Forsiden

Kraftfullt engangsgrep sikrer norsk forskning

I nysalderingen av statsbudsjettet foreslår regjeringen 1,64 milliarder kroner til Forskningsrådet. – Med dette setter regjeringen punktum etter rotet fra forrige regjering og sikrer norske forskningsmiljøer langsiktighet og forutsigbarhet, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Vi sikrer med dette en rask og varig løsning for norsk forskning etter en periode med mye usikkerhet. Uten disse pengene hadde Forskningsrådet vært nødt til å redusere utlysningene til nye forskningsprosjekter med om lag 60 prosent neste år, på tross av et omtrent uendret bevilgningsnivå fra Stortingets side. Gjennom et kraftig engangsgrep balanserer vi de fleste budsjettpostene til norsk forskning gjennom Forskningsrådet, og sikrer aktiviteten til norsk forskning uten ytterligere kutt. Det gir oss alle muligheten til igjen å se fremover, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Sikrer FRIPRO for unge forskere

Med dette sikrer regjeringen at Forskningsrådet likevel kan tildele fri prosjektstøtte til unge forskertalenter i 2023.

– Jeg er svært glad for at vi nå sikrer kontinuitet og muligheter for våre mest talentfulle og unge forskere, gjennom å tildele midler allerede i 2023. Det gjør vi for å ikke gå glipp av våre dyktigste forskere i starten av karrieren, sier Støre.

Dette enkelttiltaket har vært det mest etterspurte av en samlet sektor i etterkant av problemene i Forskningsrådet.

Nødvendig opprydding

Kun seks måneder etter at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett varslet Stortinget om store uregelmessigheter og budsjettutfordringer i Forskningsrådet settes det nå endelig punktum fra regjeringens side.

Både DFØ, KPMG og Riksrevisjonen har pekt på at Forskningsrådet har brutt bevilgningsreglementet og ikke hatt tilstrekkelig økonomistyring. Det har bidratt til å sette norsk forskning i en svært vanskelig situasjon.

– Det har vært et stort behov for å rydde opp i dårlig virksomhetsstyring, engangskutt fra Solberg-regjeringen og omfattende brudd på økonomi- og bevilgningsreglement. Det har vi nå gjort. Vi har satt inn et nytt styre, og vi har gitt Forskningsrådet mer fleksibilitet og tid til å rydde opp. Nå foreslår vi å bruke 1,64 milliarder ekstra for å bringe økonomien i balanse. Med disse pengene unngår vi en katastrofe for norsk forskning, sier Borten Moe.

Forskningsrådet har gått kraftig i minus, fordi det over tid har brukt mer penger enn de har vært dekning for. Samlet overforbruk er estimert til om lag 3,5 milliarder kroner. Før dette grepet har Forskningsrådet selv justert ned aktivitetsnivået tilsvarende knapt 2 milliarder kroner.

– Jeg er veldig glad for disse pengene og tilliten som regjeringen med dette viser Forskningsrådet. Det har tidligere vært for dårlig kontroll og styring med det samlede tildelingsnivået. Dette er nå historie. Dette er en svært god dag for norske forskningsmiljøer, sier styreleder i Forskningsrådet, Kristin Halvorsen.

Fortsatt behov for god styring og kontroll

De tiltakene som Forskningsrådet har vedtatt, vil selv med dette måtte gjennomføres med unntak av utsatt utlysning av fri prosjektstøtte til unge forskertalenter.

– At en engangsbevilgning på 1,64 milliarder i kombinasjon med nedjustert aktivitet i Forskningsrådet på om lag samme beløp ikke gir rom for ytterligere vekst i aktivitetene, understreker alvoret i situasjonen vi har måttet håndtere. Fremover vil jeg legge stor vekt på god virksomhets- og økonomistyring i Forskningsrådet, slik at lignende situasjoner ikke skal oppstå igjen. Norsk forskning fortjener forutsigbarhet og et jevnt og høyt aktivitetsnivå, sier Borten Moe.