spenner seg fra modne områder - til det helt uutforskede. Det er dypvannsområder og basaltområder, feltnært samt områder fjernt fra både felt og land.

I forbindelse med årets runde i de best kjente leteområdene – TFO2014 - mottok vi i september rekordmange søknader fra til sammen 47 selskaper.
Det er spesielt innenfor de modne områdene vi har sett aktiviteten og suksessen de senere årene. Det er stor interesse for TFO-områdene, noe som fører til mange brønner og flere funn.
I år er det også foretatt en utvidelse av det forhåndsdefinerte området med seks blokker i Norskehavet – nær Aasta Hansteen-feltet.

For det tredje: leteaktivitet fører til funn. I 2013 ble det boret totalt 11 undersøkelsesbrønner i Norskehavet, og det ble gjort 8 funn. Dette er en funnrate på imponerende 73 prosent!
Det er viktig at industrien fortsetter det gode arbeidet som gjøres. Interesse for områdene fra oljeselskaper er en forutsetning til videre aktivitet i Norskehavet.
Det gjøres også store modifikasjoner på eksisterende innretninger, og flere satellittutbygginger er i planleggingsfasen.
Eksempler på dette i Norskehavet er videreutvikling av Draugen, Heidrun.
Draugen har siden oppstaten i 1993 mer enn doblet sine utvinnbare reserver, økt produksjonen, og har nå planer for en utvinningsgrad på rundt 70 prosent. Dette er imponerende. Nå gjelder det å levere på planene!
Norne er et av de feltsentrene med flest satellittfelt knyttet til seg. Dette gir god økonomi både for hovedfelt og satellittene.

Det er som et kinderegg for ressursutnyttelsen:
det skaper verdier fra dagens småfunn,
det gjør leting etter nye småfunn mer attraktivt og
den økonomiske levetiden til eksisterende felt forlenges.

Altså tre gode ting på en gang. Det vil vi ha mer av!

23.runde/Barentshavet

I de geologisk mindre kjente områdene på sokkelen er skrittvis utforskning viktig. I den sammenheng er arbeidet med den 23.konsesjonsrunden nå godt i gang, og vi tar sikte på utlysning i løpet av året.
Dette er en runde som er ekstra spennende. For første gang siden midten av 90-tallet har vi med helt nye og lovende leteområder i en runde. Dette er – som dere vet, Barentshavet sørøst.
Denne runden og utforskningen av Barentshavet er ikke bare viktig for den langsiktige petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Den er også viktig for å skape vekst, muligheter og arbeidsplasser i Nord-Norge.
Derfor er det gledelig at det nylig ble offentliggjort et nytt stort funn i Barentshavet, Alta-funnet.  Funnet er det største på norsk sokkel så langt i år – og bidrar til fornyet optimisme i nord.

Aktivitet på land

Jeg nevnte det innledningsvis; aktivitet offshore gir aktivitet på land i form av verdiskaping og arbeidsplasser.
Regjeringen forventer at utvinningen av ressursene på sokkelen også gir grunnlag for oppdrag og kompetansearbeidsplasser på land.
Det er selvfølgelig slik at aktivitet på land ikke kommer av seg selv. Slik er det sjelden. Operatører, større leverandører og lokale leverandørnettverk må snakke sammen og danne nettverk. Da er jeg sikker på at de kommer fram til gode løsninger som gagner alle parter.
Det handler om å styrke den lokale industriens evne til å delta i prosjekter på norsk sokkel.
Her vil jeg berømme nordnorske leverandør- og næringsnettverk for å ha gjort nettopp dette! Utviklingen på Helgeland er i så måte et godt eksempel.

Når det gjelder Aasta Hansteen er det ingen tvil om at det er et grensesprengende prosjekt – på flere måter.
Det er den først Spar-plattformen på norsk sokkel, faktisk den største i verden. Det er også dybderekord for feltutvikling og rørledning på norsk sokkel, med 1300 meter.
Det var det tekniske, som er imponerende nok i seg selv. Det folk flest – for å bruke et velkjent FrP-uttrykk – er mest opptatt av er hva dette egentlig betyr?
Svaret på det er de lokale ringvirkningene, som både Aasta Hansteen og Polarled representerer.
Så langt har utbyggingen resultert i 400 millioner kroner i ringvirkninger i Nord-Norge. Over 200 personer på Helgelandskysten er dessuten involvert i byggingen av Aasta Hansteen og Polarled. 

I vår besøkte jeg to av bedriftene som har bidratt. På Momek i Mo i Rana bygges det sugeankre til Aasta Hansteen-prosjektet. Jeg har også besøkt Wasco i samme by hvor de behandler rørene til Polarled.
Når feltet kommer i produksjon vil det gi forretningsmuligheter for lokalt og regional næringsliv i mange år. Dette skaper langsiktige og store ringvirkninger langs kysten vår.
Den siste Levert-rapporten fra Kunnskapsparken i Bodø er dessuten tydelig. Omsetningen til leverandørindustrien i Nord-Norge har faktisk aldri vært større. Det er naturligvis svært gledelig!
Leverandørindustrien i Nordland hadde leveranser for 2,33 milliarder kroner i 2013, fordelt på 108 bedrifter.
Det er Bodø-regionen som har de største leveransene i fylket. Akkurat som kommuneslagordet deres tilsier; de er i vinden.

For nøyaktig to uker siden hadde jeg gleden av å besøke Rapp Bomek i forbindelse med lanseringen av regjeringens statusrapport for Nordområdene. Dette er Bodøs største eksportbedrift og har spesialisert seg på branndører og annet utstyr til olje- og gassindustrien.
De har utviklet seg med utgangspunkt i et norsk marked, og er nå aktør med hele verden som marked, fordi de jobber smartere og mer automatisert enn sine konkurrenter.
Her vi står i dag bygges det subseabase og lager med BP og Statoil som oppdragsgivere. Basen skal etter planen stå ferdig neste høst. Prosjektets lange tidshorisont gjør at Helgelandsbase kan se framover og satse langsiktig.
Et annet positivt trekk fra rapporten er at flere bedrifter nå rapporterer om direkteleveranser til oljeselskapene og hovedkontraktører, og at de dermed har tatt et steg opp i verdikjeden.Det er godt nytt med tanke på å kunne utvikle leverandørmiljøer i nord til å bli bærekraftige. 
Det er likevel viktig å erkjenne at aktivitetsnivået i denne bransjen går opp og ned – og at vi må leve med bølgedalene. Det betyr at oljeselskapenes investeringskutt og prosjektutsettelser også vil ramme Nord-Norge.

Noen utfordringer

I det siste har det vært en del oppmerksomhet om nedbemanning, og lavere investeringer i olje- og gass- næringen.
Det er likevel viktig å ha perspektiv på det som skjer. Vi har vært gjennom en periode med høy vekst i denne næringen. Investeringsnivået er rekordhøyt.
Nedbemanningen som nå finner sted i industrien, ser delvis ut til å skyldes en lavere aktivitet i vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet enn hva industrien hadde forventet.
For den enkelte som rammes av nedbemanning eller omstilling kan situasjonen oppleves som dramatisk. Heldigvis ser vi at mange av de som rammes er attraktive på arbeidsmarkedet.

Slik jeg ser det, må vi møte utfordringen langs tre akser:

1) Gjennom fortsatt stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelsene.
2) Gjennom å føre en offensiv letepolitikk.
3) Redusere kostnader og øke produktiviteten.

Stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelsen har vært avgjørende for vår oljesuksess. Det er like viktig når vi ser framover.
Vi trenger flere store funn. Regjeringen vil gjøre sitt ved å føre en offensiv letepolitikk. Både i de velkjente og i de nyere områdene. Dette vil vi fortsette med.
For at det skal skapes langsiktige, trygge arbeidsplasser må vi også få kontroll på kostnadsutviklingen. Dette vil også skape større verdier.
Alstahaugs mest kjente beboer gjennom tidene, Petter Dass, var forresten også opptatt av dette i sitt hovedverk Nordlands Trompet.
Jeg siterer: ”Folk maae det fortælle med grædende tår. Hvorledes man disse forledenes år – har gjort sine omkostninger store.”
Vel, det lurer vi også på! Nå snakket han riktignok neppe om olje- og gassindustrien på det tidspunktet, men han hadde likevel et poeng.

Hovedansvaret for å få ned kostnadene ligger hos næringen selv. Rettighetshaverne på norsk sokkel er forpliktet til å lete etter, bygge ut og drive aktiviteten på en effektiv måte.
Det betyr også at kostnadene holdes under kontroll. Dette er helt avgjørende for at verdiskapingen skal bli så høy som mulig.
Jeg er opptatt av tiltak som reduserer unødvendige kostnader; Effektivisering, standardisering og god samhandling er noen stikkord for å få til dette.

I den sammenheng skal jeg allerede førstkommende onsdag til Stavanger for å delta på årets OG21-forum.
OG21 er vårt nasjonale samarbeidsorgan for teknologiutvikling innen olje- og gass for det 21.århundret. Der jobber oljeselskaper, universiteter, forskningsinstitusjoner, leverandørindustri og myndigheter sammen om felles mål.
I år har de følgende arbeidstittel: ”Hvordan temme kostnadstrollet”? Årets OG21-forum legger opp til en idédugnad om teknologiene og løsningene som kan bekjempe kostnadstrollet på sokkelen.
Jeg ser fram til dette, og håper trollet kan bli temmet!

Avslutning

Det er på tide å runde av innlegget mitt her i dag, og jeg vil gjerne avslutte der jeg begynte.
Vi er på Horvneset og Helgelandsbase. Her skjer det spennende ting som bidrar til betydelig optimisme lokalt.
Det symboliserer framtidstro og verdiskaping. Olje- og gassressursene i Norskehavet gir grunnlag for nettopp dette.
Samtidig er vi ikke langt unna det historiske stedet hvor dikterpresten Petter Dass hadde sitt virke. Hans hovedverk ”Nordlands trompet” er et verk alle som er glad i fylket bør kjenne til.
Han snakket ikke riktignok ikke om olje- og gass spesifikt. Lite visste han om ressursene som lå under havbunnen. Men han skrev med stolthet om fylket og om fremtidstro.
Jeg tror olje- og gassnæringen vil spille en nøkkelrolle for fremtidig vekst – ikke bare her i Nordland, men i hele landsdelen.
 
Tusen takk for oppmerksomheten!