Appell til fakkeltog for tros- og livssynsfrihet

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide holdt appell til fakkeltoget for tros- og livssynsfrihet da det stanset utenfor Utenriksdepartementet.

Sjekkes mot framføring

Kjære fakkelbærere,

Denne samlinga har jeg sett fram til. Det varmer å møte så mange mennesker med et sterkt engasjement – for verdens forfulgte.

Tro er viktig for mange mennesker. Det er et anker for trygghet. Tro gir livsretning. Og samler til fellesskap.

Men når vi ser oss omkring i verden i dag, blir vi minnet på at religion også brukes av de som vil bryte ned.

Forfølgelse av troende går aldri av moten, skriver Helge Simonnes så treffende i dagens Dagsavisen

Religiøs nasjonalisme setter trosfrihet til side. Befolkningsgrupper utsettes for store lidelser.

70 prosent av verdens befolkning lever i land med begrensa tros- og livssynsfrihet.

Religiøse minoriteter er blant de mest sårbare gruppene.

De er særlig utsatt i områder der det er krig og konflikt. De er overrepresentert i gruppa av ekstremt fattige.

Dette er ikke noe som bare muslimer, kristne eller jøder rammes av. Alle religiøse grupper rammes.

Kjære venner,

Begrensninger på tros- og livssynsfriheten truer menneskerettighetene.

Retten til å praktisere sin tro er en grunnleggende menneskerettighet, slått fast av FNs medlemsland i Menneskerettighetserklæringa.

Det er statenes ansvar å beskytte menneskerettighetene. Likevel er menneskerettighetene i dag under press internasjonalt.

Det er et økende gap mellom de forpliktelser statene har påtatt seg og etterlevelsen av menneskerettighetene i praksis.

Manglende etterlevelse skyldes ofte manglende evne og manglende systemer for å beskytte rettighetene.

Men det skyldes også manglende vilje.

Mange stater undergraver aktivt menneskerettighetene. I økende grad samarbeider disse landene i internasjonale fora for å svekke systemene vi har etablert for å fremme og beskytte menneskerettighetene.

Derfor kreves det mer av oss. Derfor må vi bli bedre til å samarbeide mer på tvers av geografi, kultur og religion.

Og derfor må vi styrke samarbeidet med det sivile samfunnet – med dere.

Kjære frammøtte,

Fremme av menneskerettighetene står helt sentralt i norsk utenrikspolitikk.

Beskyttelse av religiøse minoriteter er en prioritert del av dette.

Vi jobber langs flere spor.

Norge løfter situasjonen for religiøst forfulgte inn i direkte dialog med andre land.

Forholdene i Rakhine og for rohingya-minoriteten i Myanmar er ekstremt bekymringsfull. Dette har vi tatt opp med Aung San Suu Kyi.

Sivile og militære myndigheter må få slutt på voldshandlingene, beskytte befolkningen og gi tilgang for humanitær hjelp. Det vil jeg også understreke under mitt kommende besøk til Myanmar.

Forholdene til religiøse minoriteter tar vi også opp i FN og i andre multilaterale sammenhenger.

Under høynivåuken til FNs generalforsamling i høst arrangerte Norge det årlige Trygve Lie-symposiet. I år handlet det om å gjøre en dugnad for tros- og livssynsfrihet.

For bare få dager sider gjentok Norge budskapet om religiøs toleranse i FNs generalforsamling.

Ytringsfriheten må vernes om og fremmes – utrettelig, hver dag og i alle land.

Kjære venner,

Dere målbærer stemmene til de som forfølges for sin tro og løfter fram fortellingene om fornedrelse, undertrykkelse og utenforskap.

Det gir viktig retning til vårt arbeid for økt tros- og livssynsfrihet.

Situasjonen for religiøse minoriteter er nettopp behandlet grundig i to meldinger fra regjeringa til Stortinget. Det er brei politisk oppslutning om arbeidet.

Religiøse minoriteter ber ikke om spesielle rettigheter. De ber om bli beskytta på linje med alle andre.

Vi vet at for utsatte grupper trengs et krafttak for å oppnå dette.

Derfor styrker regjeringa innsatsen ytterligere for trosfrihet i verden.

Det har vært gradvise økninger i støtta til religiøse minoriteter de siste fire årene, fra om lag ti millioner i 2013 til totalt 78 millioner planlagt på neste års budsjett.

Da kan vi støtte flere tiltak både nasjonalt, regionalt og globalt.

Vi skal øke vår innsikt. Derfor kartlegger vi nå hvordan situasjonen er i enkeltland og i regioner.

Vi identifiserer pilotland der utviklingen er positiv. Vi vil vurdere om erfaringene kan overføres til andre land.

Ordningen med en egen spesialrepresentant for tros- og livssynsfrihet videreføres. Jeg er glad for å ha ambassadør Aud Marit Wiig ved min side i kveld.

Samarbeid med internasjonale partnere er avgjørende. Vi vil mobilisere bredt til en mer helhetlig innsats.

I utenrikstjenesten er det mye kunnskap på feltet. De som skal tjenestegjøre i land der tros- og livssynsfriheten er under press, må utstyres med relevant kompetanse.

Vi har allerede en veileder for Norges innsats for tros- og livssynsfrihet.

Arbeidet tas også inn i utviklingspolitikken.

Bærekraftsmålene understreker at ingen skal etterlates. De grupper det er aller vanskeligst å nå skal prioriteres.

Derfor vil vi gi hensynet til religiøse minoriteter større plass. Mye godt arbeid er gjort innenfor humanitær bistand.

Og nå vil vi se hvordan vi kan gi hensynet til religiøse minoriteter større plass innenfor satsingene på andre områder, som f. eks. utdanning.

***

La meg avslutte med å takke for engasjementet deres – og for innspillene og oppropet.

Arbeidet for trosfrihet kan vi ikke gjøre aleine.

Vi trenger deres innspill, anbefalinger – og utfordringer.

Våre fakler lyser sterkere sammen.

Tusen takk – og vel hjem.