Avviser ensidig nedrustning i FN

- Nedrustning og ikke-spredning er nøkkelen til å oppnå en verden fri for kjernevåpen. Her trengs det konkrete og troverdige initiativ for å skape fremgang. Det er heller ikke aktuelt for Norge å støtte forslag som svekker Nato som forsvarsallianse. En prosess for å forby kjernevåpen, som ikke støttes av noen av de landene som faktisk har slike våpen, skaper dessverre ikke fremgang, sier utenriksminister Børge Brende.

Under FNs generalforsamling ble det i går stemt over en resolusjon om å innlede forhandlinger om et forbud mot kjernevåpen allerede i 2017 med sikte på et forbud så snart som mulig. Resolusjonen fikk støtte fra 123 land. Sammen med 37 andre land, hvorav 27 Nato-land, stemte Norge nei til resolusjonen.

Stortingsvedtaket fra i vår ligger til grunn for regjeringens arbeid med nedrustning og ikke-spredning, og der var det enighet om at Norge skulle arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk, på grunnlag av balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen. Målsettingen er en nedrustningsprosess der også kjernevåpenstatene er med. I resolusjonen som ble lagt frem i FN er formålet imidlertid å innføre et forbud før man ruster ned. 

- Om man starter med forbud, får man ikke kjernevåpenstatene med seg. Da blir det ren markeringspolitikk, og det bringer oss ikke nærmere en verden uten atomvåpen. Man risikerer også å vanskeliggjøre arbeidet for nedrustning i andre fora, understreker Brende.

- Det er i tillegg avgjørende for Norge å velge en vei som er i tråd med våre Nato-forpliktelser. Alliansen har som en grunnleggende forutsetning at så lenge atomvåpen eksisterer så vil Nato ha slike våpen. Det er ikke aktuelt for Nato-land å gå for en ensidig nedrustning på grunnlag av et forbud, mens atommakter som for eksempel Russland, Pakistan og Nord-Korea beholder sine våpen, sier Brende.

Det er store utfordringer på nedrustningsområdet. Å redusere antallet kjernevåpen og hindre spredning av slike våpen til flere land er de viktigste. Her har Norge aktivt bidratt med en rekke initiativer, blant annet for å gjennomføre atomavtalen med Iran og arbeidet for å minimere bruken av høyanriket uran i sivil sektor. Norge har også tatt et initiativ for å styrket arbeidet med nedrustning gjennom å legge frem en egen resolusjon om verifikasjon i FN. Fra norsk side har vi også støttet andre sentrale resolusjoner for nedrustning og ikke-spredning i FN. Blant annet Japans resolusjon om veikart for avskaffelse av kjernevåpen, Canadas resolusjon om stans av produksjon av fissilt materiale og en resolusjon frontet av blant andre Sverige om å redusere beredskapsnivået for kjernevåpen.

- For at gjensidig nedrustning skal være mulig, må man også ha tillit til at motparten lever opp til sine forpliktelser. Dermed blir kontrollen med at nedrustningen faktisk skjer helt avgjørende for internasjonale nedrustningsavtaler. Det norske initiativet har fått bred støtte fra mange land, også land med kjernevåpen, sier Brende. 

- Kjernevåpenstatene gjør ikke nok for å nå målet om en verden uten kjernevåpen og vi må fortsette presset for nye kutt i våpenarsenalene. Det er avgjørende at alle land som har kjernevåpen deltar i et slikt forpliktende samarbeid. Dessverre er det liten interesse for slik nedrustning i dagens internasjonale klima. Realiteten er at det er få land som aksepterer å gi fra seg sine kjernevåpen uten en troverdig garanti for at andre land skal gjøre det samme, sier Brende.

Under FNs generalforsamling ble det i går stemt over en resolusjon om å innlede forhandlinger om et forbud mot kjernevåpen allerede i 2017 med sikte på et forbud så snart som mulig. Resolusjonen fikk støtte fra 123 land. Sammen med 37 andre land, hvorav 27 Nato-land, stemte Norge nei til resolusjonen.

Stortingsvedtaket fra i vår ligger til grunn for regjeringens arbeid med nedrustning og ikke-spredning, og der var det enighet om at Norge skulle arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk, på grunnlag av balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen. Målsettingen er en nedrustningsprosess der også kjernevåpenstatene er med. I resolusjonen som ble lagt frem i FN er formålet imidlertid å innføre et forbud før man ruster ned. 

- Om man starter med forbud, får man ikke kjernevåpenstatene med seg. Da blir det ren markeringspolitikk, og det bringer oss ikke nærmere en verden uten atomvåpen. Man risikerer også å vanskeliggjøre arbeidet for nedrustning i andre fora, understreker Brende.

- Det er i tillegg avgjørende for Norge å velge en vei som er i tråd med våre Nato-forpliktelser. Alliansen har som en grunnleggende forutsetning at så lenge atomvåpen eksisterer så vil Nato ha slike våpen. Det er ikke aktuelt for Nato-land å gå for en ensidig nedrustning på grunnlag av et forbud, mens atommakter som for eksempel Russland, Pakistan og Nord-Korea beholder sine våpen, sier Brende.

Det er store utfordringer på nedrustningsområdet. Å redusere antallet kjernevåpen og hindre spredning av slike våpen til flere land er de viktigste. Her har Norge aktivt bidratt med en rekke initiativer, blant annet for å gjennomføre atomavtalen med Iran og arbeidet for å minimere bruken av høyanriket uran i sivil sektor. Norge har også tatt et initiativ for å styrket arbeidet med nedrustning gjennom å legge frem en egen resolusjon om verifikasjon i FN. Fra norsk side har vi også støttet andre sentrale resolusjoner for nedrustning og ikke-spredning i FN. Blant annet Japans resolusjon om veikart for avskaffelse av kjernevåpen, Canadas resolusjon om stans av produksjon av fissilt materiale og en resolusjon frontet av blant andre Sverige om å redusere beredskapsnivået for kjernevåpen.

- For at gjensidig nedrustning skal være mulig, må man også ha tillit til at motparten lever opp til sine forpliktelser. Dermed blir kontrollen med at nedrustningen faktisk skjer helt avgjørende for internasjonale nedrustningsavtaler. Det norske initiativet har fått bred støtte fra mange land, også land med kjernevåpen, sier Brende. 

- Kjernevåpenstatene gjør ikke nok for å nå målet om en verden uten kjernevåpen og vi må fortsette presset for nye kutt i våpenarsenalene. Det er avgjørende at alle land som har kjernevåpen deltar i et slikt forpliktende samarbeid. Dessverre er det liten interesse for slik nedrustning i dagens internasjonale klima. Realiteten er at det er få land som aksepterer å gi fra seg sine kjernevåpen uten en troverdig garanti for at andre land skal gjøre det samme, sier Brende.