Foreslår endringer i arveloven om gjeldsovertakelse

Det vanligste i Norge er at boet etter en avdød blir overtatt i uskifte eller til privat skifte. Offentlig skifte er et langt dyrere alternativ. Ved uskifte og privat skifte må den eller de som overtar eiendelene i boet, også overta ansvaret for gjeld. Dette vilkåret innebærer en viss risiko for at en arving påtar seg et gjeldsansvar som overstiger verdien av eiendelene i boet.

– I noen tilfeller kan arvinger bli sittende igjen med mer gjeld etter arveoppgjøret enn det de har mottatt som arv. Vi bør derfor sikre at beslutningen om skifteform er truffet på bakgrunn av en mest mulig korrekt kunnskap om risikoen som vil følge av å overta boet til privat skifte eller uskifte, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

I høringsnotatet foreslås det blant annet en styrket rett til innsyn i den avdødes økonomiske forhold for ektefeller og samboere i tiden frem til skifteform er valgt ved at retten til innsyn følger direkte av loven. Det reises også spørsmål om det bør innføres en form for frarådingsplikt for retten dersom retten har opplysninger om at en arving som vil påta seg ansvaret for boets forpliktelser, ikke har gjort seg kjent med forholdet mellom boets eiendeler og gjeld, eller retten er kjent med forhold som tilsier at boet er i underbalanse. Videre reises det spørsmål om det bør innføres en ordning med obligatorisk utstedelse av proklama før arvingene har tatt stilling til om boet skal skiftes offentlig eller privat. Departementet ber dessuten om høringsinstansenes syn på om det for ekstraordinære tilfeller bør kunne åpnes for en lemping av gjeldsansvaret overfor enkelte kreditorer.

Sammen med høringsnotatet sendes også på høring lagdommer Jan Eivind Norheims utredning «Adgang for arvinger ved privat skifte og lengstlevende ektefelle eller samboer, som sitter i uskifte, til å begrense overtatt gjeldsansvar etter avdøde».

Høringsfristen er satt til 15. august 2021.