Agderkonferansen

Tale på Agderkonferansen i Kristiansand, 28. januar 2014

Sjekkes mot framføring

Tusen takk for invitasjonen hit!

Tema her i dag er kunnskap. Det er jeg glad for. Det er også hovedtema for mine reiser nå i vinter. Kunnskap er det verktøyet som gjør oss i stand til å skape et samfunn med muligheter for alle.

I dag skal jeg snakke om hvordan vi skal løse det som er et av regjeringens viktigste prosjekter, nemlig å realisere kunnskapssamfunnet. Jeg er også blitt bedt om å komme inn på hvilke utfordringer regionen selv kan ta tak i.

Først, hva betyr det å realisere kunnskapssamfunnet?

Norge har en lang historie for å bruke den kompetansen vi har til å skape nye næringsveier. Vår maritime tradisjon var det som la grunnlag for at vi klarte å bygge opp en petroleumsnæring som har skapt mange positive ringvirkninger for Norge.

Dere har jo selv en kraftfull næringsklynge i NCE Node, som selger tjenester og produkter både i Norge og verden over.

Å realisere kunnskapssamfunnet handler om å lykkes med enda en slik overgang. Det handler om å bruke den kunnskapen menneskene i vårt samfunn har, til å få enda flere bein å stå på, og flere næringsveier som de neste generasjonene kan leve av.

Det er kunnskap som er fremtidens olje i Norge.

Hvordan er det så vi skal realisere kunnskapssamfunnet?

Jeg kan begynne med hvordan vi ikke skal gjøre det.

Kunnskapssamfunnet betyr ikke at alle skal studere så lenge som mulig. Vi skal ikke alle ta doktorgrad.

Kunnskapssamfunnet betyr at vi skal være høyt kvalifisert innen alle felt – enten du er hjelpepleier eller lege, tømrer eller byggingeniør. Vi trenger både forskere i verdenstoppen og fagarbeidere i verdensklasse.

For å bygge Operaen trengte vi kreative arkitekter og dyktige ingeniører, men den hadde aldri blitt reist uten flinke og pålitelige fagarbeidere.

Bedriftene trenger både teknologer med teoretisk kunnskap, og fagarbeidere med praktiske evner, for å levere gode, innovative produkter og tjenester. Det vet bedriftene i Agder veldig godt.

Derfor skal regjeringen satse på kunnskap på alle nivå.

Kvalitet i barnehagen.

Styrke hele skolen gjennom et lærerløft. Yrkesfagsløftet.

Forsterke og forbedre høyere utdanning.

Og ikke minst, satse på både grunnforskning og næringsrettet forskning, og innovasjon.

Jeg rekker ikke å snakke om hele verdikjeden i dag, men jeg skal komme inn på mye av det.

 

En god politikk for mer kompetanse har flere positive sider ved seg.

En god skolepolitikk er den beste sosialpolitikken. Den beste næringspolitikken. Og den beste justispolitikken.

Vi har nemlig en visjon for norsk skole: Det er at uansett hva ditt utgangspunkt i livet er; hvem foreldrene dine er, hvilken religion du tilhører og hvilket kjønn du har, så skal vårt samfunn gi deg muligheter til å leve ut ditt talent, dine drømmer og dine ambisjoner!

Dersom vi skaper en skole der flere opplever mestring, så vil det gi oss mer enn et kompetent samfunn, men også et samfunn med større sosial mobilitet der flere er i arbeid.

En bedre kunnskapspolitikk vil kort og godt gjøre Norge til et bedre land.

Hvordan skal vi skape en slik skole?

Regjeringens viktigste svar er enda flere gode lærere. Forskning har vist at ingenting påvirker elevenes læringsutbytte mer enn en god lærer. Og det trenger man egentlig ikke forskning for å skjønne. Alle husker favorittlæreren som ga deg ekstra motivasjon, og gjorde timene mer spennende.

Derfor har vi allerede i 2014 bevilget over 300 millioner kroner mer til etter- og videreutdanning. Det vil gi mange flere lærere faglig påfyll, og bidra til at elevene får mer motiverte og engasjerte undervisere tilbake.

Vi vil også legge bedre til rette for at de gode lærerne blir i klasserommet, og fortsetter å gjøre en forskjell for stadig nye elevkull. Slik er det ikke alltid. For å sette det på spissen: I dag går karriereveien for dyktige lærere ut av klasserommet og over i administrasjon. Slik kan vi ikke ha det, og det er det på tide å gjøre noe med.

Derfor vil vi skape nye karriereveier i skolen.

De som er best til å lære bort må bli vurdert for den innsats de legger ned i klasserommet og i lærerkollegiet. De må se at det går an å rykke oppover, få mulighet til faglig utvikling og faglig lederansvar.

Enkelt sagt: Vi må ha karriereveier i klasserommet.

Og vi er i gang med arbeidet. Kunnskapsministeren har startet en dialog med Utdanningsforbundet og KS om målsettinger og prinsipper.

Det vil være et bidrag til å unngå at gode lærere slutter i skolen for å gi seg selv nye utfordringer. Og det vil være et bidrag til å rekruttere flere til læreryrket.

Vi må i fremtiden klare å løfte læreryrket så mye at vi rekrutterer blant de beste elevene fra videregående skole.

Jeg formulerte i 2011 en visjon om at vi læreryrket skulle være blant de mest attraktive yrkene for norske 15-åringer innen 2030. Min visjon er å gjøre læreryrket til et drømmeyrke for norsk ungdom.

Derfor er karriereveier det neste steget i regjeringens lærerløft.

 

Jeg har besøkt en del skoler så langt i år. Åtte forskjellige har jeg vært på. Det betyr at jeg har tatt flere hundre selfies bare i 2014.

Det har vært inspirerende besøk. Jeg har lært mye fra å se de gode prosjektene lokalt.

Fra NyGiv-prosjektet på Sandflaten ungdomsskole i Alta som har klart å redusere frafallet kraftig ved å gi tilpasset undervisning til elever som trenger det.

Fra Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad som gjennom tett oppfølging av hver enkelt elev, dyktige lærere og god skoleledelse har klart å havne over landsgjennomsnittet på eksamenskarakterer i både matematikk og skriftlige fag.

Jeg kunne fortsatt lenge. Poenget er at skolen ikke bare blir bedre ved at det offentlige bevilger mer penger alene. Det må også være rom og frihet til å satse på gode lokale prosjekter.

Det finnes mange gode lokale skoler her i Agder også. Jeg har besøkt en av dem i dag. Grim skole. Der jobber de systematisk for å løfte alle elvene – uavhengig av hvilket utgangspunkt de har. Senere i dag skal jeg besøke flere gode skoler her nede. Så er det viktig at flere skoler lærer av de mange gode eksemplene som finnes – lokalt og ellers i landet. Der kan Agder selv bidra til å løfte regionen opp.

 

En annen stor utfordring vi må stå sammen om å løse er det høye frafallet i videregående opplæring.

Mangelen på gode fagarbeidere kan bli alvorlig i årene fremover.

Nesten halvparten av norske elever, 48 prosent, velger yrkesfaglig opplæring.

Nær halvparten faller ut. Andre velger å ta allmennfaglig påbygging for å få studiekompetanse. Og kun om lag en tredjedel ender opp med fagbrev.

Derfor trenger vi et eget yrkesfagsløft.

Mange elever er så lei av teori at de må ut å jobbe for å finne motivasjon og læringslyst. Da må vi finne gode løsninger i samarbeid mellom offentlig sektor og det private næringslivet.

I fjor vinter besøkte jeg den praksisnære opplæringen til Godalen videregående skole i Stavanger. De var ikke på skolen, men på et stilas utenfor et hus som skulle renoveres.

I stedet for å falle ut får elevene et tilbud om å ta fagbrev gjennom å være i praksis under hele skoleløpet. Det tar litt ekstra tid, men de kommer i mål.

NHO har ønsket en slik tredje vei til fagbrev med fleksible opplæringsløp.

Om dette skal bli en søkbar vei, eller et tilbud på enkelte skoler i hvert fylke skal vi komme tilbake til. Men denne modellen fra Rogaland kan være til inspirasjon for hele landet, også Agder.

Mangel på lærlingplasser er en annen utfordring på yrkesfagene. Regjeringen har allerede tatt noen viktige skritt på dette området: Vi har styrket lærlingtilskuddet og opprettet et stimuleringstilskudd for nye lærebedrifter.

Vi er ikke ferdige med vår jobb, men Agder-fylkene har et forbedringspotensial. Henholdsvis 61 og 65 prosent av dem som søkte læreplass fikk positivt svar forrige skoleår i Aust- og Vest-Agder. Det er under landsgjennomsnittet på 67 prosent.

Det er både fylkeskommunen og næringslivet er interesserte i å gjøre noe med. For å tilby mange lærlingplasser er en positiv investering.

Agder-fylkene har et spennende næringsliv som trenger både dyktige mennesker med høyere utdanning, men også yrkesfaglig kompetanse.

Løsninger med praksisnær opplegg, TAF, tett samarbeid om lærlingplasser, alt det er løsninger som løfter yrkesfagene og reduserer frafall. Men det er også løsninger som gir dere sterke fagarbeidere som sammen med høyt utdannede skaper en fremtidsrettet region..

Derfor vil jeg gjerne utfordre dere til å bli med på dugnad. Jeg lover at vi skal jobbe for å hjelpe lærerne i å bli enda bedre. Jeg lover at vi skal fortsette yrkesfagsløftet. Jeg lover at vi skal jobbe for å gjøre undervisningen mer praktisk orientert. Og jeg utfordrer dere til å bli med på dette løftet. Til å samarbeide om å opprette flere lærlingplasser.

Det innebærer at jeg utfordrer flere til å gjøre en enda større innsats. Til å se litt utover behovet i dag slik at flere ungdommer får en reell mulighet til å oppnå et fag- eller svennebrev. Vi må strekke oss lenger – for egen del, for ungdommens del og for Norges del.

Sammen kan vi gjøre yrkesfagene bedre, og skape et bedre samfunn.

 

Senere i dag skal jeg besøke Universitetet i Agder, i Grimstad.

Høyere utdanning er selvfølgelig en sentral del av arbeidet med å realisere kunnskapssamfunnet. Vi trenger kreative akademikere i kombinasjon med erfarne fagarbeidere for å skape innovasjon.

Regjeringen økte i fjor høst bevilgningene til universitetene og høyskolene med 100 millioner utover de rødgrønnes forslag. Det gjorde vi gjennom den resultatbaserte ordningen som fordeler midler basert på kvalitet og volum på forskningen. Det er et viktig virkemiddel for å belønne dem som har gode forskningsprosjekter.

Vi har også slått fast i vår plattform at vi skal prioritere vekst i studieplasser til teknologer og realfag. Det er nødvendig for at vi skal ha nok tilgang på kvalifisert arbeidskraft i fremtiden.  

UiA har et godt utgangspunkt for å høste fordeler av vår politikk. De har mange spennende forskningsprogrammer, og avdelingen jeg skal besøke i dag utdanner gode ingeniører.

Det gir også muligheter for å bygge Agder-regionen videre med kompetent arbeidskraft.

 

Nå har jeg snakket om hvordan vi skal gjøre både grunnskolen, videregående opplæring og høyere utdanning bedre. Det vil gi oss et mer kompetent samfunn.

Men må vi ha evnen til å omsette en god skole i et fremtidsrettet næringsliv. Det trenger vi.

For det er grunn til å bekymre seg for todelingen av norsk økonomi. Olje- og gassindustrien, leverandørindustrien, går svært bra. Tradisjonell industri sliter.

Vi har høy vekst i kostnadene. Utviklingen i produktivitet holder ikke tritt. Vi blir dyrere sammenlignet med våre handelspartnere uten at vi produserer mer.

Løsningen er å jobbe for å bli mer produktive, styrke konkurransekraften til norske arbeidsplasser, og bygge kunnskapssamfunnet.

Regjeringen jobber nå med å sette ned en produktivtetskommisjon. Den skal se på hvordan næringslivets konkurransekraft kan styrkes, men også hvordan vi kan bli mer produktive i offentlig sektor.

Det vi vet er at vi må dreie mer av avkastningen fra oljefondet over fra å drifte statsbudsjettet, til å investere i fremtiden slik handlingsregelen opprinnelig fortalte oss.

Det handler praktisk sett om å investere mer i skole, mer i forskning, mer i infrastruktur og mer i vekstfremmende skattelettelser. Det har vi allerede satt i gang med.

Vi økte bevilgningene til forskning med 320 millioner kroner. I tillegg har vi utvidet SkatteFunn-ordningen med 160 millioner. For det er særlig den næringsrettede forskningen vi har satset på. Bevilgningene til Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) som stimulerer ambisiøse forskningsprosjekter i næringslivet har økt med 80 millioner kroner.

Dette er de første skrittene i vår satsing på mer forskning og innovasjon, i høyere utdanning og i næringslivet.

Målet er å ta vare på de mulighetene vi har i kunnskapsrike mennesker over hele landet. Det skal vi gjøre i samarbeid med dere – også her i Agder.

Kunnskap er den nye oljen. Dere har en kraftfull næringsklynge i NCE Node med mye petroleumsrettet leverandørindustri. Likevel har dere mer kunnskap enn olje. Det mener jeg er godt utgangspunkt for å bygge Agder som en fremtidsrettet region.

Tusen takk for oppmerksomheten. Nå ser jeg frem til gode spørsmål fra salen.