Ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet:

Behov for ytringsvettregler, lovendringer og bedre opplæring for å styrke akademisk ytringsfrihet

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Styrking av lovverket, opplæring i ytringsfrihet, akademiske ytringsvettregler, råd for god ledelse og premiering av formidling er noen av forslagene til ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet. Målet er å få flere forskere til å delta i den offentlige debatten.

– Det er vårt klare inntrykk at «harde» virkemidler som lov og finansierings- og styringsstruktur er nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å sikre god akademisk ytringsfrihet. Svært mange av innspillene vi har fått, tyder på at kultur, god ledelse, åpenhet og opplæring er avgjørende for å utvikle en bedre ytringskultur i akademia, sier utvalgsleder Anine Kierulf.

Her er de viktigste forslagene til ekspertgruppen:                                                                                         

  • Lovendringer for å tydeliggjøre universitetenes og høyskolene ansvar for ansattes og studenters akademiske frihet, og for å løfte fram de ansattes rett til, og ansvar for å drive formidling.
  • Utviklingsavtalene med Kunnskapsdepartementet bør også brukes til å synliggjøre formidlingsoppdraget til institusjonene.
  • Endringer i finansieringssystemet slik at også formidling premieres.
  • Institusjonene bør også selv vurdere belønningsordninger som stimulerer til formidling og hvordan slik virksomhet kan telle med ved tilsetting og opprykk.
  • Akademisk frihet, inkludert akademisk ytringsfrihet, krever god ledelse. Institusjonene bør ha systematisk lederutvikling og -opplæring som bl.a. inkluderer hvordan en
    • bygger god formidlings- og ytringskultur
    • øker forståelsen av verdien av akademisk ytringsfrihet
    • stimulerer og motiverer til akademisk ytringsfrihet.
  • Også ansatte og studenter må få opplæring i ytringsfrihet og akademisk frihet, og i tillegg medietrening og tåletrening for å håndtere mediestormer.
  • For å stimulere til god ytringskultur i akademia har utvalget laget et utkast til erklæring om akademisk ytringsfrihet som universitetene og høyskolene kan ta utgangspunkt i sin egen bevisstgjøring.

Ytringsvettregler

I tillegg mener utvalget at akademikerne selv må ta tak i de utfordringer den akademiske ytringsfriheten møter. Derfor har de laget ti ytringsvettregler som en huskeliste for alle som er opptatt av god ytringskultur.

  1. Bruk ytrings- og informasjonsfriheten din, også utenfor fagfellesskapene.
  2. Vær modig, saklig, ærlig og nøye med fakta.
  3. Søk sannheten, støtt dem som formidler, og ønsk motstemmer velkommen.
  4. Vær en åpen leser og lytter, en rimelig og raus kollega.
  5. Tolk meningsmotstanderes argumenter på best mulig måte – for dem.
  6. Ta ballen, ikke spilleren. Bruk flere argumenter, færre karakteristikker.
  7. Det går an å være vennlig, selv om du er uenig.
  8. Feil kan være viktige. Anerkjenn dem, hos deg selv og andre.
  9. Vend i tide. Å endre syn er ingen skam, det er en akademisk dyd.
  10. Presenter deg med omtanke, du er en ambassadør for akademia.

Akademisk ytringsfrihet under press

Gruppen ble satt ned for å utrede problemstillinger knyttet til akademisk ytringsfrihet. Gruppen drøfter disse utfordringene, og hva som kan gjøres med dem.

– I flere land ser vi tendenser til politisk innstramming av vilkårene for akademisk frihet og ytringsfrihet. I deler av offentligheten utsettes vitenskapelig ansatte som deltar i den offentlige debatten for kampanjer fremfor motargumenter. Også innenfor akademia er det eksempler på at vitenskapelig ansatte som formidler, motarbeides eller rett og slett ties i hjel. Dette er utfordringer som bidrar til at akademikere kvier seg for å delta i offentligheten. Da blir både det offentlige ordskiftet og akademia mindre opplyst, sier Kierulf.

Kan ramme demokratiet

Ekspertgruppen overleverte onsdag 30. mars sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

– Vi må motvirke at hets, kampanjer gjennom sosiale medier og intern selvjustis i  akademia bidrar til at viktige stemmer i den offentlige debatten forsvinner. Vi skal se på hvordan vi kan støtte opp gjennom våre styringsvirkemidler. Men så må også hver enkelt akademiker og institusjon bruke rapporten som et utgangspunkt for hvordan de kan bidra til en god ytringskultur og løfte frem verdien av formidling, sier Borten Moe.

Sender forslagene på høring

Utredningen vil nå bli sendt på høring. Departementet ønsker å få inn synspunktet på de ulike forslagene, som så vil bli tatt inn i ulike pågående arbeider i departementet. Den viktigste oppfølgingen er uansett den som må skje i akademia selv gjennom bevisstgjøring og diskusjon. Som utvalget sier det: God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag. 

Hva er akademisk ytringsfrihet?

Alle, også akademikere, har rettslig ytringsfrihet. Ytringsfriheten beskytter ytringer uansett kvalitet. Den akademiske ytringsfriheten er derimot kjennetegnet ved kvalitetskrav. Den er underlagt de normer og standarder som gjelder i forsker-fellesskapet, som vitenskapelige metode, etikk, saklighet og kildehenvisninger. Akademisk ytringsfrihet er en forutsetning for god forskning, undervisning og formidling.

 Medlemmene av ekspertgruppen er:

  • Anine Kierulf (leder), førsteamanuensis UiO/spesialrådgiver Norges institusjon for menneskerettigheter
  • Gunnar Bovim, rådgiver, NTNU
  • Saira Basit, dekan, Forsvarets høgskole
  • Sofie Høgestøl, førsteamanuensis, UiO
  • Magnus Dybdahl, fag- og forskningspolitisk ansvarlig, Norsk studentorganisasjon (NSO)
  • Vidar Helgesen, administrerende direktør Nobelstiftelsen, Stockholm