Fortsatt styrking av NATOs evne til kollektivt forsvar

Brussel/NATOs forsvarsministermøte: – Alliert samhold og operativ evne er avgjørende for et politisk og militært sterkt NATO, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

– Norske hovedprioriteringer i NATO-arbeidet er å ivareta det transatlantiske forholdet og å sikre alliert samhold. Vi ønsker å styrke NATOs forsvarsevne ytterligere og videreføre et balansert forhold til Russland innenfor etablerte rammer, sier Bakke-Jensen. 

Bilde fra forsvarsministermøtet i NATO 7. - 8. juni 2018.
Bilde fra forsvarsministermøtet i NATO 7. - 8. juni 2018. Foto: NATO

Øverst på agendaen under forsvarsministermøtet er videre forberedelser av toppmøtet i juli – I en tid hvor det transatlantiske forholdet er preget av en rekke utfordringer, er det positivt at vi er enige om å styrke kollektivt forsvar. Det er viktig at NATO kommer samlet og styrket ut av toppmøtet, sier forsvarsministeren. 

Beslutningene som ble fattet på NATOs forsvarsministermøte styrker NATOs evne til kollektivt forsvar. Dette gjelder spesielt tilpasningen av NATOs kommandostruktur, styrkingen av alliansens maritime kommandostruktur og tiltak som gir økt evne til allierte forsterkninger, inkludert økt militær mobilitet i Europa. Byrdefordeling fortsetter å være en viktig diskusjon frem mot toppmøtet. 

– En sentral del av oppfølgingen fra toppmøtene i Wales og Warszawa er å styrke det kollektive forsvaret. NATO må tilpasses en endret sikkerhetspolitisk situasjon. NATO har lagt stor vekt på arbeidet med å bedre situasjonsforståelsen, styrke kapasitetene, utvikle beredskapsplaner, og å øve og trene mer. Vi må fortsette å styrke NATO som forsvarsallianse og sikkerhetspolitisk organisasjon. Norge er, og har vært, en pådriver for løsninger som sikrer et handlekraftig NATO basert på troverdig avskrekking og forsvar. Vi er tilfreds med at regjeringens arbeid med å fremme norske synspunkter på viktige områder har fått gjennomslag, sier forsvarsministeren.

Det jobbes nå videre med hvordan store kollektive forsvarsoperasjoner skal gjennomføres. Forsterkningsplaner for de ulike regionene i NATO har blitt oppdatert. Et viktig tiltak Norge har jobbet for, er opprettelsen av en ny kommando i Norfolk i USA med stor maritim kompetanse og spesielt ansvar for planlegging og gjennomføring av operasjoner over Atlanterhavet. Dette vil bidra til å sikre forsyningslinjene mellom USA og Europa. – Det er helt avgjørende at vi har åpne sjøruter over Nord-Atlanteren for å sikre at vi kan få allierte forsterkninger dersom situasjonen skulle kreve det, sier forsvarsministeren.


Bedrer beredskapen

– Under dette møtet har vi truffet en rekke beslutninger. Vi har vedtatt å gå videre med et amerikansk initiativ som skal bedre beredskapen i NATO ytterlige. Dette kalles fire ganger 30-initiativet (4x30) og målet er å identifisere 30 manøverbataljoner, 30 luftskvadroner og 30 krigsskip som skal kunne settes inn på 30 dager eller mindre. Det er for tidlig å si hva et eventuelt norsk bidra vil kunne være her, men forsvarsministrene er enige om at dette skal utredes videre av NATOs militære myndigheter, sier forsvarsministeren. 

Tettere samarbeid med EU

Et tettere samarbeid mellom EU og NATO er positivt. Norge støtter alle initiativ som bidrar til felles sikkerhet. Men for oss er det viktig at tiltakene utfyller og ikke konkurrerer med hverandre. EUs tiltak må harmonere med det som skjer i NATO, sier Bakke-Jensen.
Blant de vedtatte samarbeidsområdene er hybride trusler, øvelser, samt kapasitetsbygging i partnerland. 

Et annet viktig samarbeidsområde er økt militær mobilitet, noe som blir et sentralt tema på toppmøtet. – Å gjøre det enklere å få tungt materiell over landegrensene i Europa er viktig – også for Norge som ligger i Europas utkant. Vi må sørge for forenklede juridiske rammeverk for dette, sier forsvarsministeren.

Bilde fra forsvarsministermøtet i NATO 7. - 8. juni 2018.
Norsk, nederlandsk og tysk forsvarsministere i samtale under møtet. Foto: NATO

 Afghanistan 

Forsvarsministrene hadde også et eget møte om Afghanistan og NATOs treningsoperasjon Resolute Support. – Utviklingen i Afghanistan er bekymringsfull, men vi ser også at vår støtte til de afghanske sikkerhetsstyrkene gradvis gir resultater. Samtidig er det viktig å fortsette den politiske prosessen mot en fredsløsning og derfor viktig å støtte opp under de initiativ den afghanske regjeringen gjør i denne forbindelse. Gårsdagens erklæring fra President Ghani om én ukes ensidig våpenhvile overfor Taliban i forbindelse med ID-høytiden er meget positivt. I en verden der terrorfaren i skjøre stater er stor, er det ekstra viktig at Afghanistan og landets allierte ikke gir opp kampen. Det er viktig at det internasjonale samfunnet står sammen i støtten til Afghanistan og i fordømmelsen av terroren i landet. Samtidig er en regional tilnærming til utfordringene og løsningene avgjørende, sier forsvarsministeren.

– Norge har styrket det militære bidraget til Afghanistan i 2018. Vi har nå rundt 55 soldater i Kabul, som først og fremst trener og mentorerer afghansk spesialpoliti. Norge har bidratt tungt gjennom mange år. Vårt spesialstyrkebidrag verdsettes høyt. Norge har tidligere også lovet å videreføre økonomisk støtte gjennom NATOs fond til de afghanske sikkerhetsstyrkene ut 2020. På toppmøtet i juli vil man også diskutere finansiering i perioden 2021-2024. Vi ser nå på hvordan vi skal bidra i Afghanistan neste år, sier Bakke-Jensen.

Norge bidrar

– Norge er NATO i nord. Forsvaret bidrar hver dag for å styrke NATO. Norge øker forsvarsbudsjettene og investeringsandelen vesentlig. Vi investerer i viktige og etterspurte kapasiteter. Vi bidrar med verdifull situasjonsanalyse og vurderinger. Og vi bidrar også med dyktige soldater til internasjonale operasjoner. Dette får vi stadig gode tilbakemeldinger på – også denne gang under forsvarsministermøtet, sier Frank Bakke-Jensen.

– Regjeringens målsetting om å bevege seg i retning av å bruke to prosent av BNP til forsvarsformål ligger fast. Det har vi vært tydelige på lenge. Det gjøres allerede mye riktig for å styrke Forsvaret. Både budsjettene og investeringsandelen ligger an til å øke i de neste årene. Vi investerer i strategiske kapabiliteter som kampfly, maritime patruljefly og ubåter. Det er viktig i forsvaret av Norge og som bidrag til NATOs kollektive forsvar, sier forsvarsministeren.

 

Til toppen