Inntektsvekst i jordbruket
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 16.04.2021
Budsjettnemnda for jordbruket avga i dag grunnlagsmaterialet for vårens jordbruksforhandlinger.
Den ekstreme tørke i 2018, og nå koronapandemien, har hatt stor betydning for jordbrukets produksjon og inntekter. Pandemien har gitt stor omveltning i matmarkedet, men også økt etterspørsel bl.a. på grunn av nedstengt grensehandel, og bidratt til lave energi- og rentekostnader. Grøntsektoren har hatt utfordringer med tilgang på sesongarbeidkraft og økte kostnader. Matforsyningene har fungert godt gjennom pandemien, og gradvis ventes en normalisering, både for økonomien og etterspørselen etter mat.
Budsjettnemnda viser til stor inntektsvariasjon fra år til år, også i det normaliserte regnskapet. Etter inntektsreduksjon på 7 prosent i 2019, har Budsjettnemnda beregnet en inntektsvekst på om lag 17 prosent i 2020 og 5 prosent i 2021. Nemnda peker på at det er behov for å vurdere inntektsutviklingen i jordbruket over flere år.
– Vi ser at pandemien har gitt både utfordringer og økt etterspørsel etter mat, som følge av midlertidig stopp i grensehandel og lite reising. Hele matkjeden har gjort en stor jobb. Jeg er spent på endringene som kommer med en gradvis normalisering, og hvordan inntektsmulighetene utvikler seg videre. Vi vil nå gå grundig inn i tallene og legger dem til grunn for forhandlingene om en ny jordbruksavtale, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
Inntektsutviklingen i jordbruket måles i jordbruksavtalesammenheng på resultatmålet Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk i sektorregnskapet Totalkalkylen for jordbruket. I dette resultatmålet er rentekostnader trukket fra, og verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen legges til. Årets kalkyle viser bl.a. økt arbeidsforbruk og avtagende produktivitetsøkning, bl.a som følge av pandemien. Nemnda har i år fjernet inntekter og kostnader knyttet til pelsdyrhold fra totalkalkylens tallserier, slik at denne produksjonen og erstatninger ikke skal påvirke grunnlagsmateriaet for oppgjøret.
Budsjettnemnda består av representanter fra avtalepartene og andre fagpersoner, og har avgitt tre innstillinger: Totalkalkylen for jordbruket, Referansebruksberegninger og Resultatkontroll. NIBIO er sekretariat for Budsjettnemnda. Jordbruket skal etter planen legge fram sitt krav tirsdag 27. april, mens statens tilbud skal komme tirsdag 4. mai.
