Historisk arkiv

FNs høynivåuke 2013: Dagsrapport 4

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

New York, torsdag 26. september 2013

Mange prioriterte å følge innlegget til Palestinas president, Mahmoud Abbas, under den fjerde dagen av høynivåuka. Palestinernes status i FN ble oppjustert ved fjorårets generalforsamling.

 På den fjerde dagen av høynivåuka var disse temaene sentrale:

  • President Abbas rekker ut hånden til Israel og er rede til forhandlinger, men advarer mot at tiden er i ferd med å renne ut 
  • Vellykket Trygve Lie Symposium om bekjempelse av hatefulle ytringer 
  • Historisk møte om rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle. 
  • Ønske om fremdrift i kjernefysisk nedrustning, hvor flere fremhever det humnitære sporet. 
  • Klimamøte med progressive land 
  • Historisk møte om og med Myanmar

Generaldebatten
Det knytter seg alltid interesse til innleggene til noen utvalgte land. Dette gjelder åpningen av selve debatten, som alltid innledes med Brasil og USA. Palestinas innlegg er også noe mange prioriterer å følge.

Abbas i FN
Forventningene er avløst av en mismodig utvikling på bakken, sa president Abbas. (Foto: FN)

Da han ankom generalforsamlingssalen, takket president Mahmoud Abbas for at generalforsamlingen i fjor høst hadde oppgradert Palestinas status i FN og understreket at denne oppgraderingen ikke var rettet mot Israel. Palestina er rede til å forhandle med Israel, men Abbas minnet om det knyttet seg store forventninger til Oslo-avtalen den gang den ble undertegnet for 20 år siden. Men forventningene var blitt avløst av mismodig utvikling på bakken som følge av fortsatte israelske bosetninger på okkupert område og de vanskelige livsvilkårene for palestinske flyktninger.

Abbas sa at han er overbevist om at flertallet av israelere ønsker fred og to-statsløsning. Samtidig som han rakte ut hånden til Israel, advarte han mot at tiden med å få forhandlet frem en rettferdig fredsløsning var i ferd med å renne ut. 

Flere andre land kommenterte også fredsprosessen i Midtøsten og gjennomgangstonen var at de støttet de forhandlinger som var blitt innledet under amerikansk tilretteleggelse. Syria-krisen var noe også de fleste omtalte, men her var meningene mer delte, slik det også har vært de to første dagene av generaldebatten.

Fellesnevneren var fordømmelse av ethvert bruk av kjemiske våpen, støtte til den russisk/amerikanske avtalen for å bringe Syria inn i Kjemivåpenkonvensjonen og håp om en politisk løsning. Der uenigheten gjorde seg gjeldende var i spørsmålet om presset som skulle legges på syriske styresmakter. Zimbabwe roste Russland og Kinas prinsipielle tilnærming til Syria-krisen.

Guyanas president mente det var illusorisk å tro at en militær intervensjon kunne bringe fred i landet. Han gjorde også et poeng av at grupper som omtales som terrorister i Irak og Afghanistan karakteriseres som frihetskjempere i Syria og sa rett ut at «en terrorist er en terrorist». 

Guatemala, Slovenia, New Zealand og Belgia gikk derimot langt i å beklage Sikkerhetsrådets handlingslammelse. Belgias statsminister satte dette på spissen ved å si at dersom veto skal brukes, må det brukes mot tyranner.

Tusenårsmålene
FNs tusenårsmål for utvikling var - i likhet med de to første dagene av eeneraldebatten – en gjenganger i de aller fleste innleggene. Budskapene har variert, noen statsoverhoder og regjeringssjefer har valgt å snakke om hvordan deres respektive land står i forhold til nå de åtte tusenårsmålene. Flere la også vekt på at verden som sådan ligger godt an til å realisere noen av de åtte målene slik som utdanning - og halvere andelen ekstremt fattige i verden.

Derimot henger man etter på mødre- og barnehelse. Når det gjaldt utformingen av nye mål etter 2015 syntes det å råde ulike syn. Mange ønsker å videreføre kampen mot fattigdom. Namibia la vekt på at nye mål må fokusere på grunnleggende behov som matsikkerhet, helse, utdanning, energi og likestilling. Flere la også vekt på kvinners rettigheter, noe også Ghana gjorde samtidig som innsats for å få unge mennesker i arbeid ble løftet.

Namibia og flere øystater var også opptatte av at nye tusenårsmål måtte fange opp ambisjonene fra Rio-konferansen i 2012 om bærekraftig utvikling, ikke minst i kampen mot klimaendringene. Det var også positivt at det synes å råde en bred forståelse om at nye utviklingsmål også må fange opp menneskerettigheter, demokrati og godt styresett.

Malta ønsket også at spørsmålet om migrasjon skulle høre med i nye utviklingsmål. 

Kritikk mot handelsblokade
Flere andre enkelttema ble også reist og mange uttrykte kritikk av USAs handelsblokade mot Cuba. Et betydelig antall land fra alle regioner hilste velkommen den nylige vedtakelsen av Den internasjonale avtalen om våpenhandel (ATT). Denne avtalen blir sett på som et viktig bidrag i kampen mot organisert kriminalitet, narkotikahandel.

Molina i FN
Guatemalas president Otto Fernando Pérez Molina ville ha en mer frimodig tilnærming til narkotikaspørsmålet. (Foto: FN)

Guatemalas president vakte nok en gang oppmerksomhet omkring hans tanker om en mer frimodig tilnærming til narkotikaspørsmålet.

Nesten alle fordømte den nylige terrorhandlingen i Nairobi. Det var også sentralt i innlegget til Somalias president Hassan Sheikh Mohamud, hvor han sa at selv om terrorgruppen Al Shabaab lå nede, var den fortsatt ikke nedkjempet. Han ga en grundig redegjørelse over den forsterkede innsatsen, med støtte fra det internasjonale samfunnet, for å stabilisere forholdene i Somalia. Presidenten videreførte den afrikanske kritikken av den internasjonale straffedomstolen fra gårsdagens generaldebatt, mens Kroatia på den andre siden karakteriserte denne straffedomstolen som den største bragden for sivilisasjonen. 

Bekjempelse av hatefulle ytringer er et felles ansvar
Utenriksminister Espen Barth Eide ledet det sjette, årlige Trygve Lie Symposiet om grunnleggende friheter på International Peace Institute i New York. Temaet for årets debatt var bekjempelse av hatefulle ytringer. - Bekjempelse av hatefulle ytringer er vårt felles ansvar. Det er også et problem som angår oss alle, sa utenriksminister Espen Barth Eide innledningsvis.

Frank La Rue, FNs spesialrapportør for ytringsfrihet, kommenterte videre: - Statene har en juridisk forpliktelse til å bekjempe hatefulle ytringer, men vi, som individer, har et etisk ansvar for å fremme og beskytte andres menneskerettigheter.

Målet for årets Trygve Lie Symposium var å stimulere nye og konkrete ideer om hvordan vi sammen kan bekjempe hatefulle ytringer samtidig som vi respekterer ytringsfriheten. Indonesias utenriksminister og Sarah Wynn-Williams fra Facebook var blant de andre paneldeltakerne. Se hele debatten her.  

Trygve Lie Symposium
Fra symposiet. (Foto: Marte Beisvåg, UD)

Historisk møte om rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle
Utenriksminister Espen Barth Eide deltok sammen med høykommissæren for menneskerettigheter, USAs utenriksminister John Kerry og andre ministre på et historisk ministermøte i FN om bekjempelse av vold og diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle (LHBT) personer.

Kerry og Eide, LHBT
John Kerry og Espen Barth Eidepå historisk LHBT-møte. (Foto: Marte Beisvåg, UD)

Utgangspunktet for møtet var behovet for å styrke innsatsen for fremme og beskyttelse av menneskerettighetene til LHBT-personer. Hver dag opplever LHBT-personer verden over kriminalisering og diskriminering, både i form av trakassering og voldelige overgrep. 

I Norges innlegg fremhevet Barth Eide at menneskerettighetene gjelder for alle, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, etnisitet, religion, seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Han viste til at Norge nylig arrangerte en internasjonal konferanse om menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet i Oslo, og at dette er et tema som står sentralt i Norges utenrikspolitiske prioriteringer.

Deltakerne ble enige om en sterk ministererklæring til støtte for LHBT-personer.  

Kvinner og fredsbygging
Utenriksministeren deltok på et høynivåmøte om fredsbygging i regi av FNs fredsbyggingskommisjon og i nært samarbeid med UN Women. Formålet med møtet var å rette oppmerksomheten mot den betydningen det har å styrke kvinners økonomiske posisjon i arbeidet for å skape fred.

Judy Cheng-Hopkins
Lederen for Fredsbyggings-kommisjonens støttekontor, Judy Cheng-Hopkins. (Foto: FN)

Høynivåmøtet vedtok en erklæring om betydningen av å styrke innsatsen på dette området. All erfaring tilsier at sjansene for å skape en varig fred øker dersom man lykkes i å integrere kvinner i gjenoppbyggingsarbeidet etter en konflikt. Kvinner er ofte de mest sårbare i post-konflikt situasjoner. De har i mindre grad enn menn mulighet til å finne arbeid og har ofte ikke eiendomsrett til jorda. Tiltak som øker kvinners muligheter til å forsørge seg selv og barna bidrar både til økt økonomisk aktivitet og økt stabilitet i post-konflikt situasjoner.

Utenriksminister Eide la i sitt innlegg vekt på den norske erfaringen knyttet til å integrere kvinner i økonomien, og understreket at det er kvinnenes deltakelse i arbeidslivet, ikke oljen, som er den viktigste ressursen for norsk økonomi. Eide understreket betydningen av å integrere både kvinner og menn i alle faser av konfliktløsning og fredsbygging. Noe annet ville være en oppskrift for å mislykkes. 

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA)
FN og Den arabiske liga arrangerte et høynivåmøte for venner av UNRWA, hvor hovedmålsettingen var å mobilisere ressurser til palestinske flyktninger. På møtet framhevet utenriksminister Eide at giverbasen må utvides og at UNRWA må fortsette å tilpasse seg endrede rammebetingelser, spesielt i lys av konflikten i Syria. 

Han framhevet at UNRWA også må være beredt og forberede seg på et positivt utfall av fredsprosessen mellom Israel og Palestina. Han viste i denne sammenheng til den positive atmosfæren mellom partene han hadde opplevd som leder av AHLC-møtet dagen før. Møtet vedtok en erklæring som oppfordrer eksisterende giverland om å holde opp sine bidrag, arabiske land om innfrir deres løfte om bidra med en vesentlig andel til UNRWAs budsjett og at nye giverland oppfordres til å komme på banen. 

Høynivåmøte om kjernefysisk nedrustning
På fjorårets generalforsamlingen fikk gruppen av land som er med i den alliansefrie bevegelsen (NAM) vedtatt en resolusjon om et høynivåmøte om kjernefysisk nedrustning under høynivåuken i 2013. Dette møtet ble holdt torsdag og en av hovedinnlederne var president Rouhani. Han talte på vegne av NAM-gruppen. Her ble det lagt frem tre konkrete forslag:

  1. det innledes snarlig i Nedrustningskonferansen i Genève (CD) en konvensjon som forbyr atomvåpen,
  2. 26. september utropes som den internasjonale dagen for avskaffelse av kjernevåpen,
  3. og det innkalles til et nytt høynivåmøte om fem år for å se på fremdriften i nedrustningsarbeidet.

Debatten viste bred enighet om det overordnete målet om en verden fri for atomvåpen, men ikke om veien dit. Mens mange land og da spesielt de som tilhører NAM tok til orde for snarlige forhandlinger om et forbud mot atomvåpen, la kjernevåpenstatene vekt på at forholdene først må ligge til rette for nye omfattende reduksjoner av de kjernefysiske arsenalene.

Norge og likesinnede understreket betydningen av full gjennomgang av Handlingsplanen som ble vedtatt på tilsynskonferansen til Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) i 2010. Denne planen inneholder klare nedrustningsforpliktelser og har verden uten atomvåpen som endelig mål. Dette dokumentet har også sterke ikke-spredningsforpliktelser.

Samtidig ble det uttrykt stor frustrasjon over at etablerte mellomstatlige forhandlingsfora ikke fungerer og det skrikende eksemplet er Nedrustningskonferansen som har vært handlingslammet i mer enn 15 år. Flere tok til orde for alternative tilnærminger. Dette var også et viktig budskap i utenriksminister Eides innlegg, hvor han redegjorde for Oslo-konferansen om de humanitære virkninger av kjernevåpen. Flere land viste til konferansen som et konstruktivt skritt i forhold til det internasjonale samfunnets holdning til kjernevåpen.  

Afrikansk høynivåmøte om Somalia
Møtet ga en anledning til å fordømme terrorangrepet i Kenya og uttrykke sympati med det kenyanske folk. Den tragiske hendelsen ga fornyet vilje til et sterkere engasjement for fred og bekjempelse av terrorisme i Somalia. Møtet markerte at et år har gått siden permanente myndigheter kom på plass i Mogadishu.

Etter en rekke internasjonale konferanser i Istanbul, London og Brussel var det nå et godt tidspunkt å gjøre opp status. Somalia er den første sårbare stat som har inngått en New Deal-kontrakt (compact) med det internasjonale samfunn siden modellen ble etablert i Busan i 2011. Fokuset er på fredsbygging og statsbygging hvor alle grupper i samfunnet inkluderes.

Den regionale organisasjonen for Afrikas Horn, Igad, fikk ros og takk for å ha ledet forhandlingsarbeidet i Addis som førte til en avtale mellom de føderale myndighetene og den lokale administrasjonen i Jubba-regionen om en ny interimadministrasjon.

Møtet ga fornyet fokus på gjennomføring av inngåtte avtaler og utbetaling av annonserte bidrag. Behovet for en regional tilnærming ble sterkt fremhevet i tillegg til sammenhengen mellom fred, sikkerhet og utvikling. Igad, AU, FN og Verdensbanken lovet tettere samarbeid. Uten ytterligere finansiering av Amisom, ville fremgangen stoppe opp og man ville ikke lykkes i kampen mot Al Shabab. I tillegg var det behov for å støtte oppbygging av Somalias egne sikkerhetsstyrker og politi. 

Historisk møte om og med Myanmar
Utenriksminister Eide deltok på et vennegruppemøte om Myanmar, ledet av generalsekretær Ban Ki-moon. For første gang noensinne deltok Myanmar i dette forumet, ved immigrasjonsminister U Khin Yi. Det var svært god stemning på møtet – alle medlemmene av vennegruppen ønsket Myanmar velkommen og understreket sin støtte til den pågående reformprosessen i Myanmar.

Møte i Myanmars vennegruppe
Fra møtet i Myanmars vennegruppe. (Foto: Arne Jan Flølo, UD)

Generalsekretær Ban sin ide om nå å gjøre om denne gruppen til en partnerskapsgruppe, hvor Myanmar selv vil delta, fikk også stor støtte. Flere land sa at en slik endring var naturlig gitt den positive utviklingen i Myanmar i de senere år, samtidig som det også ble understreket at Myanmar fremdeles står foran store utfordringer. I sitt innlegg understreket utenriksminister Eide Norges fulle støtte til både Myanmar og FNs arbeid i landet. 

Guatemala bryter tabuer i narkotikadebatten
Guatemalas president Otto Perez Molina og utenriksminister Fernando Carrera presenterte i et møte ved Columbia-universitetet sitt kontroversielle initiativ om å åpne opp for debatt om alternative strategier for å løse narkotikautfordringene. Perez Molina sa det nå omsider var tillatt også for regjerende statsledere å si sin mening i motsetning til tidligere da kontroversielle forslag var forbeholdt avgåtte statsledere. 

Dagens forbudspolitikk fungerer ikke, hevdet han, og viste til overfylte fengsler, helseproblemer og fryktelige mordrater i Guatemala og andre land. Utenriksministeren var åpen på at initiativet har møtt betydelig motstand, herunder fra Washington. Presidenten sa at løsningen ikke er å liberalisere narkotika, men at det må finnes en mellomløsning som legger mer vekt på regulering og som differensierer mellom stoffene (i deres styrke og avhengighetsgrad). Dette må man kunne diskutere slik man diskuterer andre helsefarlige spørsmål. 

De latin-amerikanske landene er i så måte langt fremme. Nylig legaliserte Uruguay marihuana-bruk, og også land som Colombia og Mexico har engasjert seg i debatten. Under årets generalforsamling i OAS (Organisasjonen av amerikanske stater) stod spørsmålet øverst på dagsorden. Intensjonen er nå å ta drøftelsene videre i andre internasjonale sammenhenger og fram til en spesialsesjon om narkotika i FN i 2016.     

Nordisk–mellom-amerikansk utenriksministermøte
De mellom-amerikanske og nordiske utenriksministrene møttes for å diskutere hvordan styrke samarbeidet ytterligere. Begge gruppene består av land med relativt små befolkninger med nært samarbeid seg i mellom.

Det mellom-amerikanske integrasjonssystemet (Sica) består av Costa Rica, El Salvador, Guatemala, Honduras, Nicaragua, Panama, Belize og Den dominikanske republikk. Sica-sekretariatet holder til i El Salvador, og Panama innehar presidentskapet dette halvåret.

Sica foreslo ytterligere samarbeid innen sikkerhet og klima/fornybar energi, to områder der de allerede mottar støtte fra Finland. Det ble framhevet at de nordiske landene har utstrakt kompetanse på fornybar energi (hydro, vind og geotermisk) som de mellom-amerikanske landene gjerne skulle ha tilgang på. 

Utenriksminister Eide sa at regionale organisasjoners evne til å finne løsninger på egne utfordringer og til å samarbeide med andre regionale strukturer blir stadig viktigere. På en del områder var imidlertid FN og globale løsninger nødvendig. Regionalisering må heller ikke føre til at ulike standarder aksepteres i de ulike regionene, f.eks. innen menneskerettigheter.  Panama foreslo at Sica og de nordiske landene burde komme sammen mer regelmessig, noe som ble overlatt til landenes FN-delegasjoner i New York å ta videre.  

Fotballkamp mot vold mot kvinner

Morales, Andersen og Vågslid
Fotballkamp: President Evo Morales, sammen med stortingsrepresentantene Lene Vågslid (Ap) og Karin Andersen (SV). (Foto: Marte Beisvåg, UD)

Torsdag ettermiddag deltok stortingsrepresentantene Karin Andersen (SV) og Lene Vågslid (Ap) på en fotballkamp arrangert for å rette oppmerksomhet mot vold mot kvinner. Kampen ble arrangert av flere FN-institusjoner, deriblant UNWomen. Personligheter som president Evo Morales (Bolivia) og utenriksminister Nikola Poposki (Makedonia) deltok.

Seansen startet med noen taler, som ble etterfulgt av fotballkampen. Andersen og Vågslid, som eneste kvinnelige deltakere, utmerket seg som habile fotballspillere på hvert sitt lag. De er i New York sammen med fire andre stortingsrepresentanter for å følge FNs generalforsamling. 

Verdens første humanitære toppmøte
Generalsekretær Ban Ki-moon og FNs humanitære sjef Valerie Amos lanserte verdens første humanitære toppmøte. Møtet skal finne sted i Istanbul i 2016 og vil ha nye partnerskap, innovasjon, sårbarhet og risiko som sentrale tema.

Generalsekretæren la i sitt innlegg vekt på at prosessen frem mot møtet ville være like viktig som møtet i seg selv. Regionale konsultasjoner, en inkluderende prosess og bruk av ny teknologi vil stå sentralt. I tillegg vil Røde Kors'/Røde Halvmånes internasjonale konferanse og kriseforebyggingskonferansen i 2015 spille inn sammen med blant annet diskusjonen om tusenårsmålene, generalsekretærens planlagte klimamøte og resolusjoner som tar opp humanitær assistanse.

En rekke land tok ordet i debatten og mange tilbød seg å bidra med støtte til forberedelsene eller være vertskap for regionale konsultasjoner. Ekspedisjonssjef Aud Lise Nordheim la i det norske innlegget vekt på en inkluderende og konsulterende prosess og var den eneste som minnet om viktigheten av et kjønnsperspektiv. 

Seksuelle forbrytelser i konflikt
Estland arrangerte et møte om økt ansvarliggjøring for seksuelle forbrytelser i konflikt. I panelet satt den estlandske utenriksministeren Urmas Paet, den britiske utenriksministeren William Hague, presidenten for statspartsmøtet til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Tiina Intelmann og hovedanklager for ICC, Fatou Bensouda.

Disse fire fremholdt at det er viktig å styrke nasjonale kapasiteter for å straffeforfølge disse forbrytelsene. ICC bygger som kjent på komplementaritetsprinsippet, og har bare jurisdiksjon til å straffeforfølge når nasjonalstaten ikke kan eller vil. Domstolen har også begrenset kapasitet, og det er mange overgripere, slik at nasjonale domstoler uansett må supplere.

Det var videre enighet om at Romavedtektene (som oppretter ICC) var banebrytende i den forstand at de anerkjenner seksualisert vold som krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Erstatning til ofre ble ansett som svært viktig og en utfordring da det manglet penger i ICCs støttefond. Utenriksminister Hague fikk skryt for sitt arbeid, og for erklæringen om bekjempelse av seksualisert vold som ble fremlagt tidligere i uken og som hele 120 land hadde sluttet opp om. 

Gjeldsrevisjon
Norske myndigheter foretar en gjennomgang av den bilaterale gjelden utviklingsland har til Norge. Denne gjennomgangen utføres sammen med revisjonsselskapet Deloitte. Det er første gang et kreditorland gjør noe slikt.

Holmås i FN
Utviklingsministeren presenterte Norges gjeldsgransking. (Foto: Marte Beisvåg, UD)

På et arrangement presenterte utviklingsminister Holmås denne gjennomgangen og gjorde det klart at man la til grunn prinsippene for ansvarlig långiving og låneopptak som er utformet av FNs konferanse for handel og utvikling (Unctad). 

Unctad takket Norge for å gå foran og gjennomføre et slikt arbeid. Mange fra sivilt samfunn takket også Norge og mente det er naturlig at gjelden til de fire landene der Deloitte fant problematisk burde slettes. Det var enighet om viktigheten av å få flere land til å slutte seg til Unctads prinsipper og behovet for en internasjonal gjeldslettemekanisme.  

Holmås møtte Vatikanet

Holmås og Mamberti
Utviklingsministeren med Vatikanets utenriksminister Mamberti. (Foto: Emma Kwesiga Lydersen, UD)

Utviklingsministeren møtte Vatikanets utenriksminister Mamberti, som kunne fortelle at Vatikanet er usikker på i hvilken retning utviklingen går på Cuba. Kirkens stilling har over tid blitt bedre, men Cubas biskoper har kommet med en uttalelse der de ber om ytterligere reformer.

På spørsmål fra Holmås om den siste tids signaler fra Paven om et skifte i spørsmål som familieplanlegging og prevensjon, svarte Mamberti at kirkens doktriner og posisjoner ligger fast. Holmås svarte at selv om han forstår at posisjonene til Vatikanet ligger fast, har det betydning hvilke tema Vatikanet fokuserer på i praksis. Konkret håper Holmås Vatikanet kan bidra til fokus på fattigdomsreduksjon og fordeling, inkludert de moralske problemene med stor og økende ulikhet. 

Nytenkning for økt tilgang til prevensjon
220 millioner kvinner har ikke tilgang til moderne prevensjon. Om behovet blir møtt, kan vi unngå 54 millioner uønskede svangerskap, 26 millioner aborter og 79.000 mødre som dør under fødsel ifølge Guttmacher Institute. 

Kvinner har rett til å bestemme over egen kropp. Om, når og med hvem de vil ha sex med. Om og når de skal ha barn. De har rett til prevensjon og familieplanlegging, var budskapet da utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås holdt åpningsinnlegget under et panel arrangert av Norge i samarbeid med Population Council. Peter Donaldson, president i Population Council, la vekt på at valgfriheten vi ser overalt i samfunnet i dag ikke gjelder fattige kvinners rett og tilgang til prevensjon. 

Norge har tatt en internasjonal lederrolle i å gi fattige kvinner tilgang til prevensjon gjennom FN-kommisjonen for livreddende medisiner (tre av produktene er prevensjonsmidler: prevensjonsimplantater (p-pinner), nødprevensjon og kvinnelig kondom) og ved å støtte Family Planning 2020-initiativet.

Sammen med USAid, UK, Sverige, Clinton Health Access Initiative og Bill og Melinda Gates-stiftelsen stilte Norge i 2012 en volumgaranti overfor det farmasøytiske selskapet Bayer som halverte prisen på prevensjonsimplantatet Jadelle til 8,50 amerikanske dollar. Kort tid etter fulgte det farmasøytiske selskapet Merck etter med en prisreduksjon på sitt implantat.

Private selskaper har kunnskap om markedet og bidrar med nytenking som kommer brukerne til gode. Merck viste til samarbeid med senegalesiske myndigheter og Gates-stiftelsen om distribusjon av prevensjon. Endring av bestillings- og leveranserutiner i Senegal førte til en reduksjon i tomme hyller ved salgsstedene fra 60 til to prosent i løpet av to år da lastebilsjåførene fikk insentiver for å sjekke beholdningen i utsalget før de leverte. 

UNFPAs Babatunde Osotimehin la vekt på at vi må anerkjenne behovet for prevensjon og lage systemer som ivaretar lik tilgang for alle uansett alder og hvor de bor. Han mente ungdom er en utfordring som det er spesielt viktig å ta tak i gjennom post 2015-agendaen. Unge jenter trenger prevensjon og vi ser flere ugifte kvinner.

Chelsea Ricker, ungdomsrepresentanten fra International Planned Parenthood Federation, mente det er viktig at unge tas med i arbeidet slik at deres behov, interesser og rettigheter anerkjennes og ivaretas. Tjenestene må møte ungdommene der de bor. Ungdom tar til seg informasjon og søker tjenester på nye måter. 

Høynivåmøte om Sahel
For ett år siden avholdt FN det første høynivåmøtet om Sahel for å uttrykke bekymring over sikkerhetssituasjonen i Mali. Siden den gang har franske styrker og FN-operasjonen Minusma jaget jihadistene på flukt, gjenetablert Malis territorielle kontroll og lagt grunnlaget for vellykket presidentvalg.

Torsdagens møte hyllet fremgangen i Mali, samtidig som man påpekte at krisen ikke var over, men lett kunne forflytte seg til nabolandene. Utfordringene i Sahel-regionen er sammensatte og omfatter terrorisme, voldelige opprørsgrupper, transnasjonal kriminalitet, narkotikasmugling, korrupsjon, klimaendringer og fattigdom kombinert med svake statlige strukturer.

Erkjennelsen av sårbarheten i Sahel-regionen utgjorde bakgrunnen for FNs integrerte strategi med fokus på bedre og mer inkluderende styresett, økt kapasitet til å håndtere grenseoverskridende sikkerhetstrusler og tettere kopling av humanitær bistand og langvarige utviklingsaktiviteter for å bygge opp større motstandsdyktighet. 

Strategien ble hilst velkommen samtidig som man oppfordret landene i regionen til å vise hverandre større tilit og for å jobbe sammen om felles løsninger som kan støttes av det internasjonale samfunn. Betydning av nasjonal forankring og inkludering av ulike aktører i det sivile samfunn ble understreket. FN, AU, den sub-regionale organisasjonen for Vest Afrika, Ecowas, Verdensbanken og Afrikabanken lovet tettere samarbeid. Afrikabanken skal etablere et «Action Fund» for nye givere som vil komplementere arbeidet til de tradisjonelle giverne. 

Utvikling i det 21. århundre
Ambisjonene for nye utviklingsmål og delmål for post 2015-epoken er store. Slagordet «Leave nobody behind» indikerer et ønske om å gå mye lenger i å løfte marginaliserte grupper ut av fattigdom enn tusenårsmålene krevde. Også i diskusjonene som ledet opp til høynivåmøtet om utviklingsmål under generalforsamlingen, ble behovet om å kunne følge med i framgangen vektlagt. 

Statistikkekspertene på møtet drøftet utfordringene dette reiser. Det var enighet om at mange av dataene en baserer seg på for måling av tusenårsmålene i dag er av svært dårlig kvalitet, at systemene for å innhente disse er svake og at en i stor grad baserer seg på estimater som ofte må revideres. 

Kapasitetsbygging i nasjonale statistikkbyråer ble framhevet som viktig, men også bruk av innovative metoder for datainnhenting bør utnyttes mer. Eksempler på slike ble gitt. Bedre samarbeid og koordinering mellom store datainnsamlere- og behandlere som FN, Verdensbanken, OECD og IMF ble også vektlagt. Likedan behovet for bedre grunnlinjedata for målinger. Alt dette bør egentlig være klart når 2015-målene trer i kraft, men det ble nevnt at 2020 kanskje er et mer realistisk mål. En kompliserende faktor er at mange land ikke ønsker disaggregerte data av politiske årsaker. 

Klimamøte med progressive land
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og EUs miljøkommissær Connie Hedegaard var vert for et møte om klimaforhandlingene. Konstruktive land fra alle deler av verden var inviterte, med hovedvekt på øystater og fattige land. Vertslandene for de tre kommende partskonferansene under Klimakonvensjonen - Polen, Peru og Frankrike - var alle representert på politisk nivå.

Bård Vegar Solhjell i FN
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og EUs miljøkommissær Connie Hedegaard diskuterte klimaforhandlinger. (Foto: Aslak Brun, UD)

Solhjell la vekt på at landene som deltok på møtet har mange felles interesser i klimaforhandlingene. Alle ønsker en ambisiøs ny avtale med juridisk bindénde forpliktelser. Landene har også samme syn på at det er viktig med økte klimatiltak allerede før en avtale kommer på plass. Solhjell la også vekt på at rike land må stå ved sine løfter om finansiering av klimatiltak. 

Diskusjonene var åpne og konstruktive. Det var bred enighet om at vi må få til et taktskifte i forhandlingene slik at vi kan få en god ny avtale i 2015. Landene på møtet er opptatt av at man under FNs kommende klimakonferanse i Warszawa må bli enige om en fremdriftsplan for veien til den nye klimaavtalen.

Oppfølging av Rio+20
Stakeholder Forum og Natural Resources Defense Council lanserte en rapport om oppfølginga av FNs konferanse om bærekraftig utvikling, Rio+20. Både de forhandlede og de frivillige løftene fra Rio+20 er inkludert. Gjennomføringen av løftene har blitt vurdert til i hvilken grad den har vært bra eller dårlig.

Vurderinga er at det er god fremgang på sentrale tema, men at åpenhet i prosesser og inkludering av sivilt samfunn fremdeles er en utfordring. Forhandlede vedtak om å etablere høgnivåforumet for bærekraftig utvikling og registrering av frivillige løfter er blant de som blir vurdert som godt implementert. Elleve av de frivillige løftene har blitt vurdert.

Microsofts løfte om å bli karbonnøytrale innen 1. juli 2013 ble trukket frem som et løfte som var innfridd. Brasils tilsagn om universell energitilgang innen 2014 og 235 milliarder dollar i investeringer i fornybar energi over de neste ti år ble rapportert å ha god fremgang.

FN ble oppfordret til å ta innover seg betydningen av disse løftene og å utvikle en plattform der disse og de partnerskap de representerer kan bli synlige. I tillegg bør en mekanisme for å holde myndigheter og andre ansvarlig for gitte løfter vurderes. 

Post 2015 og rettstatsprinsipper
Danmark, Tyrkia, Senegal og Mexico var sammen med UNDP vertskap for et møte om viktigheten av å inkludere lov og rettsstat i det nye settet med utviklingsmål som skal etableres etter 2015. Visegeneralsekretær Jan Eliasson og Helen Clark åpnet møtet.

Rettsstat
FNs visegeneralsekretær, Jan Eliasson (th), åpnet møtet om rettsstatsprinsipper. (Foto: UD)

UNDPs Olav Kjørven ledet en diskusjon med Irene Khan og Amina Mohamed fra FN, som sa seg fornøyd med mandatet fra FN-toppmøtet om Tusenårsmålene dagen før der sluttdokumentet slo fast at godt styresett, demokrati, menneskerettigheter, kvinners likestilling, rettferdighet og rettsstat vil være sentrale begrep innen bærekraftig utvikling post-2015. 

Danmarks Bach Friis fikk applaus for sin appell om å inkludere lov og rettsstat som en integrert dimensjon i det nye rammeverket for bærekraftig utvikling. Det er i tråd med Norges syn om at godt styresett må inkluderes på lik line med de andre tre bærekraftsdimensjonene: sosial, økonomi og miljø. 

Vennegruppen for fredsmekling
Hvert år holdes det et møte på høyt nivå i vennegruppen for fredsmekling. Hensikten med denne gruppen er å styrke fokuset på mekling for å bidra til politiske løsninger på konflikter. Vennegruppen har fått vedtatt to konsensusresolusjoner i FNs generalforsamling om betydningen av mekling for å forebygge og løse konflikter.

Det var Finland og Tyrkia som tok initiativet til og leder arbeidet i Vennegruppen. 45 land er med og antallet medlemmer vokser. I år er tre nye land kommet til; USA, Montenegro og Kenya. Målsettingen med arbeidet innledningsvis i denne gruppen har vært å styrke det normative arbeidet i forhold til mekling. Det er vedtatt to resolusjoner om temaet og utviklet retningslinjer for effektiv megling.

Diskusjon viet mest oppmerksomhet til et forslag om å starte arbeidet for en ny resolusjon som ytterligere konkretisere arbeidet, herunder å styrke rollen til regionale organisasjoner og samarbeidet deres med FN. Videre ble det diskutert ulike måter for hvordan man kan styrke finansiering av meklingsaktiviteter - herunder å se på eksisterende ressurser i FN.

Norge er en sentral støttespiller i dette arbeidet, gjennom blant å bidra med frivillige midler til FNs innsats for å forebygge mulige nye konfliktrer og bilegge eksisterende. Norge har vært med på å opprette en egen beredskapsgruppe av ressurspersoner med ulike typer ekspertise - som FN kan trekke på.

Fredelige og rettferdige samfunn post 2015
Finland, Filippinene, Guatemala. Rwanda og Øst-Timor var vertskap for et møte om hvordan vi kan fremme fredelige og rettferdige samfunn i bærekraftsmålene post-2015. Fra norsk side sa Paul Larsen at vi bør bygge på forslagene fra generalsekretærens høynivåpanel, ikke minst hva angår vold mot kvinner og jenter, og bryte opp det store temaet om vold og konflikt i håndterbare og målbare biter.

Norge ønsker et separat mål på likestilling og kvinners rettigheter, og at godt styresett måtte bli en fjerde dimensjon, i et nytt bærekraftsmålsett. Erik Solheim fra OECD sa at for å få bukt med vold må man fokusere på å endre politikken som muliggjør og organiserer vold. 

Høynivåmøte i Sikkerhetsrådet om håndvåpen
Det er blitt tradisjon at Sikkerhetsrådet avholder et ministermøte om et særskilt tema under høynivåuken. Det australske presidentskapet besluttet at årets tema skulle være håndvåpen og la til grunn at møtet ville munne ut i en resolusjon.

På forhånd ble det gjennomført konsultasjoner om innholdet i resolusjonen og i møtet kunne Sikkerhetsrådet vedta denne resolusjonen med 14 ja-stemmer og en avståelse (Russland).

Resolusjonen understreker betydningen av etterlevelse av de våpenembargoer som Sikkerhetsrådet har besluttet. Betydningen av at FNs fredsbevarende styrker bistår landene hvor de er utplassert i kapasitetsbygging for å bekjempe ulovlig omsetning og smugling av håndvåpen ble understreket.

Resolusjonen oppfordrer også FNs medlemsland til å slutte seg til den internasjonale avtalen om våpenhandel. Flere land som ikke er medlem av Sikkerhetsrådet kunne slutte seg til som medforslagsstillere, noe også Norge gjorde. Under debatten sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon at «verden er overbevæpnet og fred er underfinansiert».    

Bilaterale møter
Utenriksminister Eide møtte FNs og Den arabiske ligas spesialrepresentant for Syria, Lakhdar Brahimi. Det var enighet om at avtalen om kjemiske våpen har bidratt til større realitetsorientering hos alle involverte, men at det foreløpig ikke ser ut til å være tilstrekkelig for nødvendig bevegelse i retning av en prosess der også opposisjonen blir med. Eide informerte om onsdagens giverlandsmøte for Palestina som han karakteristerte som positivt. 

Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås møtte Nigers utenriksminister, hvor utviklingen i Mali stod sentralt under samtalen. Fremgangen i Mali hadde vært bedre enn forventet med utplassering av FNs fredsbevarende operasjon Minusma og vellykket presidentvalg.

Bazoum mente Ibrahim Babacar Keita hadde vunnet valget fordi han hadde en visjon for landet og fordi han ønsket en god dialog med den nordlige delen av landet. Bazoum var optimistisk med tanke på at flyktningene ville begynne å vende tilbake i løpet av noen måneder.  Hovedutfordringen var, ifølge Bazoum å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet og narkotikasmugling.

Til tross for innsats fra Minusma, var trusselen fortsatt høy. Det var mye penger involvert som ble brukt til bestikkelser og korrupsjon, noe som gjorde det vanskelig for Niger å vinne fram alene uten sterk regional og internasjonal støtte. Bazoum pekte på den vanskelige situasjonen på grensen til Sør-Libya og Algerie. Dette området var meget utilgjengelig og vanskelig å kontrollere. Kriminelle nettverk og terrorister sto i fare for å destabilisere hele Sahel regionen dersom ikke det internasjonale samfunn var villig til å bistå.

På utviklingsområdet var Bazoum mest opptatt av tiltak for å øke matsikkerheten og redusere den høye befolkningsveksten. 

I et møte med El Salvadors utenriksminister Jaime Miranda konstaterte utviklingsminister Holmås at det hadde vært tett bilateral kontakt og flere besøk de siste årene. Miranda ba om norsk støtte til de neste stegene El Salvador tar for å kvalifisere seg for skogfinansiering i UN Redd-programmet. Holmås forklarte at Norge normalt ikke bidrar med bilaterale midler til slikt forberedende arbeid, men gir midler gjennom multilaterale kanaler, hvor Norge er største giver.

El Salvador ønsket å bli pilotland og ville uansett gjøre sitt for å være klare når de ulike fondsmekanismene blir operative.  El Salvador har tidligere ønsket triangulært samarbeid med Norge og Cuba om naturkatastrofeforebygging og beredskap, et område der Cuba har mye kompetanse. Holmås bekreftet at alle tre land nå synes positive til et slikt tiltak, og Miranda kunne fortelle at Cuba og El Salvador nettopp har ferdigstilt et felles prosjektforslag som vil bli presentert for Norge med det aller første. 

Til toppen