Endringer for et mer målrettet og effektivt integreringsarbeid

Justis- og beredskapsdepartementet sender på høring endringer i introduksjonsordningen og norskopplæringen for nyankomne innvandrere. Forslagene skal bidra til at flere går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

– Det er meget helt avgjørende for integreringen at flere nyankomne innvandrere raskt kommer i arbeid og får en stabil tilknytning til arbeidslivet. Den norske velferdsmodellen er avhengig av en høy yrkesdeltakelse. Målrettet kvalifisering og tidlig tilrettelegging for arbeid er avgjørende for å oppnå dette og for å dekke et framtidig behov for arbeidskraft, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP).

Introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er de viktigste virkemidlene for å bidra til at personer kommer inn i og forblir i arbeidslivet. Meld. St. 16 (2015-2016) Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats for voksnes læring og Meld. St. 30 (2015-2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk omtaler status for ordningene i introduksjonsloven. Meldingene peker på utfordringer knyttet til arbeidsretting og individuell tilrettelegging og regjeringen foreslår en rekke tiltak for mer målrettet og effektivt integreringsarbeid.

Justis- og beredskapsdepartementet sender nå på høring forslag til endringer i introduksjonsloven og forskrifter til denne. Forslagene er blant annet oppfølging av tiltak som ble foreslått i de meldingene til Stortinget. Forslagene skal bidra til at flere deltakere går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Høringsnotatet omfatter blant annet forslag om:

  • At kommunen får en plikt til å tilby opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier til asylsøkere i mottak og at den enkelte får en plikt til å delta i slik opplæring.
  • At ordningene i introduksjonsloven skal bygge videre på kompetansekartlegging, karriereveiledning og eventuelle andre tiltak som er gjennomført før bosetting.
  • At arbeids- eller utdanningsrettede tiltak alltid skal vurderes i arbeidet med utformingen av den enkeltes individuelle plan. Dersom slike tiltak vil styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, skal de inngå i programmet som et av minimumselementene. Dette skal nedfelles i den individuelle planen.
  • At kommunene skal gis en plikt til å legge til rette for et individuelt tilpasset tilbud for deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap som er i omsorgspermisjon.

Forslaget omfatter også endringer i bestemmelsen i introduksjonsloven som regulerer behandling av personopplysninger. Bakgrunnen for forslagene her er behov for å endre reguleringen av behandling av personopplysninger med nye ordninger på dette området og dermed nye behov for å behandle personopplysninger. Bakgrunnen er også ny personvernforordning i EU og behovet for å endre norske rettsregler før denne forordningen implementeres i Norge våren 2018.

Det foreslås også en helt ny forskrift om behandling av personopplysninger, og at den den någjeldende forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) (NIR-forskriften) oppheves.

Høringsfristen er 15. september.

Høring: Endringer i introduksjonsloven og tilhørende forskrifter