Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Svolvær 16. april 2012

Framtid i Nord

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansens tale under åpningen av konferansen Framtid i Nord, en konferanse om framtidig verdiskaping i nord 16. april 2012.

Sjekk mot framføring

Kjære alle sammen

Jeg er glad for at vi har denne sjansen til å diskutere framtida her i nord. Og spesielt gledelig er det at vi også har en del ungdom her – for det er deres tanker, ideer og valg som til syvende og sist bør veie tungt i denne diskusjonen.

Vi har noen utfordringer langs kysten. Men vi har uendelig flere muligheter. Jeg vil fremheve det potensialet som ligger i havet. 

Norge har en lang kyst med mange små og levende kystsamfunn bygd på sjømat, sjøfart og off shore industri. Sjømatnæringa gjør liv laga i mange lokalsamfunnene og bidrar til ringvirkninger gjennom alle tjenestene og varene som kjøpes. For hver krone sjømatnærninga bidrar med i verdiskaping, skapes det en krone leverandørindustrien.  

Er det mulig å øke verdiskapinga og aktiviteten langs kysten vår, basert på sjømatnæringa og nye marine næringer? Svaret er et rungende ja. Det viser også studien Et kunnskapsbasert Norge som Torger Reve har stått i spissen for. Her trekkes sjømatnæringa fram som en av tre framtidsnæringer for Norge.  

Ikke bare når det gjelder å produsere mat, men også bidra til å løse klimakrisen. Norge bruker store ressurser på klimatiltak i form av teknologisk utvikling – CO2 fangst på Mongstad - og på regnskogtiltak. Dette er bra. Men vi har også vår egen regnskog. Den binder karbon like effektivt som regnskogen og ligger under vann – det er tareskogen. Riktig bruk av tareskogen kan gi energi, binde CO2 og skape vekst. Det er et tema jeg gleder meg til å høre mer om senere i dag.  

Vi kan få større verdiskaping fra fiskeri og havbruk.

Ett viktig premiss må selvsagt ligge til grunn; alt vi gjør må skje innenfor bærekraftige rammer. Utfordringer som lakselus og rømming må løses. 

Men vi har et stort potensiale. Også til å gjøre mer enn å være flinke til å fiske og produsere sjømat.  

Jeg har i mine samtaler langs kysten møtt folk som mener at om vi skal lykkes i målet om å være verdens fremste sjømatnasjon, må vi rendyrke det Norge er kjent for; nemlig å være en råvareleverandør. 

Mange mener at vi ikke skal ha en stor fiskeindustri i Norge. Det er jeg uenig i. Vi må tenke annerledes enn det. Vi må tenke på hvordan vi utnytter ressursene til beste for hele kysten.

Men vi må bli flinkere.

Flinkere til å tenke nytt og bruke kunnskapen vår slik at vi er mer effektive enn andre.

Flinkere til å gjøre industrien vår lønnsom.

Flinkere til å lage produkter folk i Norge og ute vil ha – og betale for.

Og flinkere til å se muligheter i nye næringer.  Som tareproduksjon, marin bioprospektering og reiseliv. 

Flere av disse spørsmålene som jeg har ansvaret for, blir tatt opp i den nye stortingsmeldinga Norge - Verdens fremste sjømatnasjon som jeg er godt i gang med. Den vil også omtale nye marine næringer innenfor ingrediensindustrien, marin bioprospektering, turistfiske og andre. Særlig vil meldinga se på mulighetene og utviklinga i fiskeindustrien som i dag har utfordringer. 

Mitt viktigste budskap i dag er følgende: I et lengre tidsperspektiv så er vi bare i startgropa med å utnytte ressursene langs kysten og i havet. Havet er en skattekiste. Forskning og kunnskap er nøkkelen. 

Derfor er arbeidet med kunnskapsinnhenting viktig. Denne konferansen er et steg på veien.

Og alle her har tanker som kan bringe oss videre. Jeg håper på en god debatt om potensialet langs kysten. Og jeg håper vi alle bidrar til å se mulighetene – ikke bare problemene. 

Takk for oppmerksomheten.

Til toppen