NATOs missilforsvar – en viktig del av kollektivt forsvar

For å styrke alliansens evne til kollektivt forsvar besluttet NATO på toppmøtet i Lisboa i 2010 å utvikle en missilforsvarskapabilitet for å beskytte NATO europeisk territorium og befolkning. NATOs ballistiske missilforsvar (BMD) er et rent defensivt forsvarssystem mot en økende trussel fra spredning av ballistiske missiler, og inngår som del av NATOs kollektive forsvar. Hensikten er å gi NATOs kommando- og kontrollapparat evne til å planlegge og utføre forsvar mot ballistiske missiler, både for egne styrker, og i forsvaret av Europas territorium og befolkning. Det har fra første stund vært presisert at NATOs BMD ikke er rettet mot Russland. Systemet har verken som formål – eller kapasitet til – å avskjære Russlands strategiske kjernevåpen.

Stoltenberg II-regjeringen sluttet Norge til NATOs vedtak i 2010, og fikk full støtte i Stortinget. Stortingets organer er blitt orientert en rekke ganger, blant annet i forkant av NATOs toppmøte i Wales i september 2014.

I dag har ikke Norge kapabiliteter mot ballistiske missiler. På toppmøtet i Wales i 2014 meddelte Norge at vi arbeider med å identifisere mulige fremtidige bidrag, og at en endelig beslutning om dette vil bli tatt på et senere tidspunkt. Vi annonserte også at vi, sammen med USA, ville foreta en analyse av mulige norske bidrag til NATOs missilforsvar. Analysen, som utføres i samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt og US Missile Defence Agency, skal ferdigstilles innen utgangen av 2017, og vil være ett element i en påfølgende bredere vurdering av mulige norske bidrag. Analysen vil klargjøre hvordan eventuelle norske bidrag kan øke norsk og alliert sikkerhet. Arbeidet med å identifisere mulige norske bidrag fortsetter, i tråd med den nylig vedtatte Langtidsplanen for Forsvaret. Det er derfor for tidlig å si noe om – og i tilfelle hva – konkrete norske bidrag til NATOs missilforsvar kan være.

NATO utvikler BMD-funksjoner for sitt kommando- og kontrollsystem. Uten frivillige bidrag fra allierte med sensorer og avskjæringsmissiler, har ikke alliansen evne til missilforsvar. Noen europeiske allierte besitter kapabiliteter som er tilbudt NATO. Enkelte europeiske allierte vurderer anskaffelser som kan tilbys NATO BMD. USA står for det tyngste nasjonale bidraget med fire fartøyer stasjonert i Spania, og to Aegis landbaserte systemer under oppbygging i Romania og Polen.

Utviklingen av missilforsvaret går fremover, og toppmøtet i Warszawa i fjor erklærte at systemet har initiell operativ kapasitet (IOC). Det innebærer at NATO i dag har evne til å beskytte deler av Sør-Europa mot ballistiske missiler fra Midtøsten. Innen 2020-2025 er målet å beskytte hele NATOs europeiske territorium.

Norge ble i 2014 medlem i Maritime Theatre Missile Defence Forum (MTMDF), noe Stortinget ble orientert om i desember 2014. Forumet er ikke en del av NATO, men er et multilateralt samarbeid mellom nasjoner i og utenfor NATO innen maritimt luftvern og missilforsvar mot avanserte anti-skip kryssermissiler og ballistiske missiler. Deltakelsen bidrar til bedre samvirke mellom allierte fartøyer i ulike scenarioer.