Morgendagens næringsliv

Tale på Finansnæringens dag, Oslo.

                                                                                  Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Ingen kjenner med sikkerhet morgendagens næringsliv. Vi skal heller ikke plukke  morgendagens vinnere. Min oppgave som næringsminister er å legge til rette for at næringslivet har gode rammevilkår – og blir best mulig rustet til utviklingen fremover.  

Vi har lagt bak oss 10-15 år med sterk medvind for norsk økonomi. Samtidig som vi lenge har vært klar over det fremtidige behovet for omstillinger, har det kraftige oljeprisfallet fremskyndet og forsterket omstillingsbehovet.

Petroleumssektoren vil være viktig for Norge i lang tid fremover. Men norsk økonomi må få en større bredde. Den fremste utfordringen vår blir derfor å skape nye lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. Bare da vil vi kunne opprettholde velferdsnivået vårt.      

Samtidig med at petroleumssektoren blir mindre, skjer det en sterk digitalisering og teknologiutvikling. Roboter, 3D-printere og digitalisering gjør det mulig med en mer effektiv, mer presis og mer automatisert produksjon.

Dette åpner for nye produkter, produksjonsprosesser og forretningsmodeller som også dere i finansverdenen opplever om dagen. Mange kaller digitaliseringen for den fjerde industrielle revolusjon.

Denne utviklingen gir oss både muligheter og utfordringer. For Norge kan det innebære at vi i noen grad kan hente hjem produksjon som har vært satt ut, og vi kan hindre at virksomheter flytter ut.  

Tidspunktet er derfor bra for å drøfte hvor veien går videre for norsk industri og resten av næringslivet. Regjeringen gjør dette i en industrimelding,

Industrimeldingen skal gi oss et grunnlag for å utforme en næringspolitikk som skal gi best mulig omstillingsevne og en fortsatt høy konkurransekraft.

Og da er det nyttig å komme sammen her på konferansen i dag.  På Finansnæringens dag setter dere viktige samfunnsspørsmål på dagsordenen og fokus på nytenkning, omstilling og vekst.

For det er klart at finansnæringen har en viktig rolle i omstillingen vi er i gang med. Dere er en katalysator for verdiskaping.

Dere investerer i nye og eksisterende vekstnæringer, dere gir lønnsomme prosjekter og bedrifter tilgang til kapital, og dere bidrar til at gründere og andre innovatører kan satse og realisere nye idéer.

Den norske finansnæringen var tidlig ute med å digitalisere tjenestene sine og ligger i dag på verdenstoppen i effektiv betalingsformidling.

Vipps, mCASH, MobilePay og det nye infrastrukturselskapet til Finans Norge viser at bankene fortsetter den digitale utviklingen. Dette er nødvendig i møte med kunder som forventer bedre løsninger og i konkurranse med nye aktører og forretningsmodeller.  

Også vi politikere må følge med på de nye forretningsmodellene  og sikre at nye og eksisterende aktører har likes mulig  konkurransevilkår.

Selv om vi ikke skal peke ut fremtidens vinnere, kan vi likevel ta hensyn hvilke spesielle forutsetninger vi har og hvilke trender vi ser.

Om vi ser på særtrekkene for norsk næringsliv, mener jeg at Norge er godtposisjonert for å møte de nye utfordringene. Vi er rike på naturressurser, vi har tilgang til høyt utdannet arbeidskraft, og vi har en industrikultur for innovasjon og omstilling.

Som Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, så treffende har sagt det: Fremtidens produksjon passer som hånd i hanske for høykostlandet Norge med vår høyt utdannede befolkning. Når lønn blir en liten del av produksjonskostnadene, vil vi få en styrket konkurransekraft. Små, høyteknologiske bedrifter kan like gjerne ligge i Brattvåg som i Bangladesh.

Og SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv har pekt på at vi har to bærebjelker for å takle utfordringene:

Helt siden Hydro ble etablert for over hundre år siden har utvinning og foredling av norske naturressurser vært bygget på radikal anvendelse av ny teknologi. Olje-, kraft-, maritim- og forsvarsindustri har ført til at vi i dag har sterke, norske fagmiljøer innenfor IKT, til tross for at vi i dag har en liten egen IKT-industri.

Den andre bærebjelken hun peker på, er den gode nasjonale ressursforvaltningen vår og det tillitsbaserte samspillet mellom ledelse og ansatte i virksomhetene.

Dette, og det unike samarbeidet mellom fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjonene og staten - den norske modellen -   gir oss fortrinn som de fleste land ikke har. Vi har en åpenhet og oversiktlighet i norsk økonomi som mange misunner oss.

Og når fagarbeiderne blir hørt og samarbeider med ingeniørene sikrer vi den hverdagsinnovasjonen, som er så viktig.

Hexagon Ragasco på Raufoss, som produserer propanbeholdere av titan, ble kåret til «årets smarteste bedrift» av Norsk Industri og Siemens i fjor. Ved hjelp av automatisering og moderne teknologi har bedriften seksdoblet produksjonskapasiteten på ti år. Én grunn til at de har lykkes er involvering av de ansatte, der engasjerte operatører leverer forbedringsforslag hver eneste dag!  

Vi skal bygge videre på det gode grunnlaget vi har, og vi skal styrke det. Digitalisering og teknologiutvikling vil bli viktige tema i arbeidet med industrimeldingen.

Regjeringen har de siste årene satset stort på kunnskap, forskning og innovasjon. I statsbudsjettet for 2016 bevilges det nærmere 2,4 mrd. kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert skattefradrag etter  skattefunnordningen.

Å få tilgang til kapital kan være krevende i den tidlige etableringsfasen for gründere. Vi bidrar derfor med mer statlig kapital – blant annet ved å styrke etablerertilskudds- og såkornfondordningene. Vårt bidrag skal også utløse mer private investeringer i de gode prosjektene.

Tidligere i dag utlyste Innovasjon Norge nye 100 millioner  kroner i såkornkapital. Pre-såkornordningen skal bidra til å finansiere unge innovative bedrifter i en krevende startfase.

Investeringene skal matches med privat kapital. Dette innebærer at det investeres minst like mye privat som offentlig kapital i bedriftene.

Vi vil ha enda mer fokus på kompetanse, på innovasjon og på samarbeid på tvers. Vi må knytte enda tettere bånd mellom næringsliv og forskning. Vi må ha litt mer av «Silicon Valley-tenkningen»!

Klyngenes rolle vil derfor bli et viktig tema i industrimeldingen. Det samme gjelder kompetanseoverføring mellom næringer.

Små bedrifter, som det er flest av i Norge, har nesten aldri  kontakt med en forsker. Vi må koble små og mellomstore bedrifter sterkere med de store og etablerte lokomotivene og med akademia.

Vi har sterke næringsklynger i hele landet, som teknologi-industriklyngene på Raufoss og Kongsberg. Jeg kunne ha nevnt mange. Klyngene spiller en viktig rolle i å legge til rette for forsknings- og innovasjonssamarbeid.

Hexagon Ragasco, som jeg nevnte, produserer propanbeholdere basert på teknologi fra rakettmotorer.

Teknologi fra petroleumssektoren brukes i dag til å overvåke hjertepasienter, til å lade el-biler, ja til og med til å utforske planeten Mars.

I oppdrettsnæringen er det spennende prosjekter på gang, godt hjulpet av den nye ordningen med utviklingskonsesjoner.

SalMars offshore oppdrettsanlegg var de første som fikk en slik konsesjon, og det er flere søkere, som Nordlaks' «havfarm» og Måsøval Fiskeoppdretts «laksehospital».

Disse prosjektene er gode eksempler på bruk av ny avansert teknologi og teknologioverføring fra maritim sektor og olje og gass. Dette kan være med på å løse oppdrettsnæringens miljøutfordringer, som er avgjørende for lønnsomheten til denne næringen fremover.

Og det er slik at den omstilling som norsk økonomi står overfor og det grønne skiftet går hånd-i-hånd. Vi skal bli et lavutslippssamfunn. Målet er å få til en omlegging som er fremtidsrettet, bærekraftig og som gir større bredde i norsk økonomi.  

Ser vi på markedet for fornybar teknologi, har dette hatt en eksplosiv vekst. Norge er en stor produsent av fornybar energi og har avanserte selskaper som leverer teknologi og produkter til fornybarsektoren.

Vi har også en stor prosessindustri som bruker fornybar energi og utvikler avansert teknologi. De begynte med det grønne skiftet lenge før noen snakket om det. Nå er bedrifter som Elkem Solar, Borregaard og Hydro verdensledende innenfor sine områder.

Også innenfor shipping er Norge en grønn spydspiss.

Jeg ser fram til at rapporten fra regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft blir lagt frem senere i år. Den vil være et nyttig innspill i arbeidet vårt. Dere kan glede dere til å høre Connie Hedegaard tale senere i dag.

Kjære alle sammen,

Verdiskaping dreier seg om å se muligheter og å utnytte sine fortrinn.

Banken UBS rangerer Norge foran land som Sverige, Danmark og Tyskland, når det gjelder evnen til å tilpasse seg digitaliseringen. Med det utgangspunktet vi har, synes ikke jeg at det er overraskende.

Som jeg sa til å begynne med; det er ingen som kjenner med sikkerhet morgendagens næringsliv. Men jeg vil understreke, at jeg har tro på at vi klarer å omstille oss og jeg har tro på morgendagens næringsliv.

Jeg håper at dere i finansnæringen bidrar til at gode prosjekter får finansiering, også nå når det er utsikter til lavere vekst enn vi har vært vant til og behov for omstilling.

Jeg, som næringsminister, skal gjøre mitt for å legge til rette for at næringslivet har gode rammevilkår – og blir best mulig rustet til utviklingen fremover.

Takk for oppmerksomheten!