Enighet mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia om en ny trygdeavtale

EØS/EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge har i dag undertegnet en ny trygdeavtale med Storbritannia. Avtalen innebærer blant annet at personer som er bosatt i Norge, ikke mister trygderettigheter de har tjent opp i Storbritannia, og at de sikres tilgang til nødvendig helsehjelp ved opphold i Storbritannia.

– Jeg er glad for at vi nå har fått på plass en ny og moderne trygdeavtale som sikrer trygderettigheter, herunder rett til helsetjenester, for personer som beveger seg mellom Norge og Storbritannia. Avtalen gir trygghet og forutsigbarhet både for næringslivet og privatpersoner, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Avtalen som landene i dag har undertegnet, tar utgangspunkt i trygdedelen av handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia, som i stor grad bygger på trygdekoordineringsreglene som gjelder innenfor EØS. Den nye avtalen går imidlertid på enkelte områder ikke så langt som disse avtalene.

Avtalen skal gjennomføres ved lov og medfører behov for mindre endringer i folketrygdloven. Forslagene til endringer vil bli sendt på høring. Før avtalen kan tre i kraft, må disse lovendringene vedtas av Stortinget, og selve avtalen må også godkjennes av Stortinget.

Trygdeavtalen har blant annet bestemmelser om alderspensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle, som innebærer at rettigheter som opptjenes, ikke går tapt og at pensjonene kan eksporteres. Videre har den bestemmelser om uføretrygd og arbeidsavklaringspenger som innebærer at personer som er bosatt i Norge, kan medregne trygdeopptjening i Storbritannia til å fylle vilkårene for å oppnå rett til disse ytelsene. Tilsvarende kan personer som har hatt sitt siste arbeidsforhold i Norge, medregne trygdeopptjening i Storbritannia for å oppnå rett til dagpenger. Sykepenger og foreldrepenger utbetales som hovedregel fra arbeidsstaten, og avtalen utvider adgangen til å utbetale sykepenger og foreldrepenger til personer som bor eller oppholder seg i Storbritannia ut over det som følger av folketrygdlovens bestemmelser. I tillegg har avtalen bestemmelser om rett til helsetjenester under opphold og bosetting i Storbritannia, for eksempel ved turistreiser, arbeid og studier. Avtalen gir også blant annet norske studenter mulighet til å søke britiske myndigheter om å få refundert utgifter til helseavgift (Immigration Health Surcharge) som er betalt i forbindelse med søknad om oppholdstillatelse i Storbritannia.  

Avtalen har også bestemmelser som sikrer at yrkesaktive personer som beveger seg mellom landene, blir trygdedekket i ett av landene.

Tidligere har Norge, sammen med de øvrige EØS/EFTA-landene, og Storbritannia inngått en avtale som i all hovedsak sikrer videreføring av trygderettigheter for personer som har utnyttet den frie bevegeligheten før 1. januar 2021 (separasjonsavtalen). Norge og Storbritannia har også inngått en bilateral trygdeavtale som har sikret rettigheter for personer som først har beveget seg mellom landene etter 31. desember 2020, da Storbritannia forlot EU/EØS. Den nye avtalen vil langt på vei erstatte dagens bilaterale trygdeavtale mellom Norge og Storbritannia, og den vil sammen med separasjonsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia regulere trygdekoordineringen mellom Norge og Storbritannia.