En bærekraftig bistandspolitikk

Den beste formen for utvikling er den veksten mennesker skaper selv.

Leder i KrF, Olaug Bollestad, skriver i et innlegg publisert 23.11.21 at verden er i en sultpandemi. Dagens regjering deler helt klart denne oppfatningen. Det er nettopp derfor regjeringen foreslår i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022 en økning på 500 millioner kroner til matsikkerhet enn forrige regjering gjorde i sitt budsjettforslag.

Det finnes en halv milliard småskalabønder i verden. Bønder som har kunnskap og vilje til å ta spade og plog i egne hender for å forsyne seg og sitt samfunn med mat. Men det hjelper lite dersom de ikke har tilgang til strøm, eller at jordene deres er oversvømt eller tørket ut. Uten næring blir det ikke mye energi til jobb og læring.

Vår bistand til verdens småbønder skal strekke seg fra å forbedre verdikjeder, værmeldingstjenester og forsikringsordninger til å sikre dem tilgang til frø som tåler mer regn, mer tørke og mer varme. Slik at de lettere kan ta sin egen framtid i egne hender og skape vekst nedenfra.

Den beste formen for utvikling er den veksten mennesker skaper selv. Derfor må utviklingspolitikken vår bidra å styrke evnen til å få mat på bordet og vokse av egen kraft. Vi setter pris på at Bollestad og KrF bidrar til oppmerksomhet rundt klimatilpasning i landbruk og matsikkerhet, men her preker hun til koret.

Tilgang til ren energi gjør det mulig for bønder å få mat fram til markedene før det råtner, bearbeide varene slik at man får bedre betalt for dem, lagre medisiner og vaksiner til de kan tas i bruk og samtidig utnytte den digitale verdenens muligheter. Strøm gjør at barn kan gjøre lekser om kvelden, og at det er lys på skolen om dagen.

Utdanning er et avgjørende virkemiddel i kampen mot fattigdom. Derfor foreslår regjeringen et bistandsbudsjett hvor vi bruker 3,4 milliarder kroner på utdanning. Og vi viderefører altså Solberg-regjeringens målsetting - som var en dobling av støtten fra 2013-nivå.

Svært mye av utviklingspolitikken ligger fast. Langsiktighet er nødvendig for å skape samfunnsendring. Men regjeringen vil også gjøre omprioriteringer og forbedringer med utgangspunkt i Hurdalserklæringen.

Når endringer foretas, skal vi selvsagt ikke rokke ved premisset om at Norge er en troverdig partner som leverer på sine lovnader. Noen av disse endringene vil være økt fokus på de verktøyene vi mener er de aller beste: Klimatilpasning, fornybar energi og matproduksjon i en verden som sulter. Dette er tre felt som er nært knyttet til hverandre, og som vil gi store ringvirkninger i lokalsamfunn rundt om i verden.