Forsiden

Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 28 i Stortingets spørretime 10.11.2021

Fra representanten Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål: 

Metan er en 28 ganger sterkere klimagass enn CO2. Derfor er det gledelig å se at regjeringen nå har forpliktet seg til å redusere metanutslippene med 30 prosent innen 2030. Norge har allerede redusert metanutslippene med omtrent 25 prosent fra 1990 til 2019, mye på grunn av grepene som er tatt i avfallssektoren og olje- og gassektoren de siste årene. Jordbruk er i dag den største kilden til utslipp av metan i Norge.

Hva vil regjeringens forpliktelse bety med hensyn til konkrete tiltak for norsk landbruk, og når vil de implementeres?

Svar:

Jeg vil takke for spørsmålet fra representanten Westgaard-Halle.

USA og EU har tatt initiativ til en styrket global innsats for å redusere verdens utslipp av metan. Internasjonale avtaler forplikter land til å samarbeide for å redusere metanutslippene med 30 prosent fra 2020 til 2030 for å holde den globale oppvarmingen innenfor 1,5-gradersmålet satt i Parisavtalen. Norge er med på dette viktige initiativet sammen med over 100 andre land, men det forplikter oss ikke til et bestemt nasjonalt kuttnivå for metan, da det er forståelse for at ulike land har ulike utgangspunkt. Målet om 30%. nedgang er et felles, globalt mål. I initiativet tydeliggjøres det også at det er i energisektoren det er størst potensial for kutt.

Norge har siden 1990 kuttet metanutslippene med over 25 prosent. Det har vi oppnådd ved å kutte i unødige lekkasjer fra petroleumsvirksomhet og gamle avfallsdynger. Metanutslippene fra jordbruket er i samme periode redusert med over 6 prosent. Vi har som følge av dette mye erfaring i Norge når det gjelder å redusere metanutslipp. Vår deltagelse i dette initiativet er først og fremst for å overføre erfaringer om hvordan vi har lyktes. I tillegg vil vi arbeide for å kutte metanutslippene ytterligere, spesielt utslipp fra fossile kilder. Vi deltar allerede i internasjonalt arbeid for å redusere utslipp av metan gjennom deltagelse i Koalisjonen for klima og ren luft og i Arktisk råd.

Representanten Westgaard-Halle stiller spørsmål om hva regjeringens forpliktelse vil bety med hensyn til konkrete tiltak for norsk landbruk. Som representanten helt sikkert kjenner til, er det inngått en gjensidig intensjonsavtale mellom staten og organisasjonene i jordbruket om klimakutt og opptak. Målet i avtalen er å redusere de samlede utslippene fra jordbruket med til sammen 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter de neste ti årene. Klimaavtalen ligger til grunn for klimaarbeidet i jordbruket også for denne regjeringen. Metanutslipp fra husdyr utgjør om lag halvparten av de totale utslippene i jordbrukssektoren. Den nedadgående trenden i metanutslippene fra sektoren må fortsette. Dette må i hovedsak skje gjennom å redusere utslippene per produserte enhet. Spennende forskning pågår også på området, særlig innenfor avl og foring. Vi er også opptatt av å redusere matsvinn samt bidra til at matproduksjonen tilpasser seg til de endrede forbruksmønstrene over tid.

Alle sektorer må bidra for å nå klimamålene. Når det gjelder dette internasjonale initiativet, skal vi først og fremst bidra med egne erfaringer og kompetanse.