Colombia vil satse på miljøvennlig fredsbygging

Fredsavtalen i Colombia er en av de første i historien som legger stor vekt på miljø og bærekraft som en del av fredsbyggingen. I Oslo presenterer Colombias regjering i dag planene for hvordan de skal skape en miljøvennlig fred.

Fredsavtalen som ble undertegnet av den colombianske regjeringen og Farc-EP den 24. november, avslutter en 52 års væpnet konflikt. Den har kostet mer enn to hundre tusen mennesker livet og har drevet millioner av mennesker på flukt. Nå skal Colombia bygge en bærekraftig fred og en bedre fremtid for det colombianske folket.

Avskogingen i Colombia gikk ned i 2015. Norges internasjonale klima- og skogsatsing støtter myndighetenes planer for å redusere avskogingen. Foto: Elisabeth Brinch Sand/KLD

Santos' grønne fredsvisjon
Grønn vekst og bærekraftig utvikling er en sentral del av President Santos’ fredsvisjon, og et satsingsområde i Colombias nasjonale utviklingsplan for 2014-2018. Både myndighetene og FARC har gitt uttrykk for at bærekraftig forvaltning av naturressursene vil være nødvendig for å oppnå en varig fred. Fredsavtalen er en av verdens første som gir miljø og bærekraft en helt sentral plass.

- Å redusere avskoging og restaurere degradert land ved å støtte miljøvennlige produksjonsalternativer for bønder på landsbygda, er nøkkelen til å sikre en stabil og varig fred. Sosiale konflikter kan forebygges, og de som tidligere var involvert i væpnet konflikt, kan reintegreres i samfunnet, sier Colombias minister miljø og bærekraftig utvikling, Luis Gilberto Murillo.

Regjeringene i Colombia og Norge inviterer i dag til et arrangement i Oslo, der minister Murillo og Colombias minister for post-konflikt Rafael Pardo forteller om gjennomføringen av fredsavtalen, og hvordan Colombia kan redusere fattigdom og skape økonomisk utvikling uten å skade landets unike regnskog og natur. Colombias urfolksorganisasjon OPIAC, representanter for afro-colombianere og privat sektor deltar også på seminaret. Arrangementet sendes direkte på regjeringen.no og på det norske klima- og skoginitiativets Facebook-side.

- Vi er imponert
, og støtter Colombia visjon for miljøvennlig fredsbygging. Dette kan bli en modell for andre land. Her forenes det å skape fred med miljøhensyn og økonomisk og sosial utvikling, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen, som sammen med Colombias ministre er vertskap for dagens arrangement i Oslo.

Norge
skal støtte Colombias fredsfond
Norge har en stor regnskogavtale med Colombia, sammen med Tyskland og Storbritannia, som ble undertegnet under klimatoppmøtet COP21 i Paris i 2015. Tidligere i år fikk Colombia sin første utbetaling, for reduserte utslipp fra avskoging i Amazonas i 2013 og 2014. Norge vil under regnskogavtalen bidra med inntil 1,8 milliarder norske kroner til Colombia, innen 2020.

I Paris lanserte President Santos et initiativ og
fredsfond kalt "Bærekraftige Colombia". Målet er at fondet skal bidra til utvikling på landsbygda, og samtidig adressere miljøødeleggelser og avskoging i områdene som har vært hardest rammet av konflikten. Fondet vil trolig være den viktigste kanalen for Colombia for å tiltrekke internasjonal finansiering til støtte for fattigdomsreduksjon på landsbygda. Norge vil kanalisere noe av sin regnskogstøtte til Colombia gjennom dette fondet, som styres av den interamerikanske utviklingsbanken (IDB).

Enorme kostnader for miljøet
Colombianske myndigheter har beregnet at miljøødeleggelsene som følge av konflikten har kostet Colombia oppimot USD 2.2 milliarder årlig. Bare i perioden 1990-2014 mistet Colombia 57.000 kvadratkilometer skog, et område større enn Hedmark og Oppland til sammen. Mer enn halvparten av avskogingen skjedde i områdene som har vært hardest rammet av konflikten. Ved en overgang til fred er det forventet at statlig tilstedeværelse vil styrkes i territoriene og myndighetene vil stå bedre rustet til å bekjempe ulovlig miljøødeleggelse og avskoging. 

Samtidig har Colombias natur og skoger til en viss grad også vært beskyttet av konflikten, mot blant annet store utbygginger, storskala landbruk og investeringer. Erfaringer fra andre land viser at når konflikter slutter, øker presset på skogen og naturres­sursene betydelig. Denne risikoen er også til stede i Colombia, men myndighetene iverksetter tiltak for å motvirke dette presset.

"Vår naturarv er under økende press. Vi erkjenner den viktige rollen som biologisk mangfold og økosystemtjenester spiller for å sikre flere og bedre utviklingsmuligheter, og den colombianske regjeringen har konkrete tiltak for å motvirke tap av biologisk mangfold og for å redusere og tilpasse oss klimaendringene ", sier Murillo.


Bilder fra arrangementet legges her på KLDs Flickr
Bilder fra Colombias Amazonas finnes her

Pressemelding på engelsk

 

Fakta om Colombias regnskog

  • Colombias skoger dekker et område på nesten 600.000 kvadratkilometer. Amazonas-bassenget utgjør omkring tre fjerdedeler av skogen. Totalt tilsvarer dette mer enn 1,5 ganger Norges landareal.
  • Om lag halvparten av Colombias klimagassutslipp kommer fra skog- og landbrukssektoren.
  • Ifølge konvensjonen for biologisk mangfold finnes rundt 10 % av verdens arter i Colombia. Dette er enestående, med tanke på at landet er rangert som nummer 26 i verden målt i areal. Colombia er også det landet i verden der man finner flest fuglearter og flest orkidéarter. 
  • Eksempler på sjeldne eller truede arter som finnes i Colombias regnskog er Jaguar (Panthera onca), kjempemaursluker (Myrmecophaga tridactyla) og amazonastapir (Tapirus terrestris). Colombia er det landet i verden med flest endemiske arter. Eksempler inkluderer hvitfotet tamarin-ape (Saguinus leucopus), colombiansk ull-ape (Lagothrix lugens), og 73 fuglearter.
  • Regnskogen i Amazons lager anslagsvis 50-80 % av sitt eget regnvær gjennom transpirasjon (fordamping av vann fra blader på trær og planter).
  • I Colombia bor 102 ulike urfolksgrupper, som har kollektive landrettigheter til 710 urfolksterritorier. Over halvparten av Colombias skoger befinner seg i urfolks og afro-colombianske territorier.