IMF om norsk økonomi og Norges finanssystem 2015

Styret i Det internasjonale valutafondet (IMF) mener norsk økonomi går bra, er veldrevet, og at den økonomiske politikken har vært bra tilpasset den avdempede veksten i norsk økonomi. Styret pekte også på risikofaktorer for utviklingen framover og understrekte behovet for reformer som kan øke produktivitetsveksten.

Det kom frem i IMFs årlige gjennomgang av tilstanden i norsk økonomi. For første gang på ti år har IMF også gjennomført en grundig vurdering av tilstanden i det norske finanssystemet i regi av det såkalte Financial Sector Assessment Program (FSAP). Det norske finanssystemet vurderes som generelt sunt og veldrevet.

– Jeg merker meg at IMF mener norsk økonomi er veldrevet, og at de støtter den økonomiske politikken regjeringen fører. IMF bekrefter vår analyse av utfordringene i norsk økonomi som følge av lavere oljepris og at vi står overfor en omstilling til en ny normal. Det er bra IMF understreker viktigheten av reformer for å øke produktiviteten i norsk økonomi, sier finansminister Siv Jensen.

IMF peker på at oljesektoren ikke lenger vil være en like sterk kilde til økonomisk vekst, og at andre konkurranseutsatte næringer etter hvert måtte vil bli viktigere. På mellomlang sikt bør den økonomiske politikken innrettes slik at den legger til rette for den nødvendige omstillingen. IMF peker også på at et mer nøytralt skattesystem vil kunne øke produktiviteten.

Sunt og veldrevet finanssystem
Det norske finansielle systemet vurderes som sunt og veldrevet, og IMF viser til at myndighetene har gjennomført betydelige tiltak for å redusere risikoen de senere årene. IMF peker imidlertid på at ytterligere tiltak for å redusere risikoen i det norske finansielle systemet er nødvendig. IMF anbefaler blant annet ytterligere innstramming i kravene til bankenes boliglånspraksis, tiltak for å bedre stresstester knyttet til bankenes likviditet og utbygging av rammeverket for håndtering av banker i krise.

– Norske myndigheter deler i stor grad IMFs vurdering av risiko og sårbarheter i det norske finansielle systemet. Som IMF peker på, er mye gjort for å redusere risikoen, blant annet gjennom økte kapitalkrav for banker og nye forskriftskrav til bankenes boliglånspraksis. Nå arbeider Finansdepartementet med nye krav til bankenes likviditets- og finansieringsstruktur og en full revisjon av lovverket knyttet til håndtering av banker i krise. Boliglånsforskriften skal evalueres i lys av utviklingen i boligmarkedet og husholdningenes gjeld.

– Det er svært nyttig med eksterne analyser av den bredde og dybde som IMF utarbeider, og jeg setter stor pris på rådene om videreutvikling av regelverket og andre tiltak, sier finansminister Siv Jensen.

Bakgrunn
Den forrige FSAP-gjennomgangen av Norge ble gjennomført i 2004-2005. I 2013 ble Norge utpekt som en av 29 økonomier med en globalt systemviktig finansiell sektor, og IMF skal heretter foreta slike gjennomganger av Norge hvert femte år. Formålet med gjennomgangene er å gi en vurdering av IMF-medlemslandenes finansielle systemer og foreslå tiltak som kan bidra til et mer robust finansielt system nasjonalt og internasjonalt. IMF er i første rekke opptatt av det finansielle systemet sett under ett, ikke av enkeltinstitusjoner. Alle deler av systemet vurderes: markeder, finansinstitusjoner og finansiell infrastruktur (herunder oppgjørs- og betalingssystemer). Viktige strukturelle og institusjonelle forhold blir også belyst (herunder regulering og tilsyn). I forbindelse med den nylig avsluttede FSAP-gjennomgangen besøkte IMF Norge i november 2014 og mars og mai 2015. Under besøkene har IMF hatt møter med Finansdepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet, samt norske finansinstitusjoner og andre aktører i finansiell sektor.

Les mer