Hjorteviltjakt – en viktig del av forvaltningen

Takket være jakt har vi klart å redusere antallet elg og hjort. Overvåkningsdata fra Norsk Institutt for Naturforskning gir verdifull informasjon til grunneiere, jegere og forvaltningen.

Antallet elg og hjort har økt betraktelig de siste tiårene. I 1950 felte vi under 7000 hjortevilt i hele Norge, mens vi siden starten av 1990-tallet har felt rundt 100 000 dyr hvert år. En av hovedårsakene til denne voldsomme økningen, er at vi har fått mer kunnskap om hvor mange dyr som kan høstes av de ulike kjønns- og aldersklassene årlig for å oppnå ønsket utvikling i antallet hjortevilt.

Dette er gode nyheter for jegerne, men byr også på en del utfordringer. For eksempel har økt konkurranse om mat antagelig bidratt til den kraftige reduksjonen i slaktevekter og fruktbarhet for hjortebestanden de siste 20 årene. Mange hjortedyr skaper også utfordringer på andre områder, som økt skade for jord- og skogbruk og flere trafikkulykker.

I det meste av landet er verken elg eller hjort særlig truet av store rovdyr. Det er derfor jegerne som i hovedsak regulerer antallet gjennom jakt. Hjortejakta startet 1. september, og i år er det gitt fellingstillatelse på 50 000 hjort, noe som er 5000 mindre enn i fjor. For elg ser vi en også en nedgang i antall dyr som tillates felt i år, fra 43 000 til 37 000 dyr.

I Norge har vi et mål om at forvaltningen av elg og hjort skal ivareta dyrenes og leveområdenes kvalitet. For å få til dette er det avgjørende å ha god kunnskap om hjorteviltet og deres tilgjengelige beiteressurser.  Overvåkingsprogrammet for hjortevilt fungerer som et «økologisk varslingssystem». Det er Miljødirektoratet som har ansvar for programmet, men det driftes av Norsk institutt for naturforskning som har spisskompetanse på området.

Ved hjelp av enkle data innsamlet fra overvåkingsområder over hele landet, kan vi vurdere utviklingen for ville hjortevilt og deres naturmiljø. Nylig ble beiteovervåking en del av overvåkingsprogrammet. Her følger vi med på utviklingen i beitetilbud og beitetrykk i skogen. Vi kan se på utvikling over tid og sammenligne beitet i ulike fylker.  Overvåkingsprogrammet bidrar også med informasjon som er viktig for forvaltningsplaner, evaluering av forvaltningstiltak og synliggjøring av forskningsbehov.

Den siste rapporten fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt, «Hjortevilt 2012-2014» ble publisert i dag.

Kolle og kalv
Antallet elg, hjort, villrein og rådyr har økt betraktelig de siste tiårene. I 1950 felte vi under 7000 hjortevilt i hele Norge, mens vi siden starten av 1990-tallet har felt rundt 100 000 dyr hvert år. Foto: Stein Joar Hegland