Debattinnlegg av statssekretær Vasara: Regjeringens jernbanepolitikk er på riktig spor

Den forrige regjeringens jernbanereform medførte mer bruk av konkurranse, flere private aktører og oppsplitting av statlige virksomheter i sektoren. Men jernbanen er utviklet av fellesskapet gjennom godt over 100 år.

Dette handler om kritisk infrastruktur, og vi mener det er viktig med tydelig statlig styring og sterke statlige togselskaper for å sikre et best mulig togtilbud. På denne bakgrunn har regjeringen både gjennomført og varslet endringer i jernbanepolitikken til den forrige regjeringen.   

Det er derfor litt underlig at Erling Hobøl, leder i Lokomotivpersonalets Forening Oslo, hevder at vi viderefører Solberg-regjeringens jernbanereform.

Et av de første grepene ny regjering tok, var å avlyse Solberg-regjeringens konkurranseutsetting av persontogtilbudet på Østlandet.

Når det gjelder antall togreiser, er denne landsdelen klart størst. I 2019, det siste normalåret før pandemien, ble over 75 prosent av togreisene i Norge registrert på Østlandet. Driften av dette tilbudet skal Jernbanedirektoratet direktetildele til Vy og/eller Flytoget – to veletablerte selskaper som begge er eid av staten og som folk kjenner godt.

Med en videreføring av Solberg-regjeringens jernbanereform kunne vi risikert at våre to statlige togselskaper bare ville kjørt persontogene på Bergensbanen og Flytoget til Oslo Lufthavn. Regjeringens løsning sikrer fortsatt statlig drift av togtilbudet på Østlandet.

Dette er altså ikke en fortsettelse av den forrige regjeringens konkurranseutsetting. Regjeringen er garantist for at fellesskapet også i fremtiden vil ha eierskap til togselskapene som kjører på jernbanenettet vårt. Direktetildeling innebærer også en annen prosess enn anbud. 

Det kan bli endringer i hvilke togtilbud som Vy og Flytoget kjører på Østlandet. Bakgrunnen for det er ikke minst at det er viktig å utnytte kapasiteten i Oslotunnelen mellom Oslo S og Skøyen på en best mulig måte. Denne rikstunnelen er i dag en flaskehals og dermed en stor utfordring for å få flere til å ta tog. Regjeringens innfallsvinkel er at vi kan få til dette uten å introdusere flere nye togselskaper på Østlandet, slik det potensielt kunne blitt med høyreregjeringens konkurranseutsetting.

Hobøl er sterkt kritisk til at togtilbudet på Østlandet er oppdelt i to avtaler, mot én i dag. Vy er direktoratets foretrukne kandidat for avtalen om Østlandet 1, mens Flytoget er det for avtalen om Østlandet 2. Her er det viktig å fremheve at en forutsetning for en slik inndeling må være at det gir et bedre togtilbud. Det er noe av det Jernbanedirektoratet nå skal vurdere. De to avtalene er fremdeles såpass store – og mye større enn de tre trafikkpakkene som gjelder for resten av landet – at det bør være fullt mulig å oppnå stordriftsfordeler også med en slik løsning.

Samtidig må vi huske på at Vy og Flytoget har kjørt på de samme strekningene i over 20 år. Vy og Flytoget har lang tradisjon for å samarbeide til kundenes beste. Det er ingen ting i veien for at dette samarbeidet kan fortsette – og at selskapene, sammen med Jernbanedirektoratet – kan finne gode løsninger som gir mer fleksibilitet.

Regjeringen er opptatt av at de reisende får et best mulig togtilbud. Måten å få til det på mener vi er å hente ut det beste i de to statlige togselskapene vi har.

Fremfor det mulige utfallet med høyreregjeringens opplegg, der både reisende og ansatte i jernbanen kunne endt opp med atter flere togselskap, går vi nå videre med Vy og Flytoget – som begge har verdifull erfaring fra å drifte persontog på Østlandet.