Fylkesnytt fra Troms 1/2017

Fylkesmannen i Troms er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret har blant annet en artikkel om et 2-årig prosjekt for kartlegging og innhenting av grunneiers tillatelse for jakt på fredet rovvilt i 9 utvalgte kommuner.

Grunneiertillatelser til jakt på fredet rovvilt

I Troms er det igangsatt et 2-årig prosjekt for kartlegging og innhenting av grunneiers tillatelse for jakt på fredet rovvilt i 9 utvalgte kommuner. Bakgrunn for prosjektet er høye tapstall i beitenæringen og et behov for å regulere rovviltbestandene i tråd med Stortingets ønske. 

Rovviltjakt i Troms er aktuelt for artene jerv, bjørn (lisensfelling) og gaupe (kvotejakt). Som kjent krever slik jakt grunneiers tillatelse. Prosjekts formål er innsamling av private grunneieres tillatelser for utøving av jakt på fredet rovvilt, lage et informasjonssystem med oversikt over hvilke grunneiere som har gitt tillatelse til jakt, samt vilkår for dette. 

Jerv i lufta.
Jerv i lufta. Foto: Stein Nilsen

Landområdene i Troms er i hovedsak delt mellom Statskog, som fortrinnsvis er grunneier i indre deler av fylket, og en rekke private grunneiere. Adgangen til jakt på fredet rovvilt på statens grunn er godt regulert og lett tilgjengelig for interesserte jegere. På privat grunn er dette en kjempeutfordring da eiendommene er oppdelte i mange og små enheter. Grunneierne er i relativt liten grad organisert i grunneierlag. Der det finnes grunneierlag er jakt på rovvilt som regel ikke beskrevet i gjeldende vedtekter.

Etter flere års satsing på kompetanseheving og tilrettelegging ser det ut til at jakt på jerv fungerer godt mens gaupejakta langt fra fungerer tilfredsstillende. Den viktigste årsaken til dette er trolig at manglende grunneiertillatelser vanskeliggjør tilgangen til aktuelle jaktområder.

Adgangen til jakt på rovvilt hindres ofte av kompliserte eiendomsforhold og mangel på oversikt over grunneiers tillatelse. Illustrasjon: Tromsatlas
Adgangen til jakt på rovvilt hindres ofte av kompliserte eiendomsforhold og mangel på oversikt over grunneiers tillatelse. Illustrasjon: Tromsatlas

Første prosjektår er nå gjennomført, og evaluering viser at ambisjonsnivået i forhold til antall kommuner som skulle være med i prosjektet var for høyt, samt at innhenting av grunneiertillatelser tok lengre tid enn antatt.

I fortsettelsen vil fokus være på noen få utvalgte områder/kommuner. Videre har prosjektet innledet samarbeid med inatur.no for å utvikle en formidlingstjeneste hvor grunneiertillatelser legges inn etter hvert med opplysninger om jakt, dyreart, kontaktinfo osv.

Mer informasjon om prosjektet kan fås hos
Troms landbruksfaglige senter v/prosjektleder Oddny Asbøl, tlf 907 47636, oddny.asbol@tromsfylke.no eller 
Prosjekt «Dyr-i-drift» v/Erlend Winje, tlf 473 29 214, erlend.winje@nibio.no

Gaupespor. Gaupa krysser grenser, men det kan ikke jegeren gjøre uten tillatelse.
Gaupespor. Gaupa krysser grenser, men det kan ikke jegeren gjøre uten tillatelse. Foto: Erlend Winje

Langsiktige feltforsøk i Bardu viser stort potensiale ved treslagsskifte på god mark

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) gjennomførte høsten 2016 revisjon av de langsiktige feltforsøkene i Blåbergskogen i Bardu. Ingeniørene, Steinar Alm og Arnfinn Kjønsvik, fra NIBIO utførte feltregistreringene og er imponert over veksten i feltet. De høyeste grantrærne er over 30 meter.

Dette er en av de beste produksjonsflatene i vanlig gran i Nord-Norge. Stående kubikkmasse ble målt til rundt 90 kubikk pr dekar. Bjørka produserer til sammenligning 6-7 kubikk pr dekar på et 70-års omløp i samme område. Dette viser at det er stort produksjonspotensialet ved treslagsskifte på god mark.

Karbonbindingen i granplantefeltene er større enn i lauvskogen, og denne klimagevinsten er undervurdert. Granskogen har i tillegg god sagtømmerkvalitet. Dette gir oss materialer som lagrer karbon i bygninger over lengre tid.

Arnfinn Kjønsvik (t.v.) og Steinar Alm (t.h.) måler diameter på grantrærne i feltet.
Arnfinn Kjønsvik (t.v.) og Steinar Alm (t.h.) måler diameter på grantrærne i feltet. Foto: Terje Dahl

Eiendommen med feltforsøkene eies av Statskog SF og ble innkjøpt i 1865. Feltforsøkene ble lagt ut i 1952 og omfatter blant annet granskog plantet i 1906. Den siste revisjonen er nummer 10 i rekken etter utleggingen av forsøket.

Forsøksfeltene har mye nyttig informasjon og er flittig brukt til skogdager og utferder i fylket.

nettsidene til NIBIO kan du finne oversikt over dette og andre langsiktige feltforsøk. De nyeste dataene fra Blåbergskogen er ikke lagt inn, men vil kunne finnes her etter hvert.

Kontaktperson:
Brynjar Jørgensen, Fylkesmannen i Troms, fmtrbjo@fylkesmannen.no

Rekruttering til naturbruksutdanning i Troms

Naturbruksskolene i Troms har utarbeidet nytt informasjonsmateriell der ungdom snakker til ungdom om utdanningsprogrammet innen naturbruk.

Gjennom mange år med skolebesøk, foreldremøter, utdanningsmesser m.m. opplevdes det ofte en manglende kunnskap om utdanningsprogrammet innenfor naturbruk. Det ble også ofte gitt ukorrekt kunnskap som at naturbruk – grønn handler kun om «kuskjit og fjøs» og naturbruk – blå dreier seg om «fiskeslog og tarmer». Naturbruksutdanningen består av så mye mer enn det!

På utstillingsmesse med nytt profileringsutstyr.
På utstillingsmesse med nytt profileringsutstyr. Foto: Barbro Straumsnes

I Troms er det to skoler som tilbyr naturbruksutdanning, Senja vgs tilbyr landbruk og havbruk, og Nord-Troms vgs tilbyr havbruk. Ved de to skolene ønsket de å få fram det sanne innholdet i utdanningene. Dette har de gjort ved å lage en film og en digital brosjyre hvor ungdom snakker til ungdom. Ved å klikke på bildene i brosjyren, får du presentert utdanningen fra elevene selv. Brosjyren er også trykt i papirformat. I tillegg er det utviklet nytt utstyr for deltakelse på utdanningsmesser o.l. Dette er til sammen blitt et godt verktøy for god og korrekt informasjon om det spennende utdanningstilbudet ved naturbruksskolene i Troms.

Kontaktperson:
Oddny Asbøl, Troms landbruksfaglige senter, tlf. 907 47 636, oddny.asbol@tromsfylke.no 

Meir informasjon om skogbruket i Troms

Kystskogbruket og tidsskriftet Norsk Skogbruk samarbeider i disse dager om et informasjonsprosjekt i kystskogfylkene. Prøvefylker er Rogaland, Hordaland og Troms. Gjennom prosjektet ønsker de å nå nye målgrupper med spissa informasjon om skogbruket. I Troms er politikerne valgt som målgruppe og nyhetsbrev på e-post som informasjonskanal. 

Fylkespolitikere i Troms har slutta seg til Melding om Kystskogbruket og har vedtatt å følge opp arbeidet i samarbeid med 9 andre fylkeskommuner. Politikerne får imidlertid lite informasjon om skogbruket i fylket - om hva som foregår i næringa og hva som er utfordringene. Det er behov for å formidle hva som skjer i oppfølginga av kystskogmeldinga og hva et aktivt skogbruk betyr både for verdiskaping og i klimasammenheng. 

Stortings-, fylkes-, og kommunepolitikere er skogbruksmyndighet og skal bidra til å fremme bærekraftig forvaltning av skogressursene med sikte på verdiskaping og miljøhensyn. Politikerne er viktige beslutningstakere og har stor påvirkning på rammevilkåra for næringa. Det er viktig at de har god kunnskap om skog og skogbruk for å kunne utføre oppgavene på en god måte. 

Journalist Line Venn fra Norsk Skogbruk i samtale med skogbrukssjef Gunnar Kvaal og skogeier Raymond Kongsli.
Journalist Line Venn fra Norsk Skogbruk i samtale med skogbrukssjef Gunnar Kvaal og skogeier Raymond Kongsli. Foto: Fylkesmannen i Troms

Før første nyhetsbrev har alle mottatt en enkel spørreundersøkelse om de synes de har nok innsikt i skogbruket til å ta beslutninger som angår næringa og hvilke tema de ønsker informasjon om. Til nå har om lag 50 personer svart på denne.  I løpet av prosjektperioden vil alle kommune-, fylkes- og stortingspolitikerne i fylket motta fire nyhetsbrev med saker om skogbruket i fylket på e-post. I etterkant får alle en ny spørreundersøkelse med spørsmål om de har hatt nytte av informasjonen. 

Det uavhengige fagtidsskriftet Norsk Skogbruk står for produksjon og formidling og kvalitetssikrer produktet journalistisk. Målgruppa i prosjektet blir også tilbudt et prøveabonnement på bladet i prosjektperioden. 

Noen av artiklene som er sendt i nyhetsbrevene finner du også på nettsidene til Norsk Skogbruk:

Kontaktperson:
Trude Hagen Hansen, Fylkesmannen i Troms, fmtrthh@fylkesmannen.no.

Holt 4H læringstun i Tromsø - en læringsarena på tvers av kulturer og aldre

Med utgangspunkt i arktisk landbruk har Holt 4H læringstun skapt en arena for integrering og språkutvikling. Dette har de gjort ved at nordmenn, innvandrere og asylsøkere har arbeidet sammen og dyrket grønnsaker på egen parsell eller i felles hage.  

Våren 2016 startet Holt 4H læringstun et dyrkingslag i Tromsø som gir mulighet for dyrking av grønnsaker på egen parsell eller i en felleshage. Det ble tatt utgangspunkt i et prosjekt som Kirkens bymisjon har gjennomført tidligere i tilknytting NIBIOs forsøksgård på Holt. Målet var å skape en arena for positiv samhandling, språkopplæring og sosial integrering på tvers av kulturer og aldre med utgangspunkt i arktisk landbruk. Prosjektet ble støttet av UDI-midler fra 4H og Fylkesmannen i Troms. 

En glad gjeng i gang med å høste årets potetavling.
En glad gjeng i gang med å høste årets potetavling. Foto: Eivind Høstmark Borge

Tidligere erfaringer fra Kirkens bymisjon viste at dyrkingsprosjekter med innvandrer- og flyktningefamilier trenger solid landbruksfaglig støtte og god sosial oppfølging. Under en felles oppstarts- og dugnadshelg ble det gitt opplæring i dyrking under nordnorske forhold. Deltakerne fikk småplanter, frø og settepotet og hjelp til å starte utplanting og såing på egen parsell eller i en felleshage. Det ble en stor fest med besøk fra Tromsø kommune, god mat og mye glede. 

Utover sesongen ble flyktninger og asylsøkere fulgt opp av en frivillig flyktningekoordinator for prosjektet. Deltakere fra asylmottaket kom regelmessig til hagen i små grupper og ble møtt av koordinator og oversetter, andre deltakere, ansatte og frivillige fra læringstunet.

Prosjektet har skapt mye glede og begeistring. Det har vist hvor nyttig det er å bygge et inspirerende felleskapet rundt parsellhage- og felleshageprosjekter. Felleskap og kunnskap bygges over tid. Læring på tvers av kulturer gir store gevinster for alle. Læringstunet fortsetter prosjektet i 2017.