EØS-avtalen sikrer norske arbeidsplasser

I VG 26. juli skriver Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik at grunnen til at Sveits ikke ble unntatt EUs beskyttelsestiltak for stål mens EØS-landene Norge, Liechtenstein og Island ble det, ikke skyldes EØS (som Sveits ikke er med i) men at Sveits gjorde dårlig påvirkningsarbeid overfor EU. Dette er en oppfinnsom feiltolkning selv til å komme fra Senterpartiet.

Jeg skal la være å spekulere i hva Sveits har gjort og ikke gjort, men heller slå fast at uten EØS-avtalen hadde vi ikke fått unntaket som vi nå har fått. Et unntak som norsk industri selv har understreket viktigheten av fordi det i praksis betyr at norske arbeidsplasser beskyttes. EUs begrunnelse for å unnta EØS-landene er jo nettopp at vi er tett integrert i EUs verdikjeder som medlem i det europeiske indre markedet. Noe som igjen er poenget med EØS-samarbeidet.

Gjelsvik påstår også at EUs beslutning om å unnta Norge fra toll er å undergrave det multilaterale handelssystemet. Det er feil. Praksis fra WTO-tvisteløsningspaneler og Ankeorganet viser at frihandelspartnere kan unntas fra beskyttelsestiltak (GATT 1994 art. XXIV:8(b)). EU har benyttet seg av denne adgangen, og unntatt EØS-landene under henvisning til EØS-avtalen og full deltakelse i EUs indre marked. Dette undergraver ikke det multilaterale handelssystemet. Tvert imot, EU har fulgt regelboken.

Regjeringen er opptatt av å trygge norsk verdiskapning og norske arbeidsplasser. En av våre viktigste  oppgaver fremover er derfor å hegne om EØS-avtalen. Den er det viktigste avtaleverket vi har med Norges desidert viktigste marked, som er EU. I snart 25 år har avtalen bidratt til å styrke handel og økonomiske forbindelser og skape stadig bredere samarbeid mellom Norge og EU på en rekke viktige områder.

Norsk økonomi er en av verdens mest eksportorienterte. Med andre ord, vi lager varer og tjenester som vi selger til andre. Norske arbeidsplasser er derfor helt avhengige av at vi har god markedsadgang til de som kjøper av oss. Det kan være verdt å minne Senterpartiet om at over 80 prosent av vår eksport av varer går til det europeiske markedet. EØS-avtalen sikrer norske bedrifter full adgang til et felles indre marked med til sammen over 500 millioner innbyggere. Samtidig gir den norske borgere muligheten til å studere, arbeide, få helsehjelp og etablere seg i hele EØS-området.

Fordi avtalen har fungert godt, tar vi mange av godene den gir oss for gitt. Som norsk forbruker er det for meg innlysende at jeg skal ha samme rettigheter som mine europeiske naboer til å surfe på mobilen i hele EU like kostnadsfritt som svensker og dansker. Men det kommer faktisk ikke av seg selv. Og det kommer i hvert fall ikke av at teleselskapene har bestemt seg for å forbarme seg over oss norske kunder og gi oss «roam like home» av egen godhet. Det er på grunn av EØS-avtalen.

Vi trenger EØS-samarbeidet for å sikre norske arbeidsplasser og like konkurransevilkår, ikke minst når det stormer som verst i det globale handelssystemet. Det er grunn til å være litt mer optimistisk etter at USA og EU nylig ble enige om å arbeide for å redusere toll på alle industrivarer, men det er fortsatt mye usikkerhet fremover. I opprørt hav er det viktig med solid ankerfeste. Det har vi i EØS-avtalen.

Vi fortsetter tett dialog med EU og EUs medlemsland, sammen med industrien, for å få samme beslutning også for aluminium dersom beskyttelsestiltak skulle bli aktuelt også for det. For Norge er en del av det indre marked for alle industrivarer – gjennom EØS-avtalen.

Til toppen