Kunstnerstipender:

Åpenhet må veie tyngst

At ren kunstfaglig kompetanse framfor organisasjonstilhørighet skal avgjøre hvem som sitter i stipendkomiteene bør være i alles interesse.

Dagbladet hevder både før helgen, og på lederplass mandag 30. oktober, at regjeringen ønsker å kvitte seg med kunstnernes demokratisk styrte fordeling av stipender. Det Dagbladet misforstår er at den tiltrengte moderniseringen i praksis skaper mer demokrati, mer åpenhet og mer uavhengighet. I dag er det slik at hver fjerde kunstner i liten grad er valgbar til komiteer som innstiller til stipend. Det er ikke særlig demokratisk.

Et viktig prinsipp for meg er at kandidater oppnevnes på grunnlag av faglig kompetanse, ikke organisasjonstilhørighet. Kunstnernes interesseorganisasjoner vil fremdeles foreslå kandidater til stipendkomiteene, mens utvalget for Statens kunstnerstipend vil ha mulighet til å oppnevne tilleggsmedlemmer i tilfelle man ser behov for å kvalitetssikre kunstfaglig bredde i komiteene.

Etter at Dagbladet i sommer brukte mye spalteplass på den litt underlige saken om sammenhengen mellom Facebook-vennskap og tildeling av midler fra Kulturrådet, er det noe overraskende at man nå skriver negativt om strukturendringer som i praksis øker transparens og uavhengighet i forvaltningen. Endringene regjeringen nå foreslår skal sikre at stipendbehandlingene baseres på kunstfaglig kompetanse og uavhengighet. Det er det samme som Dagbladets kulturredaktør Sigrid Hvidsten etterlyste da hun i sommer skrev at "det er viktig at vi er hundre prosent sikre på at det ikke er andre kriterier enn kvalitet og mangfold som ligger til grunn for utdelingene".  

Da saken kom opp svarte jeg at departementet er opptatt av hvordan vi kan sikre en best mulig ivaretakelse av hensynet til åpenhet og transparens, samtidig som vi sikrer en effektiv forvaltning av offentlige midler. Systemet er overmodent for endring og har ligget på mange kulturministres bord uten at de har tatt tak i det. Det gjør vi nå.

At interesseorganisasjonene reagerer når de blir fratatt beslutningsmyndighet er forståelig. Men det gjør ikke beslutningen mindre riktig. Utvalget for Statens kunstnerstipend har et oppdrag fra staten, og de fordeler 300 millioner av felleskapets midler. Da er det ulogisk at fagforeninger og interesseorganisasjoner har all makt over komiteens arbeid. Og ja, oppropet deres sist uke viser i praksis at de er både fagforeninger og interesseorganisasjoner.

Når Kulturdepartementet nå endrer oppnevningen av stipendkomiteene etter samme modell som rådet for Kulturfondet er det fordi vi ønsker å få med hele kunstnerbefolkningen. Stipendbehandlingene skal ikke baseres på medlemskap, men kunstfaglig kompetanse. Det handler om å sikre en faglig forankring, uavhengig av politisk farge og kunstnerpolitisk medlemskap.

Ordningen ble utredet i fjor, og da ble det pekt på flere forslag til endringer. Det er det behovet regjeringen svarer på med den etterspurte moderniseringen av stipendordningene. Dette er tiltak som sikrer ryddighet, maktspredning og styrker kunstnernes stemme. Det vil alle være tjent med.