Kulturministerens tale til Kulturrådets årskonferanse

Kulturrådets årskonferanse er en av årets viktigste begivenheter på kulturfeltet.

En gylden anledning til å samle – og samtale med – sentrale personer i kulturlivet.

Det er her vi har muligheten til å løfte kulturpolitiske utfordringer til et høyere nivå. Her kan vi sammen lufte idéer for hvordan kunst og kultur skal stå like sterkt i det norske samfunnet - i tiden fremover.

I disse dager er arbeidet med ny kulturmelding en viktig del av min, og Kulturdepartementets, hverdag. Det er det som står høyest på agendaen akkurat nå.

Men det er her, 
På arenaer som dette, 
At vi finner tanker, idéer og inspirasjon til hvordan vi skal forme kulturpolitikk for en ny tid.

Mitt inntrykk er at årskonferansen ikke bare velger viktige tema. Men også gjør en god jobb med å løfte temaene opp på en felles dagsorden.

Det er vesentlig forskjell. En egenskap som Kulturrådet skal ha skryt for å mestre. Ikke minst i år, hvor det samiske er satt på dagsorden.

Jeg er veldig glad for at det løftes frem på en så viktig arena som Kulturrådets årskonferanse.

** 

Én av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt som politiker var ved behandlingen av Finnmarksloven.

Det er alltid møter med mennesker og krevende spørsmål når man jobber med lover. Nettopp fordi det handler om folks hverdag – ja, folks liv. Folks fremtid.

Jeg fikk være med ute på vidda og oppleve reinsdyrflokkene, 
Jeg fikk oppleve tradisjonelt håndverksarbeid, 
Og jeg fikk til og med en personlig joik!

Når jeg satt der i Karasjok forstod jeg hvor ekstraordinær denne loven var.

Finnmarksloven hadde stor betydning den gang. Den historiske retten til grunn- og naturressurser handler om retten til å høre til,
Retten til å være hjemme.

I månedene jeg jobbet med dette, møtte jeg de eldste samiske politikerne.
De som hadde jobbet for saken i lang tid.

Da loven ble vedtatt lot de tårene trille på Stortinget, og jeg fikk et innblikk i hva det vil si å høre til.

Å sette samisk kunst og kultur på dagsorden handler om det samme. Det handler om en forståelse av hvem man har vært, og den man er.

For fellesskapet handler det om følelsen av oss. 
Men jeg tror det er viktig at vi innser at den følelsen ikke er opp til en gruppe alene, men at opplevelsen handler om kollektiv anerkjennelse.

Ikke som et utelukkende og adskilt oss og dem, men som del av en større nasjonal fortelling.

Det norske urfolkets kunst- og kulturtradisjon er selvfølgelig først og fremst samisk, 
Men det er også en viktig del av vår felles identitet.

Kunst trenger ingen egen begrunnelse.
Kultur er grunnleggende som identitetsmarkør.
I samfunnet, og for hver og én av oss.

**

Jeg er opptatt av at vi ikke bare løfter frem det samiske som en historisk viktig stemme, men også forstår dets plass i samtiden.

Den internasjonale etterspørselen etter kunst- og kulturuttrykk fra Norge er økende. Og i år har det vært et gullår for samiske uttrykk både internasjonalt og her hjemme:

Tråante 2017 har gitt oss en rekke kulturarrangementer, ikke bare i jubileumsuken i Trondheim,
Men gjennom hele året og over hele landet.

Det får meg til å lure:
"Hvorfor skal det ikke alltid være sånn?"

Som Beaivváš og Kringkastingsorkesteret under jubileumsforestillingen "Jielemen Aavoe",

Eller samarbeidet mellom Åarjelhsaemien Teatere og Nord-Trøndelag Teater i oppsetningen av "Elsa Laula".

Hvorfor skal vi ikke alltid kunne se de fruktbare samarbeidene mellom ulike norske og samiske kunst- og kulturuttrykk?

Tråante 2017 har gitt inspirasjon til hvordan vi kan fortsette det felles samarbeidet.

 

Samtidig har vi sett en stor samisk deltakelse på Documenta 14.
I det som var en rekordstor deltakelse fra Norge. Jeg vil gratulere med all oppmerksomheten, og den positive omtalen, som de seks deltagende samiske kunstnerne har fått.

Sammen med OCAs innsats, har man sørget for en kraftig markering på en av verdens største utstillinger med samtidskunst!

En markering som ble lagt merke til verden over.

 

Det er bygget opp et spennende samisk filmmiljø med stort potensial.
Vi har til og med fått verdens første spillefilm på sørsamisk: "Sameblod"
og Internasjonalt Samisk Filminstitutt gjør en god jobb med å løfte frem spennende prosjekter – som jeg tror vi bare har sett begynnelsen av.

På Nordnorsk kunstmuseum hadde man en to måneder lang mønstring av samisk kunst. Den fiktive institusjonen "Samisk kunstmuseum" satte besøksrekord – og har vært et innspill til hva et ekte samisk kunstmuseum kan inneholde.

 

I tillegg har en stor samling kunst av John Savio kommet hjem. Et spleiselag har ført til at Savio-museet i Kirkenes nesten har doblet sin samling av Savios kunst.
Det har uvurderlig verdi og historisk betydning. Samiske kunstnere og produsenter har gjort seg mer bemerket enn noen gang. 

Enkelte saker ligger likevel på regjeringens bord.

Kulturdepartementet mottok i juni et nytt forprosjekt for Saemien Sijte. Dette er utvilsomt et særdeles viktig prosjekt, og saken er under behandling. Som kjent arbeides det også med løsningen for det samiske nasjonalteateret Beaivváš. Én løsning kan være å bygge dette sammen med Samisk videregående skole og reindriftsskolen i Kautokeino. Denne saken håper vi å finne en løsning på snart.

**

Det vi kan lære av den samiske fortellingen,
Og dermed også fortellingen om Norge,
Er hvordan vi kan bli enda flinkere til å løfte opp stemmer.

Et rikt og mangfoldig kulturliv er ikke friksjonsfritt.
Det er ikke stabilt.
Det skal det heller ikke være.

For meg handler det flerstemte kulturlivet om at vi legger til rette for debatter der flere slipper til. Ikke bare de vante stemmene og de vante pennene. Det handler om at vi tør å ta diskusjonene.

Samfunnet vårt går gjennom store befolkningsmessige endringer.

I det flerstemte kulturlivet skal ikke nye stemmer ties. Der skal vi oppmuntre stemmer som utfordrer etablerte sannheter. Derfor er Samisk Vrede et godt navn på årets konferanse.

Den samiske fortellingen er et eksempel på hvordan kunst- og kulturuttrykk kan brukes som inngang til politikk. Til å fremme en større historie.

I år er det 100 år siden Elsa Laula Renberg og Brurskanken Samiske Kvinneforening tok initiativ til det første samiske landsmøtet i Metodist-kirken i Trondheim. 

Det er 20 år siden Kong Harald under sametingsåpningen sa så flott: "Samisk historie er flettet tett sammen med norsk historie". Kongens ord står fortsatt sterkt.

Og for meg betyr ordene at også samisk kunst- og kultur selvfølgelig inngår som en del av Norges kunst- og kulturhistorie.

**

Ved å ha med oss kunnskap og bevissthet om fortiden øker vi vår evne til å se fremover. Det skal vi ta med oss i det videre arbeidet med Kulturmeldingen. En helhetlig gjennomgang av kulturfeltet er ikke noe vi skal gjøre alene. Det er arbeid vi må gjøre sammen.

Meldingen skal danne grunnlaget for en mer overordnet kulturpolitisk debatt fremover. Nettopp derfor må den drøftes, diskuteres og skapes i samhandling med sektoren.

Den skal gjøre oss i stand til å prøve å forstå hvordan samfunnsendringer påvirker dagens – og fremtidens kulturbrukere, kunstnere og andre kulturaktører. Slik kan vi finne den riktige retningen for en moderne kulturpolitikk.

Én av de tingene vi vet, og som vi ikke kommer utenom, er at vi sammen skal møte strammere tider. Også på kulturfeltet.

I et langtidsperspektiv betyr det at vi må vurdere hvilke deler av feltet som kan ha potensial for andre inntekter. Derfor vil jeg gjerne også få lov til å dele ut litt skryt.

I august åpnet Kulturrådet dørene til Kreativt Norge i Trondheim. I tillegg har Sametingsrådet publisert en handlingsplan for kulturell og kreativ næring for 2017 – 2019. En videreføring av handlingsplanen fra 2013. Og nå begynner vi å se resultater av denne satsingen.

Over hele landet jobbes det med satsingen på den kulturelle og kreative næringen. En satsing som vil gi kunstnere økte muligheter til å nå ut til et større publikum. En satsing som kan bedre kunstnerøkonomien og styrke næringsgrunnlaget for kulturlivet. Slikt skaper positive effekter for hele Norges kunst- og kulturliv.

**

I Kulturmeldingen må vi svare på spørsmål om hvordan vi skal senke terskelen og slippe til flere stemmer. Den samiske stemmen er en selvfølgelig del av Norges fortelling. Den er en forutsetning når vi skal skape et rikt og mangfoldig kulturliv for fremtiden. 

Derfor har jeg tatt initiativ til å få kartlagt hvilken plass samiske kunstuttrykk har i alle deler av samfunnet vårt. Svare på spørsmål som: "Hvilke rom gir vi de samiske kulturuttrykkene?" Den kartleggingen vil gi oss et grunnlag for å utvikle en strategi for å løfte frem samiske kunst- og kulturuttrykk på flere arenaer.

Jeg ønsker at det samiske blir en enda tydeligere stemme i Norge. Slik at vi anerkjenner den samiske kulturarven som del av vår felles identitet. Publikum i hele landet skal gis mulighet for å bli kjent med samisk kunst og kultur.

Derfor er det viktig med:

  • Samiske produksjoner i Den kulturelle skolesekken
  • Samisk billedkunst i det nye Nasjonalmuseet, og
  • Turnéer med Beaivvas i hele landet,
  • Og joik på TV

Allerede i morgen skal Kulturdepartementet ha et første innspillsmøte med Sametingets administrasjon i forbindelse med Kulturmeldingen. Og når jeg forhåpentligvis besøker Sametinget i mars, sammen med direktøren og styrelederen i Kulturrådet, så håper jeg vi har kommet et stykke på vei. Slik at vi sammen kan snakke om hvordan vi finner løsninger for å løfte samisk kunst- og kultur. Jeg ser frem til god dialog og nærmere samarbeid med Sametinget om disse utfordringene.

I 100-årsjubileet har den samiske samtidskunsten vist et internasjonalt publikum at samisk kultur er en viktig stemme som har noe vesentlig å fortelle. Derfor er jeg helt overbevist om at samiske kulturuttrykk vil være et viktig element i den fremtidige veksten og utviklingen av kulturfeltet i Norge. 

Takk for oppmerksomheten.